Hvorfor det, tror du skjer noe magisk der, som ikke Coop, Rema eller Norgesgruppen har skjønt?
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.310
- Antall liker
- 2.702
Handler mye på innvandrerbutikker jeg, men det er ingen tvil om at det er en luguber bransje, har jo vært plenti oppslag i årevis, juks med moms, toll, bokføring, merking av kjøtt osvosv
Lime er jo en annen sak
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
De fleste av disse fremstår helt åpenbart som drevet av en (utvides) familie. Da er det ikke spesielt kontroversielt at en del ting er noe ulikt ellers. Hvordan tror du obligatorisk tjenestepensjonsordningen ser ut der for eksempel? Sykelønn og mamma- og pappaperm?
mange av disse sjappene har holdt på i 20-30år, jeg tror de har hatt mye tilsyn og skeptiske øyne på seg gjennom åra.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
Rema-Reitan (den yngre) sa en gang i et intervju, riktig nok for mange år siden, at disse sjappene generelt var flinke til å snappe opp mindre partier med grønnsaker når prisen av en eller annen grunn trynet på det store engrosmarkedet i Oslo. Det funker for en enkelt butikk, men det funker ikke for en stor kjede som skal ha varer til ørten butikker samtidig. I tillegg har man det mer opplagte som at disse butikkene sjelden har varer med kort holdbarhet, stort sett ikke fører ferskvarer utover grønnsaker. Jeg tipper også at en del av ansettelsesvilkårene skiller seg "en del" fra det mer regulerte arbeidslivet. At det ikke ser ut til å jobbe en eneste etnisk norsk nordmann på slike steder er en pekepinn i så måte, ikke en gang en student som vil ha en deltidsjobb. Tror aldri jeg har sett noen av sorten når jeg tenker meg om.
Jeg hadde inntil for en del år siden en fryktelig trivlig tyrker som drev en slik butikk i nabolaget her. Han la ned da det skjedd en "oppgradering" av området og han sa at husleien hans lå an til å bli doblet og det ville i såfal ugjøre hele fortjenesten hans, og i praksis hele lønnen hans siden han stort sett stod der selv hele tiden. Aner ikke hvor mange timer han jobbet i året, men det var i alle fall veldig mange mer enn de 1750-ish timene et normalarbeidsår er. Var åpent stort sett alle dager (bortsett fra et par-tre uker han tok ferie og stengte helt) og han selv var der stort sett hele tiden.
Det har også blitt meg fortalt, også for ganske lenge siden, at frukt/grønt i dagligvarebransjeslang var omtalt som "finansdepartementet". Det var den varegruppen det var størst avanse på og overskuddet derfra sponset en god klunk av resten av virksomheten hvor folk var mer opptatte av og ikke minst bedre orientert på prisene.
Innehaveren av den nærmeste av sorten her hos meg kjørte selv inn til grønnsaksmarkedet på Økern hver morgen kl 06:00 for å handle dagens varer. Deretter rydde på plass i butikken, åpningstid 09:30-19:30 alle dager unntatt søndag (bare 10:00-19:00), så rydde etter dagen. Som regel han selv bak disken, noen ganger familiemedlemmer, men han var den eneste med førerkort som kunne ta morgenrunden til Økern. Han ga seg etter seks-sju år. Nå er det en annen familie som driver, tilsynelatende på samme måte.
Man må gjerne forsøke å diskutere antall timer i et normalårsverk med dem, men jeg tror de vil le nokså rått.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
Å ha som grunnantagelse at disse sjappene drives på ca samme måte som de store dagligvarekjedene gjør, bare uten at de flår kundene i samme grad, er helt absurd. Da er man vel krampeaktig opptatt av å være politisk korrekt. Og det har ikke noe med at det er innvandrere som driver å gjøre, det samme vil være tilfelle om man ser på et norsk gårdsbruk for ikke så veldig mange år siden - hvordan det foregår i dag skal jeg ikke mene noe om, men jeg tviler på at eventuell livspartner og barn får tarifflønn for innsatsen som legges ned eller kan ta seg en tredagers med full lønn om man kjenner litt på det.
