Som ingeniør forstår jeg exp-funksjoner, men jeg tviler på at vanlige folk forstår sammenhengen mellom matte og gjeldsvekst...
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Eg hadde nynorsk som hovudmål då eg gjekk på skulen i Gudbrandsdalen. For meg var nynorsk like fjernt frå talemålet mitt som bokmål. Etter mi meining er det ikkje naudsynt å ha to skriftmål i eit lite land som Noreg. Sjølv om eg skjønar nynorsk, hender det likevel at eg slit med å lesa nynorske artiklar i avisa og elles. Nynorsk irriterarararar meg
For å vera ærleg ,so er det lettare å lesa korrektur på bokmål. Bokmål er jo ille nok, men om det er skrive- eller grammatikkfeil i tillegg får ein jo ei kjensle av oppkast i munnenEg hadde nynorsk som hovudmål då eg gjekk på skulen i Gudbrandsdalen. For meg var nynorsk like fjernt frå talemålet mitt som bokmål. Etter mi meining er det ikkje naudsynt å ha to skriftmål i eit lite land som Noreg. Sjølv om eg skjønar nynorsk, hender det likevel at eg slit med å lesa nynorske artiklar i avisa og elles. Nynorsk irriterarararar meg
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.672
- Antall liker
- 14.286
Nei, åpenbart ikke og det blir et ganske stort problem for en god del. Ditto manglende forståelse for langsiktig avkastning over år og tiår om man setter noen slanter til side jevnlig og lar de arbeide i fred og ro.
Generelt er man vant til å tenke i lineariteter og når man lar det gå en del tid så blir eksponensiell vekst kontraintuitivt.
Vel - det er nynorsk... og det er nynorsk... Normalisert nynorsk bør jo være fullt forståelig for alle nordmenn - selv om det for enkelte virker mer som med svensker og norsk.. man vil bare ikke forstå.... Men så er det selvsagt også nynorsk fantastene, som også jeg har problemer med å forstå....
Det har i offentlig sammenheng blitt påstått noen ganger at norsk er et relativt ordfattig språk. Tilbake på 70 og 80-tallet hadde jeg mye kvelds- og nattjobb. Det vi drev på med var sterkt væravhengig, så det ble mye tomgang og venting. En del av denne tida ble innimellom brukt til å spille Scrabble, - på engelsk.. Dommeren var mursteinen Websters English Dictionary... fullpakket av alskens engelske dialektord. Hvis vi hadde gjoret det samme med alle våre norske ordlister og helt enkelt sagt at "dette er norsk", hadde vi kanskje kommet en vei... men ve og bevare meg vel for hysterikere og fantaster i alle leire....
Sant nok. Det er ganske stor skilnad på korleis eg skriv nynorsk til eige bruk og korleis eg skriv til dei store, uvaska masseneVel - det er nynorsk... og det er nynorsk... Normalisert nynorsk bør jo være fullt forståelig for alle nordmenn - selv om det for enkelte virker mer som med svensker og norsk.. man vil bare ikke forstå.... Men så er det selvsagt også nynorsk fantastene, som også jeg har problemer med å forstå....
Det har i offentlig sammenheng blitt påstått noen ganger at norsk er et relativt ordfattig språk. Tilbake på 70 og 80-tallet hadde jeg mye kvelds- og nattjobb. Det vi drev på med var sterkt væravhengig, så det ble mye tomgang og venting. En del av denne tida ble innimellom brukt til å spille Scrabble, - på engelsk.. Dommeren var mursteinen Websters English Dictionary... fullpakket av alskens engelske dialektord. Hvis vi hadde gjoret det samme med alle våre norske ordlister og helt enkelt sagt at "dette er norsk", hadde vi kanskje kommet en vei... men ve og bevare meg vel for hysterikere og fantaster i alle leire....
Det spiller jo forsåvidt ikke noen rolle hvilket skriftspråk som ligger nærmest talemåten. Det er uansett meningsløst å ha to skriftspråk av samme språk. Jeg vil nok allikevel tro at for en stor overvekt ligger nok bokmål nærmest talemåten, men om det er så ekstremt viktig for enkelte så kunne man jo bare tatt inn nynorske skrivemåter som en del av "norsk" skriftspråk.
Det er jo netttopp det jeg mener... norsk er norsk.. Dette har forøvrig vært foreslått for en god del år siden, - da kalt samnorsk, men da gikk både Riksmålsforbundet og Mållaget fullstendig av hengslene...
