Bor ikke i Oslo, og er ikke der daglig pga jobb lenger heller. Vi klarer oss vi altså, jeg synes bare kvaliteten på det dagligvarehandelen tilbyr stort sett er elendig. Var i butikken (Rema) tidlig på morgenen forleden, men i stedet for nystekt bakst sto det brød til tining.
Hvis gründere kveles, kan hele næringslivet kveles, spesielt i distriktene. Og dagens skattetrykk kan føre yngre gründerne til Sveits, advarer Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
www.finansavisen.no
"Hvis regjeringen kveler næringsliv og gründere, kveler den distriktene i prosessen.
Kokkelegenden Arne Brimi uttalte til Finansavisen at «gründerne kveles», når vi egentlig burde legge til rette for dem. Brimi kunne gått lenger og sagt at hvis gründerne kveles, kan hele næringslivet kveles. Brimi begrunner dette med at skatter, avgifter og rigide regler hindrer private initiativ fra å spire.
Det er verdt å lytte til dem som forsøker å drive næringsvirksomhet i Norge, slik som Arne Brimi selv. Særlig rammes de små og mellomstore bedriftene, de som burde utgjøre ryggraden i den norske økonomien, særlig på lokalt plan. Mange av disse bedriftene utgjør en hjørnestein i små norske lokalsamfunn.
Spørsmålet er om regjeringen selv mener dette og deler bekymringen.
Hvis man leser regjeringens nye distriksmelding (Meld. St. 27), er det viet påfallende lite plass til næringsliv som et premiss for økt attraktivitet og vekst i distriktene. Og der næringspolitikk er omtalt, er det «aktiv næringspolitikk» som er regjeringens løsning. Regjeringen vil at næringslivet skal toppstyres, snarere enn at det utvikles nedenfra. Å redusere skattetrykk ser heller ikke ut til å være noe regjeringen ser på som et aktuelt tiltak..."
Ditt brød kan jo bakes selv for en tier. Er man lat kan man jo sette et eltrefritt av sorten og steke det om morningen. Slår det meste på butikken og koster ikkeno
Nå er det ikke mange timene fra du selv avvik fra samlebegrepet ditt hatkriminalitet, der var det bare noen drittunger som kjedet seg. Er det plutselig nå ikke lenger hatkriminalitet å vandalisere regnbueflagg?
Så lenge det ikke er satt opp en spesifisert definisjon av begrepet "hatkriminalitet" er dette ikke lett.
Nå kan man bruke begrepet litt etter hvor ens egen sympati/antipati ligger, og det ikke bra. En klar
og konsis og OMFORENET definisjon vil gjøre det meste så meget enklere.
Så lenge det ikke er satt opp en spesifisert definisjon av begrepet "hatkriminalitet" er dette ikke lett.
Nå kan man bruke begrepet litt etter hvor ens egen sympati/antipati ligger, og det ikke bra. En klar
og konsis og OMFORENET definisjon vil gjøre det meste så meget enklere.
Definisjonen jeg la inn tidligere er ikke vilkårlig synsing men politiets egen, basert på internasjonale standarder og forpliktelser på området gjennom tiår.
Å være uenig i denne definisjonen fortoner seg litt som å uttrykke sin uenighet om at Beatles egentlig var så populære på 60-tallet.
Definisjonen jeg la inn tidligere er ikke vilkårlig synsing men politiets egen, basert på internasjonale standarder og forpliktelser på området gjennom tiår.
Å være uenig i denne definisjonen fortoner seg litt som å uttrykke sin uenighet om at Beatles egentlig var så populære på 60-tallet.
Men fortsatt er jo spørsmålet hva som lå bak forbrytelsen, det vet jo kun forbryteren og hvis vedkommende da ikke vedkjenner seg at det
var "hat eller negative holdninger" som lå bak er vi vel nesten like langt. Det hender jo at folk smeller til andre ut fra at "jeg følte for det" eller "jeg likte ikke trynet hans". Mao typisk fyllebråk. Dette vil vel neppe falle inn under definisjonen? Så var de gentlig så populære? Og var det nå helt fortjent? jeg vet jo selvsagt hva jeg mener om det, men hva andre mener vet de kun selv.
