Flere barnetegninger? Og hvorfor står høyttalerne så langt utpå golvet?
Vel, med et tak som ikke er klissete lenger så er endelig alt klappet og klart for å gyve løs på kaninakustikken. Og nå er det slutt på tida med simple skumgummimatter. Kun det beste er godt nok, så denne gangen har jeg søkt profesjonell hjelp:
Jeg hadde jo egentlig gleda meg som en unge til å se den kule bilen svinge inn på tunet, men akkurat som i politiet må de spare på ressursene. De rykker bare ut ved alvorlige tilfeller, altså når de må sette opp feller for bassen, skjære folk løs fra stående bølger og denslags. Jeg har jo en meget veloppdragen bass, så da brydde de seg ikke med å komme hit. Likevel kan jeg ikke klage. Jeg var litt skeptisk da jeg så at slagordet deres er "Who you gonna call?", for jeg synes det blir litt tungt å beskrive hvordan rommet ser ut via telefonen. Men de har e-post også, så da kunne jeg sende bilder. Supert!
Uansett, tilbake til kaninakustikken:
Livin' on the Edge! Dette er et eksempel på at de som bygde dette huset for rundt hundre år siden ga fullstendig blaffen i høyttalerrefleksjoner. Så nå testes det om en liten vinkelvegg/innhukk skaper trøbbel for venstre høyttaler. Dermed er høyttaleren flytta fram til kanten av vinkelveggen. Man skulle jo tro at det var en enkel sak, og det trodde jeg også. Så høyttalerne blei bare dratt rett fram uten at jeg gjorde noe mer. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke for enhver pris skulle flytte sofaen i sweet spot bakover. For selv om jeg er på amøbestadiet når det gjelder akustikk har jeg fått med meg at bakveggen er en styggedom man bør sky som pesten og sitte lengst mulig unna. Koronareglene gjelder ennå for bakveggen.
Men så var det dette stereoperspektivet da. Det låt jo egentlig veldig bra (går det egentlig an å få SBS.1 til å låte dårlig?), men det var noe litt uvant med den enorme bredden. Likevel var jeg optimist og tenkte at dette bare skulle bli en tilvenningssak. Etter å ha vært gjennom bruddstykker fra store deler av musikksamlinga var det blitt så alvorlig seint at jeg måtte gi meg. Det var fortsatt noe litt rart med stereoperspektivet og jeg følte meg litt rar i hodet, men jeg skreiv det på kontoen for at jeg var ganske trøtt.
For øvrig tror jeg at de som ikke liker klasse D-forsterkere ikke kan være spesielt glad i å høre på musikk om natta. Her kunne jeg jo sitte til langt uti de små timer og teste nesten uten noe volum - og lydbildet var akkurat likt som når jeg spiller på vanlig lyttevolum! Hypex er veldig hensynsfull og har også tenkt på andre som liker bedre å sove om natta enn å høre bruddstykker av musikk spilt om igjen og om igjen.
Etter litt søvn begynte hjernen å bearbeide inntrykkene fra kvelden før, og min konklusjon om at det litt rare stereoperspektivet bare skyldtes at jeg var trøtt blei dratt i tvil. Da jeg var hjemme fra jobb testa jeg på nytt, og det skulle bare litt til før jeg på nytt fikk den litt rare følelsen i hodet. Først da (ja, jeg er treig) skjønte jeg at jeg måtte krype til korset og knipe litt inn på bredden mellom høyttalerne. Og med det var det kjente og kjære stereoperspektivet tilbake med full presisjon!
I ettertid har jeg tenkt litt på hvorfor jeg fikk denne litt rare følelsen i hodet, og har konkludert med dette: SBS.1 har en hinsides god pinpointing og ørene vil jo svært nødig gå glipp av noe som helst. Derfor må hjernen jobbe på høygir for å samle inn alle inntrykkene. Det er jo egentlig imponerende at vi har ører som er så dedikerte til å "fange" pinpointing, men vi ser jo dette hos dyrene også:
Og det er vel ikke så rart at hjernen blir litt sliten etter en sådan lytteøkt. For de som er glade i tall kan jeg opplyse om at høyttalerne nå står 32 cm fra frontvegg (mot 10 cm før) og bredden mellom høyttalerne er nå 184 cm (mot 200 cm før). Meterstokken har blitt min beste venn etter at jeg begynte å eksperimentere med plasseringen. For med disse høyttalerne nytter det ikke å gjøre som før og bare ta det på gefühlen.
Men hva med barnetegningene da? Her er mat for målemons, men også så enkelt forklart at selv en analfabet som meg kan forstå noe av dette:
Dette setter vel en stopper for spekulasjonene om at målemafien ikke lytter, for her blir jeg til og med oppfordret til å lytte!
Uansett, ett skritt fram er ett skritt fram. På en lørdag må det jo selvfølgelig feires