|
Alt til hus og bolig Strømprisene?
- Trådstarter MrSpock
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Statkassen må utvides for å romme alle inntektene.
Rec Solar er et ganske godt eksempel på at storskalaproduksjon av commodity-produkter generelt sett har dårlige kår i Norge.
^
^
det order seg, bare vi får øket kapasiteten nordover, og til utlandet; da kan vi få importert billig strøm alle vegne. det er talking point 1. men de biter seg litt i tunga, når de påstår at kabler nordover vil kunne gjøre strømmen billigere her sør, mens de samme kabler sørover visstnok ikke har noen betydning for prisnivået.
dessforuten er det mangel på vann her i sør. gjør det så dyrt må vite.
det eneste vi vet med sikkerhet er at det alltid er en faktor en kan dra frem av ermet for å forklare det nærmest ubegripelige i at en har festet oss til en strømprislogikk som har tjent og tjener oss så vel.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Er Støre samfunnets beste valg?
I fjor var unnskyldningen for høye strømpriser tørrår, men i år med fulle vannmagasiner; hva blir unnskyldningen da?
www.nettavisen.no
( Thorstein Opsahl, maskinfører og kommunestyrerepresentant for Lier Frp )
Vinteren er i gang og det nærmer seg jul. Vi har vært gjennom en pandemi og nå står nordmenn i en dyrtid hvor hverdagen har blitt mer utrygg − og ikke minst dyrere for folk flest.
Årsaken er sammensatt, og dette ser ut til å vedvare. Men må det egentlig være slik?
I fjor var unnskyldningen for høye strømpriser tørrår, men i år med fulle vannmagasiner; hva blir unnskyldningen da?
...
Nå er åpenbart ikke FrP-representanten for kommunestyret i Lier helt mr. current affairs, men fyllingsgraden nå i Sør-Norge er ganske nøyaktig eksakt den samme som på samme tid i fjor og en del lavere enn i fjor i de to nordligste prisområdene. Følgelig en del lavere for nasjonen som helhet men hva som skjer i NO3 og NO4 er ikke så nøye.
Hensikten med å få fortgang i nord-sør-kabler er først og fremst å framskaffe samme prisnivå over hele landet... dvs samme galemattis-nivå..
Det har de faktisk også uttalt- men jeg husker ikke hvem og hvor...
systemprisen viser vel idealet; lik pris over alt i det store marked. hvorfor en sikter inn på noe slikt, er jo også en ubegripelighet.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
I gamle dager, altså før gassprisene gikk bananas i 2021 så var prisen i hele Norden og forsåvidt i Europa generelt stort sett lik systemprisen og prisvariasjaonene mellom prisområdene i Norge var minimale men denslags har neppe den store tenker sagt siden rådende tese der i gården er at prisene i Norge var veldig lave, mens de var veldig høye i Europa og så fikk Norge slemme, europeiske priser i 2021 (ref grafen fra den store tenker du pleide å poste titt og ofte)
Den situasjonen som du åpenbart synes er så fæl var stort sett situasjonen da du mener alt bare var fryd og gammen.
En tilfeldig valgt vinterdag i 2020 (pre-covid). Tallene i EUR/MWh som tilsvarer ca øre / kWh
Ting var "fryd og gammen" når man kunne fyre realt i stua samtidig som man stekte bøtter med koteletter og vasket klær - og deretter betalte regningen med et smil.
Gode "gamle" dager...Sist redigert:En ting som er helt sikkert er at regjeringens satsing på kraftkrevende industri (eller grønn industri som det kalles nå) er lite forenlig med den forsyningssituasjonen vi har nå. Hvis man kunne skrinllagt satsing på batterifabrikker og annen energikrevende produksjon som er lettere å få til andre steder i verden, så ville det i det minste kommet noe godt utav denne situasjonen.
