Nei, jeg prøver ikke å sette opp en stråmann, var bare litt overrasket over hvordan land med beviselig lave forskjeller har minst like stor tendens til å gå på populist-retorikk som land med langt større forskjeller. Det er noen komplekse sammenhenger her.
Ja, det er åpenbart ikke én enkelt variabel som avgjør om et land eller samfunn blir stabilt og/eller velstående. Men det blir både enklere å mer ryddig å diskutere én variabel (her: ulikhet) uten å skulle blande inn alle andre. Litt etter superposisjonsprinsippet.
Apropos stråmann, så mener jeg da heller ikke at ulikheten er for lav eller at den bør fortsette å øke.
Fair enough, men du skrev at ulikhet "kanskje ikke er vårt største problem", som jeg tolket som at du i hvert fall ikke mente at den er for høy. Og det påfølgende spørsmålet mitt var jo ganske konkret: Når mener du at den faktisk
blir et samfunnsproblem?
Men nå skriver du jo også at du ikke mener at den bør fortsette å øke. Men det gjør den jo vitterligen, så kan jeg da tolke deg dithen at du vil ha en sterkere omfordeling enn vi har i dag? For det er jo det som må til hvis ulikheten skal gå fra å øke til å ikke øke.
Jeg har vel tatt til orde for å gjeninnføre arveavgift opptil flere ganger her inne. Det økonomiske forspranget man får ved hjelp av «familiebanken» og arvede penger kan fort akkumuleres over noen generasjoner. Siden jeg selv har beveget meg hele veien fra å gå som odelsgutt og gratis dreng på småbruket ved kysten til der jeg er nå, omtrent som tre generasjoner av Roy Jacobsens rollefigurer i «Seierherrene», bare i løpet av eget livsløp*, så mener jeg naturlig nok at muligheten til sosial mobilitet er ganske viktig. Man må gjerne ha muligheten til å bli rik som et bergtroll, men når det begynner å ekskludere andre fra muligheter til sosial mobilitet har det gått for langt.
Egen livserfaring er brillene man ser verden gjennom, og jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg ville vært for formuesskatt også om jeg selv hadde vært formuende, eller for arveavgift om jeg hadde et stort hus i byen som ventet på meg. Men det er også derfor jeg prøver, så langt det lar seg gjøre, å vurdere politiske spørsmål som dette ut i fra en objektiv logikk (selv om den garantert ikke er fullkommen).
Det er jo liten tvil om at primærbolig er skattebegunstiget i Norge, ut i fra et ønske om at folk skal eie sitt eget hjem (som jeg tenker er fornuftig). Men hvor mye man kan ekskludere andre fra sosial mobilitet begrenser seg selv, siden man ikke kan bygge en bolig uendelig stor. Om man derimot hadde skattebegunstiget ubegrenset antall boliger hadde derimot situasjonen vært en annen. Og private bedrifter kan eie og kontrollere kapital, land og naturressurser nesten uten begrensing, ut over den som ligger i skatt.