Så er endelig høyttalerne (RP-160M) koblet opp. På kontoret allikevel riktignok, kona bestemte oss for at jeg ikke ville ha dette stående i stua akkurat nå tross alt.
Jeg har et par stativer på vei, og skal få satt dem opp så godt det lar seg gjøre. Det er mye å like her, friskt og fint, bassen er overraskende potent i mitt lille rom (takk Linda
). Men jeg er litt i stuss over mellomtonen, den som gjør kvinnevokal fyldig. Det den kulørte hifi-pressen ville kalt kropp kanskje? Der er det tynt i mine ører - er det bare sånn Klipsch er eller er det hos meg det er noe?
Mellombass og ned er fint, men det er litt vel slankt i midten.
Rykende fersk Rega Brio står for kreftene, Wiim Mini fra Qobuz via en Topping D30 Pro dac.