Vi er gode på sjømat, maritim sektor og energiproduksjon. Vi er heller ikke så verst på eksport av kunnskapsintensive tjenester. Den offentlige nærings-satsingen bør sikte seg inn på å opprettholde og videreutvikle maritim sektor og sjømat, og på å bygge kunnskapsintensive arbeidsplasser, enten dette betyr tjenester eller produkter. Det er ingen ting som tyder på at Norge har gode forutsetninger for storskalaproduksjon. Logistikk og lønnskostnader vil være mer konkurransedyktig andre steder, kanskje også subsidieringsviljen.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Det er ingen ting i veien med Norges forsyningssituasjon nå. Norge har fortsatt normalt store kraftoverskudd og i år er vel av av de høyeste noensinne regner jeg med (18TWh eksport så langt i år). Det er masse forbruk som er planlagt og drømt om, men det har altså ikke utløst noe faktisk forbruk ennå og det ligger stort sett flere år frem i tid.Forskjellen på å ha et kraftoverskudd eller -underskudd bør ikke være veldig stor over tid, det styrer stort sett om man ligger litt over eller litt under omverdenen over tid. Eneste måten å ha varig betydelig lavere priser enn omverdenen er å ha et svært stort kraftoverskudd, men det vanskeliggjør igjen investeringer for å ha et slikt overskudd. I motsetning til hva som er populært å mene har kraftprisen i Norge de siste tiårene bare ligget litt under den tyske. Snittet for de 10 årene før Norge fikk kabel til tykland var 6 øre / kWh under om jeg husker korrekt.
Over tid- riktig nok lang tid - må man også anta at en envetuell strukturell fordel gradvis blir erodert siden det vil tiltrekke seg mer forbruk.
Hovedpoenget mitt var at det det ville være bra om næringspolitikken ble dreid vekk fra batteriproduksjon, datasenter og andre energikrevende drifts-virksomheter …. og over på noe der kunnskap utgjør den viktigste innsatsfaktoren.De som tjener best, fikk mest strømstøtte – Norge (nrk.no)
"Sissener er en av Norges mest profilerte investorer, og i 2021 hadde han en inntekt på 41,2 millioner kroner. Investoren mener at strøm ikke burde være en handelsvare på børs.
– Det er faktisk en samfunnsoppgave å tilby billigst mulig strøm, best mulig utdannelse og best mulig helsevesen. Det er det våre politikere burde holde på med."
Kan synes som om Sissener, i motsetning til høyrefolka + endel AP folk, ikke står til høyre for Djengis Khan....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Vi var innom dette tror jeg da støtten kom i sin tid. 5000kWh / måned er ganske mye og spesielt når det ikke er vintertemperaturer, da skal man ha rimelig spesielle boforhold for å bruke i nærheten av det, men akkurat det utgjør neppe veldig mange.
Det er nok imidlertid temmelig mange velgere som ligger oppimot og over det når det er kaldt om vinteren i relativt ordinære eneboliger, og de er det mange i Norge som bor i. Jeg gikk en gang gjennom min historikk og det er kun en enkelt måned vi har tippet over den grensen og da var det også kun med ca 100kWh i den ene måneden. Det ville nok vært en ganske smal sak å holde seg litt lavere om det hadde vært et mål den dang, men dette er lenge før prisene tok av og før støtte.
At denne støtten får merkelige utslag og til dels er kontraproduktiv er ikke så vanskelig å finne tankerekker for, men det er vel et utslag av ymse politiske realiteter og at den skulle være mulig å implementere raskt og ha en one-size-fits-nesten-all-tilnærming. Om man hadde satt pristaket lavere, som det ble ivret en god del for så introduserer man også noen andre problemer selv om det helt sikkert ville vært mer populært ute i gen pop. At det er 0 støtte for hytter er også en konsekvens av dette, store hytter med stort strømforbruk er rimelig skjevt fordelt i befolkningen og det er neppe veldig mange som synes spesielt synd på at det blir temmelig dyrt å bruke palasset sitt på Hafjell like mye som før. Det er mange som har hytter i Norge, men mange av disse er også temmelig små eller enkle og har ikke allverdens strømkostnader når man ikke er der, om de i det hele har innlagt strøm. Det totale strømforbruket på fritidsboliger i Norge var noe slikt som 2TWh om jeg husker riktig mot 35-40TWh i husholdningene.
