Pedalkraft
- Trådstarter pedal
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Bare en kommentar til det du er inne på om Audiolense. Det at mange brukere på en måte har samarbeidet i bruk, har gjort muligheten for å utnytte programmet mye bedre. Har tatt tid, men har nå kommet til at fjerning av tidskorrigering over 500 Hz blir best. Låter ennå friere og med bedre utklinging. .
Hei og vel overstått pinse!
Moro å følge både sjøbein og hifi i tråden din. Så kult at basstårna jeg bygde har overlevd dine oppgraderinger !
.
Hadde ikke lyst å selge de, men de inngikk i et salg av et komplett linjekildesystem.
Men abstinensen ble kort idet jeg bygde nye.
Ja, økt brukerkompetanse spiller inn. Dessuten har vel Bernt finpusset litt videre på algoritmene sine.
Jeg kjøpte de av en hyggelig kar på Nordstrand. Han brukte de på Quad elektrostater, men skulle selge hele anlegget i fm. flytting.Hei og vel overstått pinse!
Moro å følge både sjøbein og hifi i tråden din. Så kult at basstårna jeg bygde har overlevd dine oppgraderinger ! .
Hadde ikke lyst å selge de, men de inngikk i et salg av et komplett linjekildesystem.
Men abstinensen ble kort idet jeg bygde nye.
Du gjorde en nydelig snekkerjobb. 45 grader sammenføyninger av alle 6 flater er ikke hverdagskost i DIY verden.
Jeg hadde lignende basstårn med 7x 12", men det var ELF prinsippet med lite kabinettvolum pr element. Det krevde MYE eq og dertil mye forsterkning, hvilket gav hørbart sus. Ble aldri helt fortrolig med det systemet. Kanskje mer vellykket hvis jeg hadde brukt digital deling/eq.
Dine tårn har "bare" 6x 10" men har større kabinettvolum. Krever bare litt eq i bunnoktaven. De presterer veldig bra hos meg. Mer enn nok kapasitet. På normal musikk, sier ørene stopp lenge før elementene bunner.
Bemerkelsesverdig også hvor effektivt den X-foten fjærer mot gulvet. Kombinasjonen av vekt og viskositeten på de store runde gummibeina, gir en effekt avkobling.
Jeg hadde innom 2 stk Kvålsvoll hornsubber. De fikk hele stuegulvet til å vibrere. Mulig at søyleformen omsetter mer av energien til luft, og mindre ned i gulvet?
Takker
snekkerjobben skal Øyvind ha æren for.
Gummibena har jeg laget av standard materialer til en kost på ca 300 kr, men det er jo fysikken som teller ( shore kontra masse og nedbøyning).
X- foten er vannskjært aluminium.LITT SYNSING EN SØNDAG FORMIDDAG
Fortsatt ikke helt i mål med hardware. Noe er på inngående, og ikke alt som er i hus, er satt opp. Men logger så mange timer i sweetspoten nå om dagen, at jeg definitivt føler at dette går veien.
Først og fremst at "digitaliseringen" av den analoge signalkjeden ikke er noe hinder. Det er litt overraskende, må jeg innrømme.
En annen ting er at DSP romkorreksjon i bassen gir en helt annen lydkvalitet. Det låter mye mer korrekt og detaljert når rommet "forsvinner", men fraværet av betoningen i bassen gir også en slankere og "tynnere" klangbalanse. Gode innspillinger låter vesentlig bedre, mens andre blir litt tamme.
Dette påvirker også foretrukket lydnivå. Man kan (og må) spille høyere, for at bassinstrumentene skal "lade" rommet. Som igjen stiller krav til anlegget og rommet forøvrig, mht kapasitet og demping av 1. refleksjoner.
Digital romkorreksjon virker som kjent best for målepunktet, der hvor målemikrofonen ble plassert.
Jeg vil i tillegg si at romkorreksjonen også er nivåbetinget. De fleste korreksjonsprogrammene ber om målinger på relativt høyt lydnivå. Da må man også avspille på samme (høye) nivå. Ellers blir det for slankt.
Sagt på en annen måte: I vanlige anlegg gir romresonansene en kledelig loudness effekt på lavt nivå, før de blir mer generende på høyere volum.
-Greit å ha i mente når man ratter frekvensgangen. En nærliggende løsning er å ha egen pre-set (bassløft) for lavt lydnivå.
Henter ofte frem Fairytales når jeg tuner klangbalansen. Klaver er avslørende herom, med sitt fullfrekvensspekter og kombinasjon av pulser og lange toner, og at Radka ikke blir for frempå eller hard. Ellers er jeg også glad i Butterfly, med mer og varierte bandbesetninger.