På Rema/Kiwi/Meny/whatever jeg har vært innom så er det ikke så uvanlig å se en plaktat om at de søker hel- eller deltidsansatte. Det har jeg aldri sett på en slik grønnsaksbutukk for å si det slik. Om man har åpent daglig og la oss si 8-20 på hverdager og 10-19 i helgen så er det to fulltidsstillinger dersom det til envher tid kun er en person i butikken. Jeg aner ikke hvordan kalkylene deres ser ut, men man skjønner jo at man neppe blir spesielt rik av å selge en pose med grønnsaker og noen glass med ett elller annet til noen kunder etter at husleie, innkjøpskostnader, strømregningen og lønn tatt ut er trukket fra.
Jeg kan jo anbefale de som tror dette fungere helt som ellers å troppe opp på en slik butikk og spørre eieren om jeg jobb og hvordan det funker med sykefravær, foreldrepermisjon, hvor god pensjonsordning man får og hvordan innehaver stiller seg til mulighet for etter- og videreutdannelse innenfor geskjeften.Sist redigert:
Udugelig fastlege, du burde hoppet over et ledd og blitt sendt rett til time på sykehus. At utstyret for å sjekke snorkingen var på utlån er håpløst da. Hadde samme opplegg selv, jeg fikk med meg utstyr direkte etter første time på sykehus. Ble henvist til Ahus fra fastlege. Tok vel noen uker.
Jeg har skjønt at det er stor forskjell på fastlegene og hvor villige eller raske de er til å ordne ting for deg. Hun jeg har nå er den beste jeg har hatt. Lytter alltid, sender meg raskt til undersøkelser. Ofte til Unilabs i stedet for offentlig sykehus.
Å bruke grønnsakssjappene som innvandrere driver som målestokk for sunn forretningsdrift blir så feil det kan bli. Det kommer varer inn med dårlig sporing og det skjer en del frakttrylling utenom anerkjente kanaler. Som nevnt over kjøper man også auksjonsvrakede partier.
Men, det holder med en kikk på regnskapene, så skjønner man at det foregår mye både foran og bak kassa-apparatet.
Dette påstås å være Oslos beste.
Sist redigert:
Litt penere tall fra Orkla.... 2,6 miliarder i resultat i andre kvartal i år. Rundt 15% av omsetningen på 17,2.
Orkla tjente 2,6 milliarder kroner før skatt i andre kvartal
Dagligvaregiganten melder om solid resultatvekst i andre kvartal.
Dagligvareleverandøren Orkla la mandag morgen frem tall for andre kvartal.
Selskapet kan vise til et resultat før skatt på 2,6 milliarder kroner, en oppgang fra 1,8 milliarder fra samme kvartal i 2023.
Omsetningen endte på 17,2 milliarder kroner i kvartalet, en liten oppgang fra 17,0 milliarder kroner fra andre kvartal i fjor.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 1,9 milliarder kroner, samt en omsetning på 17,6 milliarder kroner, ifølge Bloomberg.
Orkla eier en rekke kjente merkevarer som Nidar, Kims, Grandiosa, Jordan og Zalo.
Så var det denne igjen, er det noe vi kan så er det å eksportere utslipp.
Meiner klimaavgift fører til meir utslepp – ikkje mindre
Ei avgift på utslepp frå brenning av søppel, fører til at Tafjord Kraftvarme ender i millionunderskot.
www.nrk.no
Men fjernvarme vil vi jo gjerne ha, så da er det bare å importere noe vi kan fyre med.