Hvor mange fritidsboliger har vi egentlig, og hvor mange av de er uten strøm?? Tror nok et lite mindretall forbruker størsteparten av de 2 TWh....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
ca 450.000 om man skal tro SSB. Og ja, strømforbruket er nok ganske skjevt fordelt. Jeg har hørt et par eksempler på jobben for årlig forbruk på et slikt moderne hyttepalass og jeg fikk lettere sjokk. Det var mer enn jeg bruker på huset hjemme.
Selv om disse er rimelig moderne, godt isolert osv så holder man typisk en temperatur på kanskje 10 grader når man er der og så kjøres den opp hver helg. Om man f.eks har voksne barn så blir det fort bruk nesten hver helg i vintersesongen og en del ellers også.
Svigers har forsåvidt hytte på fjellet med innlagt strøm som vi bruker en del på vinteren, men den har ikke innlagt vann. Så når den ikke er i bruk så holdes det knøttlille badet (med vanntank og et pumpesystem for å få vann i springen og dusjen) på fem grader og det tar ikke allverdens å holde en lunk på et rom på 4 kvadratmeter.
Det er noe med nettopp dét.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Gitt forutsetningene så er jo strømmen billigst mulig, i kraftmarkedet så er det den billigste produsenten som er nødvendig for å balansere tilbud og etterspørsel som får siste tilslag på produksjon. De som legger inn produksjonsbud over dette får ikke solgt noe. Dette er mer eller mindre hele hensikten med kraftmarkedet - altså å styre produksjonen og sørge for at etterspørsel til enhver tid dekkes av laveste tilbydere. Så lenge dette surrer og går så kan forsåvidt politikere gjøre stort sett akkurat hva de vil (ref ACER-dommen i Høyesterett). Det ville imidlertid være stupdumt å tilby elektrisk energi billigst mulig, som da i praksis betyr gratis om vi begrenser oss til tall over null. Ditto med å tilby dette rundt produksjonskostnaden for vannkraft (rundt 10 øre / kWh på marginalen visstnok, mye lavere i snitt antar jeg siden de langt flest anlegg har lite capex).
Best mulig utdannelse sluttet man med for lenge siden når man ville ha store mengder høyere utdannelse og at alle skal med lengre ned i utdanningssystemet. Skulle den vært best mulig så burde de langt fleste stryke gitt innsatsen som generelt legges ned og lokale bråkemakere ville vært tatt ut av klassen for ikke å forstyrre de andre på barneskolen. For å få komme seg gjennom en høyere utdannelse i dag kommer man relativt langt med detekterbar puls, i alle fall på lavere nivå. Da det nærmet seg slutten på videregående gikk min klasseforstander som det vel het den gang rundt til alle og spurte hva de skulle finne på. Da han kom til meg sa han "Du kjem jo inn på det du vil. Men eg har eitt råd. Hald deg til helvete langt unna Høgskulane". Han underviste selv noen timer på den lokale av sorten og visste rimelig greit hvor lavt nivået var der. Fagutdannelse vet og mener jeg ingen ting om.
