Plagsom diskusjon jeg ikke klarer å la være å lese rett som det er. Min "snekker"-mening er også at dette simpelthen er "circle of confusion" og det virker ikke som S-H forstår hva dette er.
What are the characteristics that determine the sound quality of an audio system? Dr. Floyd Tool reveals the answers in: Sound Reproduction The Acoustic and Psychoacoustics of Loudspeakers and rooms.
www.audioholics.com
Jeg vet hva «circle of confusion» er. Innenfor lyd oppstår dette når man ikke har en standard eller referanse. Det er Toole som fant opp begrepet circle of confusion, men det er i grunn det samme som «fravær av en standard». Hvorfor han ikke sier «fravær av standard» i stedet for «circle of confusion», kan man lure på.
Det er en god grunn til at vi har myndigheter og organisasjoner som standardiserer ting. Eksempelvis var «cycles per second» i bruk lenge, men fra 1960 bestemte International System of Units at man gikk over til hertz.
Den kanskje største Toole-eksperten jeg kjenner til (snakker da om boken), er Amir i Audiosciencereview. Han skriver følgende om kurver innenfor lyd:
«In theory then, if we all agreed on one curve and managed to get our systems to deliver that, then we would be hearing the same timbre (other aspects such as spaciousness and such are beyond this means and outside of the scope of this article)».
Lenke:
https://www.audiosciencereview.com/...s/target-room-response-and-cinema-x-curve.10/
Og det er nettopp det vi diskuterer i denne tråden, nemlig om en flat romkurve vil fungere hvis bruken av en slik kurve var standardisert innenfor lydbransjen.
Så skriver Amir følgende:
«Take care of the easy part, no such target curve exists at all for music. That unfortunately is the end of the journey for that type of content. Any frequency response could have existed in the production of music».
Her er jeg altså uenig med Amir. Det har vært standarder innenfor lyd i lang tid (EBU, ITU, AES, Dolby). I tillegg har Hidley og mange andre produsert lyd som om flat romkurve allerede var en standard for musikk. Jeg har dokumentert dette utførlig i denne tråden.
Derfor er det altså ingen grunn til at en kurve med helning vil fungere på alt programmateriale. Hvis programmaterialet er produsert med flat kurve, vil flat kurve hos forbruker fungere. Helning vil i dette tilfellet gi farging i retning mørkere lyd.
Da Amir skrev artikkelen jeg viste til ovenfor, var målgruppen entusiaster innenfor bilde og film. Han skrev følgende i innledningen til artikkelen:
«Readers of Widescreen Review Magazine no doubt are familiar with video calibration and its importance in getting proper images from their display. Using specific test patterns which were used to calibrate the production equipment, we are able to match the same standard and hence, achieve a picture that is close if not perceptually the same as what the talent and production crew saw. The only limit is the capabilities of our display, not the existence of a method to get there».
Han skriver med andre ord nøyaktig det samme som jeg gjør, nemlig at en standardisert kjede vil gi samme persepsjon hjemme som i produksjonen («perceptually the same as what the talent and production crew saw»). Det er bare å oversette det han skriver om bilde til lyd. Men så gjentar han sitt budskap:
«While many think otherwise, such a standard does not exist for audio».
Igjen: Her mener jeg Amir tar feil. Det finnes standarder for lyd.
Problemet er altså ikke at standarden (jf. Lm-kurven for frekvensrespons) er feil, men at den ikke følges av alle. En del følger den, og da blir en flat romkurve hjemme det «riktigste» («perceptualle the same as what the talent and production crew saw») før smak kommer inn i bildet. Jeg har gitt mange eksempler i denne tråden på produksjoner og studioer som følger id
éen om en flat romkurve. Vår hjemlige Morten Lindberg er et eksempel.
