La oss se hva kommentator Hans Bårdsgård i samme avis skrev noen dager senere:
Erna viser kortene
Inntektsutjevningen mellom bønder og andre grupper begynner å sige inn i Høyres hus. Slikt vil ikke partiet ha noe av.
En tegneserie fremstiller godseieren som ser en flokk sinte arbeidere samle seg med fakler og høygafler foran balkongen hans. Rådgiveren hans hvisker ham i øret at "dette går bra. Nå gjelder det å få dem som har høygafler til å tro at flokken med fakler har tenkt å ta fra dem gaflene."
Erna Solberg er partilederen som i mai i fjor
snakket om at et godt oppgjør til folka med høygafler (bøndene) kunne oppfattes "urimelig" av folka med fakkel (andre folk). Det hjalp ikke. Ikke en eneste svak gruppe angrep fjorårets 10 milliarder til bøndene etter å ha hørt hundefløyta til Erna.
Solberg gir ikke opp. I Nationen denne uka sår hun ny misnøye i skjebnefellesskapet mellom dem som lager maten og dem som spiser den. Hun vil avlyse et nytt høyt oppgjør til bøndene i år. Les også:
Advarer bøndene før årets jordbruksoppgjør
– Jeg tror ikke at du kan se på bøndenes inntekter uten å se på at stort sett alle grupper i Norge fikk reallønnsnedgang i 2022, sier Solberg.
Dette er et nytt perspektiv fra Høyre-lederen. I 2022 klarte Solberg fint å kritisere bøndenes inntektsøkning – uten å se på at bøndene hadde fått inntektsnedgang på 60.000 kroner i 2021.
Ap/Sp-regjeringen er trolig i gang med å krympe inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidsfolk. Dermed har Høyre hastverk. Hvis man skal sette svake grupper opp mot hverandre, er det jo viktig å ha flere svake grupper å spille på.
Erna Solberg snakker om "voldsomme økninger i landbrukssubsidiene". I år er de på 29,5 milliarder, som utgjør 1,7 prosent av statsbudsjettet. Men hvor mye er det?
Det er en lavere andel enn i 2006.
Da tok landbruket 1,8 prosent av statsbudsjettet (12 milliarder), selv om matproduksjonen var mindre enn i dag.
Solberg har ikke høye tanker om jordbrukspolitikere som Torgeir Knag Fylkesnes (SV) eller Per Olaf Lundteigen (Sp), som i fjor beklaget at 30.000 bønder har kastet inn årene siden årtusenskiftet.
"Det viktigste var visst å opprettholde høyest mulig sysselsetting, ikke drive effektivt», skriver Solberg i boka. Hun snakker altså om næringen der inntektsvekst
avhenger av at aktørene driver effektivt.
Det fremstår i dag uklart hvorvidt den tidligere regjeringssjefen har lest noen av de åtte jordbruksavtalene hun administrerte. Her signerte bøndene åtte ganger på at sysselsettingen i jordbruket skal gå NED hvert år.
Jo visst kan Høyre finne på å "tilnærme seg" inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Bare ikke i år. Og ikke i fjor, da Høyre fortalte grillmat-sultne velgere at bøndene burde gitt avkall på en milliard, slik at ribbe og pølser kunne bli enda billigere.
Les også: Kommer med klar beskjed til bønder og andre: – Høyres førsteprioritet er forbrukerne
Og ikke i 2015, da Solberg-regjeringen tilbød 6000 i økt inntekt til bøndene, mens andre grupper lå an til å få 16.000 kroner. Resultatet ble 13.000 til bøndene, og økt inntektsgap, hilsen Høyre.
Det rare er ikke at Erna Solberg avlyser å løfte en lavinntektsgruppe ut av armod. Det rare er at hun gjør det i opposisjon. Det er Sp som forhandler, og et jordbruksvennlig rødgrønt stortingsflertall som har lovet å løfte bøndene.
Opposisjonspartier bruker å etterlyse hvor det ble av valgløftene til regjeringspartiene, og dermed snakke opp regjeringens fallhøyde. Erna snakker den ned: Sandra Borch må gjerne levere et løftebrudd av et dårlig jordbruksoppgjør for Høyres del.
Jeg tror Solbergs klamme omfavnelse av Borch skyldes at Høyre ser at bøndene er i ferd med å få alvorlig mye ketsjup ut av budsjettflaska. For få år siden var landbruksbudsjettet 20 milliarder. I år er det 30.
Før Høyre eventuelt får regjeringsmakt om to år kan det være 50 milliarder, hvis regjeringen og stortingsflertallet gjør hva de har lovet: Å fjerne inntektsgapet.
Når Høyre igjen havner i regjering, vil de nok kunne fryse budsjettstøtten til jordbruket. Men partiet vil ikke ha en realpolitisk sjanse i havet til å få bøndenes inntekter raskt ned igjen dit Høyre mener de skal være. Det tok 60–70 etterkrigsår å få bondeinntekten ned forrige gang.
Det kan være forklaringen på Solbergs langt fremskredne kynismer om at folk flest bør blir sinte, fordi dagens regjering driver sosial utjevning mellom matprodusenter og -konsumenter.
Det er ikke sikkert det virker. Det første spørsmålet fra mainstream-journalistene da Sandra Borch og bøndene presenterte avtalen om 10 milliarder ekstra til bøndene i fjor, var: "Er dette nok?"
Problemet for Høyre er at smarte arbeidsfolk forstår at andre arbeidsfolks lønnsvekst også gagner dem. Spesielt når det gjelder arbeidsfolkene som lager maten.
Rene ord for pengene fra høyremannen Bårdsgård, skulle jeg mene.