Det der sammenfaller godt med hva jeg har sett og vært med på opp gjennom årene. At NPM er en misforstått kopi tror jeg er veldig spot on, men jeg må legge til at jeg aldri har jobbet i offentlig sektor selv.
Sånn, da var kickoff-presentasjonen min klar og oversendt kunde for kommentar.
I min tid som effektiviseringskonsulent (intern avdeling i konsernet) var noe av det første vi gjorde i et selskap eller en fabrikk å sette opp organisasjonskartet med roller og rapporteringslinjer. Ikke det kartet som allerede lå i en skuff, men vi spurte hver enkelt og tegnet kartet som det faktisk var. Mellomledere med bare to-tre direkterapporterende ville leve farlig. Ledere som hadde bygget små hoff av stabsfunksjoner likeså.
Vi sammenlignet kartet vi hadde funnet frem til med ansatt- og lønnsstatistikk fra HR. Om det viste seg at det var fler lønnede ansatte enn vi hadde funnet at noen vedkjente seg i organisasjonen ble det interessante oppfølgingsspørsmål.
Deretter ville vi gå gjennom folks kalendre og identifisere hvem som gikk i hvilke møter, hvor mye tid som gikk med, og hvilken funksjon hvert faste møte hadde. Rene avrapporteringsmøter og nice-to-have-møter uten tydelig funksjon ville havne på blokken.
Så ville vi samle inn alle rapporter som verserte, kartlegge hvem som produserte dem, hvor mye tid de brukte, hvem som leste dem og hvilke møter rapportene ble gjennomgått i. Vi ville også spørre brukerne om hvilken verdi rapportene hadde og hvilke beslutninger de ble brukt til å ta. Rapporter ingen brukte til noe fornuftig fikk stoppinstruks der og da.
Etter det kunne vi sette sammen både møte-, rapport- og organisasjonsstruktur på nytt, fra et blankt ark, med en klar logisk struktur knyttet til tidsintervaller og organisasjonsnivåer. Det viste seg som regel at det ryddet ganske godt opp i administrasjonen, så siste steg var ofte å selge eller leie ut administrasjonsbygget og flytte de overlevende inn i fabrikkbygget, helst til kontorplasser med direkte sikt til og fra produksjonsgulvet.
Vi gjorde omtrent det samme på fabrikkgulvet, med kartlegging av hver enkelt posisjon og tidsbruk der. Om noen hadde satt en operatør som etslags menneskelig plaster for å overvåke en fuskende maskin ble det spetakkel. Maskinene skal arbeide for operatørene, ikke motsatt.
Om vi ville være riktig slemme tok vi med oss noen fra fabrikkledelsen på en rundvandring i fabrikken, utstyrt med notisblokk og instruks om at «nå teller du alle du ser som gjør noe verdiskapende, jeg teller alle jeg ser som ikke gjør noe verdiskapende, og så sammenligner vi notater etterpå». Det ville bare være ett datapunkt, men etter en 15-20 slike samples fikk man jo et ganske tydelig bilde.
Vi hadde også litt billig moro med å gå i fabrikkantinen på tilfeldige tidspunkter gjennom døgnet, trykke på knappen for «kaffe, svart» og se oss om i kantinen og tilsynelatende telle mennesker mens kaffekoppen fylte seg opp. Produktiviteten kunne øke med 10 % i løpet av en uke bare med det, uten at vi egentlig gjorde noe.
Om det skal kritiseres for noe er det nok heller at vi gikk litt for langt i å tøye kontrollspenn for mellomledere og å ta bort utviklingsressurser nede i organisasjonen. Det vi la igjen etter en slik gjennomgang var en ren driftsorganisasjon uten daukjøtt. Men alle KPI’er, fra kvalitet til sykefravær, gikk rett vei etterpå. Spesielt forekomsten av arbeidsskader pleide å gå til null og bli der. En viktig oppfølging av disse prosjektene var å plotte produktivitet og skadefrekvens (H2 for de innvidde) på samme diagram. Den ene kurven skulle opp, den andre ned.
