Om Arbeiderpartiets selvransakelse etter valgskrellet.
Det er selvsagt fortsatt ingen feil med partiets politikk eller budskap.
Arbeiderpartiets selvransakelse består mest i å skjelle ut MDG. Mens Støre har dialog.
www.aftenposten.no
Arbeiderpartiets selvransakelse består mest i å skjelle ut MDG. Mens Støre har dialog.
Publisert: 03.01.2024 16:51
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Les mer her.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er på tilbudsfronten.
Han mener plutselig å ha oppdaget et mer forsonlig Rødt. Tirsdag møtte han Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne, til et fortrolig møte. Hensikten er å berede grunnen for et bredere rødgrønt samarbeid frem mot 2025. Det er jo blitt trangt i regjeringen etter hvert.
Og Miljøpartiet De Grønne har gode erfaringer fra
Oslo med
Arbeiderpartiet. Samarbeidet der mellom MDG, Ap og SV, og Rødt som støtteparti, tok slutt etter åtte år i høst. Marginene var ikke på rødgrønn side.
– I Oslo har Ap vært med på veldig mye av den grønne politikken. Vi skulle gjerne gjort noe lignende nasjonalt, sa Hermstad til
Aftenposten i forkant av møtet.
I Oslo Ap, derimot, er stemningen litt annerledes. Fylkeslaget har brukt tiden etter valgnederlaget på selvransakelse. Eller i hvert fall ransakelse.
I jakten på syndebukker vendes nemlig blikket ut av partiet i påfallende grad. Til partiets partnere. Og i Oslo er det nettopp De Grønne som får gjennomgå.
Kjøttforliket med MDG
Mens Støre snakker med MDG, er partifeller mer opptatt av å snakke ned MDG. Lokket er tatt av trykkokeren Oslo Arbeiderparti.
Eks-byrådsleder Raymond Johansen trøkket til i en podkast i fjor høst. Han mente MDG «består av mange moralister med veldig lange fingre som kan stikke folk i øynene».
Fylkesleder Frode Jacobsen har pekt på MDG-samarbeidet som en viktig forklaring på valgnederlaget.
Eksempelet fremfor noe er det store kjøttforliket i 2019.
Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for sin viktigste valgkampsak: Gratis skolemat i Oslo-skolen.
Til gjengjeld fikk MDG gjennom at skolematen (og barnehagematen) skulle være vegetarisk. Et vaskeekte kompromiss. Men i ettertid har Arbeiderpartiet angret seg.
Oslo Ap-slugger Fredrik Mellem skriver på Facebook at «en i utgangspunktet svært god sosial- og folkehelsepolitisk sak for Ap ble konvertert til et uttrykk for MDG-ekstremisme».
Intet mindre. De harde ordene sitter løst etter at de grønne ikke lenger kunne sikre Arbeiderpartiet makt.
Behagelig analyse
Mellem har også ytret seg i sterke ordelag om regjeringspartner Senterpartiet. Også det samarbeidet oppfattes som et stort problem i Oslo Arbeiderparti.
Det er rart med det. Hele tiden er det partnerne det er noe galt med. Partiet har sannelig uflaks med selskapet sitt.
En del av forklaringen er kanskje at Arbeiderpartiet fortsatt føler seg som et 35-prosentparti. Selv om det i virkeligheten er halvert.
– Arbeiderpartiet skal ikke bare være et parti, men en bevegelse. På 17,7 er vi dessverre ikke en bevegelse lenger, sa AUF-leder Astrid Hoem i Klassekampen nylig.
Men analysen av at Arbeiderpartiets hovedproblem i Oslo var MDG, er påfallende behagelig. Valget om å samarbeide med MDG tok Arbeiderpartiet for snart ti år siden.
Det var veien til makt og til å beholde makten. Underveis har MDG vært konsistente både i retorikk og politikk. De lange, grønne øyenstikkerfingrene er ikke noe som har vokst ut det siste året. Arbeiderpartiet har hele tiden visst hvor MDG har befunnet seg.
Det har velgerne også, kan man legge til.
For samarbeidet og strategien har gitt stor uttelling for MDG. 2019-valget i Oslo var partiets største suksess noensinne.
Etter åtte år ved makten gikk de likevel av som byens tredje største parti i høst. MDG er fortsatt klart større enn da de overtok roret i 2015.
Har falt kontinuerlig
Det samme kan man ikke si om Arbeiderpartiet. Partiet har falt kontinuerlig i perioden det har styrt Oslo. Først nå har partiet funnet ut av de hadde for mange kjøttfrie kameler på menyen.
Antagelig skal lærdommen være at partiet har undervurdert kostnaden ved å gå til sengs med et parti som MDG.
Symbolske seire i miljøpolitikken blir i praksis Arbeiderpartiets tap. Livsstilsmarkører som bil, sykkel og kjøtt har voldsom politisk sprengkraft. Den typiske MDG-velger er ganske langt fra kjernevelgeren til Arbeiderpartiet, hvis hen fortsatt finnes.
Men fantes det andre valg, egentlig?
Historiene fra innsiden av byrådet gir ikke inntrykk av at byrådslederen har gitt MDG fritt spillerom. Det var harde slag. Men kjøttvekten rår.
Skolematen ble kjøttfri fordi MDG hadde over 15 prosent av hovedstadens velgere i ryggen.
Dessuten har alle potensielle samarbeidspartnere sine problemer, de også.
Ikke minst på nasjonalt nivå. Olje- og skattepolitikken til SV, for eksempel, var sentral i bruddet i regjeringsforhandlingene i Hurdal.
Avgrunnen til Rødt har blant andre Raymond Johansen ivrig forelest om.
For ikke å snakke om Senterpartiets permanente opposisjon til det tjueførste århundret, slik Mellem
har formulert det.
Så selv om om Støre nå ser seg rundt, er det sannelig ikke enkelt for Arbeiderpartiet å gå til sengs med andre partier.
Det beste er nok å igjen bli et 35-prosentparti.