Politikk, religion og samfunn Norge hva nå ? Forsvar. Beredskap. Sikkerhet.
- Trådstarter Elmer
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Kva slags briller måtte ein ta på, tja, 1937 for å kunne sjå at nøytralitet var fullstendig umogleg, og at alliansen USA-Sovjetunionen kom til å avgjera krigen og i stor grad dela verda mellom seg?
Eg meiner sjølvsagt at det er rart at Storting og Regjering i 2024 ikkje kan få opp dampen, i all den tid det ikkje nokon, ikkje ein gong SV eller R, som er usamde om at vi bør etablera eit forsvar att.
Altså, det er ingen som målber eit syn om at vi ikkje treng eit militært forsvar, i all hovudsak mot Russland, i åra som kjem.
Nå var det vel ikke Narvik i seg selv som trodde de skulle være nøytrale, men det meste av Storting og styringsverk. "Det brukne geværs politikk" satt langt inne blant de styrende, selv om det definitivt også var de som prøvde å vinne gehør for alvorlige tegn i den europeiske situasjonen. Etter vinterkrigen hadde Churchill nærmest en slags besettelse av Narvik, og det forelå klare planer om nærmest å annektere gruvedrifta i Kiruna og havna i Narvik, ved å skylde på vinterkrigen i Finland....
Om Hitler og co hadde ventet noen måneder med angrepet på Norge, er det ikke helt klart hva som kunne skjedd.....
At de siste tiårs regjeringer hvar oppvist en total unnfallenhet for den internasjonale situasjonen før 2014 kan kanskje til en viss grad forståes, men de siste par års utvikling og nærmest totale unnfallenhet kan egentlig ikke unnskyldes. Il Drumpf er jo også klar i sin tale om hva som kan komme....Sist redigert:
Trur du må skilja mellom nøytralitet og eit slags nordisk samarbeid (som var planen etter at det hadde funka så bra før) og “det brukne geværs politikk”. Det siste vart gradvis forlatt etter at Ap fekk regjeringsmakta, sjølv om det ikkje var eit momentant skifte.
AP var nokså splittet p slutten av 30-tallet, med en venstrefløy som fortsatt forfektet nøytraliteten og det brukne gevær..
Man vegret seg for lenge for å ta inn over seg advarslene bl.a. fra høyere offiserer som ble beskyldt for å mele sin egen kake...
Om resultatet hadde blitt annerledes blir bare spekulasjoner. Heldigvis hadde man offiserer som Birger Eriksen som tenkte sjøl....
Ja, men nøytralitet og null-forsvar er trass alt to ulike ting. Jf Sveits, Finland inntil nyleg og også Noreg frå 1939, som hadde delvis mobilisering i form av eit nøytralitetsvern (og ein god del tunge våpen i bestilling).
For å formulera litt annleis, kva hadde alternativet til nøytralitet vore i 1940 med det forsvaret vi faktisk hadde?
Vi er samde i at det hadde hjelpt fleire offiserar som Eriksen, og ikkje slike som gav opp og sende dei mobiliserte heim.Det lysner, selv om det ikke akkurat stråler av handlekraft og besluttsomhet. Regjeringa har vel fulgt situasjonen nøye.....
Men, endelig ! Skal ikke se bort fra at svenskene har presset på, da de ønsket å øke produksjonskapasiteten i Norge. Nammo har produksjonslinjer i både Sverige og Finnland samt 9 andre land , med totalt 28 produksjonssteder.
Men rett skal være rett, ikke helt mørkt - fra NAMMO nettsiden;
Update as of November 2023
Nammo has received contractual orders worth NOK1.9 billion of the Norwegian government’s total artillery order of NOK4.3 billion (incl. VAT). Contracts for the remaining amount will be signed with the resolution of supply chain issues.
Regjeringen setter av to milliarder kroner til å øke produksjonen av artilleriammunisjon ved Nammo og andre prosjekter i forsvarsindustrien.
Regjeringen vil finansiere de to milliardene gjennom Nansen-programmet, opplyser regjeringen i en pressemelding.
EDIT : Tilleggsopplysning: Nansen-programmet for Ukraina er et norsk, statlig femårig støtteprogram til Ukraina som følge av Russlands invasjon i 2022. Støtteprogrammet ble i utgangspunktet vedtatt å gjelde fra og med budsjettåret 2023 til og med budsjettåret 2027. Den samlede økonomiske rammen ble satt til 75 mrd. kroner, i utgangspunktet fordelt med 15 mrd. kroner per år.
En av årsakene til lavere melkeproduksjon, er ifølge Tine at landbruket ble rammet av både tørke og flom i fjor sommer, skriver Dagbladet.
– Matproduksjon i jordbruket blir vanskeligere hvert år framover, sier Thomas Cottis, klimaaktivist og høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, til avisen. Han mener at det mest alvorlige med det norske matsystemet er at det er helt avhengig av mat og dyrefôr fra andre land.
– Halvparten av kraftfôret til husdyra våre og mer enn 60 prosent av maten vi spiser er importert. Det meste kjøper vi fra land lenger sør, og de vil få enda mer klimaproblemer for sitt jordbruk enn det vi får, sier Cottis.
Ekspert spår krise i norsk landbruk
Den siste tiden har det vært mangel på både melk, egg og poteter fra norske bønder. Landbruksekspert mener dette bare er begynnelsen.
www.forskning.no
En god oppsummering av status på våre fregatter, selv om artikkelen er fra 2022. For å si det sånn, på mange felt er situasjonen uendret.