Samnorsk var eit monstrum, og diverre ansvarleg for haugevis av inkonsistens i nynorsk.
Dei 40 siste åra har likevel både nynorsk (etter kvart utan dei verste bokmålsformene) og bokmål (i praksis moderat, modernisert riksmål) vorte temmeleg stabile språk, og båe er norsk skriftspråk i dag.
Eg meiner også at båe har verdifulle litterære tradisjonar, og dei fungerer også heilt fint til dagleg bruk i 2024. Det er ikkje slik at det er viktige delar av samfunnslivet det det eine er ubrukeleg (derimot stadig fleire felt der engelsk er einerådande).
Men viktigare, vi har hatt to skriftspråk så lenge vi har hatt særeige skriftspråk her i landet. Eg meiner at norskfaget må forhalda seg til norsk språk slik det faktisk er.
Er ikke renters rente og dets like pensum på ungdomskolen?
Kompetansemål etter 10. trinn
- utforske sammenhengen mellom konstant prosentvis endring, vekstfaktor og eksponentialfunksjoner
Jeg er ikke "nynorskbruker", men elsker språket. Det er så mye mer saftig enn det tørre bokmålet. Det er så mye mer liv i nynorsk. Elsker å lese det - det er jo så mye mer likt dialektene folk snakker (noe som også bare skulle mangle - det er jo bygd på dialekter og ikke på dansk).
De som bruker det liker det kanskje?
Det anslåes at mellom 10 og 15% har nynorsk som skriftspråk, - men som jeg sa tidligere og som også andre har påpekt, utenom østlandet ligger de fleste norske dialekter mye nærmere nynorsk som talespråk enn bokmål... Mange østlendinger innbiller seg også i fullt alvor at det er de som snakker korrekt norsk, mens det faktisk er områder i Finnmark som har et talespråk som ligger nærmest opp til skrevet bokmål....Poden har lært å overslagsberegning på skolen for å kunne handle på butikken. Gikk opp til eksamen i går med 10 euro i hånda, og kom stolt tilbake med varer for 10 euro og 15 cent. Butikken hadde spandert overforbruket..Dialektene forsvinner, det har de fleste opplevd med hvor sin bestefar høres annerledes enn barnebarn. Det ser man over alt i landet. Det er en tid for alt.
Vi prater nynorsk her i Rogaland. Ingen likte det på skolen. "Nei ikkje nå igjen, helvette åg". Et kollektivt hjertesukk når timen begynte. "Ka faen e poenget??" Helt vanlig å ha en til to karakterer under bokmål, nettopp fordi det ble ikke prioritert eller ønsket. Hadde ei som talte for nynorsk på videregående, hun var riktignok en Osloboer.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.672
- Antall liker
- 14.286
Andel nynorskbrukere er ganske lav, trur eg. Jeg kommer selv fra tjukkeste nynorskland men skriver ikke nynorsk, det er vanskelig. Bokmål er mye enklere. Folk snakker som de snakker, altså dialekt med eller uten utvanning om man flytter på seg. Skriftlig produseres det neppe allveredens nynorsk, det er selvsagt aviser, fortfattere og offentlige organer som må og den slags, men de langt fleste som skriver skriver en eller annen variant av dialekt. De fleste skriver lite og på sosiale medier, tekstmeldinger og dets like så står ikke akkurat rettskriving spesielt høyt i kurs.
Dersom det ikke var for dette forum ville min tekstlige produksjon på norsk vært et sted rundt null. Jeg skriver enkelte korte eposter og meldinger på jobb, de er enten på bokmål eller på engelsk. I mine 20+ år i arbeidslivet har jeg brukt Microsoft Word eller tilsvarende ved en enkelt anleding og da produserte jeg et dokument på en fire-fem sider. Det sugde for øvrig balle og ble ganske tungt redigert av min daværende sjef før det ble sendt videre.
Samboeren min produserer, grunnet jobben, ganske mye tekst. Vi er ca like gamle og jeg var - basert på norskkarakter, flinkere enn henne etter videregående men nå er hun i en helt annen liga enn meg.
Jakob Sande på bokmål er regelrett utenkelig...
Are Kalvø, hadde vore totalt meiningslaus om han snakka bokmål.