Fyller ovnene med importsøppel samtidig som vårt eget avfall sendes til Sverige
Norges største forbrenningsanlegg for søppel importerer stadig større mengder restavfall. Samtidig sender norske søppelfirmaer avfall til Sverige for å brennes.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
Det som rent konseptuelt kan være vanskelig å skjønne for en vanlig lønnet ansatt er at, i motsetning til om man er ansatt i En Stor Bedrift, jobber i det offentligle eller på annen måte "bare" har en jobb, så er noe som er drevet av en (utvidet) familie et nullsumspill. Lønnsnivå, overskudd, sykedagager med lønn, overtidsbetaling og alt annet man gjerne ser på som sine rettigheter flytter essensielt bare penger mellom personer innenfor samme vesentlige entitet (familien). Dette ser rimelig nok helt annerledes ut for en lønnsmottaker, hvis motpart i forhandlinger og den som betaler gildet i praksis er en lett abstrakt entitet som "aksjonærene", "staten", "kommunen" eller hvor man nå er ansatt. Det samme vil forsåvidt være gyldig om man er ansatt i en liten virksomhet, det er fortsatt først og fremst en jobb og det er rimelig å tenke på seg selv fremfor på eieren uansett hvor hyggelig vedkommende måtte være og dersom eieren går konk så finner man seg som regel en annen jobb ett eller annet sted.
Her er du ved kjernen av problemet. Det offentlige får sin støtte gjennom en fast rammefinansiering (60%) og et aktivitetsbasert DRG-system (https://www.helsedirektoratet.no/te...yrt-finansiering-og-drg-systemet/drg-systemet). Problemet med dette er at det er vanskelig (umulig?) å definere korrekte summer i et slikt system. Dette viser problemet med NPE der man skal definere rammene for et "fritt marked" for så å la markedskreftene styre resursbruken. For alle praktiske formål så er summene alt for lave, slik at markedet ikke fungerer. Om man faktisk tror at pasienten en en "kunde" og kan gjøre rasjonelle valg, så vil jo et helt fritt marked fungere mye bedre. Alle forstår jo at dette er meningsløst for å gi best helse til flest pasienter, men dette er jo den veien det går.
Det er flere her som har vært overrasket over at ting tar tid i det offentlige og lurt på hvorfor man ikke kan utnytte resursene bedre. Dette er noe som de fleste avdelinger jobber med feks med elektive inngrep på kveldstid. Problemet her er jo at kirurgene på offentlig sykehus får da tilbud om frivillig arbeid her til 1300-1600 kr/timen. Til sammenlikning vil samme kirurg kunne tjene 50-60 000 på samme tid på feks Aleris og dette viser jo hvilken verdi samfunnet setter på denne tjenesten. Ingen leger er ansatt på Aleris, men jobber her på privat drift med eget ENK eller AS, og betaler en prosentsats til Aleris. Dette er også grunnen til at Aleris ikke har samme personalkostnadene og kan skryte av mer effektiv behandling.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.310
- Antall liker
- 2.702
Hva er et godt alternativ til dagens system, hvordan har danskene og svenskene løst finansieringen?
Familien er den største enheten hvor kommunisme faktisk fungerer.
Har du noengang levd i en familie der én er gullgutten, og de andre barna not so much?
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.010
- Antall liker
- 735
Det er da kommunisme i praksis.
Kommunismen er det perfekte samfunnssystem. Den eneste lille bakdelen med den er at for å kunne fungere krever den utelukkende perfekte mennesker .
Dette er et godt spørsmål og jeg tror ikke det er noen løsning så lenge folk er villige til å betale eller har helseforsikring. Evt en kraftig lønnsøkning i det offentlige, men dette er så usannsynlig at det ikke vil skje. Her er prisene for ortopediske operasjoner. https://www.aleris.no/priser/ortopedi/ Ved mer omfattende operasjoner med behov for anestesi, vil lege som operer måtte betale 30-40%, men det er åpenbart at for en ortoped som har valget mellom å gjøre denne jobben på sykehus (med opplæring av yngre leger, studenter, veilederfunksjon, vaktbelastning mm), så er det så mye mer attraktivt å gjøre samme jobben privat at det er snart ingen som ønsker å jobb i det offentlige etter at man blir spesialist. Dette er med andre ord en selvforsterkende effekt da både legene og pasientene ser potensialet i ordningen. Det er også et stort dilemma at legene som er i ledelsen på avdelingen ofte er de samme som jobber mest privat og slik sett nok er mest tjent med at det offentlige er ineffektivt.
Sverige er nok ikke noe å sammenlikne seg med. Der har den svenske fastlegeordningen havarert for flere år siden. Man får snakke med en sykepleier på vardsentraler og evt en lege etter mange måneders ventetid. Danmark sliter også med det offentlige sykehuset med massiv legeflukt blant annet pga et håpløst datasystem som i prinsippet er det samme som helseplattformen.