Slo alarm om norske fregatter for seks år siden – situasjonen er fortsatt svært alvorlig - Tu.no
Alt dette er jo politikk, - eller kanskje heller mangel på sådan.... i et salig samrøre mellom politikk og alt for mange høyere offiserer tilnærmet uten andre oppgaver enn å koke i hop stadig nye påfunn for å gjøre seg selv bemerket i systemet. Forsvarsbudsjettene har i flere tiår vært basert på "20% innsparing".... hvor mange ganger innbiller politikere og skrivebordsoffiserer seg at man kan spare i n'te potens?? Dette er jo forresten en del av NPM-sjuka som har ridd all norsk politikk i minst 20 år. Nedleggelse av Bodø og flytting til Ørland, hvor lokalpolitikerne i Bodø drømmer om "ny by" hvor man skal doble folketallet i Bodø på frigitte arealer. Det skulle jo bli så mye billigere å flytte milliardflyene F35 til Ørland å parkere de i plasthangarer - det skulle bare koste 4-5 mrd. mens flytting i Bodø ville koste rundt 8 - som nå faktisk koster 6,5 som nå dekkes av staten i forskjellige former, og ikke over forsvarsbudsjettene
Eventyret Evenes - Andøya, hvor det "blir så mye billigere å drive en stasjon enn to", hvor Evenes som vha fiktive utredninger skulle koste 3,5 mrd, mens man vha fiktive tall for Andøya - bl.a. oppgradering av en tverrvindbane til 3,4 mrd - som etterhvert viste seg å ville koste ca 650 mill - peger som forøvrig nå viser seg å ha vært tilgjengelig i NATO-systemet i flere år før 2016, men som ble holdt skjult i forsvarssystemet for at den åpenbare store fordelen som en operativ tverrvindbane ville vært i Andøyas favør for all del ikke måtte komme i spill.... Evenes, Ørland og diverse andre "interessebaserte politiske og militære prioriteringer" foreløpig har kostet minst 35 mrd - og det er langt fra over med dette.... Forsvaret drives i stor grad nå med utstrakt bruk av pendling, både i nord og sør.. Nylig var det en artikkel i Adressa om hvor vanskelig det var for offiserer og piloter å pendle mellom byen og Ørland - for ingen vil vel bo der jobben faktisk er...?? Hva blir resultatet av dette i en krisesituasjon, hvor 30-40% av personell ikke kommer seg på jobb pga. manglende transport? Forsvarsbaser kan av forskjellige grunner ikke ligge i storbyene, så at det finnes slike problemer er greit, men det må finnes en grense - og hvor skal den ligge?? Norsk forsvar er nå en regelrett parodi på seg selv... hovedsaklig pga politisk kokkelimonke og både sivile og militære personlige interesser... og minst et helt forsvarsbudsjett er skuslet vekk av samme grunner...Sist redigert:Endelig kommer Forsvarssjefen med det som har vært åpenbart. Look to Poland !
Forsvarssjefen: – Vi har dårlig tid | ABC Nyheter
På tide!! Det er et stort problem at stort sett ingen offiserer sier fra... Man tar de bevillingene man får og forsøker vel gjøre det beste ut av det, men stort sett ingen sier fra om konsekvensene av altfor små budsjetter
Dette har endret seg noe faktisk. Det er flere eksempler i denne tråden på offiserer (i tjeneste !) med rett ryggrad ! som har uttalt seg i media. 80- 0g 90-tallet (og før) - INGEN !
På 70- og 80- tallet (og før) var det en kjent sak at offiserer som aspirerte til toppstilling meldte seg inn i AP. Det har skjedd en forsiktig kulturendring, selv om man er langt fra der hvor man burde være.
Det er ikke lenge siden FSJ så ut til å mene noe annet
Leser man mellom linjene kan man muligens tolke ham litt mot hans siste uttalelse.
Forsvarssjefen: - Vil bruke lang tid
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen tror det tar flere år før Russland er en like stor trussel mot Norge som landet var før krigen i Ukraina.
www.dagbladet.no
Men i den tabloide verden og mht. Norges lave kunnskap om krig og beredskap synes jeg FSJs tidligere uttalelse er på ville veier
Kjent sak fra tidligere tider,
sjekk hvor mange generaler og admiraler og andre pensjonerte høyere (altså grad) offiserer som uttalte seg når pensjonen var et faktum.
Da fremførte de, og fremfører, offentlig med stor kraft sine tanker om hvordan det egentlig er.
Samtidig, man kan ikke vite hva som er blitt kommunisert bak lukkede dører, oppover og/eller nedover
Her i rundt (Midt-Norge) var det en relativt grei fôrsesong. Ikke enkel, men relativt grei i disse klimatider. Av alle melkeprodusenter i mitt område som ikke produserte full melkekvote var det ingen - zero - som gjorde en ekstra innsats for å fylle den. Det står ledige båser i veldig mange fjøs. Som det gjorde i fjor vinter. På spørsmål om dette svarer folk at det ikke lønner seg å gjøre en ekstra innsats for å produsere mer melk. Kostnadene ved dette (innkjøp av grovfôr, ekstra kraftfôr og kanskje også ekstra dyr) dekkes ikke av de ekstra inntektene.En av årsakene til lavere melkeproduksjon, er ifølge Tine at landbruket ble rammet av både tørke og flom i fjor sommer, skriver Dagbladet.
– Matproduksjon i jordbruket blir vanskeligere hvert år framover, sier Thomas Cottis, klimaaktivist og høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, til avisen. Han mener at det mest alvorlige med det norske matsystemet er at det er helt avhengig av mat og dyrefôr fra andre land.
– Halvparten av kraftfôret til husdyra våre og mer enn 60 prosent av maten vi spiser er importert. Det meste kjøper vi fra land lenger sør, og de vil få enda mer klimaproblemer for sitt jordbruk enn det vi får, sier Cottis.
Ekspert spår krise i norsk landbruk
Den siste tiden har det vært mangel på både melk, egg og poteter fra norske bønder. Landbruksekspert mener dette bare er begynnelsen.
www.forskning.no
Normalt svarer melkeprodusentene temmelig bra på behov for ekstra melk, men dette ser ut til å endre seg. Skal bli interessant å følge utviklinga. Dårlig melkepris* til bonde vil nødvendigvis påvirke evnen og viljen til å produsere melk i Norge.
