Hm...jeg lurer på hva det er med selgere...
I over et år nå har jeg vært i markedet for en ny (brukt) bil, og foretrekker i den anledning at det meste av kommunikasjon foregår via e-mail. Dette for at jeg ikke skal blande sammen informasjon jeg har fått og for å kunne gå tilbake for å se hva som er blitt sagt og eventuelt ikke sagt. Så godt som uten unntak sitter jeg igjen med det inntrykket fra selgerne at "hvem f**n er du som våger i forstyrre meg i.....jobben!" Mange ganger må jeg purre på for å få svar, og når man først får svar, så er det kort og mangler helt det å være hyggelig og imøtekommende, og ofte er opplysningene ufullstendige eller tvetydige slik at man må spørre igjen for å få klarhet. Selv starter jeg alltid mail med hei eller heisann, og avslutter alltid med Mvh og navnet mitt, og under veis forsøker jeg å være hyggelig og så konkret og informativ som jeg kan slik at selger får den riktige og nødvendige informasjon. Hvis selger virker grinete, forsøker jeg å svare litt muntert for å få opp humøret litt, men det virker som regel ikke. Noen ganger når selger ikke gidder å svare, tenker jeg, "javel, du ønsker ikke å selge bilen likevel" og så lar jeg det bare passere. Dette er som regel ikke store bruktbilbutikker, men som oftest bare har en 10-20-30 biler inne, så det er ikke at de har veldig mye å gjøre. Jeg tenker heller at dette er såpass små butikker at de er veldig tjent med å være hyggelige og svare raskt på henvendelser for at butikken skal overleve, men kanskje jeg tar feil der...jo mere grinete man er, jo bedre går det....?
Det kan kanskje se ut til at jeg sender henvendelser "hele tiden", men det stemmer ikke. Når jeg finner noe som ser interessant ut, sender jeg en mail. Når det ikke går veien, lar jeg det ligge noen måneder før jeg igjen finner noe interessant, andre ganger kan det være 2-3 stykker samtidig, men ofte faller 1 eller 2 fort av pga at selger ikke gidder å svare, eller slutter å svare. Og, hvis vi har noe på gang som kan ende opp i en avtale, men likevel ikke gjør det, så gir jeg beskjed så snart som mulig om at beklageligvis blir det ingen handel.
Jeg tror ikke selgere helt har forstått at man ikke får en andre sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk!
Nå er det ikke bare bilselgere som kanskje skulle ha vurdert en annen karriere. For noen år siden måtte jeg ha en relativt ny audiokomponent til reparasjon og kontaktet butikken hvor den var kjøpt. Først nektet selger på at jeg skulle få dekket utgiftene til frakt og sa at det var vanlig at kunden dekket ene veien og verksted dekket den andre veien. Da jeg sa at når det er under garanti/reklamasjon så var det butikken som skulle dekke frakt, ble selger mer og mer aggressiv, og når jeg begynte å sitere forbrukerkjøpsloven presterte han å si at loven var ikke ment å være slik den var skrevet, og at det var hans egen tolkning av den som var den riktige. Jeg sendte en forespørsel til forbrukerrådet om hva som var riktig, og fikk kjapt svar tilbake at alle dokumenterte utgifter jeg hadde vedrørende returen, skulle jeg få dekket av butikken varen ble kjøpt. Da jeg forela selgeren dette svaret, eksploderte det helt, om jeg ikke kunne la han være, denne saken var over for lenge siden osv osv.
Hm.. når jeg tenker meg om, så var jeg i kontakt med en hyggelig bilselger for mange år siden og han sa at det var enklere å miste en kunde, enn å få en ny.