Jo, men nå har vi jo ikke spurt deg Gismo
Jeg har stikk motsatt oppfatning en deg, og finner snarere hedersmann og hans elskelig lille rampete Toyah å være tidvis hysterisk morsomme om du har de musikalske referansene inne. Deres versjon av kjente låter har alltid en tvist som hen speiler på bandnavnet eller låtvalget som Bluesbreaker mer enn hinter om. Glem ei heller at de startet sin uhøytidelige fjasing under pandemien, noe som for noen av oss ble et kjærkomment avbrekk i en heller traurig pålagt og tidvis selvvalgt isolasjon. Robert Fripp, en av hovedpersonene bak legendariske King Crimson, fremstår alltid alvorlig og fokusert på scenen. Da er det herlig å se ham i en helt annen setting. Ikke viste jeg at han hadde såpass med humor som han har
Fra meg får ekteparet og turtelduene Robert og Toyah tommelen opp.
Men se det er meg, og ingen har spurt meg om min mening heller