Ruffen og jeg har vært i postkassen på morgenkvisten.
Oppdatert utstyrsoversikt:
Vi fant, vi fant, Ruffen og jeg:
Nå skal det bli mulig å høre komfortabelt på musikk uten å bli forstyrret av fruens romantiske komedier fra Netflix. Nødløsningen DT 770 M går tilbake til jobben som rene opptaksmonitorer for Defrost Youth Choir.
Frekvensgangen i lytteposisjonen. En hel desiBel forskjell mellom kanalene fra 400 til 700 Hz. Skandaløst.
6 dB fall fra 100 Hz til 10 kHz. Bred og grunn BBC-dal ved 2 kHz.
Venstre side nå i mars 23 (MiniDSP) versus januar 22 (RME Fireface UC og PLparEQ i Console):
Det er enklere å temme bassen med MiniDSP. Den er mer presis.
Er dette relevante målingar > 100 Hz? Over den frekvensen vil vel dette tilsvara bakgrunnsstøy (målt med iPhone: på kontoret mitt, der eg sit no, er det vesentleg høgare! Skumpluggar er eit must).
Ja, det er relevante målinger, men forvrengningen vil relativt øke mer enn en lydtrykksøkning. Målingen her er gjort med typisk snittlydtrykk. Det blir ikke så flotte kurver i en Mahlersk utladning.
Hm. Akkurat det er vel ganske som forventa, er det ikkje, at forvrenginga (prosentvis) aukar når du pressar drivarane meir? Akkurat som det er ganske vanleg at forvrenginga er klart størst i bassen?
Eg veit ikkje om eg tykte dette var interessant fordi det er litt ei uvanleg måling, eller fordi eg ikkje er kompetent til å lesa henne.
Det er ikke ofte man ser forvrengningsmålinger på høyttalere.
Disse målingene er tatt i lytteposisjonen, 1,5 m fra diskantene. Men typisk vil man måle på 1 m.
Nei, det er mitt inntrykk også. Det burde jo vera veldig relevant?
Då L'Audiophile presenterte "Le Petit" (Fostex FE-103Σ) i 1977, la dei faktisk med forvrengingsmåling, men kopien eg fann på nettet var så dårleg at det ikkje er vidare lett å sjå kva skalaen (eller SPL-nivå) er.
Googletranslate: "Figur 5: Forvrengning fra 20 til 20 000 Hz på høyttaleren. Den høyeste nivåkurven ved 30 Hz representerer 3. harmonisk, den andre 2. harmoniske. Merk at fra 200 Hz overskrider nesten ikke forvrengningsnivået 1%"
(Sorry at eg trekkjer inn dette, altså. Er litt fascinert over den gjengen nett no, men det går nok over).
Et lite tillegg om forvrengningen: 2. harmoniske er like lav som 3. harmoniske. Det ser man ikke så ofte.
Over til rommet. RT60 venstre kanal:
Og høyre:
Stuen er L-formet. Venstre høyttaler er nærmest 12 kvadratmeter panoramavinduer på langveggen mens den høyre her nærmere peisen, et par sofaer og en bok/mediahylle.
Det er på høy tid at jeg finner fram noe av den favoritteste favorittmusikken min igjen. Det er musikk det ikke er mulig å forstå helt, spesielt de siste, men forsøke kan man jo, igjen og igjen.
Stravinsky, en ganske habil komponist , som egentlig er mest kjent for å "hate" Beethoven (han syntes f.eks. at 4. sats av 9. symfoni var "håpløst banal") , kom til seg selv etterhvert og omtalte op 133 som "et moderne verk, som alltid kommer til å være moderne". Strykekvartettene er kanskje (IMHO) et høydepunkt i den klassiske musikken.En stadig kilde til begeistring, undring, innsikt og refleksjon.
Og så mange fantastiske tolkninger; Guarneri, Tokyo, Alban Berg, Emerson osv...
Men min favoritt - både pga det musikalske og det innspillingstekniske - er Cleveland kvartetten.
For femti år siden i dag, i Lahr, nå Lahr/Schwarzwald i Tyskland sjekket noen med sedvanlig grundighet at stempelet viste riktig dato. Så presset vedkommende stempelet mot stempelputen (lurer på om kidza - de født etter 1990 - vet hva de greiene der er) og deretter mot undersiden av platetallerkenen på min Thorens TD 125 Mk. II. Hurra!
Det er pent på torget i Lahr.
*****
Jeg var i Trondheim på landsmøtet til Ung i Kor i helgen. Intense greier fredag til søndag. Jeg liker slikt "kjedelig organisasjonarbeid".
Anyways. Samtidig ble Ung i Kors Vokalfestival arrangert, og jeg må si at Det norske Jentekors (svært) unge aspirantkor imponerer. Også overhørt: -Dere er pene, men vi synger i Det norske Jentekor! Litt cockiness å drenere der, men man skjønner jo at jentene forstår at de er med på noe spesielt.
I to timer på lørdag kveld laget jeg buttons (buttoner, en buttons, flere buttons, bøttån, jeg får fnatt av norsk) til de unge sangerne. Alle jentene i Stavanger kulturskoles ungdomskor ville ha trynet til Harry Styles på sin.
