motoren
Æresmedlem
Flott innlegg
mvh
mvh
Jeg treffer lettere valg ,, ofte med tiltenkt ut fallKlarer du å konkretisere noe du fant ut ved research som har brakt mindre frustrasjon?
Først og fremst penger. Det må til. Å prioritere nok penger. Som alt annet koster kvalitet. Sånn er det bare.Ønsker at du ser deg selv i bakspeilet og deler hva som har vært den avgjørende faktoren for at du har så god lyd som du har i dag?
Vel, en ting kan gjøres så enkelt som mulig, men ikke enklere. Jeg vil heller utdype og si at forståelse for samspillet mellom høyttalere og rom er et viktig redskap for å oppnå en ønsket respons i lytteposisjonen. For meg innebærer det fullfrekvent lyd, med frekvensrespons som faller mellom 5 og 10 dB fra 20Hz til ca 12-13kHz, uten brede peaker eller dipper, samtidig som THD beveger seg ned mot støygulvet med normale lyttenivåer. Og ikke nok med det, samtidig må også vannfallet vise at lyden dør jevnt ut over tid. Det får man gjerne hvis man har en etterklangstid på 0,2-0,4 sek la oss si over 100-120hz. Aller helst så må jeg også kunne dra på skikkelig uten at lydbildet faller sammen og at forvrengningen blir påtakelig.Klarer du å koke ned punkt 1 til en konkret forståelse?
Vil du skrive noe om hvordan du fant hva slags sound du liker?For meg har det vært en bevissthet på hva slags sound jeg liker og hvilke elementer jeg er opptatt av. Men tidspunktet alt falt på plass og den faktoren som tok meg dit jeg ønsket var når jeg ga slipp på frykten av å manipulere signalet med dsp.
Hva ble løsningen for å få både i pose og sekk?Etter mye prøving og feiling, samt å høre på andres utstyr begynner man iallefall å få en formening om egne preferanser og prioriteringer.
Å ha en klar formening om prioriteringer er for meg kanskje det viktigste. For meg betyr det bla. at det er allsidig.
En enkel fulltone i åpen baffel drevet av en single ended triode er på mange måter det beste jeg noen gang har hørt, men det hjelper ikke med alle begrensingene. Samtidig var det en aha opplevelse i form av hvor mye som forsvinner på veien gjennom elektronikk og filter i et vanlig oppsett.
Det viktigste er uansett at det spiller musikk…
Var det ikke Drillo som sa at "De beste har flaks"?Har vokst opp musiserende.
Elektronikkutdannet.
Var før ørene mine begynte å skrante følsom for små endringer i frekvensgang, spesielt i presensområdet. 0,1 dB over én oktav.
Hørte Sonus faber i 1994. Serblin skjønte mellomtone.
Flaks: Ble kjent med Stig Erik Tangen ca. 2005.
Flaks 2: Vi gjorde et særdeles vellykket dsp-styrt delvis baffelløst dipolprosjekt i 2009. En artig kombinasjon av slagkraft, evne til pinpointing og lyddusj som jeg bruker fremdeles, riktignok med en helt annen elektronikk enn da det var nytt.
Skæv præference er de audiofiles foretrukne præference, but whatever floats your boat, som amerikanerne sigerIkke for å fornærme noen av realistene her, men jeg tror altså ikke det. Min erfaring er at det er med lyd som det meste annet: Én manns gift er en annen manns medisin.
Har flere ganger opplevd å ha kompiser som er så gode at de til og med er ærlige på besøk. Ikke sjelden har de ment at det låter ræva hos meg, mens jeg er superfornøyd. Og omvendt, når jeg besøker dem.
Jeg kommer nok aldri i mål, det er mer work in progress. Det er sikkkert mange som rister på hodet av dette, men for meg er forsterkerenes egenskaper kanskje det viktigste.Hva ble løsningen for å få både i pose og sekk?
Jeg har prøvd høreapparat og likte det, helt til jeg skulle høre på musikk. De var knøtta små, og det ble nok komprimert ja. Prøvde å bruke de istedenfor hodetelefoner, det var fælt.^Jeg vet ikke helt. Mine har diverse programmer. Musikk-programmet komprimerer ikke og har heller ikke noen kartoideeffekt. Bedre med apparat enn uten synes jeg. Blir matt lyd uten, akkurat som om jeg ikke har dem på…
Men jeg kjenner mange som ikke liker høreapparatene sine fordi hjernen er ute av trening. De har latt hørselstapet gå for langt.
Kommer tilbake til det egentlige spørsmålet.