Det viktige for norske bønder nå er å få ned kapitalkostnadene og bli produksjonsuavhengige. Det øker beredskapen mot å gå konk og miste helse, gård & grunn.
* eggpris, kjøttpris, tomater, korn, etcSist redigert:
Dårligere pris til bonden - men dyrere i butikken.... hvor blir penga av, mon tro....
Det spørsmålet får du lange og utfyllende svar på fra blånissene.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.444
- Antall liker
- 6.862
Bøndene har hatt lønnsvekst godt over snittet, så hva er det å svare på for blånissene?Lønnsnivået. Matproduksjon betales med i snitt 212000kr på årsverk (1950 timer). Dette skal dekke både lønn og avkastning på innskutt kapital.
Ser du noe her som du finner lite attraktivt?
Sist jeg sjekket var det relativt frivillig å være bonde. Relativt. Det er mange føringer som gjør det å velge å ikke være bonde litt vanskelig for noen. Det man bør gjøre er å unngå å sette seg i en stilling der man ikke har noe valg. F. eks ved å satse stort på melkeproduksjon ved å låne 10-15 millioner med pant i alt du eier inkludert huset du og familien bor i. Da er det bære eller briste.
Det finnes alternativer.
Blånuskesnuskene (fornøyd nå?) peker stadig på at det er for godt betalt å være bonde i Norge og gir langt på vei norsk landbruk skylda for dyr mat. Når man 'heier på norsk landbruk' der i gården så er det den delen som har trodd på løgnene og satset som det heter. Listhaugbøndene (intern merkelapp) har stor gjeld, stor produksjon og et jækla slitsomt liv.
Det er ingen plikt å velge et slikt liv fordi noen sier det.Sist redigert:
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.444
- Antall liker
- 6.862
Det tallet er rimelig langt unna offentlig statistikk, så vidt jeg kan se.Tallet er hentet fra Grytten-rapporten. Må ikke forveksles med bondens totale inntekt, men er altså fra landbruksaktiviteten til vedkommende. Veldig mange kan eller må jobbe utenom for å kompensere for lav landbruksinntekt.
Mange av volumbøndene med grasbasert produksjon sliter pga stor gjeld/høy rente og ikke-kompenserte kostnadsøkninger kombinert med stor arbeidsinnsats slik at de rett og slett ikke har tjangs til å jobbe inn eksterne inntekter. Between rock and a hard place. Masse oppslag i landbrukspressen om dette for tida.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.378
Nå har de ikke sluppet tall for andre halvår, men overskuddet til Norgesgruppen i første halvår 2023 var lavere enn i tilsvarende periode i 2022 i alle fall.Inntektene var opp like under 5 milliarder kroner men kostnadene økte mer.
Før skatt tjente de 1.616 milliarder kroner, eller i snitt eller ca 300 kroner pr innbygger i Norge i årets seks første måneder.
Så "økte kostnader" er vel den mest opplagte delen av forklaringen. Økt overskudd var det i alle fall ikke.
Sist redigert:
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.444
- Antall liker
- 6.862
Da foreslår jeg at du leser rapporten litt nøyere. Dette er snittet for P10 for 2020, altså for de 10 % av bøndene med lavest inntekt. Det kan ikke presenteres som gjennomsnittsinntekt for alle. Medianen lå på 602.000 i 2020 i følge samme rapport, men har altså steget mer enn øvrige yrkesgrupper siden da.
Kos deg.
Gårdbrukernes inntekter og gjeld
Statistikken viser ulike typer inntekter, gjeld, gjeldsrenter mv. for personer som driver jordbrukwww.ssb.no
SNYT NORGE
Men tilfellet er jo at den yoghurten det er snakk om, uten tysk melkepulver, ville vært omtrent 18 prosent importert råvare. Det er nemlig andelen importerte planter i fôret til norsk melkeku. Så med denne fadesen kan vi enkelt si at yoghurten går fra å være 18 prosent importert til 20,5 prosent importert.
Når vi først er inne på Nyt Norge, er melkeprodukter en av de animalske produktkategoriene som har høyest andel norske råvarer av matvarer som blir påklistra Nyt Norge-merkelappen. Norsk kylling, som også blir merket med Nyt Norge er i utgangspunktet over 50 prosent utenlandsk. Da snakker vi fadese!
Merkeordningene må vise vei
I Nationen kan vi lese om Nyt Norge-fadesen. Hva er fadesen og hva er nytt?
www.nationen.no
Jeg kjører noen oppslag fra Nationen angående mat og beredskap. Først et intervju med Felleskjøpet Agri, markedsregulator for korn:
Nationen 18.11.23; Landbruk, Korn | I sommer fikk grisene matkorn. Nå må vi importere nesten alt matkornet (nationen.no)
I sommer fikk grisene matkorn. Nå må vi importere nesten alt matkornet
– Markedsregulator driver ikke med beredskapslagring. Målet vårt er best mulig markedsbalanse i hver sesong, slik at bonden kan ta ut den prisen som er fastsatt i jordbruksoppgjøret, sier Sindre Flø i Felleskjøpet Agri.
Fjoråret var en drøm for mange kornbønder. Det ble produsert så mye norsk mathvete at markedet ikke klarte å bruke opp alt sammen. En sterk kontrast til årets situasjon, hvor kornavlingene er så lave at hele 70 prosent av matkornet må importeres.
Perler for svin
På grunn av den fantastiske kornhøsten i fjor, satt kornkjøperne i april 2023 igjen med 35.000 tonn mathvete som de ikke fikk solgt.
I et marked med overskudd, er det vanskelig å ta ut høye priser. Felleskjøpet Agri, som er markedsregulator, bestemte derfor at 12.000 tonn mathvete skulle brukes til dyrefôr, mens kornkjøperne skulle få betalt for å lagre 23.000 tonn til neste sesong.
– Er ikke dette selve definisjonen på perler for svin?
