Går det så dårlig at man ikke klarer formuesskatt av 1% av ligningsverdien (vanligvis langt under reell verdi) slik at fx kommune år om annet må overta 1%, så er jo det en vinn vinn for eieren. Går det så dårlig så kreves det ofte ny kapital, og da må jo kommunen som medeier stille opp i forhold til eierbrøk, eventuelt la seg utvanne i forbindelse med en emisjon. Har eieren en solid aksjemajoritet kan emisjonen settes så lavt at kommunens eierandel i praksis nulles.Altså at eierskapet til en virksomhet over tid gradvis overføres til staten som da på ett eller annet tidspunkt enten må bestemme seg for å drive virksomheten eller selge den til noen?
Hvordan skal forresten staten (eller kommunen) gjøre om en aksjepost på 1% i Øvre Årdal campingplass eller 1% av aksjene i et eiendomsselskap til en eller annen form for velferd?
Just my point, en kommune vil neppe dytte flere penger inn i "Flom og Ras camping", kanskje ikke mange andre heller, så opprinnelig eier kan lett øke sin eierandel på den måten.Det må kommunen ikke. Om det blir nødvendig å hente inn ny kapital kan eksisterende eiere velge å delta, eller velge å ikke gjøre det. I siste fall blir enten deres egen eierandel vannet ut av nye aksjonærer, eller går tapt i konkursen. Der kan det tenkes at en kommune som har (på en eller annen måte) godtatt ikke-likvide eierandeler som skatteinnbetaling har andre interesser i AS Anders Olsen enn hva Anders Olsen selv har.
Ser du ikke at drivkraften til lønnsmottagere er å tjene nok til å ha et anstendig liv og ekstra skatt på overtid er ganske kontraproduktivt. (Samtidig som arbeidskraftkjøper forventer ekstra innsats i perioder)Men ser du ikke at drivkraften blant industrieiere og gründere er å bygge opp noe, det å tvinge noen til å selge unna mer enn nødvendig(f.eks for å hente inn kapital) er ganske kontraproduktivt.
Dugnad og spleiselag og at den som har den sterkeste ryggen skal bære mer, er bare såå lite tidsmessig og fra en forgangen sosialdemokratisk tankegang.Ser du ikke at drivkraften til lønnsmottagere er å tjene nok til å ha et anstendig liv og ekstra skatt på overtid er ganske kontraproduktivt. (Samtidig som arbeidskraftkjøper forventer ekstra innsats i perioder)
Er det ekstra skatt på overtid?Ser du ikke at drivkraften til lønnsmottagere er å tjene nok til å ha et anstendig liv og ekstra skatt på overtid er ganske kontraproduktivt. (Samtidig som arbeidskraftkjøper forventer ekstra innsats i perioder)
Nei, og med lovlig minste tillegg på overtid, tjener alle mere på en overtidstime, selv etter marginal skatt, enn på vanlig arbeidstid, men det argumentet gjør seg godt i kommentarfeltene.Er det ekstra skatt på overtid?
Nåja, tidligere tiders bemidlede var neppe så mye mer velvillige ovenfor almue eller fut, de heller. Det man mener å huske som sosialdemokratiets egalitære glansalder er årene etter andre verdenskrig, da enormt mye formue hadde blitt ødelagt av krig og brannskatt. Det var relativt liten ulikhet, fordi alle var omtrent like blakke. En nedbrent fabrikk er ikke verdt så mye.Dugnad og spleiselag og at den som har den sterkeste ryggen skal bære mer, er bare såå lite tidsmessig og fra en forgangen sosialdemokratisk tankegang.
Nå er det meg,meg og atter meg, og mine midler skal andre, og iallefall futen, holde seg langt unna
Tror alle skjønner og godtar at en professor tjener mer enn en lærer, og en overlege mer enn en sykepleier.Nåja, tidligere tiders bemidlede var neppe så mye mer velvillige ovenfor almue eller fut, de heller. Det man mener å huske som sosialdemokratiets egalitære glansalder er årene etter andre verdenskrig, da enormt mye formue hadde blitt ødelagt av krig og brannskatt. Det var relativt liten ulikhet, fordi alle var omtrent like blakke. En nedbrent fabrikk er ikke verdt så mye.
