Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Aurora]

Jeg tror jeg betalt 24,50 literen i morges.... men noe må jo være ravgalt inntil kunst her... Når bonden får 5kr og utsalgsprisen er ca 20 ex mva, så er det 15 kr i mellom. Frakt oppgis her til noen få øre pr.l.... Med sentraliseringen av meieriene er det feks langt fra alle som produserer konsummelk. Som student hadde jeg sommerjobb i flere år på et meieri med brunostproduksjon, men det var i den tida det var levering i spann. Jeg tror likevel at produksjonen av konsummelk neppe ligger over noen få kroner pr.l - hvis det faktisk er så høyt.... når butikkjedene etter sigende heller ikke tjener noe på å selge melka - hvem tar da mellomlegget på 10 kr eller mer??

 

[weld77]

når butikkjedene omtrent ikke tjener noe på å selge melka - hvem tar da mellomlegget på 10 kr eller mer??

Som sagt: Det er ingen, utover noen få innvidde som vet hva kjedene betaler for melka fra leverandørene og det er stort sett også kun disse få invidde som vet hvordan mellomlegget mellom prisen på råvaren og sluttproduktet fordeler seg. Og det er kun kjedene som vet hvordan de priser fortjenesten på melk kontra andre varer de har i sortimentet sitt. Det eneste som er offentlig kjent er hva bonden får, samt mva og så er vel den utjevningssaken også offentlig hvor stor er uten at jeg vet de ekstakt - er vel et par kroner literen eller noe deromkring som legges på melkeprisen for å sponse andre meieriprodukter.

Det er mulig at melk er en skikkelig melkeku (phun intended) for dagligvarekjedene. Jeg synes ikke det er spesielt sannsynelig at så er tilfelle. Det er et omtrent helt generisk produkt som alle selger akkurat den eller de samme få variantene av, i tillegg har den relativt begrenset holdbarhet, i alle fall i følge datostemplingen og det kreves uavbrutt kjølekjede helt til kundene tar den med seg ut av butikken. I tillegg kjøper folk gjerne ganske mye av det og handler ofte og kan ha grei oversikt ovr hva det faktisk koster. Ikke det mest opplagte stedet å kunne ta ut de største marginene.

 

[Aurora]

En annen interessant greie... hvis Tine leverer melka til både Q og Synnøve, og det gjør de jo ikke gratis, så burde jo Tine kunne selge produktene sine noe billigere enn de andre??? Men det skjer jo ikke.. heller tvert i mot....

 

[Odd J]

Q har egne leverandører. Men de har ikke henteplikt! De velger selv hvem de vil handle melk fra. Først og fremst store gårder like ved meieriene i Gausdal og Jæren. Om de kjøper noe melk fra Tine vet jeg ikke, tror ikke det. SF har ikke egne leverandører. Q betaler gjerne bonden noen øre ekstra pr liter i forhold til Tine. Litt morsomt når det var pandemi et par år her. Grensehandelen forsvant og alle fikk effekten av større volum slik at enhetskostnadene sank. Tine etterbetalte vel 98 øre til sine eiere (etterbetaling: en del av fjorårets overskudd betales ut til leverandørene i februar året etter) etter et bra 2021. Rekordhøyt, historisk har det som regel vært 5-10 øre. Leverandørene til Q ble skikkelig sure når eierne der tok ut 140 millioner i utbytte, ingenting til bøndene. Flere meldte faktisk overgang til Tine etter det. Forskjellen mellom et samvirke og et aksjeselskap det der.

Når det gjelder intern prising mellom selskapene for melk som kjøpes og selges: Man har funnet en pris for melkeråvare som ikke skal gi Tine fordel/avkastning av å selge melk. SF og andre skal ha samme utgangspunkt som Tine når produktene lages. Politisk vedtak. Det er ikke Tine som bestemmer denne prisen.

Butikkpris: Q-melk er ofte billigere enn Tine sin tilsvarende i butikk. Dette er priser kjedene setter selv. Det er alltid en vilje til å hjelpe det som oppfattes som underdogen. Av og til forsøker butikkene å plassere enkelte produkter mer strategisk enn andre. Det er som regel mer retur av tinemelk enn Q-melk i enkelte deler av landet osv. (Retur: usolgte produkter som leverandøren må ta med tilbake og kaste). Butikkene/kjedene har mange subtile måter å fortelle deg at du ikke er inn i varmen. Nortura opplever dette i enda større grad enn Tine.

For egen regning: Det hadde vært artig å vite hva man sparte inn på å ikke ha to parallelle utkjøringssystemer for identisk vare - drikkemelk - i alle landets butikker.Ubrutt kjølekjede fra fjøs til butikk koster!

weld: tror du kjedene lar være å tjene så mye på melka som de klarer? På akkurat samme måte som de forsøker å tjene så mye som mulig på alt annet de selger? Hadde marginene i meierisektoren vært like gode som på sluttleddet hadde det vært en rik flora av meierier over hele landet fremdeles. Det hadde vært langt bedre utvalg av lokale spesialiteter osv. Det har rennt mye tårer i havet over nedlagte meierier og slakterier de siste 30 årene, den ene hjørnesteinsbedriften etter den andre har blitt lagt ned i små bygdesamfunn. Alt på grunn av behovet for innsparinger, intet annet. Det finner du ikke igjen i butikkstrukturen, tvertom. Så ja jeg mener bestemt at det å selge mat er ekstremt mye mer lønnsomt enn lage den. En medianinntekt på 212 000 (arbeidsvederlag og kapitalavkastning) pr årsverk på den ene siden, en haug med milliardærer og rike butikkeiere på den andre siden. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å likevel se det man vil se.

 

[weld77]

weld: tror du kjedene lar være å tjene så mye på melka som de klarer? På akkurat samme måte som de forsøker å tjene så mye som mulig på alt annet de selger? Hadde marginene i meierisektoren vært like gode som på sluttleddet hadde det vært en rik flora av meierier over hele landet fremdeles. Det hadde vært langt bedre utvalg av lokale spesialiteter osv. Det har rennt mye tårer i havet over nedlagte meierier og slakterier de siste 30 årene, den ene hjørnesteinsbedriften etter den andre har blitt lagt ned i små bygdesamfunn. Alt på grunn av behovet for innsparinger, intet annet. Det finner du ikke igjen i butikkstrukturen, tvertom. Så ja jeg mener bestemt at det å selge mat er ekstremt mye mer lønnsomt enn lage den. En medianinntekt på 212 000 (arbeidsvederlag og kapitalavkastning) pr årsverk på den ene siden, en haug med milliardærer og rike butikkeiere på den andre siden. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å likevel se det man vil se.