Det amerikanske militæret, under politbyrået Pentagon, er vel den største enheten?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
Kommunisme er muligens å dra det litt langt, men det er en grei kanditat til et av verdens større sosialdemokratier (veteranter og aktivt personell utgjør over 20 millioner personer), i alle fall om man begrenser det til de store skillelinjene (velferd, helsetjenester, pensjoner og dets like). Selve systemet er nok særdeles basert på meritokrati og det er ikke slik at om man begynner i USAs marinene så blir man til slutt hangarskipkaptein basert på lang og tro tjeneste.
Uten at jeg kjenner detaljene er det også, til ingens overraskelse, ett eller annet smutthull i USA for å dra med seg eventuell svært gunstig 30 års fastrente på boliglånet til en ny bolig - noe som i utgangspunktet ikke er mulig - dette smutthullet er begrenset til veteraner.
Kommunisme, slik Marx og Hegel definerte det som en dialektisk prosess som uvegerlig ville føre til oppløsning av den private eiendomsretten, der arbeiderfellesskapet ville råde over produksjonsmidlene, passer forbløffende godt på det amerikanske militæret -- forutsetningen er at man ser på prosessene i dette i henhold til den klassiske oppfatningen av kommunismen.
For det første: hvordan fordeles midlene som enheten råder over? Staten tar opp enorme lån, for å dekke kostnadene forbundet med militæret og alle tilliggende virksomheter. Fordeles midlene etter en kapitalistisk og resultatorientert måte, eller fordeles de som om man fulgte fem- eller tiårsplaner? Sannheten er at alle aktiviteter fordeles utover føderasjonens femti delstater, der senatorene slåss om at aktiviteter skal splittes opp slik at hver delstat får en del av denne, til gode for delstatenes arbeidere og virksomheter. Dette minner veldig om kommunistisk sentralstyring der man sitter og bestemmer hva som skal skje på grunnplanet langt unna, og det minner om likhetstanken som fikk lov å sørge for at Østblokklandene aldri ble en reell utfordrer til vestlig kapitalisme, til tross for Krustjovs løfte til visepresident Nixon om at Мы превзойдем вас по производительности - We will outproduce you.
Kapitalistist effektivitet var overlegen den kommunistiske sentralstyringen.
Hva med Pentagon? Er organisasjonen effektiv? Langtifra. Det utvikles avlegs og overkompliserte våpensystem. Man er ikke i stand til å avverge selv banale trusler, til tross for mengder av advarsler. Enheter er i konflikt med hverandre. Det er elendig samarbeid mellom militæret og tilstøtende sikkerhetsorganisasjoner som CIA og FBI (Fortsatt, til tross for 9/11). Og Pentagon har ikke vunnet noen kriger og har gjennomført dem man har vært engasjert i med spektakulær ineffektivitet.
Presis det samme man kritiserer kommunismen for, slik den ble praktisert i Østblokken, som var NATO-landenes hovedmotstander under Den kalde krigen. Men merk at ingen, hverken i Pentagon, CIA eller andre sikkerhetstjenester var i stand til å forutse Murens fall, og at man bagatelliserte muligheten selv kort tid innen.
Hva så med Meritokratiet du nevner? Det fungerer slett ikke i det amerikanske militæret. Man har militærfamilier hvis avkom avanserer til toppstillinger på vis man må til land man ikke vil sammenligne seg med for å finne maken til. Hele seksjoner av våpenmakten er i hendene på klaner som styrer bevilgninger og hvis medlemmer beveger seg inn og ut av militæret til underleverandører og tilbake, på et vis imponerte Alexei Kosygin, som vitset om at det var sammenlignbart med hva Sovjetunionen holdt på med. (Og det er selvsagt slik fortatt - underleverandører til Pentagon for lov til å pynte grisen til alle budsjettrammer er sprengt, og byttet fordeles vakkert mellom private virksomheter og militære rådgivere (gjerne generaler/admiraler) som får styreplass i disse. Sentraladministrasjonen til USSR fungerte på samme vis.