– Det er dyrt å fôre husdyr med matkorn, men det er like dyrt å lagre det. Det aller dyreste for bonden er at det blir overproduksjon og dermed lavere priser. Man kan si vi er litt enøyde fordi vi bare ser på én og én sesong, men oppgaven vår er å sørge for markedsbalanse. Markedsregulator driver ikke med beredskapslagring. Det må være en statlig oppgave, sier Flø.
– Men er det ikke dumt å fôre grisen med matkorn i juli når man må importere matkorn i november?
– Jo, hvis vi hadde visst at det ble en så dårlig sesong, så burde vi lagret mer. Men vi har dessverre ikke en krystallkule som forteller oss hvordan neste kornhøst blir, så vi forsøker å unngå å lagre for mye. Hvis vi ikke trenger det kornet vi lagrer, blir det veldig dyrt for bonden. Det er bonden om betaler for markedsreguleringa, sier Flø.
– Men vi importerer jo korn hvert eneste år, hadde det ikke vært lurt å lagre litt mer enn man gjør for å redusere importen?
– Det finnes mange forskjellige typer mathvete med ulike kvaliteter. Møllene og bakeindustrien trenger en anvendelig og forutsigbar sammensetning. Selv i den fantastiske sesongen vi hadde i fjor, med masse norskprodusert mathvete, måtte vi importere mathvete for å komplimentere det norske kornet, sier Flø.
– Nå som klimaet er blitt varmere, villere og våtere og man kan se for seg at det blir større svingninger mellom gode og dårlige år, er det aktuelt med lenger tidshorisont når man planlegger markedsbalansen?
– Det ville være fornuftig fra et beredskapsberspektiv, men det er som sagt ikke beredskap som er vår oppgave. Vår oppgave er å sørge for best mulig markedsbalanse hver sesong.Sist redigert:VI kommer ikke unna et oppslag eller to om økonomien til de som faktisk lager noe basert på fotosyntesen:
Listhaugbonde søker ly i Nationen 14.11.2023. Landbruk, Melk | Steinar sel kvoten på 340 tonn: – Tener ikkje ei krone (nationen.no)
Steinar sel kvoten på 340 tonn: – Tener ikkje ei krone
Etter snart 10 år som bonde håper Steinar Skotte å kvitte seg med nok av gjelda på 14 millionar kroner til at han kan legge ned mjølkebruket.
Etter store investeringar og 14 millionar kroner i lånegjeld ser ikkje Steinar Skotte (50) andre alternativ enn å selje mjølkekvoten og legge ned drifta.
– Vi må slutte med alt. Det er ikkje nubbesjanse. Det er for mykje gjeld, renta har gått så mykje opp og alt anna har blitt dyrare, seier Steinar Skotte.
Det siste året har meir enn fem bruk blitt lagt ned kvar veke. Går alt etter planen så sluttar Skotte seg snart til den lange rekka av bønder som har lagt ned drifta.
Store investeringar
50-åringen tok i 2014 over garden han vaks opp på i Lesja i øvre delen av Gudbrandsdalen i Innlandet fylke.
Den gongen var mjølkekvoten på 150 tonn, ifølgje Skotte. Sidan har både driftsomfanget og investeringane vakse og lånegjelda har klatra etter oppover.
Skotte fortel at han etter nokre år bygde nytt fjøs til ungdyr, investerte i mjølkerobot og kjøpte 190 tonn ekstra i mjølkekvote. Nytt fôringsanlegg blei det også. Tanken var ifølgje Skotte å kunne drive på heiltid og legge til rette for neste generasjon.
– Tanken var at skal ein drive, så måtte ein satse. Eg hadde trua, men det funka dårleg, seier Skotte til Nationen.
Investeringa i nytt fjøs blei forseinka for å få investeringsstøtte fortel Skotte, men medan han venta auka byggekostnadene kraftig. Sett i ettertid blei det ifølgje Skotte ei dårleg løysing.
– Det kostar å søke også. Det blei ei dårleg løysing å vente. Eg burde ha bygd utan investeringsstøtte, men banken var ganske gira på at vi burde få støtte, seier han.
Siste delen av investeringane blei tatt i 2019 fortel Skotte.
– Viss vi hadde vore ferdige i 2015, så hadde vi vore over den verste kneika nå, seier Skotte.
– Drifta går i minus
Skotte fortel at han nå har 38 årskyr og ein mjølkeproduksjon på rundt 340.000 liter i året. Oksekalvane sel han når dei er tre månader gamle.
Siste åra har alt av investeringar blitt sett på vent, men likevel går drifta ifølgje 50-åringen knapt rundt.
– I fjor gjekk drifta godt i minus. Året før var det så vidt det var litt i pluss, seier Skotte.
Han har sjølv full jobb utanom gardsdrifta for å spe på med litt inntekt. Skotte fortel at han jobbar 80 prosent som kyrkjetenar og 20 prosent i brannvesenet. I tillegg hjelper alt frå ungar til kårfolk til i gardsdrifta.
– Eg ser ikkje vits i å drive lenger viss eg ikkje klarer betale for meg. Når ein jobbar 2,5 gonger så mykje for ikkje å tene ei krone, så har det ikkje livets rett, seier han.
Skotte trekker særleg fram veksten i renteutgiftene som tyngande for drifta. Skotte fortel at lånet er på 14 millionar kroner og at renta har kome opp i 6,45 prosent.
Med det nærmar dei årlege renteutgiftene seg ein million kroner for Skotte.
– Når ein har full jobb utanom og endå ikkje klarer dekke inn renteoppgangen, så går det ikkje lenger, seier han.
Skotte fortel at det verkeleg begynte å butte imot då kostnadene gjekk i taket under koronapandemien.
– Angrar du på investeringane?
– Ja, men den gongen kunne ein ikkje vente at det skulle bli slik. Det var ikkje feitt før heller, men det har verkeleg stramma seg til dei siste åra, seier Skotte.
Salsforsøk stranda
50-åringen prøvde i sommar å selje mjølkekvoten på vel 343.000 liter. Han la kvoten ut for sal for 14 kroner per liter, men heile kvoten blei ikkje seld. Dermed måtte heile salet leggast på is.