Vil forøvrig også anbefale Ragnar Hovland, boka "Utanfor sesongen" er vestlandsk crime noir av ypperste klasse
Skulevegring: 8 av 10 opplever skulen som utrygg
Forskarar har sett på kva som kjenneteiknar elevar som slit med ufrivillig fråvær frå skulen.
www.forskning.no
8 av 10 høres jævlig ut, men leser du så sies det at 8 av 10 som har ufrivillig skolefravær opplever skolen som utrygg.
Skulevegring: 8 av 10 opplever skulen som utrygg
Forskarar har sett på kva som kjenneteiknar elevar som slit med ufrivillig fråvær frå skulen.
www.forskning.no
Selv forskning.no liker tydeligvis å være litt tabloide i sine overskrifter, kanskje forskere også er rammet av dårlig kvalitet i grunnskolen?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.672
- Antall liker
- 14.286
De eneste som er mer håpløse enn elevene i norsk grunnskole er vel foreldrende til elevene. Vi merket ganske greit at probelemer med enkelte startet da de var ca 8 år gamle basert på barnebursdager, det var drama allerede da og det har selvsagt eskaltert siden med det samme personalgalleriet. Stort sett er foreldrene ett eller annet sted i krysningen mellom ignorante, naive eller stupdumme. Men det er selvsagt skolen sin feil alt sammen og foreldrene har ingen skyld og i alle fall ikke gullungen til de samme foreldrene.Sist redigert:
Det er symptomatisk at jenter (eg har fire) byrjar med eit sofistikert sosialt renkespel iallfall frå 3.-4. klasse, med veldig sterke venskap og snedige utfrysingsteknikkar av konkurrerande bestevener. Ny runde annakvar veke.
Om det er sosialt eller biologisk har eg inga formeining om.
Og, nei, det gjeld ikkje alle jenter, sjølvsagt. Og det kan vera snev av dette blant gutar òg.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.028
- Antall liker
- 767
Neida, men dei aller,aller,aller fleste av jentene.
Og så blir de store……
YMMV, sjølvsagt, men ja: eg har sett tilfelle av vaksne damer eg lurer på om er 10 år att
Til dette kjem også at jenter er vanvittig mykje sosialt kompetente, og også meir empatiske og omsorgsfulle (store tals lov, her), og dei første til å internalisera ting som Bli me’ og “alle skal med”. Dei er også jamt over 2-3 år smartare enn gutane, og har lite anna enn intrigemakeri å bruka intelligensen på.
Det er heller ikkje eintydig kven som har skulda i alle dei sosiale intrigane; den som var dronning førre månad kan ha spela korta feil og vera Askepott denne.
Problemet kjem når foreldre og lærarar ikkje arbeider for å motverka dette, og trur på vesle Gulltopp når ho fortel at det er så vanskeleg å ha med Anne-Lise i leiken, for ho øydelegg slik for dei andre. Fasit: Det er veldig lett å leika slik at ein øydelegg for dei andre.
Anatema er når Gulltopp er lei av store bursdagar, og vil ha ein “roleg bursdag med berre bestevenene”. Mor og far pustar letta ut. Når den katten fyrst er ute av sekken er det vanskeleg å få tannkremen inn i tuben att.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.672
- Antall liker
- 14.286
Som Tweedjakke sier, det begynner tidlig med sosialt spill. Andre er bare skikkelig tverre og kan finne på å sitte alene en hel bursdag og furte for seg selv. Det er typisk den samme gjengen man ser mot slutten av ungdomsskolen der foreldrene til sin store overraskelse oppdager at poden har begynt å drekka og vape (tror ikke god gammeldags røyking er så poppis lengre), gjerne noen måneder til et år etter at det startet. Hva foreldrene trodde skulle skje når de drar på hytta i helgen og lar ungen være igjen hjemme alene kan man jo lure på. Et viktig kriterie for å være blant de kuleste her på Nordstrand er at man kan "hoste", altså ha masse folk på festeligheter hjemme, da må man anta at foreldrene også er bortreist mens så skjer. Ellers er også dagdrikking visstnok vanlig, altså at man drikker på dagtid og er noenlunde edru til man kommer hjem på tidlig kveld.
En bekjent av en bekjent startet som lærer på en av skolene her, i 4. klasse var noe av det første vedkommende fikk spørsmål om "Har boligen din utsikt?" og "Har du noen klær fra Amundsen" ?