Jeg registrerer at du plent nekter å skjønne forskjellen på marginer i prosenter og marginer målt i kroner. Det er ingen som benekter at noen har blitt styrtrike på å drive med dagligvare i Norge. Det det ser ut som du ikke klarer å ta inn over deg er hvor lave prosentuelle marginer man trenger i et marked som er på 300 milliarder kroner i året for å sitte igjen med noen milliarder på bunnlinja. Er dette virkelig så vanskelig å skjønne? Merkevarevirksomheten til Orkla gikk for øvrig ganske rævva i 2022 - et annet sted jeg antar du mener det er kjempemarginer og fest hver eneste dag.

Selvsagt prvøver sluttleddet, til liks med andre ledd i verdikjeden, å tjene penger. Men det er nå ikke mer enn et par avsnitter siden du påstod at de ikke tar seg bryet med å redusere antall butikker og redusere åpningstidene. Du må nesten bestemme deg for om de profittmaksimerer eller har funnet en mengde penger de tjener som de er happy med og ikke tar det så nøye med å øke fortjenesten sin. Jeg vet som sagt ikke hvor mye de tjener på å selge melk. Og det vet ikke du heller selv om du liker å gi inntrykk av at du vet at marginene er svært gode.

Jeg skjønner ikke hvilken stråmann du prøver å argumente mot. Det er ingen som påstår det er fett å være bonde og det er ingen som benekter at noen har blitt veldig rike på å selge dagligvarer.

 

[morbid]

Q har egne leverandører. Men de har ikke henteplikt! De velger selv hvem de vil handle melk fra. Først og fremst store gårder like ved meieriene i Gausdal og Jæren. Om de kjøper noe melk fra Tine vet jeg ikke, tror ikke det. SF har ikke egne leverandører. Q betaler gjerne bonden noen øre ekstra pr liter i forhold til Tine. Litt morsomt når det var pandemi et par år her. Grensehandelen forsvant og alle fikk effekten av større volum slik at enhetskostnadene sank. Tine etterbetalte vel 98 øre til sine eiere (etterbetaling: en del av fjorårets overskudd betales ut til leverandørene i februar året etter) etter et bra 2021. Rekordhøyt, historisk har det som regel vært 5-10 øre. Leverandørene til Q ble skikkelig sure når eierne der tok ut 140 millioner i utbytte, ingenting til bøndene. Flere meldte faktisk overgang til Tine etter det. Forskjellen mellom et samvirke og et aksjeselskap det der.

Når det gjelder intern prising mellom selskapene for melk som kjøpes og selges: Man har funnet en pris for melkeråvare som ikke skal gi Tine fordel/avkastning av å selge melk. SF og andre skal ha samme utgangspunkt som Tine når produktene lages. Politisk vedtak. Det er ikke Tine som bestemmer denne prisen.

Butikkpris: Q-melk er ofte billigere enn Tine sin tilsvarende i butikk. Dette er priser kjedene setter selv. Det er alltid en vilje til å hjelpe det som oppfattes som underdogen. Av og til forsøker butikkene å plassere enkelte produkter mer strategisk enn andre. Det er som regel mer retur av tinemelk enn Q-melk i enkelte deler av landet osv. (Retur: usolgte produkter som leverandøren må ta med tilbake og kaste). Butikkene/kjedene har mange subtile måter å fortelle deg at du ikke er inn i varmen. Nortura opplever dette i enda større grad enn Tine.

For egen regning: Det hadde vært artig å vite hva man sparte inn på å ikke ha to parallelle utkjøringssystemer for identisk vare - drikkemelk - i alle landets butikker.Ubrutt kjølekjede fra fjøs til butikk koster!

weld: tror du kjedene lar være å tjene så mye på melka som de klarer? På akkurat samme måte som de forsøker å tjene så mye som mulig på alt annet de selger? Hadde marginene i meierisektoren vært like gode som på sluttleddet hadde det vært en rik flora av meierier over hele landet fremdeles. Det hadde vært langt bedre utvalg av lokale spesialiteter osv. Det har rennt mye tårer i havet over nedlagte meierier og slakterier de siste 30 årene, den ene hjørnesteinsbedriften etter den andre har blitt lagt ned i små bygdesamfunn. Alt på grunn av behovet for innsparinger, intet annet. Det finner du ikke igjen i butikkstrukturen, tvertom. Så ja jeg mener bestemt at det å selge mat er ekstremt mye mer lønnsomt enn lage den. En medianinntekt på 212 000 (arbeidsvederlag og kapitalavkastning) pr årsverk på den ene siden, en haug med milliardærer og rike butikkeiere på den andre siden. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å likevel se det man vil se.

Vi vet hva tine betaler for råvaren, men hva koster 1 liter videreforedlet melk hos Tine, til f.eks Rema1000?

 

[Odd J]

Kjedene har rom for både å holde på en struktur med massiv overkapasitet og tjene massivt med penger. Det burde gi rom for å betale bedre for det de kjøper inn. Orkla har selvfølgelig ikke samme marginer som kjedene, de sitter på produksjonssiden av denne likninga. For landbruket handler det nå ikke om å tjene dårlig, det er man vant til. Det handler om at landbruket ikke overlever slik vi kjenner det hvis ikke ting bedrer seg.

Forøvrig hadde Asbjørn et innlegg et stykke tilbake her som nyanserte ditt syn på kjedenes overskudd. Tallene er penere enn noen skarve få prosenter.

 

[weld77]

Forøvrig hadde Asbjørn et innlegg et stykke tilbake her som nyanserte ditt syn på kjedenes overskudd. Tallene er penere enn noen skarve få prosenter.