Det er hva man faktisk gjør i privat sektor. Offentlig NPM er noe annet, en misforstått kopi. Det hører også med til historien at folk som sluttet i min gamle avdeling pleide å få med seg en øks som avskjedspresang.
I det offentlige; Man skulle se på mulighet for effektivisering i fagverkstedene ved marinens hovedbase Haakonsvern en gang på 80-tallet. Et konsulentfirma ble hyret inn og de gjorde et seriøst stykke arbeid hvor de tok for seg alle nivå .
Konklusjonen var at ledersjiktet var overdimensjonert og ineffektivt. Rapporten gikk rett i skuffen og "nøkkelen kasta".
I det offentlige; Man skulle se på mulighet for effektivisering på fagverkstedene på marinens hovedbase Haakonsvern en gang på 80-tallet. Et konsulentfirma ble hyret inn og de gjorde et seriøst stykke arbeid hvor de tok for seg alle nivå .
Konklusjonen var at ledersjiktet var overdimensjonert og ineffektivt. Rapporten gikk rett i skuffen og "nøkkelen kasta".
Siden vi jobbet direkte for konsernledelsen lot vi ikke lokal ledelse få holde i den nøkkelen.
Det var derimot flere eksempler på at vi byttet ut hele ledelsen, fra administrerende/fabrikksjef ned til skiftledere. Hele gjengen, startet ovenfra. Trinn to i prosessen var gjerne at ny sjef fikk presentere nytegnet organisasjonskart hvor den eneste boksen som inneholdt et navn var hennes egen. Alle andre var bare tittel på kartet og ble lyst ut. De som var interessert i å bli med videre fikk søke, de andre fikk et takk for laget, lykke til videre og tilbud om en moderat sluttpakke type arbeidsfritak ut oppsigelsestiden. I mellomtiden var vi riktig tydelige på hva som var forventet av de som ville bli med videre.
Man kan faktisk gjøre det, også i Norge. Men kanskje ikke i offentlig sektor.
Det der sammenfaller godt med hva jeg har sett og vært med på opp gjennom årene. At NPM er en misforstått kopi tror jeg er veldig spot on, men jeg må legge til at jeg aldri har jobbet i offentlig sektor selv.
Inntrykket mitt frå offentleg sektor er at "effektiviteten" i fyrstelinja allereie er bestemt ved at dei som jobbar der har avtalefesta norm for arbeidsoppgåver (td. undervisingstimar). Det tyder ikkje at arbeidet ikkje kunne vorte gjort meir effektivt/betre, men det vil i hovudsak bety betre tenester, ikkje lågare kostnader.
Jeg mistenker at den lavest hengende frukten i offentlig sektor når det gjelder sparepotensiale er å redusere måling og
rapportering, og heller bruke ressursene i faktisk produksjon av tjenester.
Slike har vi ikke råd til der jeg jobber. Organisasjonsmodellen er basert på "single point of accountability", dvs at mellomlederens oppgave er å se til at teamets oppgaver blir løst, om nødvendig ved å gjøre dem selv. Det er ingen som er interessert i rapporter, men i at ting blir gjort. KPI'ene får økonomistaben regne ut etterpå.
Høyst aktuelt eksempel: Vi har kalt inn til kick-off i et prosjekt på mandag. Prosjektlederen ble nettopp sykemeldt. Yours truly forventes da å avholde den kickoffen som planlagt. Akkurat nå prokrastinerer jeg litt her inne fra å skrive presentasjonen, kjenner jeg.
Jeg mistenker at den lavest hengende frukten i offentlig sektor når det gjelder sparepotensiale er å redusere måling og
rapportering, og heller bruke ressursene i faktisk produksjon av tjenester.
Når leger og sykepleiere sier at stadig mer av arbeidstiden nettopp går til papirarbeid, så er det der Duracell kaninen Vestre burde se for å få ned ventelistene og heve produktiviteten i offentlig helsevesen.