Du må skille mellom smak og behag (som du i stor grad beskriver) og evne til å gjenskape lyd gjennom forståelse av hvordan lyden reproduseres i et rom og deretter hvordan hørselen registrerer dette. Ingeniørens oppgave er i stor grad knyttet til de siste to faktorene. At noen liker bedre sennep enn ketchup på pølsa er ikke det samme som å si at pølsemakerens fagkompetanse er irrelevant.Ser at mange her legger vekt på kunnskap og forståelse av samspillet mellom rom og utstyr. Med andre ord burde en utdannet ingeniør med elektronikk og akustikk som spesialområde ha bedre forutsetninger for å komme i mål enn lille meg med middels engelskartium og ufullført cand. mag. i språk og litteratur.
Ikke for å fornærme noen av realistene her, men jeg tror altså ikke det. Min erfaring er at det er med lyd som det meste annet: Én manns gift er en annen manns medisin.
Har flere ganger opplevd å ha kompiser som er så gode at de til og med er ærlige på besøk. Ikke sjelden har de ment at det låter ræva hos meg, mens jeg er superfornøyd. Og omvendt, når jeg besøker dem.
For mennesker i sin beste alder låter horn kanskje skrikende, som en politiropert i en politisk demonstrasjon. For andre er det himmelsk diskant som åpner lydbildet etter at de har vært hos legen og fått konstatert at deres 60+-ører knapt kan oppfatte noe over 8000Hz mer. For tilhengere av middelaldersk munkesang vil et par gulvstående i millionklassen drevet av ditto kraftverk framstå som et monster der munkene er fire og en halv meter høye og åtte meter brede mens klosteret fortoner seg som Oslo Spektrum uten folk. Mens han som sto helt inntil scenen med ølboks i hånda da AC/DC spilte på Valle Hovin er tilbake i himmelen.
Som amerikanerne sier: Your mileage may vary.
Enig, med ett tillegg: Det er gøy å fikle med grammofon, og det er jo high fidelity på gamlemåten. Pussig at det flyr og sånn.Viktigste er at man synes at det er digg å sette på et musikkstykke. Verre bør det ikke være.
Jeg mener på ingen måte at ingeniørens kunnskap er irrelevant. Bare at den ikke alltid er avgjørende for resultatet. Tro meg, jeg har vært gjennom målinger med påfølgende romkorreksjon og demping. Hatt høyttalere og elektronikk som får Amir og hans publikum på ASR til å sikle av glede. Like moro som alkoholfritt øl, spør du meg.Du må skille mellom smak og behag (som du i stor grad beskriver) og evne til å gjenskape lyd gjennom forståelse av hvordan lyden reproduseres i et rom og deretter hvordan hørselen registrerer dette. Ingeniørens oppgave er i stor grad knyttet til de siste to faktorene. At noen liker bedre sennep enn ketchup på pølsa er ikke det samme som å si at pølsemakerens fagkompetanse er irrelevant.
Nettopp!!Den dagen jeg sluttet å være så opptatt av high fidelity, eller hva andre måtte mene hva det er.
Alt er foranderlig. Det jeg foretrakk i ulike perioder, er nødvendigvis ikke hva jeg foretrekker nå. De gjelder både musikk, hi-fi og ikke minst hvordan jeg bedriver hobbyen. Kontekstene og forutsetningene likeså. No shame! Alt hadde/har sin verdi, og gav/gir gleder, på hver sin måte.
Viktigste er at man synes at det er digg å sette på et musikkstykke. Verre bør det ikke være.
Så den avgjørende faktoren er alkoholfritt øl?Jeg mener på ingen måte at ingeniørens kunnskap er irrelevant. Bare at den ikke alltid er avgjørende for resultatet. Tro meg, jeg har vært gjennom målinger med påfølgende romkorreksjon og demping. Hatt høyttalere og elektronikk som får Amir og hans publikum på ASR til å sikle av glede. Like moro som alkoholfritt øl, spør du meg.
Nå forsøker jeg ikke å lage en «min far er sterkere enn din far» diskusjon, men bare en utdypning av mitt første punkt i innlegg #3.Bare for å klargjøre: Det er ikke slik at alt som måler bra låter dårlig. Det gjelder både utstyr og rom. Det er heller ikke slik at alt som måler dårlig låter bra. Og selv om promille kan være en medvirkende årsak til subjektivt opplevd godlyd, låter ikke et anlegg nødvendigvis dårligere når eieren er edru.
Og endelig: Det er ikke slik at det andre mener er bra, nødvendigvis er bra for deg. Heller ikke når det dreier seg om forståsegpåere eller fagfolk. Da blir det lett som som i Alf Prøysens "Kolera-vise". Mannen skal begraves, men letter plutselig på kistelokket. Kona ber ham legge seg pent ned igjen, for legen har jo erklært ham død.
"Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu:
U-U-U du veit dokter 'n hæin skjønne det bære hell du!"
