PRO ELLER AMATØR: SAMME DET?
Denne tråden teller nå over 1000 innlegg. Det tror jeg gjenspeiler fascinasjonen for temaet. Det er noe med temaet som rører ved noe vi ikke helt klarer å sette fingeren på. Jeg har tidligere brukt uttrykket «pro envy» om dem på HFS som ønsker å fremstå som faglig dyktige, men som verken har utdanning eller erfaring som tilsier status som profesjonell. En del av dem er bransjeaktører, men jeg legger ikke det samme i å være bransjeaktør som å være en del av et nettverk av profesjonelle lydfolk med lang erfaring og relevant utdanning.
Enkelt sagt sier 10 av 10 på HFS (unntak finnes) at en flat romkurve ikke fungerer. Fazenda og Davies ved University of Huddersfield skrev i 2001 artikkelen «
The views of recording studio control room users». 18 lydfolk ble intervjuet om en rekke ting som antas å være viktige i lydproduksjon, deriblant frekvensrespons.
I innledningen skriver Fazenda og Davies følgende:
«A study was carried out in order to identify common language, views and preferences of professionals using audio control rooms».
Fazenda og Davies publiserte de sitatene som i størst grad fanget opp trenden i svarene fra de 18 i utvalget. Her er utdrag fra avsnitt 2.3 om Frequency Balance:
«Most respondents prefer a room which enables them to hear the full audio frequency range without any alterations. This means that the loudness level of reproduced signal should be even at all frequencies. “A room that doesn't colour the sound.”
“basically as flat as possible, some studios, I know some people that have taken treble off but to me the more information you're presented with, the better it is.”
“Studios aren't necessarily there to flatter music, the music should flatter itself.” “A neutral room.”
“I think I'd like a room that's pretty flat and you just then make your records sound as good as you can…“»
Her er sitater fra avsnitt 2.9 om det idelle kontrollrom:
«Clean, clear, detailed, strong, (...)"have enough separation, have enough, enough depth, (...)you've got to have a dynamic range, you need to hear everything, you want to hear as much detail as possible, all the information possible, as wide a frequency range as possible, flat unless you know the room, and at least two pairs of monitoring sources...»
«a room with a flat response that doesn't mislead you…»
Dette er som å lese Olson (som viste at folk likte full båndbredde uten diskriminering eller endringer i denne kurven (Olsons idealsystem #3) og ulike lydstandarder for kritisk lytting. Både «flat» og «nøytral» er ord som går igjen, ord som brukerne på HFS sier gir dårlig lyd, er dårlig definert og ikke gir mening.
Kan det være nettopp dette som gir tråden engasjement, nemlig det faktum at profesjonelle lydfolk snakker om ting som HIFI-entusiaster ikke forstår - på samme tid som de samme HIFI-entusiastene hevder HFS kjennetegnes av kompetanse i verdensklasse og liker å kritisere profesjonelle lydfolks kunstneriske valg (som f.eks. loudness)?
Hva er årsaken til at profesjonelles vokabular («common language»), syn og preferanser ikke deles eller forstås av brukerne på HFS?
