Tror det tar ganske lang tid å følge situasjonen nøye, før man ikke gjør noe.I påsken har jeg sett "Apokalypse - andre verdenskrig" som ligger i NRK-spilleren. Har vel gått noen omganger i Nrk Tv. Det som er bra er at alle bilder og filmsnutter er autentiske fra krigsårene.
I siste episode når halve europa er lagt i ruiner, sies noe sånt som...hele dette vanviddet er drevet frem av imperialisme og rasehat. Imperialistisk tankegang ser vi på nytt i førerbunkersen i Moskva. Og Putin er på god vei til å dehumanisere ukrainerne som folk gjennom retorikken sin. Historien er på vei til å gjenta seg.
Da USA for alvor ble involvert i krigen desember 1941 ble det kunngjort et våpenprogram uten sidestykke. Flere tusen fly, tusenvis av stridsvogner skulle produseres, og når vi var kommet et stykke ut i 1944 sjøsatte amerikanerne ett nytt krigsskip hver eneste dag!
Sett i denne konteksten, hvordan kan det ha seg til at det for europa å produsere mer ammo for ukraina, ja det er ikke noe som lett lar seg gjøre. Dette må planlegges, fabrikker må utvides og bygges og først etter noen år kan man se resultater. På toppen av har vi 80 års industiutvikling med avansert teknologi og roboter i produksjonen. Hvorfor går det ikke da enda kjappere enn i 1942 med å produsere materiell, når vi vet hva som står på spill?
Det er ganske enkelt fordi folk ikke vil prioritere dette, det er bare å se hvor vanskelig det er å øke bevilgninger til forsvaret i Norge. På tross av at vi faktisk har masse penger i oljefondet som potensielt kunne vært brukt på dette.I påsken har jeg sett "Apokalypse - andre verdenskrig" som ligger i NRK-spilleren. Har vel gått noen omganger i Nrk Tv. Det som er bra er at alle bilder og filmsnutter er autentiske fra krigsårene.
I siste episode når halve europa er lagt i ruiner, sies noe sånt som...hele dette vanviddet er drevet frem av imperialisme og rasehat. Imperialistisk tankegang ser vi på nytt i førerbunkersen i Moskva. Og Putin er på god vei til å dehumanisere ukrainerne som folk gjennom retorikken sin. Historien er på vei til å gjenta seg.
Da USA for alvor ble involvert i krigen desember 1941 ble det kunngjort et våpenprogram uten sidestykke. Flere tusen fly, tusenvis av stridsvogner skulle produseres, og når vi var kommet et stykke ut i 1944 sjøsatte amerikanerne ett nytt krigsskip hver eneste dag!
Sett i denne konteksten, hvordan kan det ha seg til at det for europa å produsere mer ammo for ukraina, ja det er ikke noe som lett lar seg gjøre. Dette må planlegges, fabrikker må utvides og bygges og først etter noen år kan man se resultater. På toppen av har vi 80 års industiutvikling med avansert teknologi og roboter i produksjonen. Hvorfor går det ikke da enda kjappere enn i 1942 med å produsere materiell, når vi vet hva som står på spill?
Det dekadente vesten som Putin snakker om...mulig den allmenne betydningen her ligger i ønsket om et behagelig liv, spise god mat, drikke franske viner, gå på homseklubber og ønske om et kjønnsmangfold.Det er ganske enkelt fordi folk ikke vil prioritere dette, det er bare å se hvor vanskelig det er å øke bevilgninger til forsvaret i Norge. På tross av at vi faktisk har masse penger i oljefondet som potensielt kunne vært brukt på dette.
Det er ganske interessant, eg kan tenkja meg nokre moglege forklaringar:Da USA for alvor ble involvert i krigen desember 1941 ble det kunngjort et våpenprogram uten sidestykke.
