Jeg har grubla litt på hvordan jeg skulle presentere denne nyheten. For hvordan kan man opprettholde entusiasmen og gleden ved å fjerne noe? Så en dag slo det inn som en slags gnist. Her var ikke det typiske spenningsfallet mellom hjernecellene som det pleier å være hos meg, men i et lite øyeblikk var det faktisk full elektrisk aktivitet i hjernen. Ja! Dette er måten å presentere det på. Så da prøver jeg det.
Nå er det vel rundt 25 år siden, men da så jeg altså en dokumentar på tv om Jan Johansson. Det var fokus på koblingen hans mellom jazz og folketoner, og en tekstplakat kom med sjokkerende info: "Han tog
bort trummorna". Begrunnelsen var at det var så mye rytme i måten han spilte piano på at trommene var overflødige. Rytmen var der likevel.
De fleste mener sikkert at det er pretensiøst, kvalmt og direkte patetisk med denne sammenligningen når jeg nå presenterer meg som "han (som) tog
bort skivspelaren". Det er det jo selvfølgelig, men begrunnelsen er likevel i samme landskap. Det er så mye spilleglede og godlyd fra de digitale kildene at platespilleren er overflødig. Musikken er der likevel.
Det har jo selvfølgelig ikke alltid vært sånn. Som tenåring på nittitallet i cd-ens glanstid var det alltid noe litt eksotisk og forlokkende ved den gamle platespilleren. Og var det virkelig sånn som jeg kunne lese i noen hifiblader at det var noe eget med den analoge lyden? Dette forfulgte en stakkars ungdom inn i voksen alder og slapp ikke taket før han var blitt middelaldrende.
Det høres litt kult ut å være en hipster, men jeg har jo alltid tenkt på meg selv som en wannabe. Lite visste jeg om hvor hipt det skulle bli med platespiller da jeg i 2008 endelig hadde råd til å kjøpe en Rega. De fleste syntes det var rart, men jeg koste meg. På den tida elska jeg ritualene og alt det tungvinte med å spille plater. Ja, jeg elska til og med lyden, men jeg hadde jo fortsatt det gamle ungdomsanlegget. Selv en Rega Bias-pickup var da nok til å skape analog eufori. Seinere kom oppgraderingene av anlegget, og sakte men sikkert begynte den analoge euforien å ebbe ut. Og de tungvinte ritualene som før hadde vært en fest var nå blitt ei plage. Oftere og oftere blei det sånn (fritt etter Rage Against the Machine sin "
Vietnow"): "Turn on tha turntable, nah fuck it turn it off". Så da endte det med at jeg ikke gadd å spille plater.
Tida som wannabe er endelig over og jeg gidder ikke lenger prøve på å være noe jeg ikke er. Mitt sanne jeg begynner å komme til overflaten, og med platespilleren ute av bildet åpner det seg nye muligheter. Med alle disse små nusselige boksene bør jeg vel ha en fair sjanse når nabolagets råeste microanlegg skal kåres?
Et krav for å delta i denne konkurransen er at microanlegget må være synlig, så da var det bare å skaffe seg den minste tv-benken som er å oppdrive. Da blir det jo fryktelig nakent, og av respekt for
@motoren er bildet sensurert. Det usensurerte bildet ligger
her. Bare husk
@motoren at om du skulle falle for fristelsen til å klikke på lenka så finnes det gode hjelpelinjer du kan ringe. Viktig å snakke med noen for å bearbeide inntrykkene.
Ha en flott fredagskveld med eller uten plater
Her blir det digital eufori