Mørkt øl passer bedre til norsk sommer. Her i Gdynia Polen er det for varmt. Hadde 1500 km i bil i går + ferje så det er ekstra godt å slappe av med noe godt I glasset i dag.
Man skal absolutt ikke undervurdere den lokal bryggetradisjonen med tilhørende råvarer. Den har en annen karakter enn både det lyse industriølet og alle hipsteres IPA. Ofte maltkarakter, kanskje litt røkt, ofte mørkt og alkoholsterkt, smak av einerlåg i stedet for humle, og uvanlige fruktige estere fra sære gjærstammer.They ordered directly from Bonsak Malthouse in Skogn. They got it fresh, only two weeks after production. The freshness provided enhanced flavors, which was a top priority in brewing this beer.
-Having the ability to connect directly with the producer of our raw materials is rather unique in our industry. Kong Vinter is 100% made from Bonsak-malt. This beer is really made from the Trøndelag terroir, says Lindell.
Tyson Weaver of Bonsak Gårdsmalteri thinks it's great that a beer brewed with their malt exclusively goes all the way to the top in the bock category at European Beer Star Awards.
- It's really cool to supply our malt to E.C. Dahls. They have long and big traditions here in Trøndelag, and sit deep in the heart of many. That E.C. Dahls with our malt managed to beat the Germans on their own hometurf, that have been doing this style for several hundred years, is just amazing. It shows that the usage of Norwegian raw materials has earned its place in global beer industry, says Weaver.
Det er et relativt nytt fenomen at noen brygger øl på norske råvarer men det aller, aller meste av øl er brygget på importvarer uanset hvor mirko og hipt det er eller om bryggeriet har drevet i over 100 år her i landet. Noen i Steinkjær(?) staret med produksjon av malt for noen år siden men det er svært småskala.Det er en del interessant øl som brygges på lokale råstoffer. Da er vi gjerne på kveik og malt fra bestemte distrikter eller gårder. Eksempel:
...
Man skal absolutt ikke undervurdere den lokal bryggetradisjonen med tilhørende råvarer. Den har en annen karakter enn både det lyse industriølet og alle hipsteres IPA. Ofte maltkarakter, kanskje litt røkt, ofte mørkt og alkoholsterkt, smak av einerlåg i stedet for humle, og uvanlige fruktige estere fra sære gjærstammer.
Selv E C Dahls vanlige gjærstamme har en banan-aktig ester som plasserer den et sted mellom en lager og en ale på min smaksskala, men vel og merke når den kommer på fat eller flaske fra tapperiet i Trondheim. Den er ikke den samme når den er tappet på boks hos Ringnes Gjelleråsen. Hvorfor? Vet ikke.
Norsk vann er, i følge de som skal kunne slikt, helt nøytralt på de relevante mineralene for ølbrygging, dvs at man lett kan justere til ulike profiler ved å tilsette noe - det er som kjent mye enklere enn å ta bort noe. Vannjusteringer ift hvilken stil man skal brygge er veldig enkelt og så vanlig at selv jeg gjør det når jeg brygger øl.Da står man bare igjen med vannet, og mineralinnholdet der kan lett justeres.
Nok ikke langt unna sannheten det der, selv har jeg etter å ha vært innom ganske mye landet på at det går mest i pils eller Saison (det er riktig nok en veldig vid sjanger), tripel om jeg er gærn og så en IPA nå og da.Digresjon: Etter noen tilbakelagte år som ølnerd med X antall tusen checkins på Untappd og >>X antall tusen kroner mindre på kontoen før neste lønning hver måned, så erfarte jeg at ølentusiaster (meg selv inkludert) som regel følger en ganske forutsigbar progresjon eller karriere. Man drikker så klart ikke samme type øl alltid, med hovedfokuset tenderer til å utvikle seg etter følgende nivåer på ølentusiast-skalaen:
Level 1: Pils - finnes det noe annet? Øl og pils er jo det samme.
Level 2: IPA - jo mer humle jo bedre, den perfekte øl er mer bitter enn grønnsåpe og lukter som et Hageland-senter.
Level 3: Stout - jo mer imperial jo bedre, den perfekte øl er kølsvart, har samme viskositet som tjærebeis og er så sterk at det obligatoriske lagringsfatet har smuldret opp i ølen.
Level 4: Surøl - jo mer spontangjæret jo bedre, den perfekte øl lukter som en festivaldass på siste dagen, gir deg magesår og tar emaljen på tennene dine etter én flaske.
Level 5: Pils - let's face it, den perfekte øl er kald og leskende og nettopp det er en pils. Dette kan vel også kalles resignasjonsnivået.
Hvilken vant? (NØ’s Imperial Brown Ale er en av mine personlige favoritter.)Det blir ein iten shootout i kveld.
Den og Stouten var vel et hakk betre en Tripelen, men eg bør kanskje repetere testen med ein annan rekkefølge.Hvilken vant? (NØ’s Imperial Brown Ale er en av mine personlige favoritter.)
Støtter de to første men den Tripelen til Nøgne Ø synes jeg ikke er noe god. Den har en ekkel bismak av ett eller annet - litt for tydelig alkoholpreg kanskje? Kinn sin er mye bedre etter min gane men siden den kommer i 0.7l flakse så er den til tider litt upraktisk.Nydeleg farge og aroma på Brown Ale og Stout.
Som jeg sikkert har sagt før så deltok Kjetil Jikun (mannen bak Nøgne Ø) med den porteren i NM i Ølbrygging for ørten år siden, ble slakt siden den "ikke smakte som øl" eller hva juryen sa. Oppskriften på ølet nå er den samme som han brukte den gang da.Selv synes jeg nok att Porter'n i Nøgne serien er den beste.