– Det var ein kjempestor nedtur. Vi kom ikkje i mål med heile salet, så vi må prøve å klare oss eitt år til. Eg håper banken lar oss drive fram til tilskota kjem i februar, seier Skotte.
14 kroner per liter for kvoten var det som ifølgje Skotte måtte til for at lånegjelda skulle kunne betalast tilstrekkeleg ned til at han kunne legge ned drifta og betene lånet med ein vanleg jobb.
Nå vil han prøve å legge kvoten ut for sal på ny neste år.
– Eg håper å kunne kvitte meg med så mykje gjeld at lånet er handterleg. Det er målet, seier Skotte, som seier seg spent på kva pris det går å få for mjølkekvoten neste år.
Saman med kona Mariann Skotte, som er ordførar for Sp i Lesja, har 50-åringen tre barn i alderen frå 18 til 24 år. Dei vil ifølgje Skotte ikkje ta over.
– To av dei har gått på landbruksskule, så interessa har vore der, men dei ser korleis dette er. Det er ikkje fritid i det heile. Eg ville nok heller ikkje tatt over sjølv slik tida er nå, seier han.
Skotte seier inntektene i jordbruket må aukast kraftig slik at det blir lønsamt å produsere mat.
– Det er heilt feil politikk. Vi må få betalt for det vi produserer. Det nyttar ikkje med investeringsstøtte om vi ikkje tener noko. Vi har ikkje sjanse med dagens prisar på mjølk og kjøtt, seier Skotte.Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Perdersen 31.10.2023 Landbruk, Politikk | Norge har ingen mat-plan hvis handelen svikter (nationen.no)
Norge har ingen mat-plan hvis handelen svikter
Det er 32 år siden Norge sist prøvde å finne ut av hva som skjer hvis handelen stopper opp. – Vi er ikke godt nok forberedt, mener riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Krig, tørke, flom, pandemi, radioaktivt avfall, plante- og dyresykdommer.
Hva skjer med maten vi kjøper på butikken hvis flere av disse krisene skjer samtidig?
Det vet vi ikke.
– Utfordringa vår er: hva skjer hvis det uforutsette skjer?
Spørsmålet er det riksrevisoren selv som stiller. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la nylig fram en rapport som gransker norsk matsikkerhet og beredskap.
Og dette spørsmålet har Riksrevisjonen avdekket at departementene ikke har et svar på.
Den tidligere Arbeiderparti-statsråden byttet beite for snart to år siden fra Menon Economics til toppjobben som riksrevisor, oppnevnt av det nye Stortinget.
Nationen møter han i Riksrevisjonens lokaler i Oslo sentrum, med panoramautsikt til oppbyggingen av regjeringskvartalet – som en påminnelse om hvor galt det kan gå.
– Verste konsekvens
Riksrevisjonen gransker nettopp regjeringen og statsforvaltningen for å sjekke om de gjør som Stortinget har bestemt. De deler kritikken inn i tre nivåer: ikke tilfredsstillende, kritikkverdig og sterkt kritikkverdig.
Denne rapporten baserer seg i hovedsak på de siste 22 årene, og stempler arbeidet de ulike regjeringene har gjort for «ikke tilfredsstillende» og «kritikkverdig».
I dag er omtrent 60 prosent av maten vi spiser importert eller produsert med importert fôr. Likevel har ingen sett på hva som skjer dersom den internasjonale handelen ikke fungerer og flere kriser oppstår samtidig.
– Hva er det verste scenarioet vi kan se for oss når vi ikke har en plan? Betyr det at folk kan gå sulten eller at vi må ha rasjonering?
– I verste konsekvens kan det føre til det. Men det forutsetter at vi ikke klarer å gjøre noe på det tidspunktet krisen skulle inntreffe.
– Det betyr at vi ikke er godt nok forberedt hvis det uforutsette skulle skje. Vi må vite hva som kan inntreffe, og hvilke tiltak vi i så fall kan gjøre, sier han og stiller to spørsmål som han mener regjeringa må finne svaret på:
– Hvordan kan vi legge om produksjonen og hvordan kan vi legge om forbruket?
32 år siden sist
Schjøtt-Pedersen er tydelig på at et verst-tenkelig-scenario er svært lite sannsynlig. Det mest sannsynlige er at den internasjonale handelen vil fungere.
Problemet er at vi ikke er vi ikke vet helt sikkert – at vi ikke har en plan.
De tror Norge har en ganske stor selvforsyningsevne, som er begrepet de bruker når de snakker om hva som trengs for å omstille matproduksjonen hvis vi må.
Men dette har ikke blitt regnet på de siste 32 årene.
Fisken vil åpenbart være viktig. I fjor eksporterte Norge 40 millioner fiskemåltider per dag. Mye av dette er oppdrettsfisk som blir fôret på importert fôr, men nordmenn hadde uansett hatt mer enn nok fisk til å holde seg mette, hvis handelen stoppet opp.
Problemet er at det hadde blitt ekstremt mye fisk. Hele 1 kg torskefilet hver dag hadde måttet spise, ifølge Riksrevisjonen. I dag spiser en gjennomsnittlig nordmann 36 gram.
De mener derfor at fisken alene, ikke er en god nok plan. Selvforsyningsevnen til landbruket må også opp.
– Vi kan produsere mer korn og potet, men vi må gjøre tiltak for å få det til. Jo bedre forberedt man er, jo raskere kan man gjøre det, sier Schjøtt-Pedersen.
Så mye blir bygd ned
Riksrevisjonen retter sin nest sterkeste kritikk mot at matjorda ikke forvaltes på en bærekraftig måte.
De har avdekket at jord på størrelse med fire fotballbaner blir omdisponert hver eneste dag, sånn at hytter, boliger og veier kan bygges oppå matjorda.
De har også funnet at
- Mye av denne jorda er av god kvalitet.
- Her kunne det mange steder ha vært dyrket korn.