Søndag var det avslutningskonsert i Frimurerlogen og jeg knipset et bilde av felleskoret før jeg snek meg ut for å treffe min sønn studenten.
Ikke mye å lure på synes jeg. 540 er en aldeles utmerket pickup, og jeg kan ikke forstå at ting som 2M Black LVB250 eller MP-500 skal være noe bedre. Annerledes, sikkert. Bedre? Tja, virkelig. Jeg er kjempefornøyd.
Mekanisk er vel 150+VMN40ML bortimot ekvivalent med min RigB 540. Og så har du en Puffin, så komboen skulle uansett være enkel å gjøre frekvenslineær om nødvendig.
Takk for kjapt og utfyllende svar. Kandidaturet ble ikke svakere nå. Eneste jeg lurer litt på er aluminiumsnålefanen. En borfane vil jo i teorien være både lettere og stivere og om mulig gi enda litt bedre resultat. Men brukte stifter er jo alltid et sjansespill, og NOS borstifter koster litt for mye for mitt budsjett. Da kan jeg likegodt kjøpe en OC9ML/II hos Mala.
Ser den, men nålefanen er kun et del av mekanikken i en pickup. Jeg tar heller en ML/MR/SAS på Al enn en Shibata på Bor og folk betaler jo ut av nesen for en MC-pickup med Al-fane og ML-nål.
Andreopplag fra august 1962 (førsteopplaget kom i februar samme år) og derfor verdiløst på Discogs. Jeg synes ikke den er verdiløs, for min far kjøpte den ny. Dessuten er den veldig bra, og helt stille der MicroLine-nålen stryker langs rillene.
Vis vedlegget 919028
Andreopplag fra august 1962 (førsteopplaget kom i februar samme år) og derfor verdiløst på Discogs. Jeg synes ikke den er verdiløs, for min far kjøpte den ny. Dessuten er den veldig bra, og helt stille der MicroLine-nålen stryker langs rillene.
Jeg synes denne hallelujaen fra RigBs Facebookgruppe er lesverdig. Vedkommende har hatt en VM540ML og så byttet ut plastkroppen med RigBs aluminiumskropp. Jeg hadde nok brukt ca. 4 setninger...:
WOW
in writing up my first thoughts here, I’m left with one thought that stands above all- CLEAN. Before performing my RigB mod, I had been using my Ortofon 2M Blue that came with my Fluance RT85. The 2M Blue is a fine stylus in its own right and provides plenty of detail, but for the most part I find it to be rather sterile and almost digital sounding. No warmth at all, and my two biggest boxes to check for my setup are detail and warmth. That’s what lead me to getting the AT VM540ML in the first place.
I thought the VM540ML sounded fantastic and checked nearly all of my boxes, but my only caveat was that on the heavier albums that I spin frequently there was a lack of “excitement” and rawness to the guitars and drums. At times it would almost come across as too smooth. I decided to go with the RigB after seeing countless folks post in this group about how stellar the mod was. After my first spin with it, I was literally rendered speechless for about 15 minutes before I could jot down my thoughts.
I have to say it again- WOW. This mod absolutely delivers. I went into this with no expectations (because often times that leads to disappointment, at least in my experience) but I’m quite literally blown away. It’s difficult for me to fully describe exactly what the improvements are and I’m certainly no audiophile by any means, but what I can say is that my music-lovin’ ears have never been happier. It’s such a clichè saying, but the RigB is almost like the VM540ML on steroids. The level of detail and clarity has jumped up several notches, and any sense of resonance that may have existed before has completely been removed. It’s almost like a very thin blanket has been removed from my speakers. The VM540ML always made my records sing, but now it belts like Mariah in her prime
The bass response is so much more timely and accurate, and seems to reach deeper than it did before. The high end clarity is simply unbelievable. All the clarity and detail that I crave, with the same warmth that made me fall in love with this stylus in the first place. The channel separation and soundstage have even improved. I always felt this stylus truly made it seem like the artist/band was providing a private concert just for me, but that’s been taken to an entirely new level.
I’ll suffice my final thoughts to this- if anyone is ever on the fence about picking this up, please do yourself the favor and don’t waste another second. I can absolutely guarantee it will be worth the investment and the small amount of time and effort it takes to do it. I was a little apprehensive about doing the upgrade myself, but I had zero issues at all. The provided instructions were great and made it super simple. The biggest pain was removing the metallic sticker to get to the screw holding the old canister to the cart. And also finding a Phillips head screwdriver small enough to remove it lol but I got ‘er done.
I will absolutely recommend this to all friends and family going forward. Thank you again to Simon Clark for his assistance, and thanks to all you kind folks for praising the hell out of this upgrade as that is what pushed me to go for it. Happy spinning all!
Noe ganske annet nå:
Eldstemann (th) og bestekompisen, begge NTNU-studenter som også synger som guder søker leilighet i Trondheim. Dersom du har noe slikt, kjenner noen som har noe slikt, kjenner noen som kjenner noen etc, send meg en pm, så kan jeg formidle kontakt.