På Vestlandet i januar lærer man beskjedenhet. Solen dukker sjelden opp, og man gleder seg selv om bare naboen får den inn vinduene:
Men det regner i hvert fall ikke. Tid for en rusletur!
Da jeg flyttet ut til Ytre Strok lå Vindenes langt ute i Gokken. I mellomtiden har nærmeste tettsted, Ågotnes, est ut fra en samling industribygg på et forblåst nes til en riktig småby med butikker, høyhus, skole og idrettsplass.
Å kalle Vindenes mondent er å ta hardt i, men smalabeitene blir færre og mindre, mens nye hus popper opp overalt.
Heldigvis er naturen aldri langt borte her ute.
Vi roter oss litt bort blandt nedlagte gårdsbruk og vinterstengte hytter, men finner til slutt riktig vei.
Da
øljo kom til disse trakter, skulle den ilandføres på Vindeneskvarven. Det skjedde aldri, den kom til Sture i stedet. Men UIB fikk i oppdrag å gjøre arkeologiske undersøkelser som forberedelse til utbygging, og de fant ting.
Det var jævlig bløtt og ikke akkurat sensasjonelt godt merket, men vi hadde selskap:
Utegangarar, som de heter her ute. Villsau, med og uten horn.
Heldigvis traff vi på folk, og fikk beskjed om å ta til venstre etter den lange kloppen.
Synes Høybøen er et rart navn. Skulle det vært Høgbøen? Eller ble det slått høy der?
Men vi vasset ufortrødent gjennom blautmyr og krysset til og med en liten elv.
På tuftene til Høybøen, en gård som arkeologene fant ut var blitt ryddet i bronsealderen og endelig fraflyttet i tiden rundt Svartedauen.
Den lå i en liten kile med kort vei ut til Vindenespollen. Det må ha vært smalhans der, det var ikke mye til jord. Men fisk og skjell hadde de vel……Hvis man ser nøye på dette bildet, ser man byggekranene på Ågotnes i det fjerne.
Varm te og den siste julekaken smakte godt der oppe i lia.Det er litt av en tidsreise fra industrien på Ågotnes, og spørsmålene bare ramlet inn i hodene våres.
Slik skal det ha sett ut der. Røykstove, langhus, driftsbygninger. Vanskelig å forestille seg. Og hvorfor ble Høybøen forlatt? Døde det så mange der ute at Høybøfolket kunne finne bedre jord andre steder, eller kreperte alle? Vet ikke. Men det lønte seg å ta turen!
Takk for følget.
Mvh