Usikker på hva det skyldes, men jeg tipper MdG`s tilbakegang kan skyldes at man satt seg på sin høye hest og plantet dårlig samvittighet i folk. Når folk da ikke med egne øyne opplever de helt store endringene på kort sikt, kombinert med at man blir "tvunget" over på miljøvalg man verken liker eller ser poenget med, oppstår det likegyldighet og til og med avsky for alt som har med klimatiltak o.l. å gjøre.
Jeg har fartstid i MDG. Ble med i 2013 og hoppet av i 2017. Det handler ikke om "planting av dårlig samvittighet", men om et parti som mangler retning og integrert budskap, i forhold til hva det påstår å skulle arbeide for.
Velgerne blir forvirret - hva er viktigst, dersom det nå er slik at katastrofale tilstander truer? Sykkelstier? Kjøttfrie mandager? Kjøttfrie barnehager? Vertikalt landbruk i byer?
Har ertet partikolleger, både mens jeg var i partiet og etterpå, med at det opptrer som potetprester og ikke som politikere. Og jeg har hatt flere anledninger til å gjøre dem oppmerksomme på forskjellen mellom prester (les, konsulenter) og politikere. Vellykkede politikere har budskapsdisiplin og integrert budskapsforståelse, det har ikke MDG, som kan levere de merkeligste utspill fra enkeltmedlemmer, som blir gavepakker til motstanderne. Det kan godt være at det er klokt, sett i et konsulentperspektiv, men uklokt utfra et velgermagnetperspektiv.
Politisk makt er en funksjon av oppslutning. Du kan ha så rett du bare vil, om du ikke har mange med deg får du ikke gjennomslag og du får ikke overbeviste parti-ambassadører. Til tider har MDG gjort mer for å jage vekk velgerne enn for å tiltrekke dem, og partiet har gjort seg avhengig av eksterne faktorer (ekstremvær, for eksempel) for å få oppslutning, fremfor voksende forståelse for partiets langsiktige prosjekt. (Det siste kan ikke MDG få, siden ingen vet hva partiet styrer mot).
Uansett, tiden er over for overgripende kollektivt bevarende innsats i forhold til kollapsen i forutsigbarheten til klodens systemer. Denslags er overskuddsfenomener og vi har ikke overskudd å ta av (selv i Norge, i forhold til forestående oppgaver).
Fasen verden er på vei inn i nå er godt beskrevet av Anatol Lieven i hans
Climate Change and the Nation State - the case for nationalism in a warming world.
Og det han peker på er i motstrid med MDGs solidaritetsbudskap, som er en god tanke, men som selv norsk ungdom snur ryggen til nå, de skjønner hva som er på vei.
Jeg anbefaler meget sterkt denne podcast-episoden av Odd Lots. De snakker med Karen Karp, som er en av USAs fremste eksperter på matforsyningskontinuitet. Emnet er "Hvordan får New York sine landbruksprodukter?"
Karen Karp er rådgiver for USAs regjering, for New Yorks ordfører og for noen av verdens største virksomheter, gjennom Karen Karp & Associates.
Hva får man igjen etter lytten?
En god forståelse for hvordan en storby får sine matleveranser (MDG ønsker å konsentrere befolkningen i byer - dårlig idé).
En god forståelse for hvor det svikter når det gjelder matleveranser.
Og en meget god forståelse for hva klimaendringene betyr for samme, for disse er nemlig samtale-emne nummer 1 når aktører møtes, det er blitt uforutsigbart og vanskelig å inngå langtidskontrakter, på grunn av uventede værhendelser som ødelegger avlinger i enorme regioner. Og for en millionby som New York har slikt betydning.
For Norge, som importerer 76% av all frukt og grønt vi fortærer, har det også betydning.
Man kommer klokere fra lytten.
Certain people claim that New York City has a reputation for... not having the best fruits and vegetables. This is a controversial point and not everyone agrees. But regardless of where you stand on this hot button issue, getting produce into the city has unique challenges for multiple reasons...
omny.fm
