Ingvild Kjerkol lyger og må selvsagt fratre som helseminister snarest. Bortforklaringen hennes av det grove plagiatet hun og medstudenten (medforfatteren av oppgaven) hennes har begått, gjør saken enda verre enn den i utgangspunktet var. Hør bare hvordan Kjerkhol svarer når VG legger frem de ugjendrivelige funnene for henne:
«VG viser til beskrivelser av metode og forskningslitteratur om metode i vår masteroppgave som er sammenfallende med beskrivelser i andre oppgaver. Det er ikke så overraskende all den tid oppgavene bygger på de samme teoriene og metodene. Vi har ikke fått gjennomgått alt innen fristen VG har satt, men de fleste eksemplene handler om metodebeskrivelser som er likelydende.
Flere av oppgavene VG viser til ble brukt i undervisningen om metode, men dette er oppgaver om noe annet enn det vår oppgave handlet om. Likheten er altså at vi bruker samme forskningsmetode og forskningslitteratur som andre oppgaver. I gjengivelse av bestemte teorier og metoder, kan det bli likheter i tekst slik at teorien eller metoden blir forklart og gjengitt korrekt.»
Det er ingen tvil om at Kjerkhol og medstudenten har klippet og limt fra flere andre masteroppgaver. Identiske passasjer, til og med med samme tastefeil og krøkkete formuleringer, skyldes ikke at de «bruker samme forskningsmetode og forskningslitteratur som andre oppgaver», men at de har stjålet passasjer fra andres skriftlige arbeid – uten å referere til dem. Å nekte for det er å klamre seg til et halmstrå som ikke engang fins.
«Imidlertid kan det være formuleringer i oppgaven som burde hatt tydeligere henvisninger. Dette ser vi at vi kunne gjort bedre i vår besvarelse», sier Kjerhol til slutt. Dette er et eksempel på simulert og løgnaktig «selvkritikk». Formuleringene det her er snakk om, burde ikke hatt «tydeligere» henvisninger; de mangler helt og holdent henvisninger, og det er altså henvisninger de burde hatt. Punktum.
Derfor er det selsomt å høre VGs kommentator Hans Petter Sjøli si at Ingvild Kjerkhols offensive svar tilsier at det ikke er gitt at hun må gå av. Det er ikke «klønete», «dumt» og «pinlig» å klippe og lime fra andres masteroppgaver og late som om formuleringene er ens egne; det er faktisk dypt uredelig og derfor forbudt.
Dersom Kjerkhol blir sittende, kan vi like gjerne pakke sammen hele butikken, inkludert skoleverket, pressen, forvaltningen, Stortinget og høyere utdanning.