Interessant. Hvor vil du si du har den indre ideen om hvordan det bør låte i fra?Den avgjørende faktoren var i utgangspunktet kun en indre idé. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men etter noen år med svært fornøyelige B&O-anlegg som spilte grådig tøft, ble jeg bare nødt til å søke opp denne indre ideen. Det betydde at jeg gikk fra butikk til butikk og forsøkte å ordlegge hva jeg egentlig lette etter, men få forsto det. Ikke så forbanna merkelig, egentlig, for hvordan kan man begripe hva et menneske sier, når han selv ikke vet hva han forsøker å fortelle?
Men så møtte jeg Anders Rosness! Med sin sedvanlige slepne eleganse drev han Hi-Fi Bageriet i Drammen, og han hadde umiddelbart en indre forståelse av hvor jeg ville hen. Jeg ble plassert foran et par høyttalere jeg aldri hadde hørt om, og et stygt bur av en forsterker fra England. Det var Snell J og Audio Innovations S-300. Gudbevaremegvel. Snakker om å finne veien hjem, uten at man på forhånd ante veien. Der og da bare bestilte jeg modellene over det som ble meg presentert i bakgårdsbutikken i Drammen, og siden den dagen har akkurat den gjengivelsen og den ideen bodd i meg. Jeg eide det anlegget i 17 år. Og nå er jeg tilbake igjen, etter å ha gått lange runder i lag med Audio, Eyefi og Fidelity i mer enn 30 år.
Foran meg står Audio Note E og Audio Note P3. Den dag i dag bærer de arven videre, og jeg har akkurat den formidlingen av musikk som jeg ønsker meg. Er det perfekt, feilfritt, og kan alt? Nei, så langt der i fra! Men det gir meg musikkglede hver fordømte dag, og akkurat det er mitt mål.
Evnen til å formidle musikkglede, det er den avgjørende faktor.
Takk Sluk!- som begge var glade i musikk, spesielt gubben som spilte fler instrumenter! Å vokse opp i et hjem hvor musikk har en utpreget plass i dagliglivet er en utrolig fin ting. Nesten umulig å ikke bli smittet fra barnsben av, og når jeg i tillegg hadde flere fettere som også spilte instrumenter var det bare et tidsspørsmål før jeg som seksåring satte trompeten for truten! Senere ble det fler instrumenter, ivrig sponset og innhandlet av foreldre som ikke akkurat svømte i kroner på den tiden. Jeg våger å påstå at det uansett var vel anvendte kroner - det ble jo folk av meg på et slags vis og det ble starten på en livsstil som har gitt og gir enormt med glede fortsatt.
Det startet med mor og far....
Når en har mange år med aktiv spilling i bagasjen så er det ikke til å unngå at en merker seg hvordan ting låter, men egentlig ikke nødvendigvis aktivt å ha et forhold til selve lydkvaliteten. Det er noe som kommer senere - særlig for de som er disponerte for Audiofilia Nervosa. Heldigvis ikke min greie! Men jeg fikk tidlig interesse for hifi, ikke unormalt før i tiden da de fleste av gutta hadde egne anlegg i en eller annen form og musikkinteressen generelt var ganske stor hos mange. Veien var ikke lang til selvbygg heller, særlig høyttalere. Første SEAS kit ble innhandlet hos Hornaas i Storgata, velvillig bistått av moderen som satte kråketærne på avbetalingskontrakten da jeg ikke var gammel nok selv I kjelleren i blokka hadde fattern innrettet et lite verksted så arbeidsplassen var allerede avklart.
Kappliste til kabinetter (19 mm. sponplater som var "da Shit" den gang) ble umiddelbart levert til Osterhausgaten Høvleri, bare et stenkast oppe i gata. Mutter'n spanderte taxi hjem. Dagen etter var det lyd! Amplifikatøren var Tandberg selvsagt, TA300M - injisert med signaler fra Philips 212 Electronic må vite! Ingen dårlig start på hifilivet egentlig. Senere ble det mange kreasjoner som kulminerte med feite baklada horn, s.k. scoop med 2 x 15" JBL og tilhørende horn for mid/diskant. Ikke alle sekstenåringer som hadde sånt noe på gutterommet i blokka!
Summa summarum så har jeg hatt god lyd helt fra the get go, og aldri bekymret meg for hverken frekvensgang, fase eller andre moderne nattesøvnsberøvende mulige problemområder. Men jeg har hele tiden jobbet mot bedre og bedre lyd etter hvert som anledningen har bydd seg men ikke byttet hysterisk som mange gjorde (og fortsatt gjør, kanskje mer nå enn noensinne). Og som elektrofagmann slapp jeg også å gå i mange feller inkl. dette med kabler, hehe.... var aldri til bekymring og er det enda mindre nå. Det handler om fysiske lover og sunn fornuft. Et meget viktig moment og ofte oversett moment er selvsagt ambisjonsnivået... Mange diskusjoner her inne foregår mellom folk som kanskje er i helt forskjellige etasjer i lydblokka og da kan det fort bli litt ampert.. Stor forskjell på et greit streaming oppsett i dagligstua og et all-out system hvor det ikke er spart på noen av parametrene.
