Ikke bare politiet, men også domstolen og ikke minst media. Er det noen grunn til å ha mer tiltro til dem i dag?
Derfor er jeg sjøl "agnostiker" siden jeg ikke har førstehåndskjennskap til noen av disse sakene, men får min informasjon fra politiet, domstolene og (primært) media.
Tja, her syns jeg du bør tenke gjennom din konklusjon. Først av alt, maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt. Du forutsetter at relasjonen og handlingene må være perfekte, for at du skal bli troende? Disse relasjonene er virksomme på det overordnede planet (Storting, Regjering, Høyesterett- jeg bruker med vilje store bokstaver); helt ned til det lokale lensmannskontoret.
I Kristiansand fant man likene etter to småjenter som var blitt grufullt skjendet og drept. Drapshandlingene, som beskrevet i dommen, er forferdelige. Det oppstår brått et folkekrav: finn den som gjorde dette. Media kom og ble med på jaget etter den skyldige.
På ett tidspunkt i prosessen, etter at det hadde gått noen dager, sirklet man inn en skyldig, men etterforskerne besluttet seg for at dennes omgangsvenn måtte ha vært med på gjerningene.
Jakten gikk fra "finne den skyldige" til "bevise to gjerningsmenns skyld".
Og dette skillet er altså årsaken til at du velger å forbli agnostisk til hele maktfordelingen, for det er vel ikke slik at du er selektiv etter casus?
Jeg tror du bør ettergå ditt resonnement.
Det handler om to tidslinjer: i den ene er det en gjerningsmann, i den andre er det to. Det tok over tyve år å forene disse to adskilte virkelighetene, slik at bevismaterialet man satt med opprinnelig, kom i overensstemmelse med virkeligheten. Det var stor lokal motstand mot å tillate denne prosessen, fra representanter for den lokale politimyndigheten, media og folket, og ofrenes etterlatte, men til slutt lot det seg gjøre.
Jeg ville sett på dette som en triumf for det du velger å desavuere. Prisen var høy, en uskyldig måtte sone en norsk "livstidsdom", med risiko for forvaring på livstid. Men systemet fungerte, til slutt.
Om du etterlyser perfeksjon i denne samhandlingen vil du få tunge tider. At systemet aksepterte en så blottstillende imperfeksjon, og var villig til å offentliggjøre konklusjonen man kom frem til, er en seier for systemet, og burde vekke deg fra din agnostisisme.