Du studer da f... ikke 7 år til å bli lege + år i spesialisering for å bli en god kontorarbeider
Når leger og sykepleiere sier at stadig mer av arbeidstiden nettopp går til papirarbeid, så er det der Duracell kaninen Vestre burde se for å få ned ventelistene og heve produktiviteten i offentlig helsevesen.
Du studer da f... ikke 7 år til å bli lege + år i spesialisering for å bli en god kontorarbeider
Under covid-o-rama kom det jo frem i Aftenposten at Sykepleierforbundet har ført en årelang kamp med suksess for å få skviset ut helsefagarbeidere. Dette er/var ikke veldig kjent, men ble beskrevet som grunnleggende kunnskap for de som jobber med slikt.
– Sykepleierne som profesjon, Norsk Sykepleierforbund og majoriteten av sykehuslederne har hatt en strategi som har bidratt til at helsefagarbeiderne er blitt marginalisert. De har ønsket at sykepleien i all hovedsak skal gjøres av sykepleierne, sier han, med henvisning til vedtaket fra landsmøtet til NSF i 1989.
Det såkalte Loen-vedtaket gir uttrykk for et mål om at kun sykepleiere bør ta seg av pasientene på sykehus.
Når leger og sykepleiere sier at stadig mer av arbeidstiden nettopp går til papirarbeid, så er det der Duracell kaninen Vestre burde se for å få ned ventelistene og heve produktiviteten i offentlig helsevesen.
Du studer da f... ikke 7 år til å bli lege + år i spesialisering for å bli en god kontorarbeider
Under covid-o-rama kom det jo frem i Aftenposten at Sykepleierforbundet har ført en årelang kamp med suksess for å få skviset ut helsefagarbeidere. Dette er/var ikke veldig kjent, men ble beskrevet som grunnleggende kunnskap for de som jobber med slikt.
– Sykepleierne som profesjon, Norsk Sykepleierforbund og majoriteten av sykehuslederne har hatt en strategi som har bidratt til at helsefagarbeiderne er blitt marginalisert. De har ønsket at sykepleien i all hovedsak skal gjøres av sykepleierne, sier han, med henvisning til vedtaket fra landsmøtet til NSF i 1989.
Det såkalte Loen-vedtaket gir uttrykk for et mål om at kun sykepleiere bør ta seg av pasientene på sykehus.
Jeg mistenker at den lavest hengende frukten i offentlig sektor når det gjelder sparepotensiale er å redusere måling og
rapportering, og heller bruke ressursene i faktisk produksjon av tjenester.
Trur nok at er endå meir lågthengande å unnlate og sette inn vikar, og i staden slå saman klassar, eller bruke lærarressursen som er øyremerka einskildelevar.
Når leger og sykepleiere sier at stadig mer av arbeidstiden nettopp går til papirarbeid, så er det der Duracell kaninen Vestre burde se for å få ned ventelistene og heve produktiviteten i offentlig helsevesen.
Du studer da f... ikke 7 år til å bli lege + år i spesialisering for å bli en god kontorarbeider
Jeg kan ikke skjønne at det egentlig er billigere, å sende legens diktafon ut på ei skrivestue med "billige" sekretærer må jo være ekstremt mye rimeligere enn å la leger knote rundt i Helseplattformen.
Det burde vel kanskje vært en egen tråd om Tog i Norge (eller mangel på). Her er en av mange som har skikkelig førstehåndserfaring, og naturlig nok rykende forbanna. Men de 10-12 selskapene som driver med tog har vel minst et par informasjonsdirektører/kundekontakt ditto hver.
Interessant at den Ukrainske jernbanen slår oss på punklighet. Og de er i KRIG !
"Etter fellesferien i år så har ikke én eneste togavgang på min strekning, gått som planlagt.
Ikke én eneste avgang. Det er 100 prosent avvik. det.
Er det mulig? Det må jo være en form for verdensrekord?"
