Baklengspartiet fornekter seg ikke.
Regjeringen har et rusproblem. Og det vokser.
Menneskerettigheter, sa du? Det er ikke så nøye for Senterpartiet.
Senterpartiet har for tiden justisministeren i Norge. Emilie Enger Mehls parti vedtok i helgen en oppsiktsvekkende uttalelse.
Det er snakk om reversering på et helt nytt nivå.
Sp er kjent for sin hang til å reversere reformer, enten det er kommunereformen, regionreformen, politireformen eller domstolsreformen.
Nå handler det om rusreformen. Solberg-regjeringens rusreform ble aldri vedtatt. Den fikk likevel konsekvenser. Årsaken er at flertallet på Stortinget i merknader i innstillingen ga uttrykk for at rusavhengige ikke bør straffes.
Dette har
Høyesterett tatt hensyn til i tre ulike dommer. Dommene har fått Riksadvokaten til å følge opp. Riksadvokaten har sendt ut beskjed om at politi og påtalemyndighet skal legge Høyesteretts tolkning til grunn.
Sp misliker dette. Nestleder Ola Borten Moe sa til
Vårt Land før helgen at Riksadvokaten har lagt om ruspolitikken uten at det har vært behandlet i Stortinget. Men det er Stortingets behandling Høyesterett baserte seg på.
Hans partifelle Geir Pollestad uttalte at «Riksadvokaten og Høyesterett har tolket politisk». Det ville være underlig om Høyesterett ikke tok hensyn til signaler et flertall i landets lovgivende forsamling sender.
Men dette er bare én del av saken. Den andre handler om hva slags midler politiet skal kunne bruke i etterforskning av saker om narkotika. Sp mener Riksadvokaten har fratatt politiet viktige virkemidler. Et av dem er å kunne ransake noens mobiltelefon. Et annet er å kreve rustest.
Beskjeden kom i et brev fra Riksadvokaten i
april 2021. Men dette var ingen liberalisering som følge av rusreformen. Riksadvokaten mente rett og slett at politiet gikk ut over sine fullmakter. Politiet brukte tvangsmidler det ikke hadde lov til å bruke.
I brevet viser Riksadvokaten til både straffeprosessloven, Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen. Mistanke om bruk av narkotika gir ikke rettslig grunnlag for så inngripende tiltak som en ransaking er.
Sp vedtok i helgen en uttalelse om ruspolitikken. Der går partiet inn for at politiet «må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika». Det var få spor av bekymring på landsmøtet for hensyn til Grunnloven og menneskerettighetene.
Strengere Sp, mer liberalt Ap?
Sp har tatt noen skritt i restriktiv retning i ruspolitikken på bare noen få år. I partiprogrammet for stortingsperioden 2017 til 2021 gikk Sp inn for større vekt på hjelp og mindre vekt på straff. Synspunktene var også mer delt innad i partiet. Nå var det bare noen enslige stemmer på liberal side.
I Arbeiderpartiet er det krefter som forsøker å trekke partiet i stikk motsatt retning. Bergen Ap vil ha
omkamp om rusreformen på landsmøtet i mai. Partilaget vil blant annet at brukerdoser med narkotika skal avkriminaliseres. I Oslo vil Aps nye integrerings- og velferdsbyråd Usman A. Mushtaq ha et
pilotprosjekt for å teste ut alternativer til straff.
Om noe av dette fører frem, er for tidlig å si. Men sannsynligheten for at Ap i regjering vil prøve å reveresere en beslutning om at politiet skal følge loven, bør være svært, svært lav.