Best mulig helsevesen? Tja, i alle fall innenfor noe som minner om et budsjett siden helse ikke er det eneste her i verden. At liv og helse går foran alt annet er noe man stort sett sier i festtaler og i enkeltsaker som får oppmerksomhet, generelt er det selvsagt ikke slik, har aldri vært slik og kommer aldri til å bli slik. Det er bare å lese statsbudsjettet så skjønner man at det offentlige også har andre oppgaver enn helse, utdannelse og billigst mulig strøm for å bruke Sisseners tre hovedpunkter. Jeg vedder også ganske mye på at Sissener ikke er spesielt hypp på å betale mye mer skatt for å oppnå et eneste av disse tre målene eller noen andre mål for den slags skyld. Om man skal ha et minimum av intelektuell konsistens så kan han jo bare se på strømregningen sin som en skatt for å finansiere mellom annet helse og utdannelse. Jeg vedder ganske mye på at han ikke gjør det men helst skulle hatt billig energi for å fyre både primærpalass og hyttene. Samt lavere skatt. Han sa jo selv at for han utgjør ikke strømstøtten, begrenset opp til 5000 kWh/måned ikke allverdens av totalen.
Det er mye som er mulig her i verden. Om det er spesielt lurt eller ønskelig er en annen sak. Det er også lov å bruke ca tre sekunder på å tenke gjennom hva noen faktisk sier.
Og det er fortsatt lov å mene at strøm er en del av infrastrukturen, på linje med vann og vei, og ikke et middel for mest mulig inntekter hverken for stat eller andre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Det er jo ikke det Sissener sier. Han sier "billigst mulig". Vann og vei er heller ikke "billigst mulig" og som de fleste som har kjørt bil i Norge vet er heller ikke vei noe det bygges mest mulig av. Det er skrevet masse spaltemetere om hvor mye kommunale avgifter kommer til å øke i årene fremover og sist jeg sjekket så må man fortsatt betale bompenger og veiavgift i Norge. "Best mulig utdannelse" og "best mulig helsevesen" betyr i alle fall langt på vei også "dyrest mulig". Men "billig" er kanskje begrenset til strøm i hans verden? Tror du han er særlig hypp på å betale mye mer inn til det offentlige for å få "best mulig utdannelse" eller "best mulig helsevesen"?
Strøm er heller ikke et middel for mest mulig inntekter for noen, det er en råvare - en vital sådan - som har blitt et knappere og dyrere gode. Du kan jo også reflektere litt over at selv med bortfall av billig russisk gass (gass er den marginale produsenten av kraft i Europa) så har ting surret og gått og markedet har selv regulert dette og funnet et slags nytt ekvilibrium, om enn på et (mye) høyere prispunkt uten at noen politiker har trengt å forme en komite for å bestemme hva som må stenge ned og hva som kan få lov til å fortsette. Det har ikke vært blackouts i Europa som jeg har fått med meg og her i landet har alle fått den strømmen de har trengt. På et annet og mye lavere prispunkt så må uansett noen betale for hva det koster å produsere. Om det ikke skjer over strømregningen så ville det skjedd over skatteseddelen siden råvarene som er nødvendige for å balansere systemet koster hva de koster. Og i Europa er de primært solgt av Norge gjennom gasseksporten så at EU ikke har spesielt mye sympati med de norske innenrikspolitiske problemene her bør ikke overraske noen. De kan bare si "kast nok penger på problemet - det er dere som tjener de".
Hver eneste gang jeg har plugget noe i stikkontakten hjemme så kommer det strøm ut. Den er riktig nok en god del dyrere enn før, til tider veldig mye dyrere om man ikke er omfattet av støtteordningene, men den leveres akkurat som før. Det hadde den neppe gjort dersom man hadde fulgt Sisseners råd om at det, til enhver tid må man anta, skulle være "billigst mulig".
En generell regel: Når folk som Sissener og Spetalen begynner å late som om de representerer den lille mann så er det grunn til å være godt over middels skeptisk.Sist redigert:
Nå er ikke jeg så veldig opptatt av Sissener. Mer av det faktum at vi i et av verdens mørkeste og kaldeste land burde ha strøm tilgjengelig til en overkommelig, og ikke minst forutsigbar, pris. Tenk om vi måtte vurdere om vi hadde råd til å slå på vannkrana fra dag til dag - ikke for at vi mangler vann, men for at det er bestemt at et system som konkurranseutsetter vann og driver prisen på vann opp tjener oss godt. Høres merkelig ut, og jeg tror ikke vi hadde akseptert noe slikt. Men strømmen, den kan visst koste hva som helst.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Det var nå en gang du som mente at han sa noe fornuftig, jeg påpeker hvorfor det ikke henger på greip og spesielt ikke når det kommer fra han.