Det er jo ganske enkelt når venstrebermen løper rundt i hovedstadens gater og roper "drep jødene" ( Ikke så lenge siden akkurat det skjedde i hovedstaden ). Eller for balansens skyld, hvis de der mindre intelligente med flagg i fargene grønn, hvit og sort, banker jøder på gata så er det nok rimelig sikkert at dette er hatkriminalitet. Når en gammel halvsenil tante opp i nord omtaler en mørkhudet "samfunnsdbatant" som korrupt kakkerlakk er eg litt mere i tvil. Først og fremst om hun virkelig var strafferettslig tilregnelig, dernest om hun faktisk forstår betydningen av ordet "korrupt"? Så i det tilfellet er jeg noe mer usikker, selv om det er hevet over tvil at gamlemor virkelig mislikte den omtalte damen, så er jeg ikke helt overbevist om "hatet". På samme måte hun som malte over regnbuefargene i gaten.
Hvis man virkelig går inn i materien og legger noe arbeid i det, er det slik at hun egentlig "hater" alle homofile? Eller er hun kun et forvirret stakkars menneske som burde vært tatt hånd om på en helt annen måte? Ikke vet jeg. Så dette er faktisk fortsatt "noe vanskelig".
Det er jo ganske enkelt når venstrebermen løper rundt i hovedstadens gater og roper "drep jødene" ( Ikke så lenge siden akkurat det skjedde i hovedstaden ).
Det ligger vel en par tre år tilbake i tid ( eller noe slik ). Det skjedde ifm en demo mot ett eller annet og hele greia ble avsluttet ( til initiativtakernes store fortvilelse ) med akkurat det at de venstreradikale løp rundt i gatene og lette etter jøder som kunne bankes.
Det ble faktisk behørig dekket av både VG og Dagbladet. Men så langt tilbake er det vanskelig å finne linker. Spesiellt når man ikke
engang husker hverken år eller når på året det var.
Vi har hørt mye om den demonstrasjonen Israel-venner (blant annet MIFF) organiserte i Oslo den 8. januar 2009 og all den volden pøbel fra motpartens side satte i sving. Det gleder oss for øvrig at vi ikke har hørt en eneste klage fra noe hold på at en eneste Israel-venn lot seg provosere til å...
Sjekket den linken, fra "med Israel for fred", og det stod at om man skjønte arabisk så ropte de død over jødene.
Jeg syns det er litt drøyt å sette likhet ved arabisk ekstremisme og venstreradikale.
Men det passer vel historiefortellingen til "med israel for fred" ganske bra.
I rapporten som presenterer de nordiske kostholdsrådene står det blant annet at høyt inntak av ultraprosesserte matvarer kan påvirke helsen negativt på flere måter. Likevel har de altså ikke med noen spesifikke anbefalinger rundt inntak av ultraprosessert mat.
Hvorfor ikke det, mon tro? Klimaaspektet har man fått med da.
I rapporten som presenterer de nordiske kostholdsrådene står det blant annet at høyt inntak av ultraprosesserte matvarer kan påvirke helsen negativt på flere måter. Likevel har de altså ikke med noen spesifikke anbefalinger rundt inntak av ultraprosessert mat.
Hvorfor ikke det, mon tro? Klimaaspektet har man fått med da.
Dr. Sten Ekberg på YouTube er ultragod når det gjelder hva man bør spise og hva man ikke skal spise. Mange av dem som nå advarer mot ultraprosessert tar utgangspunkt i hans innsats.
Eget kosthold har endret seg radikalt etter inntak av info fra Marit Kolby og herr Ekberg. Marit Kolby og Wolfgang Wee har flere videosamtaler om kosthold på YouTube, og Ekberg har drøssevis av gjennomganger.