Han viste til egenkapitalavkastningen som er noe annet enn marginen på solgte produkter. Jeg har, i motsetning til hva du later til å tro, aldri bestridt at dagligvarekjedene i Norge tjener godt med penger. Jeg påstår kun at driftsmarginen ikke er særlig høy. Det betyr at selv om kjedene drev slik at de gikk i null så ville fortsatt matvarene i Norge i sum kostet ca det samme som i dag. De aller fleste bransjer i Norge driver med høyere marginer, men ikke med tilsvarende fortjeneste målt i kroner. Det ville hjulpet om du kunne innse forskjellen på prosentuelle og nominelle totalmarginer. Europris har f.eks betydelig høyere marginer målt i prosent men betydelig mindre i kroner siden Europris omsetter for mye mindre.

Kjedene har rom for både å holde på en struktur med massiv overkapasitet tjene massivt med penger

Så de er ikke så opptatte av å tjene penger altså, siden de helt frivillig driver med "massiv overkapasitet". Denne "massive overkapasiteten" slår først og fremst ut i økte kostnader, noe man jo ikke vil ha. Min antagelse er at det er slik fordi mye av konkurransen består i å ta markedsandeler (som er rimelig gikk at man driver med lave marginer og trenger mye volum), og legger man ned butikker og sentraliserer så tar fort noen andre over omsetningen.

Det er ingen intern konsistens i hva du sier. På den ene siden er de kjempegrådige og skviser alle involverte (sikkert korrekt) mens på den andre siden er de for late til å dramatisk redusere driftskostnadene sine. Det gir ikke spesielt mye mening.

 

[Asbjørn]

Det er viktig forskjell mellom margin og avkastning. Om man snurrer kapitalen ganske fort kan man få riktig pen avkastning selv med ensifrede marginprosenter. Men da er det også stor forskjell på f eks 2 eller 3 % margin. Det kan bety forskjellen på 10 eller 15 % kapitalavkastning. Norgesgruppen hadde 18 % kapitalavkastning siste regnskapsår. Greier man det over noe tid ender man opp med å bli rik som et bergtroll.

 

[Odd J]

Joda, jeg skjønner forskjell på prosenter og nominell avkastning. Og det hadde ikke gjort meg en døyt om kjedene ble styrtrike så lenge det samlede overskuddet i verdikjeden for mat ble likelig fordelt mellom aktørene i denne verdikjeden. Og folk slapp å stå i matkø. Men sånn er det ikke.

 

[morbid]

Det er nå bøndene som sitter både på råvaren og videreforedling når det gjelder meieriprodukter, de har ganske mye makt som ikke brukes. Det burde lages furore alla frankrike i steden for å sutre i kronikker år ut og år inn.

 

[Asbjørn]

Joda, jeg skjønner forskjell på prosenter og nominell avkastning. Og det hadde ikke gjort meg en døyt om kjedene ble styrtrike så lenge det samlede overskuddet i verdikjeden for mat ble likelig fordelt mellom aktørene i denne verdikjeden. Og folk slapp å stå i matkø. Men sånn er det ikke.

Nei, sånn er det ikke, og det handler om rå makt og vilje til å bruke den, dessverre.

 

[Hardingfele]

Torkild Sandsund er regissøren bak "Bondetinget", en teateroppsetning som har gått landet rundt som grendeforestilling og som har fyrt opp om Bondeopprøret som foregår nå. Turnéen rundet av på Hitra, som er kjent for et eget bondeopprør, noen tiår tilbake.

Sandsund tok et solid dypdykk i historikken bak landbrukssystemet, samt de politiske beslutningene som tok oss dit vi er nå. Det er mange som får kjeft og heder i forestillingen, og samtidig blir man sittende igjen med bedre forståelse for hvorfor vi endte opp der vi er. Det var en villet politisk beslutning, som Einar Gerhardsen må få en stor del av ansvaret for. Landet skulle industrialiseres og det ble ikke BNP av at bøndene satt rundt omkring på små gårder og spiste opp hva de produserte. Ap besluttet at bøndene skulle bli industriarbeidere, og de lot seg ikke be to ganger. Attraktive lønninger og regulert arbeidstid, i moderne bygninger med varmt og kaldt vann, fjernt fra kårene på småbruk. Målet var å redusere antallet bruk til 40.000, fra et sted rundt 180.000, og det har man klart, i den grad.

Sandsund trekker opp noen perspektiver om hvor vi er på vei innen landbruket i Norge, i forestillingen slik at man både brøler av latter og stamper med beina i sinne (forestillingen engasjerer).
Her blir han spurt ut om arbeidet med forestillingen, dypdykkene som ligger bak og hva som venter innen norsk landbruk. Det er ikke lystelig, og på en måte på sin plass at det er Sp og Ap som sitter med makten nå som alt er på spissen. Som enkelte sier det, "dette er det siste bondeopprøret, for om dette ikke lykkes, vil vi ha lagt ned landbruket i Norge".

Kortversjonen: en gård med en omsetning på 15 millioner i året kan godt bety at den som driver sitter igjen med 200.000. Pengene går til Felleskjøpet og andre eksterne leverandører av innsatsmidler. I hvilken annen næring ville man akseptert dette?

Sandsund mener at det å drive landbruk, etter de målsetningene som Stortinget har satt, pålegger de folkevalgte å også sørge for at bøndene får rett betalt for innsatsen. Siden det ikke skjer, kan vi regne med at fraflyttingen og nedleggingen vil fortsette, og nå bråkjapt, fordi alternativene lokker ungdommene.

Episode 63 - Torkil Sandsund - teaterregissør bak "Bondetinget" by Jordbrukspodden

Ola og Asbjørn har en utrolig interessant samtale med regissøren bak suksessen "Bondetinget". Torkil Sandsund brenner for landbruket og engasjerer seg i debatten rundt bondens vilkår. Torkil hadde over 17 timer med opptak fra samtaler med Helge Bergo, som fikk ben å løpe på i teateroppstillingen...

anchor.fm

 

[weld77]

@Hardingfele
Hvordan ser røffly kalkylene ut for en liter melk dere selger om det er lov å si noe generelt om det? Jeg er rimelig nok klar over at overføringsverdien til industriell distribusjon gjennom Tine og kjedene er et sted rundt null, men er det mulig å si noe om hvordan slike kalkyler faktisk ser ut? (trenger ikke være spesifik melk altså, men siden det nå en gang har vært tema en stund?

