En skillingsbolle, litt kaffe og noen refleksjoner rundt det imponerende oppsettet til
@OMF 
Ole Martin åpnet gjestfritt dørene kl 19 i går kveld for bluesbreaker, meg og et hyggelig nytt bekjentskap,
@Nido. Jeg har hørt dette flotte systemet tidligere og gledet meg, men var nok ikke like spent som Maggieholikeren bluesbreaker, som var litt som en unge foran godteridisken
Så var det disse refleksjonene da. Burde sikkert lest hva jeg skrev om oppsettet tidligere, men det er jo litt feigt
Ole Martin har gått «vitenskapelig» og metodisk til verks. Du merker med en gang at han har jobbet med det stooore rommet sitt. Det er behagelig å snakke sammen og å oppholde seg i rommet. Ole Martin sa vel at rommet er litt overdempet, noe jeg kommer indirekte tilbake til senere. Vi streamet fra Tidal, og musikkbiblioteket hans blir sydd sammen med Roon. Han søker mest mulig transparens frem mot høyttalerne, og bruker tre Topping DACer og Hypex NCore amper. Delefilteret er nappet ut av de svære Maggiene og lyden styres og perfeksjoneres gjennom Audiolense. Veggene er kledd med basser hvor de bak spiller i motfase med de fremme. I tillegg har «Trompet-Atle» fintunet på Audiolense siden sist jeg var så heldig å få besøke Ole Martin.
Hvordan låter det da? Det låter fantastisk bra, men mest på godt og litt på vondt kan jeg høre at det spilles med Magnepan. Selv om transparens og Audiolense regjerer i oppsettet kan du liksom ta Mowgli ut av jungelen, men ikke jungelen ut av Mowgli
Det er heller ikke noe poeng da det låter slik Ole Martin ønsker det skal låte. Han ønsker lyden av Maggies, samtidig som han gjennom aktiv deling ønsker å rydde litt opp i noen «unoter» som jeg ofte synes kjennetegner denne typen høyttalere; mangel på dybde og luft mellom instrumentene. Dette har han klart. I tillegg har han beholdt den besnærende luftigheten som kjennetegner paneler. Egentlig alt av dette trukket mot det ekstreme. Det spiller rett og slett utrolig flott og ikke minst svææært med et bass-system som kun gjør noe av seg når musikken krever det, og da virker det som om det er utømmelige krefter å dra på med.
Men, jeg er nå en kritisk jævel, så hva kan jeg eventuelt kritisere ut fra mine subjektive preferanser. Da må vi gå til dyreriket
Lydbildet fremstår på mange måter som en elefant. Den er svær og tung med bein og armer plassert der de skal være på kroppen. Elefanter kan likevel være forbausende raske, men er selvfølgelige ikke de raskeste og mest lettbente i dyreriket. De kan også være farlige og trampe deg ihjel hvis de blir truet. Men, dette anlegget er ikke en leopard. Til det mangler det den ekstreme lettbente hurtigheten og farligheten. Elefanten kan nok trampe deg ihjel, men ikke flerre opp strupen din eller skremme deg med sine lange skarpe klør. Nok om dyreriket
Motsatsen til dette oppsettet er nok det største Avantgarde-systemet jeg har hørt et par ganger i München. Der er det fullt tivoli og moro, og jeg blir ør og lyttetrett etter en halvtime, mens Ole Martin sitt oppsett kan du høre på i timevis uten å bli lyttetrett. Jeg ville selv valgt Ole Martin sitt oppsett hvis jeg fikk velge, men preferansene mine drar nok mer i retningen Avantgarde hvor en skarptromme får deg til å skvette og en trompet ikke alltid høres ut som behagelig vellyd. Hos Ole Martin får jeg liksom følelsen av at alle transienter er polert litt i kantene.
Til de som leser bibelen som fanden og leser dette som kritikk av lyden hos Ole Martin (vi er tross alt på HFS). Tell til ti, tenk deg om og snakk gjerne med en venn
Dette er et anlegg som er sydd sammen etter preferansene til Ole Martin med et svært vellykket resultat. Jeg synes det låter fantastisk bra, men mine preferanser heller nok mer mot hornsystemet han hadde tidligere (langt fra alt, men noe av det). Jeg liker å føle humpene i veien uten at det fjæres for lett over dem
Hovedkonklusjonen er likevel at dette helt sikkert er blant de mest vellykkete oppsettene i kongeriket som mange flere burde hatt gleden av å oppleve
passe mye % 8
Litt usikker på hvilket testosteronnivå som passer til Roy Haynes Quartet, men det låter jaffal utrolig bra……hvis man er av dem som får litt fot av jazz 