I rapporten som presenterer de nordiske kostholdsrådene står det blant annet at høyt inntak av ultraprosesserte matvarer kan påvirke helsen negativt på flere måter. Likevel har de altså ikke med noen spesifikke anbefalinger rundt inntak av ultraprosessert mat.
Hvorfor ikke det, mon tro? Klimaaspektet har man fått med da.
Disse matvarene kan gi kreft: – Produsentene vil at vi skal spise mest mulig
Ny forskning viser at én type matvarer er verre for helsa enn tidligere antatt. Nå etterlyses endring i kostholdsrådene.
13 studier på ultraprosessert mat, mange fra de siste to årene, er analysert i en ny stor samlestudie. Resultatene er tydelige. Økt inntak av slik mat gir 6–20 prosent økt kreftrisiko.
Ultraprosessert mat finner man i hyllene i alle matbutikker. Matforskningsinstituttet Nofima har anslått at rundt halvparten av maten vi kjøper er ultraprosessert. En studieav Siri Solberg ved OsloMet viste at rundt 60 prosent av maten vi kjøper er ultraprosessert.
Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser er typisk ultraprosessert mat. Eksempler er frossenpizza, posesupper, pølser, margarin, industribakt brød, kyllingnuggets, godteri, brus, plastpakkede bakervarer, kjeks, og mange typer frokostblandinger.
Risiko for flere krefttyper
Den nye samlestudien viser at denne maten gir risiko for ulike typer kreft, blant annet brystkreft, endetarmskreft og bukspyttkjertelkreft.
– Det er ganske konsistente data. Over én million forsøkspersoner er med i studiene totalt. Så det gir et sterkt grunnlag for å konkludere med at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og kreftrisiko, sier Simon Nitter Dankel til Nettavisen.
Han er professor ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, og har ledet samlestudien.
Dankel forteller at de ulike studiene fant ulik grad av assosiasjon mellom ultraprosessert mat og kreft. I sin analyse har de vektet resultatene etter studienes omfang og endt opp med 6–20 prosent økt kreftrisiko. Studien sier ikke om enkelte typer ultraprosessert mat er mer skadelig enn andre, men tar for seg ultraprosessering som en samlet kategori.
– Mye ultraprosessert mat inneholder mye fett og sukker, blant annet. Hvordan vet man at det er ultraprosesseringen og ikke næringsinnholdet i matvarene som gir økt kreftrisiko?
– Studiene har justert for mengden fett, sukker og andre slike stoffer. De ser fortsatt at disse matvarene gir økt kreftrisiko. I tillegg viser de økt risiko uavhengig av graden av fedme. Funnene er altså ikke avhengig av slike faktorer, sier Dankel.
Ulike grader av prosessering
Den såkalte NOVA-klassifiseringen deler ulike grader av prosessering i fire grupper. Klassifiseringen er laget av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brazil.
NOVA-klassifisering er brukt som utgangspunkt for å se på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, kosthold og helse. Dette arbeidet resulterte i rapporten Ultra-processed foods, diet quality and health fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). NOVA er et navn og ikke en forkortelse.
NOVA-klassifiseringen er for øvrig omdiskutert, og kritikken går blant annet ut på at den plasserer både usunne og sunne matvarer i samme kategori.
Uprosessert eller minimalt prosessert mat. Ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk er eksempler på minimalt prosesserte matvarer. Maten kan også være varmebehandlet, fryst eller vakuumpakket, og også blanding av flere råvarer, men da uten at andre ingredienser er tilsatt.
Prosesserte kulinariske ingredienser. Disse varene er lagd direkte fra varer i gruppe 1 eller fra naturen, men kan være bearbeidet. De brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: Salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
Prosessert mat. Relativt enkle produkter lagd av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: Hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
Ultra-prosessert mat. Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, inkludert stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søtede frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri.
– Ikke god nok dokumentasjon
I de nye nordiske kostholdsrådene som ble lansert i juni 2023 står det ikke noe om at man bør redusere inntaket av ultraprosessert mat. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, antyder til Nettavisen at dette neppe vil komme i de norske kostholdsrådene heller. De skal oppdateres til neste år med de nordiske rådene som utgangspunkt.