Det dekadente vesten kan også bety at hvis Putin utfordrer en mindre del av et NATO-territorium, så kan det godt tenkes at deler av alliansen heller ønsker å unnvike for å opprettholde status quo, enn å gå til kamp. 80 år med fred og velstand gjør noe med en. I et autoritært styresett som russland er det sjefen som bestemmer, vil du ikke krige blir du pisket eller skutt.Eg er ikkje sikker på at problemet er kjønnsmangfald og fransk vin (eg set liksom pris på båe delar, så eg vil ikkje det skal vera problemet), men viss vi ser på Noreg: at ein temmeleg stor del av folket byrja å verta alvorleg uroa for hus, heim og framtida då vi fekk ei straumpris- og renteheving (og ein mild inflasjon).
Dette er selvsagt helt korrekt og jeg har stusset over at slike poenger faktisk dras frem. Russland har mye tungindustri, Europa og i særdeleshet Skandinavia har lite av sorten. I Skandinavia så er det vel kun Sverige som har noen kompetanse på produksjon av motoriserte kjøretøyer og fly for eksempel. Norge kan ha så mye penger vi bare vil men nasjonen er ikke i stand til å bygge en flyvemaskin, artilleri, stridsvogn eller noe annet - det er jo derfor vi kjøper slikt fra utlandet. Å omskolere en saksbehandler i offentlig sektor med stor kompetanse på nasjonale trygde- eller bygningslovgiving til noe militært relevant er.... krevende. Ditto med noen som driver med noe innen media, finans, eller i en privat servicenæring for den saks skyld.At Skandinavia har større BNP enn Russland er ikkje så veldig relevant dersom ein stor del av sysselsetjinga er i offentleg og privat servicenæring (td helse, utdanning) og byråkrati.
Eg trur du forvekslar “planøkonomi” med sosialisme. Eg trur det kan vi trygt seia at det ikkje var.Har nok mer trua på en mann som Knudsen enn på planøkonomi for å si det sånn.
USA trenger det uansett ikke. Landet er, for alle praktiske formål fullstendig umulig å innvandrere konvensjonelt. Det er sånn sett lettere å ha forståelse for et synspunkt i USA om at det primært er Europas problem at de ikke har villet brukt særlig med ressurser på eget forsvar i flere tiår men outsourcet sin sikkerhet til USA og amerikanske skattebetalere mens Europa heller har villet bruke offentlige midler på en velferdsstat osv.Pga krig i et fremmed land (les Ukraina) tror jeg det er vanskelig å pålegge amerikanerne at alle bilprodusenter, mc produsenter og radio produsenter, for å nevne bare litt, kun går over til å bare produsere militært materiell.
Etter Pearl Harbor ble det godtatt, et slikt forslag idag ville ført til champagne fest i Mar-a-Lago
Det er så langt ikke fryktelig mye som tyder på at Europa, som tross alt får det største problemet, tar det spesielt alvorlig utover i Øst-Euorpa. Den norske regjerings svært nølende investeringsstøtte til Nammo er sånn sett kanskje det flaueste av alt, det er kun et spørsmål om en triviel mengde penger, noe vi har evig nok av men det tok nesten to år og ble i stor grad vist til formalia, som budsjettprosesser og lignende. Hearsay er at beslutningen stoppet i Fin.Dep. siden de ikke fant en måte å finansiere det på og selvsagt grunnet særdeles svak politisk ledelse.er en annen sak vi brude ta svært alvorlig.
