OLSONS DYNAMIC SPECTRUM EQUALIZER OG DYNAGROOVE
I 1964 beskrev Olson RCAs nysatsing
RCA Victor Dynagroove System slik:
«The RCA Victor DYNAOROOVE system is a planned evolution of improvements in all aspects and elements of sound recording by means of disk records. The main objective has been to provide a distinct improvement in performance from a new cohesive and integrated system. The purpose of this paper is to describe the complete system, from the artist's conception of the music to the reproduction of the sound as perceived by the listener in the home».
For folk på HFS forbindes nok Dynagroove med en del plateutgivelser fra 1960-tallet. Nyvinningen tok sikte på å forbedre avspillingen av vinyl og lanserte løsninger knyttet til datidens teknologi for plateavspilling. Et aspekt ved Dynagroove som ikke har fått like mye oppmerksomhet, er Olsons Dynamic Spectrum Equalizer.
«The dynamic spectrum equalizer was designed to provide a dynamic alteration of the projection qualities of sound so that under conditions of playback, which differ from those in which the music was performed, the best perception of the qualities of the original performance would be obtained. The unit used in the DYNAGROOVE project is shown in Fig. 25».
Vis vedlegget 932938
DSE var altså en gedigen EQ-boks som gjør det en liten datamaskin med programvare gjør i dag. Olsons EQ var - så vidt jeg vet - enestående i sin tid og lå dermed langt foran utviklingen. Den tok bl.a. hensyn til rombidraget i bassen og kompenserte for dette gjennom EQ. Utfordringen til Olson, var at ikke alle husholdninger kunne ha en egen Dynamic Spectrum Equalizer hjemme, så EQ-prosessen måtte tilføres vinylplaten ut fra antakelser om gjennomsnittshjemmets avspillingsforhold. Hva gikk denne DSE-prosessen ut på?
«To summarize, there are six characteristics that must be considered in the reproduction of sound in a room in the home: the peak level of sound reproduction in the home, the ambient noise level in a room in a home, the spectrum of the ambient noise, the loudness vs loudness level, the response frequency characteristic of the ear, and the reverberation characteristic of the average room in a home».
Til tross for at EQ-prosessen besto av seks faktorer, var det særlig to faktorer som bestemte utfallet av EQ-kurven som ble brukt i mastringen av Dynagroove-LPer:
«The main equalizations are due to a drop in the level of about 20 db, which can be deduced from Fig. 18, and the 20 increased low-frequency response from the acoustics of the room of Fig. 20. This process leads to a first approximation of the equalization».
Da Olson skrev om «
drop in the level of about 20 db», påpekte han det faktum at folk spiller lavere hjemme enn når musikken spilles live i konserthallen. Toppene i lydnivå i konserthallen er i snitt 20 dB høyere enn når folk spiller musikk hjemme, hevdet Olson.
«The main reason why the average listener prefers a lower level of sound reproduction in the home as contrasted to the sound level in the concert hall is that the tolerable peak sound level in a small room is lower than the tolerable peak sound level in a large hall. The shorter mean free path and resultant faster growth and decay of sound in a small room appears to lead to a lower tolerable peak level in the small room. Subjective tests have indicated that the same results are obtained regardless of whether the sound program is live or reproduced», skrev Olson.
Han koplet det lavere lydnivået i hjemmet sammen med funn fra bl.a. Fletcher og Munson på 1930-tallet, som viste at folk må ha mer energi i bassen for å oppfatte lyden som like høy som høyere frekvenser.
I tillegg kommer rombidraget til lavere frekvenser, som han beregnet slik i en normal stue:
Vis vedlegget 932943
I sum ga de seks faktorene nevnt ovenfor - hvorav det lavere lydnivået i hjemme og rombidraget i lavere frekvenser teller mest - følgende dynamiske EQ-profiler:
Vis vedlegget 932948
Vi ser at EQ-profilene, som ble brukt til å manipulere det originale programmaterialet på master-tapen før det ble kuttet til vinylmaster, fikk en heving i bassen og diskanten under rolige partier. Under partier med høyere lyd, ble bassen redusert. Dette var EQ med støtte i forskningen fra bl.a. Fletcher og Munson, og i tillegg kom fem andre faktorer hvorav rombidraget bidro med mest av de fem gjenværende faktorene.
Olson var kanskje verdens mest ressursfulle forsker innenfor lyd i etterkrigstiden. Han fikk bygd det som var verdens største anekoiske kammer i 1942, og fasilitetene hos RCA inneholdt også et ideelt lytterom samt et rom med refleksjoner. Han gjennomførte lytteforsøk med tusen testpersoner for å bevise at folk flest foretrakk avspilling med full båndbredde og implisitt en flat romkurve. Olson produserte for 70 år siden en høyttaler med bedre spesifikasjoner (tilfredsstiller kravene til en moderne referansehøyttalers frekvensrespons) enn mange av de høyttalerne som folk bruker i dag. Og hele veien var han opptatt av å ha kontroll over alle variablene; det vil si å holde rommets bidrag atskilt fra orkesterets eller høyttalerens bidrag til den lyden som folk hører. Gjennomgangen ovenfor av Olsons Dynamic Spectrum Equalizer viser at han tok med seg all denne innsikten inn i det som var historiens kanskje første dynamiske EQ-algoritme for å øke likheten mellom det som ble hørt under opptak og det som avspilles i hjemmet.
Olsons DSE er også en dokumentasjon av at Olson brukte rombidraget for å utføre EQ på de platene som RCA produserte på 1960-tallet under merkenavnet Dynagroove. Bassen ble redusert for å kompensere for effekten av det senere rombidraget under avspilling i et vanlig hjem. Men Olsons DSE-EQ måtte kuttes inn i vinylmasteren. I dag kan folk gjøre tilsvarende hjemme. I profesjonelle miljøer - hvor man har bedre kontroll på de seks variablene - er det spesielt rombidragsfaktoren som er relevant. Og nettopp derfor ser vi at profesjonelle bruker akustisk EQ (dvs. akustiske tiltak) i kombinasjon med analog eller digital EQ for å oppnå en flat romkurve - basert på samme innsikter som Olson kom til i perioden fra ca. 1940 til 1960.