Sluttligen: Alt dette via den relativt rimelige Topping Dx7 Pro (ES9038PRO chip). Den har spilt seg litt opp igjen i mine ører.
Heavy rotation:
En titt under panseret pr dato:
JAZZ AT THE PAWNSHOP
Stampen. Det sagnomsuste lokalet er mindre enn man skulle tro.
William Nilsson Trio svinger som F.
Unge og meget dyktige musikere. Finner ikke noen utgivelser med disse gutta, men det er nok bare snakk om tid.
BONUS: Trombone-veteran Jens "Jesse" Lindgren (79) stilte opp på et par nummer.
Tilbake i heimen etter 4 uker båtferie. Det fine med et lengre opphold er at man hører anlegget med nullstilt hørsel. Spesielt romresonanser og ujevn frekvensgang avsløres lett. Etter noen tonaler korrigeringer har det blitt noen timer i sweetspot med gamle favoritter.
En av mine aller første ECM titler. CD kjøpt på Opus 8 i 1984. Litt krevende musikk/innspilling med alle blåserne, men dette albumet har jeg under huden. Tidlig digital. Låter like bra nå som da.
Dagens Funn
Blir aldri ferdig med 70-tallet. The Big Bang - populærmusikken utviklet seg i alle retninger. Et mylder av sjangre og artister. Noen fikk full klaff, og ble etablerte og populære. Andre lyktes bare nesten og er mer eller mindre ukjent i ettertid. Kvalitet måles dog ikke bare i salgstall, og det er mange godbiter å finne i underskogen, for den som leter.
Spotify sin Discovery Weekly spilleliste er super i så måte. Der har jeg oppdaget mye ny (gammel) musikk. En del one-hit-wonders, riktignok, men allikevel.
Ellers liker jeg å lese lister og artikler skrevet av musikkjournalister. I dag tok jeg en nærmere titt på 1976, et år med mange klassiske album.
Snublet over denne oversikten, og ble nysgjerrig på en, for meg, ukjent artist: Jonathan Richman.
En særegen blanding av rockabilly, punk, barnesanger(!) og en skvett tidlig Talking Heads.
Verdt en lytt!
Vi er en tur innom hytta. Trenger ikke snø for å kose meg på fjellet.
Som tidligere fortalt presterte junior å ødelegge stiften på min Denon DL-103R i vinter.
Jeg fikk tak i en gammel DL-103 på bruktbørsen, som har fungert som innbytter, i påvente av retippingen.
103R har i sommer vært hos Aidas Svazas i Litauen og fått Boron nålearm med Shibata III nåleslipning. Basert på andres erfaringer var førstevalget Boron/Microridge, men det hadde han ikke liggende, så da ble det Boron/Shibata III. Forskjellen de to slipningene imellom blir trolig akademisk i mitt ikke-superoppløste hytteanlegg med Dali Oberon 5, deres rimeligste gulvstående høyttaler.
Har gledet meg til å ta den i bruk. Og nå er øyeblikket her!
Har bare byttet over, alt annet uforandret, og på med første test plate; Totti Berghs 85-debut. Spilte meg inn på den før byttet, så enkelt å høre forskjellen. Betydelig strammere lyd. Den varme, fete klangen er slanket bort. Ingen tendenser til hardhet. Mer nyanser i saksen. Betydelig bedre artikulering på kontrabass. Subwooferens bidrag har blitt bedre integrert. Dette smaker fugl!
Hvor mange timers innspilling må påregne, mon tro?
Spinner noen testplater på DL-103, før den skal benkes. Retippet DL-103R varmer opp på sidelinja.
Boron (til venstre) med vesentlig mindre masse.
Hei. Ka kosta en slik retip om æ tør spørre? Har en 103R liggende nemlig. Har den like mye rockfaktor nu?
Hilsen en Harstadværing
Heia Harstad!
€390,- + porto + norsk MVA.
Førsteinntrykket er veldig positivt. I første omgang har jeg sammenlignet med (standard) DL-103, som er mer summarisk og (enda) «feitere» i klangen enn DL-103R. (Mitt 80-talls brukteksemplar av DL-103 låt så mørkt at jeg måtte justere armbasen ned, i forhold til 103R av ny dato.)
Jeg trenger litt mer spilletid på flere sjangre, før jeg kan felle endelig dom over denne oppgraderingen.
Men so far, so good: Mye mer oppløst og detaljert, uten at det blir påtrengende i diskanten. Mindre sibilanter og S-lyder, faktisk, på innersporet av noen slitte, gamle skiver jeg har kjøpt 2hand. Det er slik at man får lyst til å høre hele platesamlingen pånytt.
Høres ut som å få i pose og sekk,gratulerer
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.135
- Antall liker
- 30.311
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Hvis du finner en ikke altfor sliten DL 103 S, kan jeg anbefale den. Mer musikalsk enn både standard DL 103 og DL 103 R, IMO.
