Hvor mye skatt var det snakk om - bak mur ?
Det er ikke bare styrtrike bedriftseiere som konkluderer med at den norske formuesskatten utarmer bedrifter. Det mener ihvertfall Harald Furu i Oslo, som fikk over 200.000 kroner i restskatt etter å ha overført et patent inn i et nytt selskap og deretter mottatt aksjer i selskapet.
– Vi betaler gjerne skatt når vi har inntekt, men å skatte av fiktive luftverdier blir for tungt, sier Furu.
Han undersøkte muligheten for å låne penger i banken, men på grunn av lav pensjon og eksisterende gjeld fra et tidligere gründerprosjekt, fikk han avslag.
Dermed la han i stedet ned selskapet Apace Resources, som ble etablert for utvikling av teknologipatenter.
– Min kollega og jeg er pensjonister. Vi driver nøkternt, tar ikke ut lønn og har veldig lav pensjon. Vi fikk sjokk, for ingen av oss hadde så mye cash tilgjengelig, sier Furu.
Skattlagt etter samling
73-åringen har en lang karriere bak seg som ingeniør og teknolog, og har siden 2010 vært partner og adm. direktør i patentbyrået Apace IP. For tre år siden var han gjesteprofessor ved Zhengzhou University of Aeronautics i Kina.
Les også
«Du kan jo bare selge litt, da»
– Vi klarte å finansiere dette, men det var ikke lett, sier Furu om prosjektet som genererte skatteregningen: et alternativ til hurtigkjettinger som skal være betydelig enklere i bruk enn dagens litt fiklete løsninger.
– Vi har brukt millioner av kroner på utvikling, og testet masse. Telemark Næringshage kom til meg og hadde lyst til at vi skulle produsere hos dem. Om vi hadde fått til det, kunne vi skapt betydelig med arbeidsplasser, fortsetter han, og hevder at potensielle kunder allerede hadde meldt seg.
Problemene startet da Furu og de to partnerne i Apace Resources ville samle sine patenter i et nytt selskap, Affin, sammen med andre.
– Sammen med noen andre bedrifter satt vi på patentrettigheter som det ville være lettere å benytte om de var samlet i et eget selskap. Vi gründere ønsket da å overføre patentene til en ny bedrift, mot at bedriftene som ga fra seg patentrettighetene skulle motta aksjer i den nystartede bedriften til samme verdi som patentene man ga fra seg, forklarer Furu.
Men da slo Skatteetaten til. Reglene tilsier at man skal betale formuesskatt av verdien av de mottatte aksjene. At Furu & co. hadde gitt fra seg patenter til antatt lik verdi, hadde ingen betydning.
– Uten inntekt måtte vi låne inn penger for å betale skatten, i tillegg til verdifull tapt tid med å håndtere en for oss overraskende situasjon, sier Furu.
Nettopp tidsbruken er særlig kritisk for en gründerbedrift, mener han.
– Jeg jobber med patenter og gründere hver dag. Jeg er skuffet over at man ikke har en mer vennlig politikk mot mennesker som ønsker å starte virksomheter. Man burde heller gitt et lite stipend.
Forverret av Sveits-flukt
«Vekslingskursen» i dette tilfellet ble satt slik at 1 krone i patentrettigheter ga 1 krone i aksjer i Affin. Furu vedgår at en slik metode er heftet med betydelig usikkerhet.
– Det er utrolig vanskelig å verdsette aksjer i et nytt selskap. Og det er også utrolig vanskelig å verdsette patenter som ennå ikke har gitt en krone i inntekt.
– Hva tenker du om at mange nordmenn har valgt å emigrere av skatteårsaker?
– Jeg skjønner jo det. Du skal ikke være så veldig klok for å skjønne at om du må skatte av driftsmateriell som er verdt mye penger, da går det bare x antall år før bedriften er konkurs eller splittet opp så lenge den ikke har inntekter, sier Furu.
– Og mange av de som tidligere hjalp gründere, de bor nå i Sveits. For dem er det sikkert enklere å bistå lokale gründere enn å bistå nordmenn langt unna.