Klart at det sklir ut for enkelte på hjmmekontor, men det er vel gjerne de samme som ikke gjør all verden på jobben heller?
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Private selskaper skal gå med overskudd, det er hele deres eksistens berettigelse.
Lucrum ergo sum, for å omskrive Descartes.
En offentlig etat må ikke det, men utsatt vedlikehold vil selvfølgelig bite innbyggerne i halen på et gitt tidspunkt.
Men kanskje ikke iløpet av de 4 årene du er folkevalgt.
Det er prinsippet for private bedrifter.
De skal levere (høyest mulig) overskudd til eierne.
Ikke som Høyre later til å tro, billigst mulig tjenester til kundene.
Det er vel strengt tatt en forenkling. Det helt ok for private selskap å gå med store underskudd over lang tid så lenge vekst eller "revolusjonerende" produkter er målet, Opticom, anyone?
Det lovfestede sluket:
Tillegg: Jeg mener ikke at det er galt å hjelpe disse menneskene, men det er jo greit å vite hva utbyttet fra kommunale kraftselskap går til, for å si det flåsete. Omsorg er ikke billig.
Sjokktallene bak kommunekrisen: – En yngrebølge
Sarpsborg kommune bruker nå mer på yngre med spesielle omsorgsbehov enn på hele grunnskolen til sammen.
www.nrk.no
Sist redigert:
Overskuddet behøver ikke komme imorgen eller neste år, men framtidig inntjening driver som regel børsene.
Noen trodde Opticom skulle bli verdens ledende, og Postman Pat satsa både sjarken og naustet og kjerringa og unga med på det noen lurendreiere av noen engelskmenn antagelig så på som et pyramidespill
Tror Høyre det? Nytt for meg.
Derimot er det god grunn til å tro at konkurranse fjerner en del daukjøtt og annen ineffektivitet. Parkinsons lov er velkjent, den om at et byråkrati vil finne på aktiviteter nok til å fylle opp den tilgjengelige tiden.
Parkinson's law - Wikipedia
en.wikipedia.org
Hvis man kan be en annen organisasjon om å gi en pris på å levere tjenesten, vil man utnytte dennes profittmaksimering til å utfordre det bestående og muligens finne enda bedre måter å gjøre oppgaven på. Å dele opp leveranser mellom flere leverandører kan også gi nyttige korrektiver. Altruisme er ikke involvert, bare at oppdragsgiveren utnytter bedrifters profittmaksimering til å motvirke Parkinsons lov.
Derimot er det en del ting som utgjør naturlige monopoler, ofte felles infrastruktur. For meg er et vannverk et slikt. Hvis man kontrollerer infrastrukturen har man betydelig makt til utpressing, mer eller mindre åpenlyst. Det gir lite mening å bygge to konkurrerende vannverk med hvert sitt rør frem til hvert hus. Vannforsyning er en naturlig offentlig oppgave til felles beste. Man kan konkurranseutsette enkelte oppgaver, som vedlikehold av pumpestasjoner eller graving av rør, men jeg ser ingen grunn til å privatisere hele greia til en profittmaksimerende bedrift. Ikke for å reorganisere det som en offentlig eid kvasi-bedrift heller. Det er en naturlig etat innen kommunal forvaltning. Ingen grunn til å gjøre det mer komplisert enn det.Sist redigert:
Sånn blir det med en klein blanding av offentlig og privat.
Ikke så veldig lang tid, men helt klart noen år hvis business-caset er spennende nok. Opticom ble aldri noen business, men det vet du sikkert like godt som meg. Det tik-tok også svært mange år før Amazon gikk i pluss.