- Annen kvalitetsjord er også ute av drift.
- Jord blir ikke tatt godt nok vare på ved at for lite blir drenert.
– Men den beste jorda har blitt redusert, sier Schjøtt-Pedersen.
– Det nydyrkes i områder som er lite egnet til kornproduksjon.
– Når dreneringsaktiviteten er lav, jordbruksarealene bygges ned, og store arealer av god kvalitet ikke er i drift, fører det i sum til at produksjonsgrunnlaget blir svekket, sier han.
Hvem har ansvaret?
Riksrevisjonen legger ikke ansvaret for kritikken på én spesifikk statsråd eller én regjering. Siden 2001 er Geir Pollestad (Sp) og Erling Sande (Sp) begge nummer elleve i rekken som henholdsvis landbruksminister og kommunalminister. Cecilie Myrseth (Ap) er den trettende fiskeriministeren.
– Vi retter ikke kritikk mot en spesifikk statsråd. Men vi mener at det er kritikkverdig den situasjonen som vi over tid har sett, sier han.
– Dette har ikke oppstått plutselig, men har skjedd over lang tid.Runder av med Robert Mood 20.04.2023 Landbruk, Jordbruksoppgjøret 2023 | Robert Mood på Tolga: Investeringer i landbruket gir bedre beredskap enn stridsvogner (nationen.no)
Robert Mood på Tolga: Investeringer i landbruket gir bedre beredskap enn stridsvogner
Samme dag som landbruket i Tolga hadde invitert Robert Mood til kulturhuset Vidarheim på åpent folkemøte om beredskap, var den nasjonale nyheten at Mood skal bistå Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS) under årets jordbruksforhandlinger.
Tidligere i år har den pensjonerte forsvarstoppen og Røde-Kors-presidenten Robert Mood uttalt at norske bønder er svært viktig for Norges totalberedskap og forsvarsvilje. I sitt foredrag på Tolga tirsdag kveld spisset han budskapet og sa at en framtid for unge bønder er mer verdt for den lokale beredskapen enn stridsvogner til 20 milliarder kroner.
Det var altså samme dag som Moods navn var på manges lepper da det hadde blitt kjent at «småbrukarlagets meningsfeller inviteres inn på bakrommet», som avisa Nationen uttrykte det.
Tidligere leder i Fagforbundet Jan Davidsen, Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender og Robert Mood ble alle tre presentert som medlemmer i panelet som skal levere sakkyndige råd under årets forhandlinger.
– I 70 år har vi gjort jordbruksforhandlingene på samme måte. Skal vi løfte forståelsen av samfunnsoppdraget og hva bra matproduksjon betyr for andre enn bonden, er det viktig med bred alliansebygging, sa leder Tor Jacob Solberg, da trioen ble presentert for pressen.
Mood har tatt til orde for at det må på plass større overføringer over statsbudsjettet. Han påpeker åpenbare sammenhenger som han har observert og erfart i oppveksten og gjennom et langt yrkesliv og lederliv i Norge og i utlandet.
Viljen er viktigst
– Beredskap og forsvar handler om to ting, evne og vilje. Viljen er langt viktigere enn evnen. Det er derfor det er så viktig å investere i de årlige landbruksoppgjørene slik at vi opprettholder levende bygder og levende lokalsamfunn. Det er min inngang i dette, sier Robert Mood til Arbeidets Rett, og derfor var det han ble invitert til Tolga.
Om lag 140 personer fant veien til Vidarheim på Tolga tirsdag kveld, da gardbrukerne, faglaga og produsentlaga der markerte avslutningen på et lokalt beredskapsprosjekt knyttet til bruka i Tolga.
Også et knippe lokalpolitikere var invitert og i panelet deltok Tone Hagen (Ap) varaordfører i Tynset, Esten Kleven (Sp) lokalpolitikere og ordførerkandidat i Tolga, Isak V. Busch (Ap) ordfører i Røros, Jan Erik Larsen (H) lokalpolitiker og ordførerkandidat i Tynset, og Sindre Sørhus (MDG) politiker i Tynset og Innlandet fylke.
Dagen etterpå møter vi Mood i Vingelen til frokost med Grim Jardar Aasgård, gardbrukeren fra Vingelen som også er fylkesleder i NBS Hedmark. Måltidet var både litt politisk verksted, en alliansebyggeplass og arena for opplæring i lokale forhold.
– Hva er det som gjør at du velger å stille deg til disposisjon for NBS i årets jordbruksforhandlinger, Mood?
– Det kommer vel først og fremst av mange års erfaring fra krisesituasjoner rundt om i verden der jeg har jobbet med mennesker og problemstillinger. Det handler så mye mer om menneskene enn våpnene som er i bruk. Det handler som sagt så mye mer om vilje framfor ting og evne. Videre mange, mange års arbeid med beredskap, som starta med – her ser han ut i lufta og tar et sekunds betenkningstid i ordstrømmen som ellers flyter lett og kommenterer seg sjøl: – Det var vel omtrent midt på den kalde krigen og det er det nokså fantastisk å tenke på, konstaterer han før han fortsetter:
– Det var i hvert fall sist på 70-tallet og da lærte vi på norsk i Nord-Norge veldig mye om hva beredskap er. Da hadde vi 90 minutter på oss før brua og veiskjæringen og annet skulle være ferdig klar til sprenging, for litt lengre tid enn det var det man hadde beregna at vi eventuelt hadde før de sovjetiske styrkene kom i fallskjerm bak oss.
– Både i oppveksten i Kragerø, med nærhet til en bondegård og jakt og fiske, og de åra i Nord-Norge, fikk jeg under huden at det handler om å vite hvem du har med deg på laget ditt, ramser han opp og fortsetter:
– De skal ha vært slitne i lag, festa i lag, krangla og vært lykkelige i lag, og de vet nøyaktig hvorfor det aggregatet fusker når det fusker, og de vet hvem som kan få i gang skuteren når det er dårlig tid.