Vi har spurt Granlund:
– Ut fra kunnskapen dere sitter med nå: Mener Helsedirektoratet det er grunn til å advare mot stort inntak av ultraprosessert mat?
– Per i dag har vi ikke anbefalinger om grad av bearbeiding av matvarer, men om næringsstoffer. Vi skal nå sette oss ordentlig inn i rapporten om de nordiske kostholdsrådene, men slik vi leser forskningen på dette området, så er det ikke god nok dokumentasjon for at graden av bearbeiding bør benyttes til å si noe om graden av sunnhet for en matvare, sier hun.
Granlund legger til:
– Forskningen er imidlertid veldig tydelig på sammenhengen mellom sykdom og høyt inntak av sukker, salt og mettet fett. Ofte er produktene som er kraftig bearbeidet sammenfallende med produktene som har høyt innhold av en eller flere av disse.
– Altfor passivt
Dankel reagerer på at Helsedirektoratet ikke ser ut til å komme med tydeligere råd om å redusere inntaket av ultraprosessert mat generelt.
– Når flere studier nå viser det samme så er det grunnlag for å ta det med i anbefalingene. Så jeg synes det er altfor passivt og også selektiv bruk av forskningsdata, sier han.
I rapporten som presenterer de nordiske kostholdsrådene står det blant annet at høyt inntak av ultraprosesserte matvarer kan påvirke helsen negativt på flere måter. Likevel har de altså ikke med noen spesifikke anbefalinger rundt inntak av ultraprosessert mat.
Utvalget mener blant annet at allerede eksisterende matvareklassifiseringer og anbefalinger i rapporten i stor grad overlapper med mye av det som kategoriseres som ultraprosessert mat.
I tillegg mener de kategorien ultraprosessert mat inneholder matvarer som ikke er forbundet med noen tilsynelatende skadelig helseeffekt. Her kan det nevnes blant fabrikkprodusert brød og kornprodukter.
Dankel er ikke enig i vurderingen.
– De kunne presentert en bedre avveining. At brød kan være ultraprosessert synes jeg ikke er en grunn til å droppe å ta med råd om ultraprosessert mat. Man kan finne kilder til fullkorn og fiber gjennom annen mat. De ønsker kanskje enkle budskap, men jeg mener de undervurderer folks behov for informasjon, sier Dankel.
Han hevder videre at mange produsenter ønsker å tjene mest mulig penger ved å bruke billige ingredienser og påvirke folks atferdsmønster. Ultraprosessert mat har ofte mye billig fyllstoff og en konsistens som gjør at man kan spise mye før man føler seg mett.
– Produsentene vil at vi skal spise mest mulig. Dette fører til stort inntak av ultraprosessert mat og et uheldig spisemønster. Og jo mer ultraprosessert mat man spiser jo mer fortrenger man næringsrike matvarer som kroppen har godt av, sier han.
I flere lands kostholdsråd
Maja Skogstad har master i samfunnsernæring og er gründer av kostholdsportalen Barnematbyen. Under profilen Ernæringsmamma på Instagram deler hun mye av sin kunnskap og refleksjoner rundt ultraprosessert mat. Blant annet dette innlegget, der hun imøtegår noe av kritikken som er kommet mot begrepet ultraprosessert mat:
http://instagr.am/p/CuJzuMAqAvd/
Skogstad mener man går glipp av en stor mulighet om man ikke tar inn anbefalinger rundt ultraprosessert mat i kostholdsrådene nå. Det er rundt ti år siden sist de norske og nordiske kostholdsrådene sist oppdatert.
I Brasils offisielle kostholdsråd heter det at man skal spise mest mulig råvarer og minst mulig ultraprosessert mat. Både WHO, Unicef og FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) mener Brasils kostholdsråd bør være et eksempel til etterfølgelse.
