Som flere påpeker er ikke lenger sannheten om hva som skjedde lenger interessant.
Moxnes har rodd seg altfor langt unna sannheten til at den overhodet er i syne.
Dessverre for Moxnes er det også den første uka i agurktiden så media kommer til å vri hver underholdningsdråpe ut av denne saken.
Og jeg skal ærlig innrømme i denne saken er skadefryd en herlig fryd.
På den ene siden skal Moxnes ha skryt for å ha bragt partiet fra rennestenen og opp over sperregrensen. På den andre siden har han gjort det ene og alene ved å være den den overmodige hvalpen som står bak porten og bjeffer på alle de andre. Litt søt, men har egentlig lite å fare med, og ikke minst tøff i kjeften der han står trygt bak porten. Eller som i Moxnes sitt tilfellet hvor han er klar på at han ikke vil ha partiet i posisjon med det ansvaret det medfører. Han vil bare stå utenfor å kjefte på alt det gale alle andre gjør uten å ta noe ansvar selv. Uten å ta belastningen ved å måtte svare for sine beslutninger. Kun i kraft av tro på sin egne moralske fortreffelighet.
Uansett hva som egentlig skjedde har han vist ved sitt paniske løp fra den ene bortforklaringen til den andre at han ikke er en politiker man kan stole på, hverken i gode eller onde dager.
Moxnes har rodd seg altfor langt unna sannheten til at den overhodet er i syne.
Dessverre for Moxnes er det også den første uka i agurktiden så media kommer til å vri hver underholdningsdråpe ut av denne saken.
Og jeg skal ærlig innrømme i denne saken er skadefryd en herlig fryd.
På den ene siden skal Moxnes ha skryt for å ha bragt partiet fra rennestenen og opp over sperregrensen. På den andre siden har han gjort det ene og alene ved å være den den overmodige hvalpen som står bak porten og bjeffer på alle de andre. Litt søt, men har egentlig lite å fare med, og ikke minst tøff i kjeften der han står trygt bak porten. Eller som i Moxnes sitt tilfellet hvor han er klar på at han ikke vil ha partiet i posisjon med det ansvaret det medfører. Han vil bare stå utenfor å kjefte på alt det gale alle andre gjør uten å ta noe ansvar selv. Uten å ta belastningen ved å måtte svare for sine beslutninger. Kun i kraft av tro på sin egne moralske fortreffelighet.
Uansett hva som egentlig skjedde har han vist ved sitt paniske løp fra den ene bortforklaringen til den andre at han ikke er en politiker man kan stole på, hverken i gode eller onde dager.