MvhKlokka går mot 2. På tide å gi seg for i dag. Logget 10 timer i sweetspoten. Har ikke kost meg så mye med anlegget på det jeg kan huske.
Har lånt meg en ny DAC. Hvem sa det ikke er hørbar forskjell på SINAD 119 og 122? «Transparent» my ass.
49 grader i bakkammeret til midbasshorna. Blir varmt med field coils.
Forsterkeriet drar opp stuetemperaturen et par grader også.
DUELLEN - Topping vs Topping
For å være ærlig, og det skal man jo være, så spilles det skammelig lite på mitt kostbare anlegg.
Det skyldes ikke bare tidsklemma. Det er “noe” som trekker ned lyttegleden.
Hovedmistenkt har vært min Topping DX7 Pro DA-konverter, og i går kom muligheten til å teste dette ut nærmere.
Jeg lånte hjem min brors Topping E70 Velvet. To tilnærmet like konstruksjoner, hvis hovedforskjell er anvendt DAC-chip:
E70 Velvet bruker AK4499EX.
DX7 pro benytter ESS ES9038Pro Sabre.
Audio Science Review har gitt begge topp ranking, med SINAD 122 (E70 Velvet) og 119 (DX7 Pro).
De to har samme utgangssignalnivå 4V, så det er fort gjort å bytte om i anlegget.
For Topping DACer er det noen triks for å makse lyden: Bruk preamp-mode (bypasser volumkontroll), slå av Bluetooth og slå av spenningen til den utgangen du ikke bruker. (Jeg bruker XLR only). Samt minimum phase, svakeste avrulling filter.
Forøvrig streamer jeg Qobuz fra en BlueSound Node med oppgradert strømforsyning (Polsk DIY kit til par tusen, husker ikke navnet i farta).
Interface er SPDIF coax, den “blå” fra Dynamic Precision (tvunnet dobbelleder). En svært god og rimelig digitalkabel. Hele anlegget med strøm fra Adyton Isovolt 6k og skjermet Supra nettkabler.
LYTTEVURDERING
Da jeg kjøpte min DX7 Pro for noen år siden, ble jeg positivt overrasket. Den låt nøytralt, med stram og dyp bass, med masse detaljer i lydbildet, og utstrakt diskant. Den hadde en imponatorfaktor; den var litt “pågående” i spillestilen uten at det låt hardt eller betont. Det er vel slik en moderne “transparent” DAC skal låte, vil sikkert mange mene.
Så koblet jeg om til E70 Velvet. Førsteinntrykket er at den låter litt “snillere”. Etter noen låter går det opp for meg at E70 har betydelig bedre oppløsning. Hele den egentlige mellomtonen gjengies mer detaljert. Det er mer klang rundt instrumentene, du legger merke til nye elementer i lydmiksen. Denne detaljeringen fortsetter helt opp i diskanten. Selv om E70 Velvet har en litt mørkere karakter, så er den altså mer detaljert. Det medfører også større bredde og dybde i lydbildet.
I direkte sammenligning fremstår nå DX7 Pro som litt flat i lydbildet. Litt kjedelig og grunn, liksom. Dessuten har den en marginal betoning i presensområdet. Når du først har identifisert den lyten, så blir den sjenerende. Man kan velsågodt hevde at det er E70 som er nøytral, og DX7 Pro som er farget.
I bassen er de noenlunde like. Jeg har fortsatt litt romresonanser, så tør ikke si noe bastant herom.
Kort sagt:
DX7 Pro låter “Hi-Fi” og faller igjennom i mitt høyoppløste anlegg. Den dreper musikklysten.
E70 Velvet, derimot, låter mer som ekte musikk. Den henter frem flere mikrodetaljer. Du får lyst til å høre gamle favoritter pånytt. E70 Velvet er en DAC som ikke gjør seg bort, selv i kostbare rigger.
PS: Siden det primært er DAC chipen som skiller disse to søskene, er det nærliggende å tro at ESS Sabre chipen er syndebukken.
Det er heldigvis flere interessante modeller i Topping hiarkiet, som ikke har ESS Sabre DAC chip: D90 III Discrete er for salg nå. D900 er en kommende toppmodell (Q4/2024). Det er også annonsert en R2R versjon mot slutten av året. Den gleder jeg meg til å høre. -En kandidat til #2 DAC i heimen, når det skal streames og betjenes av familien.
Til avspilling av egne lydfiler på harddisk holder jeg fortsatt en knapp på min gode, gamle Phasure NOS1 DAC. Også den R2R. -Må bare få knødd meg til å koble den opp. Det PC-oppsettet er så komplisert at man kan få angst av mindre. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…