Det burde vel kanskje vært en egen tråd om Tog i Norge (eller mangel på). Her er en av mange som har skikkelig førstehåndserfaring, og naturlig nok rykende forbanna. Men de 10-12 selskapene som driver med tog har vel minst et par informasjonsdirektører/kundekontakt ditto hver.
Interessant at den Ukrainske jernbanen slår oss på punklighet. Og de er i KRIG !
Klar tale, og han bor ikke engang langs Østfoldbanen. Det gjør jeg.
Jeg spurte konduktøren her forleden om hvorfor de kjører med bare ett togsett i rushtiden, uke ut og uke inn. Kun ståplasser fra her ute hvor jeg bor, folk snur i togdøra og står over bare et par stasjoner senere. Han sa at fem togsett er ute av drift på grunn av mislykket oppdatering til nytt styringssystem med påfølgende sikkerhetsproblemer. Aner ikke hvor lang tid det vil ta å fikse. Det samme kom i avisene et par dager senere.
Bygge meir tog linje
Bygge meir dobbeltspor
Bygge meir togtunneler som lekker vann
Bygge meir togtunneler med tape som skjøt
Bygge meir
Bygge meir
På Østlandet
ingen andre regioner har slike problem
De har jo nesten ikke tog
Tog er for særinger
Nei, kjøyr på vegen
Ikke det nei, vi har jo ikke kjøyrbare veger..
Kjapt søk på Vy, familie på 4 helgetur Oslo Larvik pris 3400.-
+ Kostnad for å komme til og fra stasjon, ofte er taxi eneste mulighet
25 mil i bil 15 liter bensin ca 300.-
Det er slutt summen som teller.
De aller fleste steder har nok et 17. mai tog..... 1. mai blir det stadig mindre av.... er nok stadig færre som synes at de trenger å kjempe for sine rettigheter eller rettferdighet...
Kjapt søk på Vy, familie på 4 helgetur Oslo Larvik pris 3400.-
+ Kostnad for å komme til og fra stasjon, ofte er taxi eneste mulighet
25 mil i bil 15 liter bensin ca 300.-
Det er slutt summen som teller.
Det skjedde i de dager at det gikk ut budskap om at staten, Den Norske, hadde ansvar for kollektivtrafikk i Furet Værbitt. I de dager fungerte dette rimelig godt, siden hensikten ikke var at staten, Den Norske, skulle tjene penger på dette. Derimot var det en ytelse til dets innbyggere, hvor det var viktig at alle hadde både mulighet til å benytte dette tilbud òg råd til denne benyttelse. De aller fleste avkroker hadde sin buss, trikk, hurtigbåt, ferge eller tog, siden målet var at alle i Kongeriket skulle ha mulighet til å bli fraktet fra Hit til Dit. Dette var altså før de store Vyer. Nu går alt så meget bedre, selvsagt.
Dette var i de dager da Sosialdemokratiet rådde fjell, fjord, hei og eng, by og Grisgrendt.
Det skjedde i de dager at det gikk ut budskap om at staten, Den Norske, hadde ansvar for kollektivtrafikk i Furet Værbitt. I de dager fungerte dette rimelig godt, siden hensikten ikke var at staten, Den Norske, skulle tjene penger på dette. Derimot var det en ytelse til dets innbyggere, hvor det var viktig at alle hadde både mulighet til å benytte dette tilbud òg råd til denne benyttelse. De aller fleste avkroker hadde sin buss, trikk, hurtigbåt, ferge eller tog, siden målet var at alle i Kongeriket skulle ha mulighet til å bli fraktet fra Hit til Dit. Dette var altså før de store Vyer. Nu går alt så meget bedre, selvsagt.
Dette var i de dager da Sosialdemokratiet rådde fjell, fjord, hei og eng, by og Grisgrendt.
Det reviderte slagordet ser ut til å være «det går alltid et tog - men ikke på Østfoldbanen».
