Ja, hva skal man si etter å vært på tur til Langesund
Det startet med en flott biltur over fjellet i nydelig vær. Vel fremme slet jeg litt med å finne riktig adresse, men det er jo selvfølgelig helt intuitivt at en snekker bor i det eneste murhuset i Langesund. Jeg fant etter hvert frem, og Tor fikk pekt ut hvor jeg skulle parkere. Det var sikkert helt på sin plass at jeg måtte brøyte meg gjennom et kratt med brennenesler for å komme ut av bilen. Vel oppe på terrassen fikk jeg en øl i lanken, og etter denne begynnelsen på turen kom det ikke som en overraskelse at den var utgått på dato. Deretter bar det ned i husets katakomber. Riktig mørkt og utrivelig var det, og jeg var hele tiden på vakt på om snekkeren skulle forsøke å misbruke en uskyldig blomst på 60 år. Heldigvis var jeg såpass på vakt at jeg fikk sikret at hender ble holdt i riktig bukselomme.
I mørket skjelnet jeg til en viss grad litt forskjellige greier i rommet. Mannen er jo snekker og hadde laget en masse pussige kasser i forskjellig størrelse. Videre var noen gamle norske forsterkere plassert sentralt i rommet. Sikkert bra greier for 20 år siden, men en hver oppegående skalle ville nok levert slikt på gjenbruksstasjonen for flere år siden. I midten sto en Lynx Aurora, og alle vet at slikt ikke skal finnes i et møblert hjem, men i lydstudioer hvor de har greie på hva de driver med.
Etter hvert begynte snekkeren å spille musikk. Han har alt plassert på en harddisk hvor han prioriterer kvantitet knallhardt på bekostning av kvalitet. Det blir noe patetisk over skrytet av volum på samlingen når du hverken kan spa frem noe av De Musikalske Dvergene eller Hair of the Dog med Nazareth. Viselig nok var størrelsen på skriften på PC skjermen så liten at den egnet seg best for frimerkesamlere med forstørrelsesglass. I tillegg var skjermen plassert på en måte som gjorde den best egnet for slangemennesker med unik kroppsbeherskelse. At snekkeren lurer på hvorfor ryggen hans innimellom slår seg vrang fremstår som en gåte for meg. For å avhjelpe på søken etter musikk fyrte Tor etter hvert i gang en anleggs-lyskaster. Det avhjalp litt på problemet med å finne musikk, og så får en heller leve med at det også medførte svidd nakke og snøblindhet.
Det var selvfølgelig også noe positivt med seansene i den lokale katakomben. Etter å ha blitt utsatt for dypbass på raust volum, husker jeg ikke sist jeg hadde en helg med så god avføring.
Vis vedlegget 1029178
Hva skal ellers skrive etter en helg i katakomben i Langesund. For de som ikke fikk med seg at ovennevnte er ironi, kan jeg rapportere at Tor er verdens hyggeligste vert. Helt strålende å tilbringe tid sammen med! Lyden han har oppnådd etter utallige timer med jobbing og opparbeidelse av kompetanse er absolutt det beste jeg noen gang har hørt, og jeg har etter hvert hørt en del rundt omkring hos folk og på messer i inn og utland!
Jeg støtter stort sett den meste av det Rognlien har skrevet, så jeg har ikke allverden å tilføye. Det er også for meg uvant å lytte i et så dempet rom uten rombidrag. Jeg synes det er vanskelig å si om det gjør noe med klangen. Min lydhukommelse er såpass dårlig at da måtte jeg hatt noen kjente testspor å spille i et «vanlig» rom litt nært i tid. Klang, eller utfordringer med klang, var i alle fall ikke noe jeg bet meg merke i. Jeg har tidligere hørt rom hvor eier har vært for raus med dempingen og drept det meste av liv i musikken. Så er i mine ører langt fra tilfelle i dette rommet! Det eneste jeg bet meg merke i er at jeg måtte ha litt mer volum enn normalvolumet til Tor for å oppleve det beste av anlegget. Kanskje det handler om mine ører eller kanskje det bare er en vanesak, hvem vet.
Der jeg hadde en annen opplevelse enn Rognlien er på dybde i lydbildet. I mine ører handler dette rett og slett om innspillingen, og innsyn i produksjonen er foruten kapasiteten det mest imponerende med anlegget. Jeg er sjeldent veldig opptatt av kvaliteten på innspillingen når jeg lytter til musikk, men hos Tor ble jeg veldig fascinert og opptatt av dette. Dette anlegget avkler nådeløst kvaliteten på opptaket. Hva produsenten har gjort eller burde har gjort kommer veldig tydelig frem. Søken etter high fidelity er for meg en tullete diskusjon med ukjente variabler, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det er så nærmt man kommer. Merk forøvrig at når jeg skriver at innspillinger blir avkledd nådeløst, medfører det ikke at dårlige innspillinger låter hoggorm!
I det hele tatt er det en smått absurd opplevelse å spille musikk man trodde man kjente. Floskelen om at det blir en helt ny låt gir faktisk litt mening. Det er en helt utrolig opplevelse å oppleve en masse dynamikk og detaljer som ikke kommer skikkelig frem på mer normale oppsett.……for ikke å snakke om lyd nedover i frekvens når det ligger i opptaket.
Tror jeg runder av her. Takk for en utrolig hyggelig sosial helg og hifi-opplevelse! By the way, man skjønner Langesund er i nærheten av Sørlandet og har et avslappet forhold til adjektiver når verten uttaler; jeg synes det låter greit hos meg nå. Jeg hadde nok helt sikkert brukt panegyrisk terminologi hvis det var mitt oppsett