Enten er vi neger eller same, iflg en artikkel jeg leste i A-magasinet for mange år siden. De tok utgangspunkt i datidens nye genforskning, som påviste at nordmenn hovedsaklig ættet fra Afrika i sør eller fra Mongolia i øst, og at de to gruppene møttes omtrent i midtnorge.
Vi er alle fra Afrika. Begge grupper startet der og tuslet nordøstover, sannsynligvis som en og samme gruppe for ca 50000 år siden, eller kanskje i flere bølger. På veien plukket man med seg litt neanderthalske gener, en gruppe som hadde forlatt Afrika mange år tidligere. De første innbyggerne i det som nå er Norge var en jakt og fangstkultur med opprinnelse i Doggerland og Nord-Tyskland for ca 10-12000 år siden som spredte seg raskt langs hele kysten. (Kajakker er kjappe.) Vi aner ikke hvilket språk de snakket, men de var formodentlig mørke i huden, og fikk påfyll i flere bølger av innvandring av jegere og fangstfolk både sørfra og nordfra.
Pionérbefolkningen ble etterhvert fortrengt og assimilert sørfra av indoeuropeiske stammer fra steppene nord for Svartehavet som tok med seg jordbruket til Norden for ca 6000 år siden. Denne kulturen var i seg selv en blanding av tidligere europeiske og asiatiske kulturer og folkegrupper med kveg og hester. De hadde med seg genene for lyst hår og blå øyne fra sibirske stammer. Helleristninger i Bohuslän og Østfold viser bare jordbrukskulturens ristninger, helleristninger i Trøndelag kan vise både veide- og jordbruksristninger på samme stein, mens i Finnmark finner man bare veideristninger. Etterkommerne av den indoeuropeiske jordbrukskulturen er fortsatt den skandinaviske majoritetsbefolkningen.
Samenes opprinnelse ligger litt lenger nord som jegere og samlere rundt det nordlige Ural med mye genetisk sibirske innslag. Det er felles opprinnelse med den finske. Det proto-samiske språket oppsto for ca 3000 år siden i traktene rundt Karelen og spredte seg nordover og vestover som en separat kultur og folkegruppe fra den finske. Samiske historier forteller om «folket som var her før oss», så de fortrengte og assimilerte nok de siste restene av pionerbefolkningen nordøstfra for ca 2500 år siden eller så. Før det gir det ikke så mye mening å snakke om samer, ihvertfall ikke i Norge. Man kan nok gå ut fra at veideristningene i Finnmark stammer fra den tidligere befolkningen heller enn fra den samiske.
Kontaktflaten mellom den indoeuropeiske bondebefolkningen og den samiske jeger- og samlerbefolkningen ble ganske lang, siden jordbruk stopper seg selv nordover og innover i Norge og Sverige. Nordenfor og innenfor overtok samene som spesialister på jakt og fangst med sine raske ski og avanserte komposittbuer. Reindriften som næringsvei oppsto gradvis etterhvert som befolkningen økte, viltet minket, og det ble naturlig å passe på «sine egne» reinsflokker.
Enhver håløygjarl holdt seg med en liten tropp av samiske bueskyttere for presisjonsarbeid, og kanskje en noaide eller to hvis noen behøvde å gannes. Sjøsamene var også ettertraktede båtbyggere. Dessuten var fargerike sagaskikkelser som Kveldulv Bjalvesson og Hallbjørn Halvtroll gjerne av delvis samisk avstamning, vanligvis på morssiden. Mange av de mest spektakulære figurene ser ut til å ha holdt til i Namdalen og på Helgeland, hvor kontakten formodentlig var størst.
En interessant språklig observasjon er at mye av det som skiller skandinaviske språk fra andre germanske, som etterstilt bestemt artikkel stedet for foranstilt (f eks «boken» heller enn «the book» eller «das Buch») formodentlig er påvirkning fra samisk. Det kan tyde på at den samiske kulturen engang hadde såpass høy prestisje at det dannede germanske talemål tok etter språkformer derfra her nord, kanskje via tospråklige og deres måte å uttrykke seg på.
Selv er jeg en lett blanding, tilstrekkelig mye same (på morssiden) til å kunne identifisere meg litt med de gamle gærningene, men ikke nok til å ha noe i et sametingsvalg å gjøre.