Når jeg må avslutte et møte på jobb for å rekke toget hjem pleier jeg å si noe sånt som «beklager, men jeg har hørt et rykte om at det kanskje skal gå et tog på Østfoldbanen, og dette sjeldne fenomenet må jeg få med meg». Og så blir jeg gjerne stående på plattformen et kvarter og vente på det forsinkede toget, mens det kommer stadige meldinger om sporbytte slik at man løper frem og tilbake mellom plattformene som en dåre.
Hjemmekontor og Teams er fortsatt en bra oppfinnelse.
Når leger og sykepleiere sier at stadig mer av arbeidstiden nettopp går til papirarbeid, så er det der Duracell kaninen Vestre burde se for å få ned ventelistene og heve produktiviteten i offentlig helsevesen.
Du studer da f... ikke 7 år til å bli lege + år i spesialisering for å bli en god kontorarbeider
Det er dessverre sant at produktiviteten kan økes betraktelig uten at "alle skal løpe raskere" Det er enorme effektiviseringsgevinster på et overordnet plan. men dette krever jo tilstrekkelig resurser og man faktisk har en langsiktig plan som har lengre tidshorisont enn neste kvartal.
Det famøse nye sykehuset i Stavanger (som bare er et halvt sykehus pga pengemangel - ferdigstillelsen er fortsatt i det blå, men kanskje om 20 år?) er et godt eksempel og bare vent på skandaleoverskrifter i rikspressen etter innflytting om et års tid, 2 år forsinket. Det er kraftig reduksjon av sengeplasser, operasjonsstuer og en håpløs løsning på kontorplasser for legene.
Utdatert utstyr, mangel på helsekretærer, dårlig plass, unødvendige rapporteringskrav og dårlige IT-løsninger stjeler tid og effektivitet på norske sykehus, mener legenes tillitsvalgte.
www.dagensmedisin.no
Dette er tidstyvene på norske sykehus Utdatert utstyr, mangel på helsekretærer, dårlig plass, unødvendige rapporteringskrav og dårlige IT-løsninger stjeler tid og effektivitet på norske sykehus, mener legenes tillitsvalgte.
Ida Oftebro
PUBLISERT Fredag 13. september 2024 - 00:00 SIST OPPDATERT Fredag 13. september 2024 - 08:45 Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
ANNONSE KUN FOR HELSEPERSONELL
Som et ledd i ventetidsløftet til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, har legeforeningen kommet med sine innspill til hva som stjeler tid i legenes arbeidshverdag på norske sykehus.
Legeforeningen har liten tro på at det finnes quick-fix-løsninger som kan føre til en varig reduksjon i ventetider, men peker på områder der det kan hentes gevinster på både kort og lang sikt med langsiktig satsing og investeringer over tid. Utdatert teknisk utstyr
Innspillet fra Legeforeningen er signert generalsekretær Siri Skumlien. Foto: Legeforeningen
Mange sykehus bruker fortsatt faks, til tross for at det finnes raskere og enklere løsninger tilgjengelig. Legeforeningen etterlyser bedre digitale arbeidsflater klinikerne kan ha med seg rundt på avdelingene.
– Pasientene venter mens legene løper. Noen har roller der de kan være i nærheten av en datamaskin hele tiden, men de mest kritiske oppgavene gjøres av de som er på farten mellom sengeposter, poliklinikk, prosedyrerom, operasjonsstuer mm. Det er sentralt å understøtte denne gruppen med løsninger og mobile arbeidsflater, skriver Legeforeningen i sitt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Mangel på helsesekretærer
– Helsesekretærer avlaster klinikere med mange oppgaver, blant annet koding, dokumentasjon, oppsett av timeavtaler etc. Det blir stadig færre helsesekretærer per lege og vi ser samtidig at legene må bruke mer tid på administrativt arbeid og får mindre tid til pasientrettet arbeid, skriver Legeforeningen i sitt innspill.
ANNONSE KUN FOR HELSEPERSONELL
Legeforeningen viser til Riksrevisjonens rapport fra 2019, som konkluderer med at å la merkantilt personell overta noen av legens oppgaver, vil frigjøre ressurser. Bygg stort nok!