 

[morbid]

Hvis bøndene legger opp til at "noen andre" skal sørge for at de får rett betalt, så vil de aldri få rett betalt.

 

[Odd J]

Det ligger 3 melkeroboter ute for salg bare i Vestnes kommune nå. Det var vel ikke den delen av norsk landbruk som skulle melde opphør?

 

[Hardingfele]

@Hardingfele
Hvordan ser røffly kalkylene ut for en liter melk dere selger om det er lov å si noe generelt om det? Jeg er rimelig nok klar over at overføringsverdien til industriell distribusjon gjennom Tine og kjedene er et sted rundt null, men er det mulig å si noe om hvordan slike kalkyler faktisk ser ut? (trenger ikke være spesifik melk altså, men siden det nå en gang har vært tema en stund?

Slikt er ikke båndlagt, vil jeg tro. Helmelk er off-on i butikken og noe som selges når det er beitesesong, det går nå mest i syrnet melk, yoghurt, kvarg, etc. Alm Østre, Skarrbo og Holt er leverandører.

Holts økologiske H-melk selges for over 60kr/l. gjennom Dyrket. Den kommer på glassflaske og er meget fersk.
Tines økomelk går for 27,60 hos Oda, mens Rørosmeieriets, som er bedre i smak og konsistens, koster litt mindre. Morsomt nok er Tine nå distributør for Røros, etter at Tine mente Røros meieri var et tapsprosjekt og det ble tatt beslutning om nedlegging.

De gårdsspesifikke meieriproduktene er det vanskelig å ha fornuftig margin på i siste salgsledd. Vi måtte slutte å selge smør fra Sansegården Olavsbråten, for eksempel, pakkene var små og prisen var skyhøy inn til butikken. Men smøret var stratosfærisk godt. Elisabeth klarte bare ikke å få seg til å ta det som ville vært en fornuftig utsalgspris og nå henviser hun kunder direkte til gården. Det samme gjelder også for andre.

Dette er småprodusentenes dilemma. Det er dyrt for både Holt og Skarrbo å levere melk på flasker, i tråd med regelverket, men samtidig har de ikke en produksjon i liter som forsvarer en tetrapak tappelinje. Så det å legge melken på flasker er en nødvendighet.

Legg merke til at veldig få butikker har et godt utvalg av de norske sensasjonsostene som har vunnet priser utenlands. Det gjelder også spesialbutikker. Innpris til dem på utenlandske spesialoster er mye lavere, mens innpris på norske topposter er veldig høy i forhold. Hadde en del diskusjoner med ham som drev Flaneur på Riddervoldsplass om det. Samme om du tar en tur innom Fromagerie på Valkyrie plass.

Det er noen få produsenter som innbitt holder på metoder som krever tid og fordypning, om man skal få et autentisk godt resultat, mens mange etterhvert er blitt tvunget til å rasjonalisere/effektivisere ved å hoppe over steg i produksjonsprosessen, "fuske" med røyk/smaktilsetninger, bruke kunstig modning, osv.
De få som står mot fortjener støtte, men har vansker med å nå ut til markedet, som kanskje ikke i tilstrekkelig grad er bevisste smaks- og kvalitetsforskjellene.
Steder som Skarrbo, Bergsmyrene og Alm Østre er unike og overlever nok også på at de har en trofast kundegruppe blant dem som forventer Demeter-standard på det de spiser. Det gir dem et forutsigbart kundegrunnlag som andre produsenter mangler. I løpet av årene Elisabeth har holdt på har hun sett mange produsenter "komme og gå" innen kortreist økologisk kvalitetsmat.

Demeter: https://demeter.net/

 

[oen]

Ifølge Svensk Radio drar svenskene til Norge for å handle. Der har matprisene gått opp mye mer, og nå er svenske og norske kroner verdt det samme.
VG i dag.

Stigande matpriser får gränshandeln att byta riktning – Johan: "Allt nyttigt är billigare i Norge" - P4 Värmland

När matpriserna stiger försöker många hitta lösningar på hur man ska lyckas sänka sina matkostnader.Johan Kylander bor i Töcksfors och handlar i Norge."Det ...

sverigesradio.se

 

[weld77]

12% inflasjon år over år i Sverige. En av de viktigste dirverene er matvareprisene som er opp 22% på et år. Regjeringen i Sverige skal undersøke hvorfor matvareprisene stiger så mye mer enn i andre land, deriblant Norge.

Svensk prisvekst stiger til 12 prosent – E24

 

[Hardingfele]

Krympflasjon på det hvite vannet med fettilsetning som kalles melk.

Fortviler over dette

Derfor er den endret.

dinside.dagbladet.no

 

[Pink_Panther]

Norgesgruppen med overskudd på 2.9 milliarder, Orkla hadde omtrent det samme. COOP og Rema 1000 har til salt i grøten de også.
Bare nevner det.

 

[weld77]

Norgesgruppen med overskudd på 2.9 milliarder, Orkla hadde omtrent det samme. COOP og Rema 1000 har til salt i grøten de også.
Bare nevner det.

En resultatmargin på 2.8% for Norgesgruppen altså. Eller spredt jevnt utover så vil det si at om de drev ren veldedighet og gikk i null så ville det ugjort en drøy femhundrelapp pr. innbygger i året.

Grunnen til at Orkla gjorde det kurant er mye grunnet vannkraftvirksomheten deres. Merkevaredivisjonen var ganske trist sammenlignet med hva den har pleid å levere.

Den norske virksomheten til Tine tjente 1.3 milliarder, ned fra 1.8 milliarder året før, men det er selvsagt ikke på noen måte der prisene hopper oppover fra råvare til produkt i butikken.

Men for all del, ikke la deg forvirre og fortsett å fokusere på nominelle store tall. Bare nevner det.

Slik ser resultatregnskapet for Norgesgruppen ut på konsernnivå. Det er altså 102.5 milliarder i driftsinntekter, 98 mrd i dirftskostander og ca 1.1 mrd i finanskostnader.

 

[Asbjørn]

Fun fact, også nevnt tidligere: Dagligvarebransjen i Norge har større omsetning enn verdens samlede musikkbransje. En prosent eller to påslag på mange titalls milliarder omsetning blir fort mye penger.