Skogstad påpeker at flere andre land har tatt inn anbefalinger om å redusere inntak av ultraprosessert mat. I tillegg til Brasil nevner hun Ecuador, Canada, Nord Makedonia, Peru og til sist Mexico.
– Ingen taper på ta inn anbefalinger om å redusere ultraprosessert mat, annet enn matindustrien, framholder Skogstad.
– Treger en helomvending
Et argument som er brukt i debatten om ultraprosessert mat er at halvparten av maten vi spiser er ultraprosessert, og at ultraprosesseringen gir økt mattrygghet ved å beskytte mot bakterier, toksiner og annet i matvarene.
– Hvis vi skal skremme befolkningen til å tro at halvparten av det de kjøper i butikken er farlig og kan gi kreft og annen sykdom er vi virkelig ute å kjøre, sa nylig overlege og leder av Nasjonalt råd for ernæring, Jøran Hjelmesæth i et intervju med NRK.
Skogstad kjøper ikke argumentet.
– Det vil bli en omstillingsprosess å gå bort fra ultraprosessert mat, men kanskje er det nettopp det vi trenger. En skikkelig helomvending. Og hvis vi hadde fått offentlige råd om dette kunne matprodusentene blitt presset til å lage færre ultraprosesserte produkter.
Hun framholder også at mattrygghet sikres gjennom prosessert mat, mens ultraprosessering går lenger i bearbeidingen. Nofima beskriver at prosessering inkluderer «ulike metoder for koking og bevaring av kvalitet, og er ment å bedre holdbarhet og/eller sensorisk kvalitet av (...) matvarer».
Ultraprosessert mat beskriver de som industriprodukter med mange ingredienser som ofte er «laget ved å kombinere flere prosesstrinn eller omfattende bearbeiding».
– Ultraprosessert mat handler om unødvendige tilsetninger og prosessering som er gjort for at forbrukeren skal like produktene bedre, som aroma, konsistensmidler, fargestoffer og slikt, sier Skogstad.
En mye omtalt anbefaling i de nye nordiske kostholdsrådene er at vi bør spise maks 350 gram rødt kjøtt i uken. Et annet er at man bør spise en større andel magre meieriprodukter. Skogstad er kritisk til at slike råd presenteres uten samtidig å nevne at ultraprosessert mat er et dårlig alternativ.
– Det kan føre til at man spiser mer ultraprosessert mat isteden. Om man for eksempel erstatter rent kjøtt med vegetarburgere eller andre erstatningsprodukter som har fullt av ingredienser de fleste aldri har hørt om. Mange vet ikke at plantebaserte burgere kan være ultraprosessert. Og om man erstatter helmelk, fløte, fet ost og smør med ultraprosesserte lettvarianter, er heller ikke det bra, sier hun.
Kan gi fedme
I tillegg til kreft har ultraprosessert mat også blitt koblet opp mot fedme og andre sykdommer.
I dag er mellom 60 og 70 prosent av den voksne befolkningen i Norge overvektige. 23 prosent har fedme – altså en BMI på over 30. Forekomsten av diabetes type 2 har tredoblet seg de siste tre tiårene. Samtidig er altså rundt halvparten av maten vi handler ultraprosessert. Stadig flere mener at dette har en sammenheng.
En studie fra 2020 ved Oslo Nye Høyskole og Deakin University i Australia linket ultraprosessert mat opp mot fedme, hjertesykdommer, diabetes, kreft, IBS og depresjon.
En annen samlestudie fra blant annet National Institutes of Health i USA gikk gjennom 43 ulike studier på ultraprosessert mat. 37 av dem fant minst en ugunstig helseeffekt, deriblant overvekt, fedme, kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.
Den amerikanske samlestudien besto i stor grad av observasjonelle studier. En svakhet ved slike studier er at man aldri kan være sikker på at økningen i risiko for sykdom er forårsaket av den ultraprosesserte maten eller om det er andre faktorer som påvirker. Kanskje har de som spiser mye ultraprosessert mat også en annen livsstil enn dem som spiser mye rene råvarer.