De har det som trengs av lokalkunnskap om veier og bruer, elektrisitet, verktøy og maskiner, akkurat slik gardbrukerne har det, og med sitt engasjement, nettverk og kunnskap representerer svært viktig beredskap, mener den tidligere forsvarsmannen, som også vil styrke Heimevernet i Norge av samme grunn.
Det knytter han til utviklingen Norge har hatt siden sist på 80-tallet med nedbygging av norsk landbruk og forsvar samtidig som verden har endret seg til å bli et veldig mye farligere sted. Invasjonen i Ukraina har gitt oss nok en påminnelse om nettopp det.
– Da starter og slutter fortellingen om det å være forberedt i åkeren og på utmarksbeitet slik ressursene nyttes her vi sitter i Vingelen. Så da jeg fikk spørsmål om jeg kunne bidra til NBS av Tor Jacob Solberg tenkte jeg på det et lite døgn, og så kom jeg til at dette har jeg vært opptatt av i mange år, og jeg vil gjerne delta.
– Jøss!
– Nå er det den tida på året da folk flest får høre om kravstore og misfornøyde bønder nok en gang i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Og når jeg sjøl nå får kontakt med folk i næringa er oppdagelsen litt slik: Jøss, det er jo så ille som de sier …
Videre understreker han at når han nå lytter og leser enda mer, oppdager han at fjorårets landbruksoppgjør ikke var masse drama for å skape oppmerksomhet om ei sutrete næring, men at det faktisk er både riktig og viktig det som skjedde, som han sier.
– Og det er viktigere for oss som bor andre steder enn for bonden, og da må vi andre ta ei eierskap til at dette kan vi ikke fortsette med. Vi må sørge for insentiver og rammevilkår og nasjonal politisk styring i landbrukspolitikken som tar en ny retning som bygger bygda og landet. Ikke minst må vi gjøre det inspirerende både for de som er i landbruket, og for de som står og vurderer om de skal satse på landbruket.
Mood gjentar at det er slike som ham, vi andre, som må forklare premissleverandører og beslutningstakere at de vil ha en ny retning for framtidig norsk landbruk.Ok, en til da. Elisabeth Morthen i Gartnerhallen: Motkultur, Debatt | Bøndene vil produsere, men det offentlige velger importvarer (nationen.no)
Bøndene vil produsere, men det offentlige velger importvarer
Totalberedskapskommisjonen konkluderer med at den norske matberedskapen er på bærtur.
De neste årene blir det viktig å stimulere til mer matproduksjon på norsk jord. Vi bør kunne forvente at det offentlige går i front for å etterspørre mer norsk frukt og grønt. I dag går de helt bakerst.
Mandag 5. juni la leder for totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde, frem kommisjonens rapport. Den gir norsk matberedskap stryk. Samtidig understrekes det at det et stort uutnyttet potensial for styrket matberedskap. Kommisjonen konkluderer også med at det haster.
Sykehus, skoler, og andre offentlige kantiner og institusjoner kjøper hele 80 prosent av sitt frukt- og grønnsaks-behov fra utlandet. Tall fra Nibio viser at norskandelen i offentlig matinnkjøp faktisk er halvparten av det privat næringsliv og dagligvarehandelen normalt opererer med.
De mye omtalte franske potetene på Rena leir er heller standarden enn unntaket. Det er en uholdbar situasjon. Økt etterspørsel av norsk frukt og grønt fra det offentlige er derfor en lavthengende frukt for å styrke matberedskapen i Norge.
Økt satsning på nasjonal beredskap handler ikke bare om investeringer i stridsvogner og jagerfly, cybersikkerhet eller et fungerende helsevesen. Selvforsyning av mat er en kritisk del av totalforsvaret, og offentlig sektor må ta ansvar. Norge er et av de minst selvforsynte i-landene i verden, med en selvforsyningsgrad på mat på under 50 prosent ifølge Nibio.
Finland er til sammenlikning 70 prosent selvforsynt.
Forsvarsdepartementet, helsedepartementet og kommunaldepartementet har ansvar for brorparten av matinnkjøpene i det offentlige. Det er ikke manglende handlingsrom, men manglende bruk av handlingsrommet som er problemet.
Produksjon av matvarer på norsk jord har ikke vært prioritert verken politisk eller som del av vår nasjonale beredskap. Krigen i Ukraina og sviktende avlinger i Sør-Europa, som følge av klimaendringer med mer ekstremt vær, har endret dette og skapt økt oppmerksomhet.
Totalberedskapskommisjonen er tydelig i sin anbefaling, og hovedkonklusjonen er at vi må øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold.
«Føre-var-prinsippet» må ligge til grunn for beredskapsarbeidet, og det må etableres forsyningssikkerhet der det trengs, sa Sunde under fremleggelsen av kommisjonens rapport.
EU-reglene i offentlige anskaffelser tillater ikke innkjøpere å spesifikt kreve norske produkter. Men, det kan stilles krav til kvalitet, til lave verdier av plantevernmidler eller krav til korte forsyningskjeder av beredskapshensyn, som gjør at norske varer i realiteten blir prioritert.
Det finnes ingen gode grunner til at kun hver 5. innkjøpte grønnsak er norske i offentlige innkjøp. Norskandelen må særlig prioriteres av statsrådene for forsvar, helse og kommuner. Det er avgjørende at statsrådene setter helt klare mål for dette i tildelingsbrevene for innkjøp.
For å sikre at norskandelen øker som forutsatt må det også etableres gode oppfølgingsmekanismer ved regelmessig rapportering fra etatene.
Det offentlige importerer tusenvis av tonn med frukt og grønnsaker som like gjerne kunne vært dyrket i Norge, av bønder som står på venteliste for å kunne produsere mer frukt og grønt.
Hvert år må vi i Gartnerhallen si nei til bønder som ønsker å produsere mer, fordi markedet ikke finnes.