Og så er det 15-25 % moms, og tollsatser opp til det rent konfiskatoriske på en del produktgrupper. Reglene er ekstremt kompliserte og detaljerte, med snevre kategorier, kvoter og individuelle lettelser etter søknad. I noen tilfeller favoriserer kvotene allerede veletablerte aktører, f eks at man må kunne vise til å ha importert varen i et visst antall år før man kan søke om å bli tildelt kvote til nedsatt tollsats.

I alle tilfeller behøver man å ha fageksperter involvert fra starten som kan skreddersy produkter tilpasset de norske tollreglene, heller enn til konsumentpreferanse. Det kan være hele forskjellen på om produktet vil være konkurransedyktig eller ikke, men da får man også kostnaden ved en unikt norsk variant av noe som ellers er en internasjonal merkevare. => Dyrt for konsument, beskytter norske produsenter, som tilsiktet.

Konkurransetilsynet vil endre på importvernet

Konkurransedirektør Tina Søreide mener at det kan være unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får null gehør fra matminister Sandra Borch (Sp).

e24.no

Tolltariffen

tolltariffen.toll.no

Forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer - Kapittel 2a. Generell nedsettelse av tollavgiftssatser for melk, egg og kjøtt av storfe, svin, sa... - Lovdata

Kapittel 2a. Generell nedsettelse av tollavgiftssatser for melk, egg og kjøtt av storfe, svin, sa...

lovdata.no

Det kan innrømmes individuell nedsettelse av tollavgiftssats for landbruksvarer med varenummer omfattet av vedlegg 2 og som inneholder totalt mindre enn 40 vektprosent av korn, mel og landbruksvarer omfattet av vedlegg 2, herunder mindre enn 20 vektprosent kjøtt og kjøttprodukter omfattet av vedlegg 2. Ved nedsettelse av tollavgiftssats etter dette ledd benyttes de tariffbestemte tollavgiftssatser for de landbruksvarer som inngår i det sammensatte produktet, og som omfattes av vedlegg 2. Hvis varer som nevnt i forrige punktum er berettiget til nedsettelse av tollavgiftssats etter denne bestemmelsens annet ledd, kan tollavgiftssatsen etter annet ledd erstatte tariffbestemt tollavgiftssats. Tollavgiftssatsen beregnes ut fra den andel disse varene representerer i det sammensatte produktet. Ved nedsettelse av tollavgiftssats for korn og mel som inngår i det sammensatte produktet, fastsettes tollavgiftssatsen som for varer omfattet av vedlegg 2.

Det kan også innrømmes individuell nedsettelse av tollavgiftssats for landbruksvarer med varenummer omfattet av vedlegg 2 og som totalt inneholder 40 vektprosent eller mer av korn, mel og landbruksvarer omfattet av vedlegg 2, dersom varen etter næringspolitiske vurderinger ikke konkurrerer med norske landbruksvarer. Det samme gjelder for landbruksvarer omfattet av vedlegg 2 som inneholder 20 vektprosent eller mer kjøtt og kjøttprodukter omfattet av vedlegg 2. Ved nedsettelse av tollavgiftssats etter dette ledd fastsettes tollavgiftssatsen på et slikt nivå at norske varer i tilsvarende produktgruppe får en sikkerhetsmargin på 10 %.

Ved nedsettelse av tollavgiftssats for tørrglukose (ex posisjon 17.02) til næringsmiddelindustrien skal tollavgiftssatsen settes til kr 0,66/kg.

….ja, akkurat. Glassklart….

Det er ikke så veldig vanskelig å forstå hvorfor matvareprisene til konsument er så mye høyere i Norge enn i andre land, hvis man bare er villig til å innse det helt opplagte heller enn å peke alle andre steder.

 

[weld77]

Fun fact, også nevnt tidligere: Dagligvarebransjen i Norge har større omsetning enn verdens samlede musikkbransje. En prosent eller to påslag på mange titalls milliarder omsetning blir fort mye penger.

Enda mer fun fact og apropos ingen ting: Om man legger sammen hele sportsøkonomien i USA med NHL, NFL, NBA, collegidrett, TV-rettigheter og hele sulamtitten så får man en økonomi som er på ca 60 mrd USD. Det er ca det samme som den amerikanske bransjen for pappemballasje.

 

[Asbjørn]

Kjedelige bransjer er gjerne en bra måte å tjene penger.

 

[Odd J]

Mer fun fact: for mens et samlet overskudd på sånn røffly 10 milliarder på dørvakta (kjedene) ikke er mer enn det må være - og knapt utgjør noe på matbudsjettet for folk - så er det nå veldig viktig å plukke av 1 milliard fra de som lager råvarene (bøndene). For nå begynner maten å bli for dyr. Det mener i alle fall Høyre. Hvis man ikke visste bedre kunne man kalt det symbolpolitikk. Men sånt driver jo ikke Høyre med. Eller hva, weld?

 

[weld77]

Mer fun fact: for mens et samlet overskudd på sånn røffly 10 milliarder på dørvakta (kjedene) ikke er mer enn det må være - og knapt utgjør noe på matbudsjettet for folk - så er det nå veldig viktig å plukke av 1 milliard fra de som lager råvarene (bøndene). For nå begynner maten å bli for dyr. Det mener i alle fall Høyre. Hvis man ikke visste bedre kunne man kalt det symbolpolitikk. Men sånt driver jo ikke Høyre med. Eller hva, weld?

Jeg har vel egentlig gitt opp å diskutere lønnsomheten i sluttledder med deg for en stund siden. Hva som skjer på primærleddet ver du uansett veldig mye mer enn mef om og jeg har ikke særlig grunn til å mene særlig om det siden jeg ikke lan noe om det. Tar stort sett for god fisk hva du sier om den saken.

 

[Odd J]

Det jeg spør om er synspunkter på hvordan flere milliarder i overskudd på ett ledd i matvarekjeden er helt greit, mens det i andre deler av samme matvarekjede ikke engang skal være rom for å dekke inn kostnadsøkninger. For det er det ditt parti Høyre forfekter. Bare dra oss gjennom prinsippene her, du trenger ikke vite noe om 'primærleddet' for å greie det.