Det er helt utrolig at ingen har avtunget den norske regjeringen et vettugt svar på hvorfor de brukte nesten to år på å vedta støtte til produksjonsøkning hos Nammo men slipper unna med floskler og selvsagt Støres "vi følger nøye med". Det er så langt ingen ting som tyder på at de ikke mener at å slå sammen kommuner og betale altfor masse for en gård i Meråker var mye viktigere enn dette - ting de med den største letthett kunne ha droppet med henvisnng til aktuell situasjon osv. Jeg har ikke sett noe offentlig som minner om en god forklaring på hvorfor de var så trege, men har hørt noen rykter om hva som egentlig skjedde og det er ikke spesielt ærefullt.Her har ingen vestlige politikere vært før
Peter Frølich er usikker på om det er ham, eller andre det er noe galt med.www.nettavisen.no
Og Adolf erklærte krig mot USA. At amerikanerne ble forbannet på Japan er lett å forstå, men det var ingen automatikk i at de skulle erklære krig mot Tyskland.Må ikke glemme at amerikanerne ble angrepet på egen jord. Lindbergh fikk et stort frafall av følgere si.
Det er en film på Netflix nå, Ford vs Ferrari, med Matt Deamon i en av hovedrollene. Der bringes krigsinnsatsen til Ford Motor Company opp .. Henry Ford 2nd skryter av den. Anbefaler filmen.Viser til mitt innlegg #43 630.
...In the White House, President Franklin D. Roosevelt recognized that the U.S. urgently needed to ramp up military production and put the economy on a war footing. To do so, he knew the man to call: William S. Knudsen.
Knudsen was CEO of General Motors, a man with vast experience in the automobile industry and one of the best-paid business leaders in the U.S. Roosevelt tasked him with transforming America’s industrial production, making it the arsenal of democracy. For his efforts, Knudsen would receive the token sum of $1 a year.
Knudsen threw himself into the task. He made lists of the required weapons and ammunition: 50,000 planes, 13,000 mortar shells, 33 million artillery shells, 300,000 machine guns with ammunition, 1.3 million rifles with ammunition, 380 warships. He then traveled across the country to meet with industry leaders, visit factories and sign contracts.
Knudsen recognized that speed was crucial. In meetings with company and union leaders, he applied maximum pressure to ramp up production. His message was clear: “We are here to help you, and all we ask in return is that you give us speed and more speed. We need every machine running at full speed. . . . We must outproduce Hitler.” Within five months, Knudsen had signed 920 contracts with some 500 companies.
All of American society was mobilized to fight, and within a year the economy was on a war footing. Knudsen’s methods were controversial, and his direct style often led to confrontation with politicians and unions. But thanks to his network, his understanding of factory-floor conditions, and his ability to organize workers and machines, he got his way. He was pivotal in turning the tide against Germany and Japan.
If we could do it once, we can do it again. In the face of the renewed threat from a militarized autocracy, we must replicate Knudsen’s achievement and put our economies on a war footing. This will require action from politicians, industry and labor unions—as well as leaders who can cut through endless discussions, red tape and long delivery times....
Har nok mer trua på en mann som Knudsen enn på planøkonomi for å si det sånn.
Alle Eu-land og Nato-lang burde rustet opp det de var i stand til nå …. og så raskt som mulig. Det blir mer våpenbruk, lengre varighet på krigen og flere menneskelige tap når motparten enser en sjanse for å vinne. Har man nok muskler kreves det mindre slossing for å holde en agressor på teppet.Det er så langt ikke fryktelig mye som tyder på at Europa, som tross alt får det største problemet, tar det spesielt alvorlig utover i Øst-Euorpa. Den norske regjerings svært nølende investeringsstøtte til Nammo er sånn sett kanskje det flaueste av alt, det er kun et spørsmål om en triviel mengde penger, noe vi har evig nok av men det tok nesten to år og ble i stor grad vist til formalia, som budsjettprosesser og lignende. Hearsay er at beslutningen stoppet i Fin.Dep. siden de ikke fant en måte å finansiere det på og selvsagt grunnet særdeles svak politisk ledelse.
Kan ikke det:Kanskje noe å tenke på her i landet. Eller skal vi bare "følge situasjonen nøye".
Håper det skjer noe, når kongressen kommer fra ferie neste uke. Håper de ikke prøver å få igjennom støtte til Ukraina som lån.Endelig skjer det noe i USA med tanke på støttepakken til Ukraina, håper jeg.