Vann i Norge er ikke et knapt gode, selv om vann av drikkekvalitet innimellom kan bli i det minste mildt rasjonert om det er veldig tørt veldig lenge eller andre problemer oppstår. Det er fryktelig enkelt å begrense sitt forbruk av vann om det noengang skulle bli nødvendig - mesteparten av vannet går til å skyllle ned i dass, bade/dusje og denslags. Om sommeren bruker folk mye mer vann på å vanne plenen sin enn hva de bruker for å få i seg den nødvendige mengden (2-3 liter / dag for en voksen, sleng på litt mer for å tilberede mat). Vi har et badebasseng til ungene som rommer 3500 liter vann, det tilsvarer ca den mengden drikkevann hele familien på 4 konsumerer i løpet av et helt år. Norges totale forbruk av ferskvann tilsvarer ca en meter vannstand på Mjøsa, når vårflommen kommer stiger Mjøsa 2-3 meter.
I motsetning til strøm kan vann veldig enkelt lagres. For å dekke ditt behov for drikkevann i en uke trenger du en plastdunk på 20 liter fra Biltema som du får for en hundrelapp eller to. For å dekke ditt ukesforbruk av elektrisk energi trenger du batteri til hundretusenvis, om ikke flere millioner kroner pluss ganske mye stæsj for å konvertere det til 230V vekselstrøm. Strøm må produseres i samme øyeblikk som den forbrukes, vann kan du fylle på enhver beholder som er godkjent for næringsmiddel og ikke det en gang om det er krise. Om du er misfornøyd med din lokale leverandør av vann kan du gå til nærmeste elv eller bekk å ta ut så mye du bare vil. Du kan endatil stjele fra det offentlige reservoaret om man tar turen opp dit det ligger. Det er ikke lov å bade der, men det er fritt frem å fylle fra det.
Sammenligningen har ingen relevans.
Du diskuterer fremdeles med deg selv. Du ignorerer at strøm kan ses på som en viktig infrastruktur som ikke skal underlegges markedsspekulasjon, og skal være et produkt som prises ut fra produksjonskostnad som det meste annet. Men slik er det når man er markedsekstremist...
Politiske partier som sitter med styringen av energipolitikken vi nå ser er dømt til massiv velgerflukt-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Jg skjønner hva du mener, men poenget mitt er altså at om man massivt subsiderer dette for å få det billigst mulig så ender bare regningen opp et annet sted som gjerne er skatteseddelen. Ingen politiske vedtak kan endre på den faktiske verdien av knappe goder. Norge kunne - i teorien - klippe alle eller noen av forbindelsene til utlandet og være en energiøy. Det ville da medføre bygging av en bråte gasskraftverk for backup som et sted mellom nesten aldri og svært sjeldent faktisk var i bruk og regningen for dette ville også dukket opp et sted. Subsidiert gass for å fyre de ville fått sin motpost ved lavere offentlige inntekter fra salg av gass til markedspris. Og i et scenarie der Norge strukturelt hadde mye billigere energi enn omverdenen så ville det blitt en magnet på økt forbruk både fra private og industri og ingen ville giddet å bruke en krone på å redusere forbruket siden det uansett var kjempebillig. Og ingen vil ha mer produksjon eller mer overføringskapasitet internt i nasjonen.