Du er innom de ytterst generøse velferdsordningene, boligene, privilegiene, helsetjenester, boliglån, gratis utdanning i ledende læresteder, osv. Generaler som kjøres i limousiner/flys i helikopter/jetfly og behandles som politbyråsjefer der de kommer, til tross for fadese på fadese i kjølevannet av sin utøvelse av embedet. Et hyperbyråkrati av imponerende omfang og en evne til å la seg snurre rundt av ville politiske påfunn som at man må angripe Irak for å hevne terroraksjonen under 9/11, selv om de som utførte den var Saudi Arabere, og cellen oppholdt seg i Afghanistan.
Rumsfeld var frustrert (there are no good targets in Afghanistan) og man benyttet anledningen til å smadre Irak istedet, med alt hva det har medført av elendighet i ettertid med islamistiske opprør. Med andre ord en fantastisk kadaverdisiplin og et kaderstyre, der militærets kunnskap lett kan settes til side, for kortsiktig innbilt vinning. Det vitner lite om effektiv rasjonalitet, men snarere om vilje til underkastelse som preger ikke-demokratiske regimer (som f.eks. kommunistiske land -- eller la oss si, regimer som kaller seg kommunistiske).
Man kan fortsette og fortsette.
Bra Fela, du skrev det innlegget jeg gikk og tenkte på, og neppe hadde klart å skrive så bra.
En del harselas og mye sannhet. Serien fortellinger om beskyttet avkom av militære toppledere, som reddes fra brøler etter brøler, er bindsterk. Minner ikke mye om meritokrati.
Senator John McCain var kamppilot, og slapp unna noen formidable og dødelige feilgrep som burde satt ham på bakken, fordi hans far var admiral. Slikt man hører om fra regimer man ikke liker å sammenligne seg med.
Men, vi skal kanskje være glade fordi Pentagon ikke er så hypereffektiv som film og fjernsyn som regel vil ha det til.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
Dette er jo bare tull og det vet du nok selv om du tenker deg litt om. Dersom USA i morgen tidlig la ned hele sitt militære så ville nasjonen fortsatt gå med dundrende underskudd på budsjettene sine. I år er, for første gang på lang tid rentene på utestående stasgjeld større enn de totale utgiftene til forsvaret. Projeksjonene for amerikansk statsgjeld i årene fremover er grimme så det hoder, men det er ikke forsvaret som er den store posten på utgiftssiden - det er ymse føderale programmer som Medicare, Medicaid og så videre og disse forventes å vokse kraftig - i motsetning til forsvarsbudsjettet. USAs militære er enormt, men budsjettene har i lang tid utgjort 3-4% av BNP. Målet i NATO er 2% som de fleste vel nå klare å karre seg opp til mens Polen ligger på 6%. Russland er vel på 30% eller noe slikt i disse tider.
I Norge virker det litt som om folk i fullt alvor tror at det eneste føderale myndigheter i USA bruker penger på er forsvaret. De fem største postene på det føderale busjettet i USA i 2024 er, i rekkefølge, social security, renter, health, defense og medicare (de fire siste er ca like store, hver er på 13-14% av det føderale budsjettet). Social security er 22%.
Jeg tror ikke systemet er optimalt eller genialt, det sier seg selv at noe i offentlig regi i denne størrelsesorden generer mye rent seeking som det heter på utenlandsk. Men å fremstille det som at det er forsvarsbudsjettet som er ansvarlig for USAs relativt grimme statsfinanser er veldig, veldig rart. USA skal i år låne flere ganger hele forsvarsbusjettet og USAs statsgjeld har eksplodert de siste ~15 årene uten at forsvarsbusjettende har gjort det samme.
Jeg vet ikke hvor mye gjeld USA skal ta opp i år, men et sted rundt et par tusen milliarder dollar er neppe en dårlig antagelse.
Sist redigert:
Cue Creedence Clearwater Revival, «Fortunate Son»En del harselas og mye sannhet. Serien fortellinger om beskyttet avkom av militære toppledere, som reddes fra brøler etter brøler, er bindsterk. Minner ikke mye om meritokrati.