Litt bakgrunnstoff til glede for nye lesere:

* I følge Gryttenutvalget, nedsatt av forrige regjering, er vederlag for arbeid og innskutt kapital nå 212000 kr pr årsverk (1950 timer). Det tallet framkommer etter at de med dårligst lønnsomhet er trukket ut av beregningene.

* Tine ber om en økning på 33 øre pr liter melk i målpris foran årets jordbruksoppgjør, det er visstnok maks hva som tåles før salget kollapser.
Bøndene er litt gretne, siden kostnadene for å lage en liter melk har økt med temmelig akkurat en krone det siste året.

* Fra 2015 til 2020 økte målpris på melk til bonde tilsammen 30 øre. I samme tidsrom økte utsalgspris i butikk 5 kroner.

* I flere oppslag denne uka gikk Erna Solberg ut og ga beskjed om at slike 'gedigne jordbruksoppgjør' som fjorårets ikke måtte gjenta seg. Et jordbruksoppgjør som stort sett gikk med til å dekke til dekke diesel- og kunsgjødselhoppene. Lovnaden om å senke prisene til bonde med en milliard står ved lag.

Det er bare å henge seg på for flere her, hvordan skal landbruket få til dette uten å ty til svart magi? Såpass mye næringslivskompetanse her at dette må dere greie.

 

[Asbjørn]

* I flere oppslag denne uka gikk Erna Solberg ut og ga beskjed om at slike 'gedigne jordbruksoppgjør' som fjorårets ikke måtte gjenta seg. Et jordbruksoppgjør som stort sett gikk med til å dekke til dekke diesel- og kunsgjødselhoppene. Lovnaden om å senke prisene til bonde med en milliard står ved lag.

Jeg har ikke sett de oppslagene med Erna. Link til ett?

Det jeg ser er sånt som dette, riktignok fra i fjor:

Solberg angriper regjeringen for milliarder til bøndene: – Kan oppleves som urimelig

OSLO SPEKTRUM (VG) Høyre-leder Erna Solberg sier at forskjellsbehandling kan gjøre at det norske folk vil oppleve det som urimelig at bøndene får milliardbeløp, mens andre grupper ikke får det.

www.vg.no

Solberg sier at det går grenser for hvor mye finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal gi til bøndene i landbruksoppgjør-forhandlingene fremover.

– Regjeringen har tilbudt vel 30 prosent dekning av inntektsgapet, før de begynner å forhandle. Det kan oppfattes som urimelig for andre grupper, som ikke opplever å få dekket kostnadene sine og som må forholde seg til et relativt normalt resultat av årets inntektsoppgjør, sier hun til VG».

I tillegg tilbyr regjeringen seg å ta kostnadene bøndene har, for krisene som har rammet norske bønder, næringsliv og forbrukere.

– Regjeringen har dekket alle kostnadene knyttet til pandemi og økte kostnader knyttet til Ukraina-krigen, som har rammet bøndene. Det er greit, sier Solberg:

– Men når regjeringen i sitt første tilbud, altså før forhandlingene har startet, har gitt 30000 kroner, da vil jeg si at hele det gapet ikke kan bli lukket på ett år.

– Du sier at bøndene allerede har fått så mye at det ikke er noe mer å gi?

– Vi kan ikke løse alle problemene på en gang. Vi vet ikke om vi kommer til å stemme for det regjeringen ender med. Det vil resultatet av forhandlingene avgjøre.

Høyre endte forøvrig opp med å stemme for fjorårets «gedigne» jordbruksoppgjør:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=87598&dnid=1#id=19350&view=party-vote

Ser ikke helt problemet ditt her?

 

[Odd J]

Beklager seint svar, enkelte har et mer konkret forhold til begrepet fjøstid enn andre.

Erna Solberg i Nationen 14. mars i år: Politikk, Landbruk | Advarer bøndene før årets jordbruksoppgjør (nationen.no)

Bak betalingsmur, jeg siterer:

Høyre-lederen mener bøndene ikke kan vente seg et nytt, «gedigent» jordbruksoppgjør i år. Hun beskylder Sp for å bedrive symbolpolitikk for Distrikts-Norge i stedet for å snu flyttestrømmen.

– Jeg tror lønnsoppgjøret til våren bør være en balanse mellom alle i vårt land. Jeg tror ikke at du kan se på bøndenes inntekter uten å se på at stort sett alle grupper i Norge fikk reallønnsnedgang i fjor på grunn av den høye prisstigningen, advarer Erna Solberg.
Den bokaktuelle Høyre-lederen seiler inn i kommunevalgkampen på ordførertokt, med planer om å hente tilbake ordførere fra regjeringspartiene Ap og Sp. I ryggen har hun et parti som tangerer 36,9 på enkeltmålinger.
I forkant av fjorårets jordbruksoppgjør gikk Solberg ut i VG og advarte mot at et rekordstort oppgjør for bøndene kunne oppfattes «urimelig» for andre yrkesgrupper.
Nå sier Høyre-lederen at hun er «veldig opptatt av å dekke kostnadene i landbruket», for å sikre matproduksjonen.
– Men i en tid hvor mange har opplevd reallønnsnedgang, så er det viktig at vi også tenker at alle endringer for ulike grupper må stå i forhold til hverandre.
Roser Borch - stikk til Nationen
I sin nye bok Veien videre viser Høyre-lederen til at få land bruker så store summer på distriktspolitikk som Norge. Resultatet er, ifølge Solberg, at Norge lykkes «i den forstand at sentraliseringen går litt saktere her enn hos de aller fleste andre». Hun mener også det er særnorsk å framstille sentralisering som politikerskapt.

Samtidig applauderer Høyres tidligere statsminister den omgripende effektiviseringen i landbruket, som hun mener har skjedd «på tross av voldsomme økninger i landbrukssubsidiene som er ment å motvirke eller i hvert fall bremse denne utviklingen».

Solberg kommer også med et stikk mot det hun mener er Nationens negative framstilling av at pilene peker oppover for effektivisering.

«I Nationens spalter skapte dette stor bekymring. Men kan man se mer offensivt på det? Vil ikke effektivisering i landbruket gjøre økonomien i næringen bedre?», spør hun.