Flere er skeptiske
I tillegg til nevnte Linda Granlund og Jøran Hjelmesæth, har flere andre fagpersoner vært skeptisk til klassifiseringen av mat fra minimalt prosessert til ultraprosessert.
Klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus og førstelektor ved UiO, Mette Svendsen, mener denne rangeringen gjør at vi risikerer å gå glipp av sunn mat fordi den havner i feil kategori.
– I dagens samfunn så spiser vi ikke korn slik de er i åkeren, og det er vanskelig å få i seg olje om den ikke er bearbeidet, har hun tidligere påpekt til Nettavisen.
Samtidig, forteller hun, er det slik at jo mindre bearbeidet en matvare er, jo mer sunne næringsstoffer kan du få ut av den.
– Har man mulighet til å spise maten minst mulig bearbeidet, så vil man få i seg mer av næringen og de gunstige stoffene, sier hun.
Også ernæringsprofessor Kjetil Retterstøl ved UiO og OUS er noe skeptisk til selve inndelingen av ultraprosessert, prosessert og ikke-prosessert mat.
– Det koker ned til at det finnes mange eksempler på ultraprosessert mat som er sunn og som er laget på en gunstig måte, med gode råvarer, og at det finnes enda flere eksempler på ultraprosessert mat som er laget med lite helsegunstige ingredienser, sier han.
Maja Skogstad anbefaler å se på kategorien ultraprosessert som en skala – fra «skikkelig» ultraprosessert til bare så vidt innenfor definisjonen.
– Noen produkter kan ha høyt innhold av råvarer, men vipper akkurat over i kategorien ultraprosessert på grunn av én ingrediens. På den andre siden av skalaen finner du produkter som utelukkende er basert på næringsfattige og unødvendige ingredienser.
– Det er altså ikke slik at alt ultraprosessert er farlig. Se på hvor stor andel råvarer det er og hvor lang ingredienslisten er. Jo større andel «fyll»-ingredienser produktet har, jo verre er det, sier hun.
Har laget bytteliste
Men hvordan kan man egentlig vite hvilke produkter som er ultraprosessert? Ernæringsekspert Skogstad har flere tips:
– En lang ingrediensliste er ofte et klart tegn. Spesielt hvis det er kosmetiske tilsetningsstoffer slik som aroma, smaksforsterkere, fargestoffer, fortykningsmidler, søtningsmidler og emulgeringsmiddel, sier hun.
http://instagr.am/p/CiVeKlQKUNP/
Hun sier ultraprosesserte matvarer ofte også er praktiske produkter som kan spises med en hånd, for eksempel müslibarer og fruktyoghurt på klemmepose. Klarer du ikke kjenne igjen råvarene som inngår i produktet? Da er det også ofte ultraprosessert.
Mange sunnhetsbudskap på pakken er også et tegn, mener Skogstad som hevder flere produsenter driver med såkalt «sunnvasking», altså fremstiller produktet sunnere enn det egentlig er. Sukker, olje, fett og salt i kombinasjon er et annet kjennetegn.
Skogstad har gjennom selskapet Barnematbyen skrevet en brosjyre der hun lister opp flere eksempler på ultraprosessert mat og sunnere alternativer man kan bytte med. Hun nevner ostetyper som et eksempel. Det finnes flere typer ost der en stor del av produktet ikke er ost.
For eksempel Synnøve Revet der 52 prosent av innholdet er «pizzatopping», som har vann som største ingrediens. Skinkeost er et annet eksempel. Her er det 50 prosent ost og 14 prosent skinke. Resten er fyllstoffer der mesteparten er vann og smeltesalt.
Til sammenligning er ekte ost som for eksempel Norvegia 100 prosent ost. Det gir dobbelt så mye næring. I tillegg er den billigere. Prisen ligger gjerne på rundt 170 kr/kg for skinkeost og 125 kr/kg for Norvegia.