Det nye utover i det 20. århundret var fremveksten av en velstående middelklasse av lønnende tjenestemenn. Det er ganske nytt at ansatte «supermanagers» kan tjene enormt mye, på bekostning av både andre grupper ansatte og aksjonærene. En «administrerende direktør» i AS Vikingraid og Tuskhandel anno 950 var formodentlig en trell.
Skattesatsene er progressive, så ved mye overtid, høyere prosentsats.Er det ekstra skatt på overtid?
Men uansett, om loven følges, mere utbetalt per time overtid enn per time i vanlig arbeidstid.Skattesatsene er progressive, så ved mye overtid, høyere prosentsats.
Men om lønna kommer fra overtid eller ordinære arbeidstimer så er skatten den samme.Skattesatsene er progressive, så ved mye overtid, høyere prosentsats.
Det er sant, men marginalskatten er fort +45%.Men om lønna kommer fra overtid eller ordinære arbeidstimer så er skatten den samme.
Så det er bare en myte at det ikke lønner seg å jobbe overtid.
I så fall ville det ikke ha vært noen vits å få lønnspålegg heller.
Allikevel 140 kroner+ ,minus 45% skatt er mere enn 100 kroner, minus 30% skatt.Det er sant, men marginalskatten er fort +45%.
Så mens de fleste i løpet av et år betaler rundt 30% gjennomsnittskarakter, så sitter man bare igjen med en drøy 50 lapp for hver hundrelapp man tjener på overtid.
Det er jo klart, men dette er jo ikke noe nytt. Hva er egentlig argumentet her? Er det ikke unison enighet om at inntekt skal beskattes progressivt?Skattesatsene er progressive, så ved mye overtid, høyere prosentsats.
Leste om et sted i USA der skatten var 35% opptil et visst nivå, og deretter 15%Det er jo klart, men dette er jo ikke noe nytt. Hva er egentlig argumentet her? Er det ikke unison enighet om at inntekt skal beskattes progressivt?
Du tjener vel nærmere 700 før du ser 40-tallet på marginalskatten?Det er sant, men marginalskatten er fort +45%.
Så mens de fleste i løpet av et år betaler rundt 30% gjennomsnittskarakter, så sitter man bare igjen med en drøy 50 lapp for hver hundrelapp man tjener på overtid.
Og derfor en smule indignasjon over milliardærer som klager over formueskatten.Det er jo klart, men dette er jo ikke noe nytt. Hva er egentlig argumentet her? Er det ikke unison enighet om at inntekt skal beskattes progressivt?
Snittlønna i Norge er under 700 og median lønna under det igjen.Du tjener vel nærmere 700 før du ser 40-tallet på marginalskatten?
670kDu tjener vel nærmere 700 før du ser 40-tallet på marginalskatten?
Og det er vel etter personfradraget?
Nei, det er for brutto lønn.Og det er vel etter personfradraget?
Isåfall er bruttoen opp mot 800?
Tingen var at det først var 28 % bedriftsbeskatning, og deretter 28 % kapitalbeskatning på utbytte. Tilsammen blir det 48 % skatt på veien fra overskudd i bedriften til eierens lommebok. Det er omtrent samme skattesats som marginalskatt på ganske høy lønn, så det ble ett fett for en bedriftseier om hen tok ut penger fra bedriften som lønn (og betalte 48 % skatt) eller som utbytte (og betalte 48 % skatt). Hvilket var poenget, for at skattetilpasning ikke skulle være verdt å bruke tid på.Og i lang tid var skatt på lønn i Norge opptil 50% mens kapitalinntekter ble skattlagt 28%
Vedum har da bevist sine kunnskaper i regning (som faget het dengang jeg gikk i folkeskolen) men han må da ha noen tallknusere i Findep som har kompetanse på et litt høyere nivå?Tingen var at det først var 28 % bedriftsbeskatning, og deretter 28 % kapitalbeskatning på utbytte. Tilsammen blir det 48 % skatt på veien fra overskudd i bedriften til eierens lommebok. Det er omtrent samme skattesats som marginalskatt på ganske høy lønn, så det ble ett fett for en bedriftseier om hen tok ut penger fra bedriften som lønn (og betalte 48 % skatt) eller som utbytte (og betalte 48 % skatt). Hvilket var poenget, for at skattetilpasning ikke skulle være verdt å bruke tid på.