Eller så kan man late som om man tror på Vedum/Rødt/SV som prøver å innbille folk at Norge har en reell mulighet til å importere billig energi når den finnes, importere dyrt når det trengs (der staten tar regningen), eksportere dyrt når vi kan eller la være å eksportere når det ikke passer oss. Eller velge en a la carte tilnærming til omverdenen, om du vil, der Norge setter alle premissene, har all oppsiden og ingen nedside. Alt dette mens det selges gass til enorm profitt til nasjoner i og utenfor EU.
Marginalprising av homogene produkter er for øvrig vanlig og ikke unikt for strøm.
Jeg er litt usikker på når jeg sa direkte at han sa noe fornuftig, men okke som. Du er opptatt av teknikaliteter, jeg er opptatt av prinsippet om at strøm i kontakten er infrastruktur og ikke et knapphetsgode overlatt markedskreftene.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Prinsipper kolliderer som regel ganske hardt med faktiske forhold, fysiske realiteter, logiske konsekvenser og andre praktikaliteter. Det er en grunn til at det knapt er noen som faktisk har prinsipper utover i prosa og når det har få til ingen konsekvenser. Noen er modige nok til å ha de i andre sammenhenger også, men de tilhører et veldig lite midretall. Det krever abslutt ingen ting å knotte ned på et tastatur et prinsipp om at strøm skal være billig til enhver tid uansett hva som skjer. De som faktisk styrer med dette har gjerne et noe mer realistisk syn på hva konsekvensene av noe slikt ville være.
Prinsippet ditt har relativt store konsekvenser som jeg antar du ikke har tenkt spesielt mye over. Jeg er ganske sikker på at du ikke ville like konsekvensene av de tankerekkene det da er naturlig å komme med.
Selvsagt er du sikker på det.
Igjen, min holdning til dette er av prinsipiell art uavhengig av utenlandskabler og acer.
Så må du gjerne halde fram med teknikaliteter, innvendinger og idiotforklaringer. Det endrer ikke noe, aller minst den prinsipielle holdningen at strøm er infrastuktur og ikke handelsvare.
Det prinsippet er vel og bra, og infrastrukturen fungerer jo siden det er strøm i stikkontakten til alle døgnets tider, men strøm som vare har den spesielle egenskapen at den må konsumeres i samme øyeblikk som den blir produsert. Produksjon og forbruk må matches kontinuerlig for at infrastrukturen skal fungere. Prismekanismen brukes som signal både til forbruker og til produsent, f eks om det er lurt å la vannet bli liggende i magasinene til en dag det er mer bruk for den, eller om det kanskje er smart å lade elbil på natten heller enn når alle lager middag.
Det store, stygge prinsipielle spørsmålet som ingen av tidens store strømtenkere vil ta i er: Hvis man tar bort prismekanismen som styringssignal for å balansere tilbud og etterspørsel, hvordan ser man for seg å gjøre det da? Rasjonering? Politisk bestemte kvoter til verdige trengende? Eller noe?
Det poenget ser jeg. Bedre innenlands overføringskapasitet ville være et godt sted å begynne kanskje.
Jeg har ikke tatt til orde for å kappe all forbindelse til utlandet, og jeg skjønner såpass at ingen andre land er så interessert i å kjøpe dyrt av og selge billig til Norge. Poenget er at hele systemet er rigget for mest mulig profitt, og det er prinsipielt feil på en vare som strøm.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Nei, systemet er rigget for å til enhver tid dekke etterspørselen til lavest mulig (marginal) produksjonskostnad. Og bruke prismekansimen som singal på knapphet og dermed sørge for at det faktisk er mulig å ha nok produksjon til å dekke etterspørselen.
Innpå 90% av strømproduksjonen eies av det offentlige. I tillegg må de 10% private betale masse skatter/avgifter. Det betyr at 90-95% av overskuddet tilfaller det offentlige. Vi snakker om +100 milliarder. Det som du foraktelig kaller "Profitt" er altså et viktig bidrag til velferdsstaten. NAV alene sluker 35% av statsbudsjettet.