Skogstad trekker også fram den gule leverposteiboksen som et typisk eksempel på ultraprosessert mat. Ser man på ingredienslisten finner man både vann, hvetemel og sukker i tillegg til en rekke andre ingredienser. Faktisk er det nest mest vann i produktet.
Her er noen flere eksempler på ultraprosessert mat og mindre prosesserte alternativer:
Skogstad påpeker til slutt at det å kutte ultraprosessert mat ikke trenger bety at vi må lage alt hjemmelaget.
– Men vi bør kjøpe mer av de produktene som har god kvalitet. En ost er ikke bare en ost, og en leverpostei er ikke bare en leverpostei lenger. Vi må lese ingredienslisten og være bevisst hva vi spiser, avslutter hun.
Ganske stor forskjell på tilsynelatende nesten like produkter.
Tortillachips med salt fra Rema inneholder Maismel (79%), solsikkeolje (20 %), salt.
Chunky tortillachips med chili fra Old El Paso inneholder Hele maiskjerner, solsikkeolje med høyt innhold av oljesyre , kryddermiks (mysepermeat (Melk), salt, sukker, løkpulver, tomatpulver, krydder, gjærekstrakt, druesukker, ostepulver (Melk), hvitløkspulver, surhetsregulerende midler : sitronsyre, eplesyre; aromastoffer, urter, melkesyrepulver, fargestoff: paprikaekstrakt; solsikkeolje, antioxidant: rosmarinekstrakt
Kall meg gjerne ufornuftig eller dum, men jeg føler at det kompliserer ting når f.eks. margarin som vi har blitt fortalt er sunnere enn smør egentlig er farligere enn smør, men så skal vi heller ikke spise smør, fordi det er usunt for hjertet og kolesterolet eller hva det er. Jeg syns matvarebransjen har klart å maskere så mye mat som "sunt", men som tilsynelatende er det motsatte, at det begynner å nærme seg litt for avansert for vanlige forbrukere å kjøpe bra mat hvis vi ikke bare skal kjøpe maiskolber, smør, og fisk.
Kall meg gjerne ufornuftig eller dum, men jeg føler at det kompliserer ting når f.eks. margarin som vi har blitt fortalt er sunnere enn smør egentlig er farligere enn smør, men så skal vi heller ikke spise smør, fordi det er usunt for hjertet og kolesterolet eller hva det er
Men fortsatt er jo spørsmålet hva som lå bak forbrytelsen, det vet jo kun forbryteren og hvis vedkommende da ikke vedkjenner seg at det
var "hat eller negative holdninger" som lå bak er vi vel nesten like langt. Det hender jo at folk smeller til andre ut fra at "jeg følte for det" eller "jeg likte ikke trynet hans". Mao typisk fyllebråk. Dette vil vel neppe falle inn under definisjonen? Så var de gentlig så populære? Og var det nå helt fortjent? jeg vet jo selvsagt hva jeg mener om det, men hva andre mener vet de kun selv.
Det er jo ganske enkelt når venstrebermen løper rundt i hovedstadens gater og roper "drep jødene" ( Ikke så lenge siden akkurat det skjedde i hovedstaden ). Eller for balansens skyld, hvis de der mindre intelligente med flagg i fargene grønn, hvit og sort, banker jøder på gata så er det nok rimelig sikkert at dette er hatkriminalitet. Når en gammel halvsenil tante opp i nord omtaler en mørkhudet "samfunnsdbatant" som korrupt kakkerlakk er eg litt mere i tvil. Først og fremst om hun virkelig var strafferettslig tilregnelig, dernest om hun faktisk forstår betydningen av ordet "korrupt"? Så i det tilfellet er jeg noe mer usikker, selv om det er hevet over tvil at gamlemor virkelig mislikte den omtalte damen, så er jeg ikke helt overbevist om "hatet". På samme måte hun som malte over regnbuefargene i gaten.