Det varte helt til Vedum fikk det for seg at han skulle vise «handlekraft» og begynte å tukle med satsene uten å se sammenhengen, så nå er skattetilpasning noe av det lønnsomste man kan gjøre igjen.
Ja, men det ser ut til at han overkjører dem med «politisk styring». Tilbakevirkende skatter, endringer med virkning før høringsfrist har gått ut, osv. Det er ikke snakk om at fagfolkene i fin.dep. ville gått med på det der uten direkte instruks fra politisk ledelse.Vedum har da bevist sine kunnskaper i regning (som faget het dengang jeg gikk i folkeskolen) men han må da ha noen tallknusere i Findep som har kompetanse på et litt høyere nivå?
For å si det sånn, Støres sjakktrekk med å gå i tospann med Vedum, hadde ikke holdt hadde ikke holdt til å bli tatt opp i et begynner kurs hos Magnus Carlsen.Ja, men det ser ut til at han overkjører dem med «politisk styring». Tilbakevirkende skatter, endringer med virkning før høringsfrist har gått ut, osv.
Stiller til valg og viser at man kan gjøre det så mye bedre selv?Når Vedum, Støre, Fjerne Erna, Sylvi alle har gjort seg uspiselige- og eg heller ikke vil ha noen av de andre surrehuene... ka gjer meg då, då..... ??
Teoretisk sett kan vel det skje, men hvis et selskap ikke har produsert nok overskudd til å dekke formuesskatt på 60+ år som er tiden det vil ta før staten blir majoritetseier, så er det vel kanskje på tide at det slås konkurs uansett. Og for å gjenta meg selv; uansett har jeg fortsatt ikke sett noe empirisk eller annet belegg for at denne problemstillingen er et reelt samfunnsproblem og ikke en oppkonstruert teoretisk øvelse.Altså at eierskapet til en virksomhet over tid gradvis overføres til staten som da på ett eller annet tidspunkt enten må bestemme seg for å drive virksomheten eller selge den til noen?
Staten har jo allerede et av verdens største aksjefond. Men velferd er ikke hovedanliggendet her, redistribusjon er. Man kan ikke ha privat eiendomsrett uten å også ha økonomisk redistribusjon. Hvordan staten bruker verdiene den inndrar er en annen debatt.Hvordan skal forresten staten (eller kommunen) gjøre om en aksjepost på 1% i Øvre Årdal campingplass eller 1% av aksjene i et eiendomsselskap til en eller annen form for velferd?
Svelg et par kameler.Når Vedum, Støre, Fjerne Erna, Sylvi alle har gjort seg uspiselige- og eg heller ikke vil ha noen av de andre surrehuene... ka gjer meg då, då..... ??
Det er dårlig strategi å kompensere for redusert omsetning med økte priser. Taxinæringen har gjort det samme i flere år og der har man samtidig økt antall lisenser. Idiotpolitikk.Vy og Flytoget slåes sammen for å bedre å utnytte kapasiteten. Skjønner det godt. Flytoget kjører i snitt med knapt halvfulle vogner og rådyre priser...nettopp fordi dem ikke klarer å fylle opp togene. 240,- fra hovedflyplassen inn til jernbanestasjonen, mens å kjøre tog fra Berlin Brandenburg inn til jernbanestasjonen i sentrum koster Nok 53,-.
Jeg skjønner at kostnadsnivået er noe høyere i Norge, men på langt nær 4,5 ganger.Det er rett og slett så dyrt å kjøre kollektivt i Norge at folk finner et billigere alternativ, derfor at de vanlige vognene til Vy buler mellom Gardermoen og Oslo S, mens Flytoget kjører halvtomt.