Senator John McCain var kamppilot, og slapp unna noen formidable og dødelige feilgrep som burde satt ham på bakken, fordi hans far var admiral. Slikt man hører om fra regimer man ikke liker å sammenligne seg med.
Men, vi skal kanskje være glade fordi Pentagon ikke er så hypereffektiv som film og fjernsyn som regel vil ha det til.
Vi snakker om et militære som har større budsjett enn de tretten etterfølgende nasjonene.
Her snakker vi om en nasjon som er pålagt en ekstrem økonomisk belastning på grunn av sin ultramilitarisering, noe som definitivt minner om en av hovedårsakene til at Sovjetunionens økonomi knelte.
Just sayin’Dagblabladet nå:
Toppsjefen i Wolt Norge, ble utbrent under corona nedstengningen og var 4 måneder sykmeldt.
En rettighet hun nå går til retten for å hindre at hennes sykkelbud får, siden de ikke regnes som arbeidstakere.
Det skal være forskjell på topp og bånn i samfunnet?
Det må jo være forskjell hvis de på topp skal vite at de er på topp. Hvis alle har det bra så blir det mindre gøy å ha det virkelig bra.- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 6.873
- Antall liker
- 10.098
Slik har det jo alltid vært, uinteressant å sitte øverst ved bordet hvis det ikke sitter noen nederst.
Nettopp. Og hvem er vel interessert i å yte etter evne og få etter behov.- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 6.873
- Antall liker
- 10.098
Var det ikke en Wolt sjef som på Dagsrevyen eller Kveldsnytt for litt tid tilbake sa at vi tror på den norske modellen i arbeidlivet men mener det er på tide og utvide den litt.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
LO-gigant til sak mot Wolt: Krever fast jobb for budene – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
– Tull og vås. Vi undergraver ikke noen ting. Vi tror på den norske modellen, men det er på tide å utvide den litt, til andre typer arbeidsformer enn bare den fullt og fast ansatte, sier han.
CO2-kompensasjon i Noreg: Er milliardoverføringane til industrisamfunn verdt prisen?
Milliardoverføringar frå staten held liv i norske industrisamfunn. Fleire spør seg om prisen er for høg.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.310
- Antall liker
- 2.702
Det er vel stort sett slik alle bud har operert de siste 30 årene.Hva er galt her? Kunne vel lagt inn denne kommentaren i Journalisttråden pga dårlig journalistikk, eller Landbrukstråden pga disse helvetes bøndene. Eller Hva som er gått riktig i Norge-tråden siden vi tross alt har kjeder og økonomiprofessorer som passer på at potetene ikke koster over 100 kr kiloen. Eller rødgrønntråden siden Pollestad ikke greier å være bare tøff, men må tulle, eller omvendt.
Jaja, uansett er Bårdsgård en god og skarp kommentator verdt to minutter: Potetpriser, Geir Pollestad | Tøffe-Geir tar potetkampen (nationen.no)
Tøffe-Geir tar potetkampen
Geir Pollestad tuller en del. Men ikke om rotfrukt og tollvern.
Jeg har gått full circle, eller potetåkeren rundt, om du vil. I oppveksten var det potet til det meste, inkludert moderns spaghetti al la Øverbygda, med pannestekt kjøttpudding, mykstekt løk og ketchup.
I 90-tallets Oslogryte var det andre boller. Her putret det ris og pasta, eller bulgur og couscous for de trendy. Poteter var på Bondeheimen. I dag er jeg tilbake i potet-Trøndelag, og lar risen henge bak speilet.
Også landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) har, som poteten, flere egenskaper. Først kaller han norsk kokkekunst i verdensklasse for «pinsett-mat». Deretter vil han løfte norske matskatter.
Tulle-Geir poserer med gevær i villsvin-skogen uten jegerprøve. Deretter går han tough on pigs, og vedtar det vi skulle hatt for lenge siden: En nullvisjon for de ville svina.
Tøffe-Geir lover bøndene skikkelig inntektsutjevning. Deretter snakker Tulle-Geir ned de partiene som vil gi mer penger til bøndene enn hva regjeringen vil.