Hvis man virkelig går inn i materien og legger noe arbeid i det, er det slik at hun egentlig "hater" alle homofile? Eller er hun kun et forvirret stakkars menneske som burde vært tatt hånd om på en helt annen måte? Ikke vet jeg. Så dette er faktisk fortsatt "noe vanskelig".
Det burde ikke være så vanskelig å forstå hva hatkriminalitet er.
For det første er det allerede en kriminell handling, og må ikke blandes med "hatefulle ytringer". Altså, med mindre man kan bevise at handlingen er kriminell, så kan det heller ikke være snakk om hatkriminalitet.
For det andre så må det bevises at den kriminelle handlingen har vært motivert av fordommer (bias) før man kan slå fast at det dreier seg om hatkriminalitet.
Som med andre kriminelle saker er det aktor som har bevisbyrden for å overbevise dommer om at den kriminelle handlingen også representerer hatkriminalitet.
Bekjempelse av hatkriminalitet har vært en prioritert oppgave i de fleste europeiske land de siste par ti årene. Dette fordi man har innsett at hatkriminalitet ikke bare har konsekvenser for de direkte berørte ofre, men også de grupper og samfunn de hører til, samt tilstøtende. Det er også fordi man har innsett at den slags er viktige varslingsindikatorer for videre voldsbruk og dermed utgjør en sikkerhetsrisiko for samfunn og land som helhet.
For å kunne forutse hvor eventuelle ekstra tiltak må settes inn, så krever dette gode og aggregerte data. Alle EU land er eksempelvis pålagt å årlig rapportere inn antall saker registrert.
Fordi det ikke nødvendigvis er så lett å bevise at en kriminell handling var motivert av hatefulle fordommer, så har det alt i mange år vært drevet trening og kompetansebygging av alle ledd fra de første politietterforskere på åstedet via påtalemyndighet til dommerstand.
Det siste tiåret har man også fokusert mye på interseksjonalitet, altså at en kombinasjon av markører kan gjøre en ekstra utsatt, men hvor det også kan være vanskeligere å bevise hvilken fordom som har vært ledende som motiverende faktor. Eksempelvis om offeret er kvinne, mørkhudet, bærer hijab og sitter i rullestol.
Bare hvis du bekymrer deg, tror du ikke møter noen på dødsleie som sier at de angrer på at de spiste ultraprossesert mat.
Skal man følge alle rådene som blir gitt om alt mulig så er det ikke mulig å leve, og lever man ikke så er man død. Med andre ord er det best ikke å følge rådene
Bare hvis du bekymrer deg, tror du ikke møter noen på dødsleie som sier at de angrer på at de spiste ultraprossesert mat.
Skal man følge alle rådene som blir gitt om alt mulig så er det ikke mulig å leve, og lever man ikke så er man død. Med andre ord er det best ikke å følge rådene
Det er sikkert noen på dødsleiet som angrer på at de røyket eller drakk. Hvis mat også er kreftfremkallende, hvorfor skal vi tenke annerledes om det vi spiser?
Bare hvis du bekymrer deg, tror du ikke møter noen på dødsleie som sier at de angrer på at de spiste ultraprossesert mat.
Skal man følge alle rådene som blir gitt om alt mulig så er det ikke mulig å leve, og lever man ikke så er man død. Med andre ord er det best ikke å følge rådene
Nja, noen av oss har vel litt fokus på kvaliteten i tiden mellom fødsel og død også. Om det er å gønne på med alt du har lyst på så kjør på, for andre kanskje det handler om å holde seg frisk og i god form.
Nja, noen av oss har vel litt fokus på kvaliteten i tiden mellom fødsel og død også. Om det er å gønne på med alt du har lyst på så kjør på, for andre kanskje det handler om å holde seg frisk og i god form.
Ja det finnes mange måter å være lykkelig på. Om det betyr å leve en sunn livsstil så er jo det veldig bra.
Poenget var at man ikke må la seg "skremme" til å gjøre noe som helst. Man må gjøre det som føles riktig for seg selv
www.finansavisen.no
miff.no
www.nettavisen.no