– Det var bare overskriftene i Nationen jeg reagerte på, etter at det hadde vært et gedigent og stort jordbruksoppgjør. Jeg er ikke i tvil om at det er mange bønder som synes at det er vanskelig å drive. Men det er altså den gruppen som fikk det desidert beste oppgjøret i fjor.

Samtidig roser hun landbruksminister Sandra Borch (Sp) for å ta et oppgjør med svartmalingen i landbruket, etter at Sp-profilen beskrev «det triste livet i jordbrukets ekkokammer» hos Altinget.

– Jeg skjønner Sandra sitt hjertesukk når det da blir veldig mange oppslag i Nationen om hvor dårlig alt går i landbruket når de (regjeringen, journ.anm) da har gjort et ganske tydelig bidrag, sier Solberg, og legger til:

– Du får ikke lyst til å starte opp hvis man har masse oppslag om alt som går dårlig.

Landbruksprofilene, SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes og Sp-høvding Per Olaf Lundteigen får derimot det glatte lag av Høyre-lederen:

«De nærmest kaptes om å være den som tok størst avstand fra effektivisering i landbruket. Det viktigste var visst å opprettholde høyest mulig sysselsetting, ikke drive effektivt», heter det i boka.

 

[Odd J]

La oss se hva kommentator Hans Bårdsgård i samme avis skrev noen dager senere:

Erna viser kortene
Inntektsutjevningen mellom bønder og andre grupper begynner å sige inn i Høyres hus. Slikt vil ikke partiet ha noe av.

En tegneserie fremstiller godseieren som ser en flokk sinte arbeidere samle seg med fakler og høygafler foran balkongen hans. Rådgiveren hans hvisker ham i øret at "dette går bra. Nå gjelder det å få dem som har høygafler til å tro at flokken med fakler har tenkt å ta fra dem gaflene."

Erna Solberg er partilederen som i mai i fjor snakket om at et godt oppgjør til folka med høygafler (bøndene) kunne oppfattes "urimelig" av folka med fakkel (andre folk). Det hjalp ikke. Ikke en eneste svak gruppe angrep fjorårets 10 milliarder til bøndene etter å ha hørt hundefløyta til Erna.

Solberg gir ikke opp. I Nationen denne uka sår hun ny misnøye i skjebnefellesskapet mellom dem som lager maten og dem som spiser den. Hun vil avlyse et nytt høyt oppgjør til bøndene i år. Les også: Advarer bøndene før årets jordbruksoppgjør

– Jeg tror ikke at du kan se på bøndenes inntekter uten å se på at stort sett alle grupper i Norge fikk reallønnsnedgang i 2022, sier Solberg.

Dette er et nytt perspektiv fra Høyre-lederen. I 2022 klarte Solberg fint å kritisere bøndenes inntektsøkning – uten å se på at bøndene hadde fått inntektsnedgang på 60.000 kroner i 2021.

Ap/Sp-regjeringen er trolig i gang med å krympe inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidsfolk. Dermed har Høyre hastverk. Hvis man skal sette svake grupper opp mot hverandre, er det jo viktig å ha flere svake grupper å spille på.

Erna Solberg snakker om "voldsomme økninger i landbrukssubsidiene". I år er de på 29,5 milliarder, som utgjør 1,7 prosent av statsbudsjettet. Men hvor mye er det?

Det er en lavere andel enn i 2006. Da tok landbruket 1,8 prosent av statsbudsjettet (12 milliarder), selv om matproduksjonen var mindre enn i dag.

Solberg har ikke høye tanker om jordbrukspolitikere som Torgeir Knag Fylkesnes (SV) eller Per Olaf Lundteigen (Sp), som i fjor beklaget at 30.000 bønder har kastet inn årene siden årtusenskiftet.

"Det viktigste var visst å opprettholde høyest mulig sysselsetting, ikke drive effektivt», skriver Solberg i boka. Hun snakker altså om næringen der inntektsvekst avhenger av at aktørene driver effektivt.

Det fremstår i dag uklart hvorvidt den tidligere regjeringssjefen har lest noen av de åtte jordbruksavtalene hun administrerte. Her signerte bøndene åtte ganger på at sysselsettingen i jordbruket skal gå NED hvert år.

Jo visst kan Høyre finne på å "tilnærme seg" inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Bare ikke i år. Og ikke i fjor, da Høyre fortalte grillmat-sultne velgere at bøndene burde gitt avkall på en milliard, slik at ribbe og pølser kunne bli enda billigere.

Les også: Kommer med klar beskjed til bønder og andre: – Høyres førsteprioritet er forbrukerne

Og ikke i 2015, da Solberg-regjeringen tilbød 6000 i økt inntekt til bøndene, mens andre grupper lå an til å få 16.000 kroner. Resultatet ble 13.000 til bøndene, og økt inntektsgap, hilsen Høyre.

Det rare er ikke at Erna Solberg avlyser å løfte en lavinntektsgruppe ut av armod. Det rare er at hun gjør det i opposisjon. Det er Sp som forhandler, og et jordbruksvennlig rødgrønt stortingsflertall som har lovet å løfte bøndene.

Opposisjonspartier bruker å etterlyse hvor det ble av valgløftene til regjeringspartiene, og dermed snakke opp regjeringens fallhøyde. Erna snakker den ned: Sandra Borch må gjerne levere et løftebrudd av et dårlig jordbruksoppgjør for Høyres del.

Jeg tror Solbergs klamme omfavnelse av Borch skyldes at Høyre ser at bøndene er i ferd med å få alvorlig mye ketsjup ut av budsjettflaska. For få år siden var landbruksbudsjettet 20 milliarder. I år er det 30.

Før Høyre eventuelt får regjeringsmakt om to år kan det være 50 milliarder, hvis regjeringen og stortingsflertallet gjør hva de har lovet: Å fjerne inntektsgapet.

Når Høyre igjen havner i regjering, vil de nok kunne fryse budsjettstøtten til jordbruket. Men partiet vil ikke ha en realpolitisk sjanse i havet til å få bøndenes inntekter raskt ned igjen dit Høyre mener de skal være. Det tok 60–70 etterkrigsår å få bondeinntekten ned forrige gang.

Det kan være forklaringen på Solbergs langt fremskredne kynismer om at folk flest bør blir sinte, fordi dagens regjering driver sosial utjevning mellom matprodusenter og -konsumenter.