Plassmangel er en tidstyv. Leger som må lete etter ledige kontorer eller arbeidsstasjoner for å utføre nødvendige arbeidsoppgaver, kaster bort tid de kunne brukt på pasientbehandling. Noen steder har de sågar egne sofaer der legene kan sitte og vente på ledige arbeidsstasjoner eller maskiner.
– Det brukes i tillegg mye tid på å lete etter ledige rom eller vente på at rom eller operasjonssaler blir tilgjengelig. Det bør være flere konsultasjonsrom og omkledningsrom tilgjengelig slik at pasientene kan klargjøres før legen eller sykepleieren kommer, skriver Legeforeningen.
Det vises til et regnestykke der et poliklinikkrom har en timeskostnad på 82 kroner, mens en overlege koster 917 kroner per time.
– Det er altså mye bedre ressursutnyttelse for sykehusene å la et poliklinikkrom stå ubrukt noen timer i døgnet enn å la overleger vente på at et behandlingsrom skal bli ledig. Rapportering som stjeler tid Rekordlang ventetid for behandling ved sykehusene
All rapportering er ikke unødvendig, men det er viktig å gå gjennom både hvorfor og hvordan man rapporterer. Det er viktig at dokumentasjonsarbeidet er enkelt å utføre, og at det genererer data som holder god kvalitet og har et definert bruksområde, mener legene.
De ønsker seg mer automatisk utfylling av skjemaer – det burde for eksempel være unødvendig å krysse av for om en kvinnelig pasient er gravid når hun er 85 år. I tillegg mener legene at enkelte rapporteringsoppgaver kan overføres til administrativt personell. Dårlige IT-løsninger
I et system der liv og helse står på spill er det helt nødvendig at hjelpemidlene ikke stjeler tid. Legeforeningen forteller om leger som er frustrerte over innlogignger som ikke fungerer, gjentatte innlogginger, informasjon som det er tidkrevende å finne og systemer som ikke snakker sammen, både internt i sykehusene og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
– Innføringen av Helseplattformen i Helse Midt har gitt hele Norge et innblikk i hvordan et uhensiktsmessig IT-system kan forsinke hele sykehus og skape økning i ventetider og helsefarlige situasjoner for pasientene, skriver Legeforeningen i sitt innspill til departementet.
For å bøte på noe av dette etterlyser Legeforeningen et brukervennlighetsløft, og en gjennomgang av brukergrensesnittene i de digitale løsningene helsetjenesten benytter.
– Det er lang erfaring i moderne IT-industri med å bruke egne interaksjonseksperter til å lage brukergrensesnitt så enkle og raske som mulig. Dette er imidlertid relativt lite utbredt i norsk helsetjeneste i dag, skriver Legeforeningen.
Foreningen avslutter med å takke helseministeren fordi han setter fokus på tidstyvene i helsevesenet. Det vises til at legenes lange utdanning gjør dem i stand til å møte, diagnostisere og behandle pasienter.
– Det er derfor viktig at forholdene legges til rette for at de kan gjøre nettopp dette - fremfor å slite med å få gammelt utstyr til å virke, lete eller vente på tilgjengelig pc, bruke tid på innlogginger eller klikke seg igjennom lange skjemaer med unødvendige rapporteringer. Vi ser frem til et godt samarbeid for å fjerne tidstyver og frigjøre tid – til både legenes og pasientenes beste, avsluttes brevet signert av generalsekretær Siri Skumlien.
Kjapt søk på Vy, familie på 4 helgetur Oslo Larvik pris 3400.-
+ Kostnad for å komme til og fra stasjon, ofte er taxi eneste mulighet
25 mil i bil 15 liter bensin ca 300.-
Det er slutt summen som teller.
Sammenlignbar reisestrekning i mitt andre hjemland Italia (dobbeltporsland!!!!) med en familie på 4 tur/retur, pris ca 1100,- . De går 2-3 ganger i timen på den strekninga og er i rute. Og jeg har tatt buss for tog 1 (en) gang , midt på sommeren, da brant det langs linja.