Skal ikke trette folk med hele MIN vei frem til i dag, ikke all verdens spennende for andre men kan kort oppsummere med at nysgjerrighet kombinert med litt kritisk vurderingsevne (AKA snakeoil/BS filter) sammen med erfaring fra egne og andres anlegg og lyd har fått meg dit jeg er i dag. Litt cash hjelper også selvsagt men det er ikke nødvendig med millioner for å få litt godlyd. Det holder med en
Og husk nå på da, at "erfaring" ikke forklarer noe, hvis den er et år med dårlig kunnskap repetert femten ganger så har det ikke rare verdien. Dessuten er ikke utvikling automatisk fremskritt, like lite som at alt var bedre før. Kunnskap er makt heter det også, men det gjelder stort sett bare hvis den er reell.
Ord for dagen; - for meg er settingen og dagsformen suverent det som har størst betydning for den gode musikalske opplevelsen. Ikke utstyret så mye.
Om ikke så lenge så er hele anlegget mitt her endelig ferdig og da tar jeg en liten gjennomgang med hva, hvorfor og hvordan! Filosofi, psykologi, akustikk, bygningsmessige betraktninger designelementer og sist men kanskje minst teknologi og utstyr.
Stay tuned.
God lyd i all enkelhet - skjematisk fremstilt
Vis vedlegget 1009323
Addendum
Hornaas musikkforretning er her enda, det er jeg også!
All lyd både starter og sluttet på lavt nivå, så det gir absolutt meningJeg kommer nok aldri i mål, det er mer work in progress. Det er sikkkert mange som rister på hodet av dette, men for meg er forsterkerenes egenskaper kanskje det viktigste.
Enkle forsterkere med lite watt er oppløste og nyanserte på en måte andre ikke er (IMHO). Da får man også uttelling på gode kilder.
Høyttalere som matcher denne oppskriften kan jo være utfordrende å finne, iallefall med edruelig størrelse, men det er ingen fasit. Nå bruker jeg høyttalere med 89db følsomhet. Jeg liker å lytte på relativt lavt nivå så jeg bruker sjeldent mer en den første watten uansett.
Da er man også inne på noe essensielt, det er gøy å spille høyt, men det MÅ spille bra på lavt nivå.
Mvh
Veldig godt poeng, ja. Mine hørte mye på musikk og siden faderen spilte piano ble vi satt foran det samme. Spennet var stort siden faderen var klassisk skolert og moderen likte rock og nyere ting, og det påvirket nok også valgene faderen gjorde da han kjøpte digre byggesetthøyttalere med diskanthorn (så fikk vi også forklart hvordan det virket). Jeg lærte hvordan klassisk skulle høres ut (også fra diverse besøk i operaen) og hvordan rock dermed burde høres ut (?) når det kom ut fra høyttalerne. Dermed ble nok idealet ganske nøytralt, og et utgangspunkt da jeg kjøpte mine egne anlegg.
Det startet med mor og far....
Hvor bør delefrekvensen ligge ideelt sett tenker du?Et anlegg uten godt diffusert energi mangler noe vesentlig IMO og kanskje det mest oversette av audiofile.
Og komme unna deling i det sensitive området er også noe som er svært viktig.
God målemessig elektronikk er ingen farbar vei alene for god lyd. Fundamentet er definitivt akustikk og høyttalerne. Er ikke det på plass, så hjelper det ikke hvor målemessig god elektronikken er og ingen harmonisk/euforisk forvrengning kan heller kompensere for det.
Akkurat det lurer jeg litt på også!Interessant. Hvor vil du si du har den indre ideen om hvordan det bør låte i fra?
Trøsten i dag er at målemessig superb elektronikk er tilgjengelig til en rimelig pris. Så kan man legge mer penger der hvor det betyr noe.Et anlegg uten godt diffusert energi mangler noe vesentlig IMO og kanskje det mest oversette av audiofile.
Og komme unna deling i det sensitive området er også noe som er svært viktig.
God målemessig elektronikk er ingen farbar vei alene for god lyd. Fundamentet er definitivt akustikk og høyttalerne. Er ikke det på plass, så hjelper det ikke hvor målemessig god elektronikken er og ingen harmonisk/euforisk forvrengning kan heller kompensere for det.
Og jeg vil vel tilføye at det likeledes er en trøst at vi har et helt fantastisk bruktmarked i dette landet, som gjør det mulig også for de mindre bemidlede å skaffe seg strålende utstyr som måler både godt og dårlig, til svært så fornuftige priser.Trøsten i dag er at målemessig superb elektronikk er tilgjengelig til en rimelig pris. Så kan man legge mer penger der hvor det betyr noe.