Det er ikke sikkert det virker. Det første spørsmålet fra mainstream-journalistene da Sandra Borch og bøndene presenterte avtalen om 10 milliarder ekstra til bøndene i fjor, var: "Er dette nok?"

Problemet for Høyre er at smarte arbeidsfolk forstår at andre arbeidsfolks lønnsvekst også gagner dem. Spesielt når det gjelder arbeidsfolkene som lager maten.

Rene ord for pengene fra høyremannen Bårdsgård, skulle jeg mene.

 

[Asbjørn]

Takker, men hvordan får du dette til å gå i hop?

Nå sier Høyre-lederen at hun er «veldig opptatt av å dekke kostnadene i landbruket», for å sikre matproduksjonen.
– Men i en tid hvor mange har opplevd reallønnsnedgang, så er det viktig at vi også tenker at alle endringer for ulike grupper må stå i forhold til hverandre.

Det jeg spør om er synspunkter på hvordan flere milliarder i overskudd på ett ledd i matvarekjeden er helt greit, mens det i andre deler av samme matvarekjede ikke engang skal være rom for å dekke inn kostnadsøkninger. For det er det ditt parti Høyre forfekter.

¿Que?

 

[Odd J]

Alltid moro med Høyre, selve Næringspartiet. "dere må lære dere å ta ut mer i markedet" har Høyre alltid sagt. SÅ prøver man det da, men nei:

Høyre vil ta 1 milliard fra bøndene – vil i stedet gi 700 kroner i matrabatt – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

 

[Odd J]

Hvordan skal men få dekket kostnadene av et parti som A) vil senke prisen til bonde ned fra dagens nivå med 1 til 1,2 milliarder alt etter hvor man leser uttalelsene derfra, og B) går ut med beskjed om at fjorårets "gedigne" jordbruksoppgjør ikke må gjenta seg.

Man skal altså få mindre betalt for varene man lager samtidig som statsstøtten skal reduseres. Hvordan dette skal la seg gjøre vet nok bare Høyre. Svaret er helt sikkert Effektivisering. Sesam sesam...

Hva synes du om Solbergs advarsel om at bonden, med sine 212 000 kr til lønn og dekning av kapitalkostnader kommer for godt ut mot den jevne lønnsmottager? Siden Solberg synes det er helt greit at bonden ikke skal ha noe mer enn det man har nå, helst litt mindre, siden andre grupper nå har det så trasig - ligger det an til noe tetting av inntektsgap her?

Populisten Solberg har ingen problemer med å gå ut i offentligheten å henge seg på den feilaktige forestillingen om at det rekordstore jordbruksoppgjøret i fjor stort sett gikk rett i lommene på bøndene. Og mytene om den ineffektive, late bonden. Les kommentaren til Bårdsgård en gang til.

Den kyniske Solberg har ingen problemer med å kjøre lavtlønnsgrupper opp mot hverandre så lenge det er politisk land å vinne på det. Igjen, les kommentaren til Bårdsgård en gang til.

 

[Odd J]

Kveldens siste fun fact: Norske bønder (igjen: den arbeidsintensive, matproduserende delen av dem) kommer langt dårligere ut lønnsmessig enn de østeuropeiske arbeidstakerne i det samme landbruket som alle er så bekymret for. Og norsk mat kvalifiserer ikke til å bli merket som Fair trade, til det tjener bøndene for dårlig.

Rettferdig handel – Wikipedia

 

[weld77]

Kveldens siste fun fact: Norske bønder (igjen: den arbeidsintensive, matproduserende delen av dem) kommer langt dårligere ut lønnsmessig enn de østeuropeiske arbeidstakerne i det samme landbruket som alle er så bekymret for. Og norsk mat kvalifiserer ikke til å bli merket som Fair trade, til det tjener bøndene for dårlig.

Rettferdig handel – Wikipedia

Hva er tariffen (om slikt finnes) for utenlandsk arbeidskraft i landbruket? Har hørt noe snakk om at den etter norske forhold er temmelig lav - vet du hva den er?

 

[Odd J]

Fra bondelagets hjemmesider:
For ufaglærte avløsere over 18 år er minstelønnen kr 143,05. For hvert år vil du opparbeide deg ansiennitet som gir deg rett på høyere minstelønn. Du har også krav på et tillegg på 25 % per arbeidet time mellom lørdager kl. 12 og søndager kl. 24, samt helligdager.

En fullstendig oversikt over dine rettigheter finner du i Overenskomst for jordbruks- og gartnerinæringene 2018-2020.

Fra Østfold landbrukstjenester:
AVLØSERLAGETS VEILEDENDE LØNNSTABELL:

Alder Praksis-(år)	Timelønn ikke agronom	Timelønn helg	Timelønn agronom	Timelønn helg agronom
13-14 år	94.50 / 102.50	165.50 / 179.50
15 år	115.00	201.50
16 år	128.00	224.00
17 år	133.50	233.50
Over 18 år	156.50	274.00	170.50	298.50
1 års praksis	165.00	289.00	179.00	313.25
2 års praksis	173.50	303.50	188.50	330.00
4 års praksis	181.00	316.50	195.00	341.50
6 års praksis	190.50	333.50	204.50	358.00
8 års praksis	197.50	345.50	211.50	370.00

UTENLANDSKE SOM ER I NORGE FOR FØRSTE GANG:

Kr. 134,40 pr time de første 3 månedene ( minstelønn landbruk )

Kr. 139,90 pr time fra 4. – 6. måned ( minstelønn landbruk )

Kr. 156,50 pr time fra 7. måned ( minstelønn landbruk – gjelder alle over 18 år, uansett statsborgerskap )

 

[weld77]

Gjelder dette også for sesongarbeidere?

 

[Odd J]

Aner ikke, men regner med det. Det er uansett ikke fri avlønning for sesongarbeidere, alt er regulert. Kan sjekke hva grønnsakplukkere får her i kommunen. En del er vel akkordarbeid, som bærplukking etc.

 

[Aurora]

Interessant! - og hvis dette er riktig, - som jeg absolutt regner med det er, så har agronom etter 8 år omtrent samme lønna somgodt voksen butikkansatt etter NNN tariff..