Hvis man er av de som ivrer for økte offentlige ytelser, må man akseptere at stat/kommune må inndra samme beløp fra befolkningen. Det offentlige kan ikke (over tid) bruke penger de ikke har. Velferdsstaten er et spleiselag. Hvor er solidariteten din, mann?
^^Det er et helt ledd i kjeden kun til for å fakturere oss for strømmen. De produserer ingenting, tilfører ikke noe av verdi for kunden, bare for aksjonærene.
Nettselskapet som allerede klarer å fakturere å fakturere oss for nettleie kunne kanskje klart å sende hele fakturaen, så kunne det ekstra leddet tas bort.
Takk for voksenopplæringen. Dette var helt nytt for meg, jeg har jo alltid trodd at det offentlige hadde helt ubegrenset med midler, og at ingen av oss trenger å bidra med noe som helst til fellesskapet.
Værsågod. Bare hyggelig.
Neppe. Men det er et kjent fenomen at de som ivrer for økt offentlig sektor, selv ikke ønsker å bidra i samme grad.
Du burde slutte å sette politisk farge på folk du ikke vet så mye om.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.745
- Antall liker
- 14.360
Det er relativt ubetydelig for sluttprisen til kunden, spesielt i disse tider hvor selve varen koster såpass mye. Uansett må noen gjøre den jobben som gjøres og det ville uansett ikke vært gratis (men sikkert billigere). Det er ikke i dette leddet prisene går til himmels, det er i det fysiske markedet på Nordpool. Ditt strømselskap byr "uendelig" for strømmen de regner med du kommer til å bruke siden de vet du kommer til å bruke den uansett og de er nødt til å få tilstrekkelig tilslag for faktisk å ha noe å levere deg. Av de få som er børsnoterte så er for øvrig aksjekursen til Elmera (tidligere Fjordkraft) ned ca 75% fra før kraftrprisene gikk til himmels.
Men utover det er jeg personlig enig i at hele systemet med strømsalgsselskaper mot privatmarkedet er noe forbannet tull.Sist redigert:
Det gjorde jeg da heller ikke.
Jeg skrev "de" med liten d. Altså personlig pronomen i tredje person flertall. Så du trenger ikke føle deg truffet, med mindre du er truffet.
Absolutt. Det er en markup på 3-5 øre pr kWh i de forskjellige spotpris-avtalene. Om nettselskap eller kraftselskap skulle gjøre jobben må du nok regne med et tilsvarende påslag eller fakturagebyr derfra. Om det er noen penger å spare på det for konsument er jeg ikke sikker på. Husk at nettselskapet gjerne har som formål å tjene penger til offentlige budsjettforlik, ikke å drive veldedighet ovenfor private.
En annen ting er at diverse aktører med lure avtaler bare burde vekk fra markedet, men det kan like mye være et spørsmål om at konsumenter bør sette seg inn i hva de kjøper. Ikke alle har forutsetningene for å gjøre det, og forbrukermyndigheter burde nok være litt hardere med å håndheve god forretningsskikk her.OPPSUMMERING
I og med det Grønne Skiftet (noen som husker det?) har Norge tatt overgang fra olje til strøm. Før hadde vi bensin-/dieselbiler og oljefyring i hus og næringsbygg. Nå er det elektrifisert.
Før hadde vi dyr bensin (80% av bensinprisen er vistnok avgifter). Nå er det strømmen som har overtatt rollen som statens melkeku. Praktisk talt hele overskuddet kommer fellesskapet til gode.
Betal din strøm med glede!
Bruker man Thatcher som sannhetsvitne, bør man også være med på hva slags samfunn hun ønsket å skape. Våre forfedre ønsket og skapte et annet samfunn. Nå er det enkelte som mener at det å skape det sosialdemokratiske Norden var et feilgrep. Enkelte av dem ivrer for å bryte ned den samfunnsveven.
Interessant. Og lite gjennomtenkt.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…