Vi har altså handlingsrommet, vi har åkrene, vi har bøndene. Dette er bokstavelig talt en lavthengende frukt på veien mot styrket matberedskap. Nå trenger vi en tydelig marsjordre i tildelingsbrevet til offentlige virksomheter i januar.Den store linjen ad norsk matproduksjon, helse, skole, forsvar, infrastuktur er at alt ser ut til å råtne på rot.
Hvorfor er det blitt slik over hele linja?
Demontering av disse funksjonene ser ut til å være rimelig enkelt, gjenoppbygging er vel kun av akademisk interesse?
Med alle mastergradene Norge har produsert skulle man tro at hele nasjonen reise seg i protest.
Men ser ut til at mangel på kunnskap om nasjonens velferd og sikkerhet er ekstrem mangelvare
Bra innspill, @Odd J - folk flest har ingen idé om hvor kritisk situasjonen er for landbruket i Norge. Du skal være skikkelig selvplager om du er bonde - du blir utskjelt for å ha "sugerøret i statskassa", du arbeider 2,5-3 årsverk, du har luselønn og går gjerne underskudd på driften, du må ha arbeid ved siden av -- OG -- viktigst, etterslekten innser at dette er galskap og melder "Nei, takk, jeg tar ikke over."
Det hele et resultat av en villet politikk, der SP må ta en god del av skylden for at det har gått til helvete. De har brukt Høyres motvilje mot "smålandbruket" for å drive gjennom en påstått effektivisering som har ført til at landbruket er avhengig av utenlandsk jordbruk (arealer som dyrker maten til mennesker og dyr), og utenlandske kjemikalier og lisensierte prosesser.
Å være Hus-Bunden og Hus-Tru virker som veldig dumt i et samfunn som lokker med lavere arbeidstid, høyere lønn og mengder av muligheter i fritiden.
For å sitere ditt ene innlegg, fra melkebonden:
– To av dei har gått på landbruksskule, så interessa har vore der, men dei ser korleis dette er. Det er ikkje fritid i det heile. Eg ville nok heller ikkje tatt over sjølv slik tida er nå, seier han.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.444
- Antall liker
- 6.862
Hadde allerede kost meg med den der.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.697
- Antall liker
- 6.452
Det bidrar neppe til rekrutteringen at bønder ustanselig snakker om hvor fælt det er å være bonde.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.378
Betalingsviljen til norske matkjøpere er også stort sett litt såder og det konkurrerer med andre budsjettposter i husholdningsbudsjettet for de langt fleste. Det er i Norge generelt populært å mene at man flås av dagligvarekjedene, men disse har altså typisk en driftsmargin på 3-4% - noe som er lavere enn omtrent alt av næringsvirksomhet. Gitt hovedstolen man multipliserer med og at det er fordelt på noen svært få hender gjør riktig nok at noen få blir svært rike på dette men det er en annen sak.
I tillegg har norske matvaner endret seg betydelig de siste tiårene, muligens som en konsekvens av at folk reiser mer og generelt har blitt litt mer internasjonale av seg. Nå forventer jo del langt fleste, og heri inkludert meg selv forsåvidt, at nesten alt skal være tilgjengelig året rundt og det må jo ha sitt å si for andelen som importeres fra det store landet utlandet.
Alt har sin forklaring. Sist man simulerte forsyning i krisesituasjon var for 32 år siden (fra det ene av Odds innlegg). Mood er innom hvilken betydning lokale gårdbrukere hadde for forsvarsevnen på 1990-tallet - lokalkunnskap, snarveier, muligheter, osv.
Vi tok for gitt at de fæle kommunistene var utmanøvrert og at fred og fordragelighet ville råde, mens den store akselerasjonen sendte oss utenlands til mer spennende mat og muligheter.
Naturligvis er det opplagt at det ikke er velling og saltsild folk ser for seg at de skal klare seg med og det forklarer en del av importen. Men vi importerer altså 60% av all mat vi spiser, og over 70% av alt frukt og grønt. Og vi har ingen ny generasjon gårdbrukere som står klare til å overta.
Så vi får håpe verden forblir fordragelig og fredelig og forsyningsvillig.
En förpackning med kaffesurrogat från 1940-talet. Rektangulärt paket med tryck i rött och svart. Surrogatet är tillverkat av det danska företaget Rich's.
Kaffesurrogat är benämningen på de olika blandningar som använts när kaffe av olika anledningar varit svårt att få tag på. Vissa blandningar innehöll en del äkta kaffe utblandat med surrogat. Andra bestod av enbart surrogat i olika former. Rich's kaffesurrogat bestod av en blandning av rostad råg och örten cikoria, även kallad vägvårda, som var ett vanligt inslag i många surrogat.
I samband med andra världskriget rådde kafferansoring i Sverige mellan åren 1940 och 1951. Då fick man bara handla ett halvt kilo per person och ransonen skulle räcka i 15 veckor. Den magra tilldelningen var en orsak till att kaffesurrogaten blev populära.Senterpartiet har omtrent like mye skyld i utviklinga som andre partier. Ser man litt mindre på hva som sies fra politikerne og litt mer på hva de gjør så er rådende (og den er tverrpolitisk enerådende) landbrukspolitikk følgende:
Det skal legges ned x antall bruk i året og de gjenværende bøndene skal ta over produksjonen fra de som legger ned. Effektiviseringsgevinsten fra dette (4% årlig) skal ikke tilfalle jordbruket men i sin helhet tilfalle leddene etter. Finansieringen av denne effektiviseringen (altså økt bundet kapital i form av bygninger, maskiner og innsatsmidler) må bøndene ta selv med lån eller egenkapital. Avkastning på innskutt egenkapital (per nå ca 72 milliarder kroner) kan ikke påregnes.
Videre appelleres det til bønders ansvarsfølelse for den viktige jobben man gjør som matprodusenter og man forventer derfor at det investeres, drives og produseres. Videre at man sørger for at neste generasjon forsetter på samme vis.
Gode ord og klapp på skulderen er som kjent gratis. Det gjenstår bare å ønske lykke til.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…