På de gode casene handler det reelt sett om en imvestering, selv om det skattemessig og regnskapsmessig er driftskostnader.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Hva mener du denne "kleine blandingen av offentlig og privat" består i - hva er blandet og hva er kleint? Som sagt er stort sett hele det norske kraftnettet offentlig eid av staten og kommuner. 13% er privateid og det er stort sett svært lokalt. Og som vi har vært innepå allerede - hva har dette i såfall med "korrupsjon" å gjøre at det betales ut utbytte til de offentlige eierene, altså kommune- og statskasser.
Med den "logikken" det legges opp til her så er vel inntektsskatt og mva reinspikka korrupsjon også.
Tenkere dere i det hele før dere skriver? Det er sånn ca ingen ting i innlegget til Odd J som er korrekt.
Opticom ble valgt som eksempel fordi (summen av) private investorer også er villig til å tape penger dersom det er en liten mulighet til store gevinster. Oda fikk vel bortimot 10 år på seg med ganske store tap for viljen til å fortsette å tape penger forsvant, jeg synes det er ganske lang tid. Amazon er jo for såvidt et veldig interessent eksempel siden de har endret forretningsmodellen ganske betydelig underveis.
Fun fact: Aston Martin gikk med underskudd hvert eneste år fra 1913 til 2006.
Britiske gentlemen kunne enten eie en Aston Martin som en dyr hobby, eller eie Aston Martin som en veldig dyr hobby. Tally-ho.
Det sies også at SAAB personbiler aldri tjente penger.
Men for meg er begge ikoner i hver sin ende av den økonomiske skalaen.
Ut fra det jeg har lest hadde Oda en smule uflaks ift hvilke eiere de endte opp med, og hvordan disse eierne har håndtert Oda. Ser ikke bort fra at det kunne gått bra om de hadde fått bedre rammebetingelser i fortsettelsen. Ja, pengene rant ut, men utviklingen av selskapet var positiv.
Man vet sjelden om en forretningsidé er liv laga før suksessen er et faktum. Når ting stopper opp er det umulig å vite om det var for svakt case eller om det var for dårlig håndtert. Men forutsetningene for å lykkes med en slik ide i Norge er bedre enn forutsetningene for å lykkes innen tec.
Nettkonge slakter Oda: – Kommer til å gå konkurs
Kristiansands-mannen Einar Øgrey Brandsdal (49) har blitt milliardær på netthandel gjennom selskapene netthandelen.no og blivakker.no. Han har siden 2018 dømt matvareleverandøren Oda, som tidligere hete kolonial.no, nord og ned. Og han er like kritisk nå. Aksjonærene har nylig skutt inn nye...
inyheter.no
Nå tuller du med tall. ODA er et tapsforetak og vil forbli det. Selskapet trodde på veksten du melder, men har hatt store problemer i sin utenlandssatsing. I Sverige med Mathem-konkursen. Så veksten du beskriver uteblir, mens tapene øker. Det du kaller synsing kommer fra en som undrer seg over hvordan man egentlig skal tjene penger når man skal konkurrere på pris med lavpriskjedene, men har dyrere distribusjon.
Om du går inn i ODAs årsmeldinger og kunngjøringer vil du oppleve et selskap i krise, der grunnleggeren er fratatt ansvaret som AdmDir og nå også er kippet ut av styret. Det foregår en redningsoperasjon.
Hva skjedde etter denne pressemeldingen, når ODA skulle satse i Sverige?
Oda styrker fokus på Norge og Sverige og nedbemanner 150 i Oda Group Services | Oda
Oda har mål om å nå lønnsomhet i både det norske og svenske markedet i løpet av 2025. Fremover ønsker selskapet å styrke fokus på det norske og svenske markedet og utsetter derfor videre internasjonal ekspansjon. I den forbindelse har selskapet varslet på et allmøte i dag at 150 ansatte vil bli...kommunikasjon.ntb.no
Jo. Mathem, ODAs Sverigesatsing, gikk konkurs, bare noen få måneder etter.