Jeg har reist noen hundre ganger med tog i det landet på forskjellige strekninger - lange og korte. Opplevd forsinkelse av betydning 4-5 ganger. Fra 1 time til 3.5 timer. Den siste var en hendelse med selvmord på linja.
Tog er fantastisk - når de går..... ! Har reist med Bergensbanen tre ganger ila de siste år alle var forsinket - fra 0:45 til 5:10 og det var ikke om vinteren. Den siste var en eller annen anleggsmaskin som hadde fått motorstopp inne i en tunnel retning Bergen , da måtte de sende et lokomotiv fra Bergen for å dra røkkelet ut av tunnelen (enkeltsporslandet Norge).
Det reviderte slagordet ser ut til å være «det går alltid et tog - men ikke på Østfoldbanen».
Når jeg må avslutte et møte på jobb for å rekke toget hjem pleier jeg å si noe sånt som «beklager, men jeg har hørt et rykte om at det kanskje skal gå et tog på Østfoldbanen, og dette sjeldne fenomenet må jeg få med meg». Og så blir jeg gjerne stående på plattformen et kvarter og vente på det forsinkede toget, mens det kommer stadige meldinger om sporbytte slik at man løper frem og tilbake mellom plattformene som en dåre.
Hjemmekontor og Teams er fortsatt en bra oppfinnelse.
Det bør åpnes for flere operatører på den linjen, da blir det skikkelig konkurranse og alt blir så meget bedre. Kanskje dele ansvaret for infrastrukturen opp i flere divisjoner også?
Nå er det forsåvidt flere operatører som kjører gjennom tunellen allerede, men det mest ubegripelige er kanskje konstruksjonen Norske Tog AS. Det gir mening å skille mellom operatør og infrastruktur, siden infrastrukturen må kunne kalles et naturlig monopol, men det gir ikke mening for meg å frata operatøren ansvaret for materiellet de opererer. Det blir for lett for operatøren å skylde på materiellmangel, signalfeil etc. Alt er alltid noen annens feil.
Et interessant aspekt i jernbanesammenheng, er at den eneste strekningen som vel noensinne har gått med overskudd, er Ofotbanen, som har bidratt med betydelige beløp i jernbanekassen.. Her har man i flere tiår ( egentlig mange tiår) etterlyst dobbelspor som kunne økt overskuddet i betydelig grad... Sverige har på sin side vært klar til å påbegynne bygging av 14 mil dobbelspor fra Kiruna til riksgrensen, - når man på norsk side er klare til å begynne med sine 40 km......
Men neida - i nord brukes det knapt penger til aller nødvendigste vedlikehold... Penga skal sørover...
Tok tog i Piemonte, halvfull vogn, en dame kommer på og sier til et yngre par: Dere sitter på min plass.
Da reiser en eldre herre med Borsalino seg opp og sier: Signora, det er ingen her som sitter på sin plass
Et interessant aspekt i jernbanesammenheng, er at den eneste strekningen som vel noensinne har gått med overskudd, er Ofotbanen, som har bidratt med betydelige beløp i jernbanekassen.. Her har man i flere tiår ( egentlig mange tiår) etterlyst dobbelspor som kunne økt overskuddet i betydelig grad... Sverige har på sin side vært klar til å påbegynne bygging av 14 mil dobbelspor fra Kiruna til riksgrensen, - når man på norsk side er klare til å begynne med sine 40 km......
Men neida - i nord brukes det knapt penger til aller nødvendigste vedlikehold... Penga skal sørover...
Det er ikke helt riktig. Persontransport i Oslo-området er også OK business, både samfunns- og bedriftsøkonomisk, men ressursene spres i stedet tynt utover på å kjøre tomme tog der det ikke finnes kundegrunnlag. Det er dyrt.
www.nrk.no
www.dagensmedisin.no
www.norsketog.no