Nå leverer Tøffe-Geir et kraftfullt forsvar for noe et selvforsynt og trygt Norge vil trenge mye mer av: Tollskjerpelser på mat.
Det er potetmangel og uro i Europa. Dermed stiger prisene, ute som hjemme. Samtidig øker regjeringen potettollen. VG-kommentator Shazia Majid skriver at Pollestad må droppe tollskjerpelsen.
– I høst kan potet koste 100 kroner kiloen! skremmer Majid. En påstand som ingen nøytrale og knapt noen andre observatører i markedet vil stille seg bak.
VGs og NRKs sannhetsvitner for at du snart «må betale 100 kroner» fordi toll, det er Høyres landbruksliberalist Lene Westgaard-Halle, den kroniske frihandelspusher Ivar Gaasland - og en potetimportør!
Dette er ikke «eksperter», men aktører som ikke ser seg tjent med at all potetproduksjon skal komme fra godt organiserte, norske bønder. De ser seg tjent med at en god del skal komme prisdumpet fra det internasjonale markedet, slik at produsentprisen på norske poteter kan holdes nede.
VGs kommentator tenker på de fattige. Ja, hva med potetbøndene som denne uka får 11 kroner kiloen for potetene de leverer? Til høsten får de sju-åtte kroner. Det er så lite at stadig færre har råd til å dyrke poteter.
Norske fattige bruker en mindre del av sin inntekt på mat enn fattige i andre land. Bør de likevel hjelpes? Ja. Det skjer best med målrettede inntektstiltak, ikke billigere mat til alle, og mest til middel- og overklassen.
Majid påpeker at potetprisen «har galoppert, allerede før innføringen av importtollen». Ja, hvorfor det?
Ikke en krone av de 40 du nå angivelig betaler for en kilo potet i butikk, går til toll. Det er nemlig for lite poteter i Norge, og da er det null toll på import. Slik skal det forbli, når det er potetmangel.
Når det ER nok norsk potet, blir det importtoll på unødvendig fransk småpotet og sur israelsk okkupasjonspotet. Det er helt greit. Provinsielle forbrukere som tror de kjøper et merverdig importprodukt kan gjerne bla opp for sin egen opplevelse.
Potettollen har vært 112 øre per kilo i over 30 år. Nå skal tollen endelig økes. Det har dessverre gitt handelsstanden mulighet til å etablere 100 kroner kiloen-myten i riksmediene.
Alle som vet hvor bra norske poteter er, vil også etter tolløkningen kunne kjøpe lokal vare, levert fra norske bønder til en anstendig pris laangt lavere enn 100 kroner kiloen. For bøndene vil ikke øke sine marginer den dagen toll gjør importvaren i hyllene dyrere.
Det har de nemlig ikke lov til. Potetprisen til produsent vedtas i Stortinget i juni hvert år. 1. juli økte den med 25 øre. Ja, du leste riktig. 25 øre mer til bonden.
Finnes her norsk potet til 100 kroner, skyldes det svik. Tøffe-Geir tar tyren ved hornene: Det er dagligvarekjedene som skal ha skylden.
«Det er VI som er prispresserne», melder milliardærkjedene, og har helt rett. De presser potetprisen opp bak et tåketeppe av toll-tullprat.
Det er ikke, slik VG-kommentator Majid tror, et mål at potet-tollen skal gjøre «utenlandske poteter så dyre at ingen vil kjøpe dem.» Tøffe-Geir Pollestad er presis:
– Et styrket tollvern på potet vil gi bøndene sikkerhet for å få solgt varene sine til en akseptabel pris. Dette vil stimulere til økt nasjonal produksjon og bidra til økt selvforsyning.
Det er mål jeg ser at også VG er enig i. Det er kanskje den viktigste avklaringen i sommerens potetmos.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.137
- Antall liker
- 13.654
Jeg var på butikken i går og kjøpte norske poteter og de kostet i alle fall veldig mye mindre enn hva Nettavisen sier poteter koster om dagen.
^Problemet:
Potetprisen til produsent vedtas i Stortinget i juni hvert år. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…