Som nevnt andre steder kom ene datteren vår hjem fra barnehagen og spurte samboeren min om håndvesken hennes hadde et navn. Da jeg kjøpte Teslamobilen i 2015 var det barn i barnehagen som visste rimelig eskakt hva en slik kostet.
Jeg blir ikke spesielt overrasket om det går åt bølgene med en bra slump av denne generasjonen. Utgangspunktet er ikke spesielt bra akkurat.Sist redigert:
Kanskje eit steg i rett retning for skulen...
Stavangerskoler tester «hjernevennlig skole» med mange pauser
Stavanger tester ut «hjernevennlig skole». Flere kommuner vil nå ha mer lek inn i skolen. De tror det gir mer læring og mindre stress.
www.nrk.no
@brunBar Foreldregruppe er gull. Snakka om ting som bursdagar, smarttelefon osb. Leggja vedtaka på eit nivå som gjer at alle er med, heller enn at dei mest ytterleggåande får rabiate vedtak. Funkar til dømes flott her å kutta gåver i klassebursdagen.
For nr tre var vi også så heldige å ha ein gjeng som melde seg til «sosialt utval», og vi har hatt eit par-tre «klassefestar» med foreldre og ungar: grilling ute, spelkveld osb. Veldig bra at foreldra også kjenner einannan.
Fordelen med ein liten stad er dessutan at ungane møtest på kryss og tvers på ting som korps, teater, fotball, handball, speidar osb (og dimed foreldra òg).
Lukke til!
Alternativ undervisning.
Ved å demontere en moped fikk elevene øynene opp for matematikken
DEBATT: Jeg forventer ikke at en moderne lektor i matematikk betrakter det følgende som seriøse forslag til noe som helst, men noen andre finner det kanskje tankevekkende?www.aftenbladet.no
Fabelaktig.Alternativ undervisning.
Ved å demontere en moped fikk elevene øynene opp for matematikken
DEBATT: Jeg forventer ikke at en moderne lektor i matematikk betrakter det følgende som seriøse forslag til noe som helst, men noen andre finner det kanskje tankevekkende?
Jeg tror det at mattefaget er blitt fullstendig teoretisert og alle forbindelser til hverdagslivet gjøremål og problemer er fjernet, er en av hovedårsakene til mattekrisa blant ungdom i dag.... Da vi gæmliser vokste opp var det fortsatt mange oppgaver i hverdagen som krevde litt regning og hodebry, som stort sett er borte i dag...
Som ungdom syntes jeg matte var et artig og interessant fag, dog med et betydelig innslag av praktisk anvendelse, men jeg innrømmer gjerne at det var først under ingeniørutdannelsen at jeg fikk noen ordentlige knagger å henge mattefaget på, selv om dette også var matte som ikke akkkurat kan regnes som hverdagslig....
Det aller billigaste er å sjølvsagt å køyra alle gjennom studiespesialiserande, helst med 30 personar i kvar klasse. Genialt.
Vi har også slike tiltak. Sosialkontakter som tar ansvar og delegerer arbeid til 1-2 samlinger med både foreldre og barn 1-2 ganger pr. semester. Typisk Halloween, vårtreff og sommerfest. Bursdager slås sammen slik at typisk 3-4 barn feires samtidig (28 i klassen) i en park, bakgård eller leier kantina på skolen. Bursdagene er også gavefrie (foreldre kjøper gave til sitt barn fra klassen), men det lages ofte kort, noen gir bort et fotballkort e.l. Men har lagt merke til at ca halvparten av jentefroeldrene dropper dette opplegget (som alle i utgangspunktet er enige om) og inviterer kun jentene. Gutta inviterer alltid alle jentene. Jenteforeldrene orker kanskje ikke en gjeng med gutter...
Vi har også vennegrupper (har vel alle skoler i landet nå?)
Den typiske tilbakemeldingen fra foreldre med eldre barn på skolen er at det er veldig nyttig - særlig for jenteforeldrene å kjenne hverandre - når det sosiale spillet virkelig drar seg til i 4.klasse.Sist redigert:
Foreldre som tenker at det går greit fordi det er så mange som ikke blir invitert og ikke skjønner at med et sånt opplegg så ender man fort opp med at en til et par elever i en klasse opplever å gå gjennom et helt skoleår og ALDRI bli invitert i en barnebursdag.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…