Her er tallene du lot være å vise:
Eg vert alltid trøytt og svevnig når eg seg resultatrekneskap, men om ODA (og tilsvarande føretak) har eg tenkt:
1. Det ligg eit openbert potensiale i at det går tid mellom bestilling og levering. Det gjev, med tilstrekkeleg volum, høve til å optimalisera distribusjon og redusera svinn. Det fortrinnet er for så vidt det kjøpmannen i Jostedalen utnytter når Joker-butikken der kan ha like bra utval som Meny i Sogndal: Du kan få absolutt alt du vil, du må berre seia ifrå nokre dagar før.
2. Ut over det ligg forretningskonseptet til Oda i at dei skal få betalt for noko kundane i utgangspunktet bruker fritida si på, altså gå på matbutikken. Altså må dei gjera akkurat det så billig (distribusjon til sluttbrukar) at kundane betalar for det. Det i seg sjølv er vanskeleg, ikkje fordi prisen er abnorm, men fordi det å gå på butikken er vane.
3. Rema, Kiwi osb har optimalisert supermarknad-konseptet ganske bra når det gjeld vareutval og mengde, og dei har eit volum som gjer det ganske greitt å gjera det.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Listen over aktører rundtomkring i verden som ikke har fått til netthandel av dagligvarer er svært lang.
I motsetning til hva som er populært å tro (ref matvaretråden) så er marginene i dagligvarehandel syltynne, det gjelder stort sett over alt.
Dette er nå forsøkt gjennomført av mange "tech-bro's", i Norge og i mange utland. Det har gått dårlig. Selskapene registreres som web-tjenester, nettsalg - i ODAs tilfelle: 47.911 Postordre-/Internetthandel med bredt vareutvalg
Problemet er matvarenes forgjengelighet, med påfølgende svinn. Folk blir skuffet når bananen ikke er prikkfri, og distributøren må kassere store mengder ferskvare som ikke kan sendes ut til sluttkunder. I butikken føler kundene at de selv velger det som er best der og da, og varer som ODA må kassere blir med hjem.
I tillegg tar man på seg store distribusjonskostnader, fordi hver "varevogn" nå skal kjøres hjem til folk og bæres opp/inn til dem. Det satses på billig arbeidskraft, men resultatet er avhengig av stor vekst, og man ender opp med store lønnskostnader, selv om folk arbeider til lavpris.
De etablerte matkjedene er giganter, med store distribusjonsapparat og effektiv logistikk, fra produsenter inn til hubs, og derfra ut til butikkene. Svinn har de bedre styr på, siden de vet hvor lenge varen kan være underveis før den må ligge i butikkdisk/-hylle. Det vet ikke ODA, som konkurrerer på det samme produsentmarkedet om å få inn varer, men så skal disse inn til sentrallageret og vente på å bli bestilt av Hansen i fjerde i Hegdehaugsveien. Den finstemte logistikkstyringen som de store matkjedene har, basert på lang erfaring og gode, prediktive analyser, har ikke ODA (eller Dyrket og Dagens, som har forsøkt seg på det samme, i langt mindre skala, i Norge).
Konseptet bygger på at "folk ønsker å spare tid", men for mange er turen til butikken en del av dagen og noe man ser frem til. Norge, og selv Sverige, er kanskje for små, for vidstrakte, distribusjonssteder til at modellen kan lønne seg, samtidig som arbeidsmarkedet ikke har nok lavlønte?
Men det er moro for grunnleggerne, som gir seg selv en million aksjer og selger disse til glade investorer, som tror på vyene.
Akkurat. Volumet er så stort at det nullar ut det teoretiske fordelen med å vita, kanskje allereie på onsdagen, at Hansen vil ha entrecôte på fredag. Det er tilstrekkeleg å vita at det stort sett er n kundar som vil ha det. Dessutan, om Rema ikkje skulle ha fredagsbiffen inne, så betyr ikkje det at dei tapar heile handleturen. Det er berre biffen dei går glipp av, den svippar Hansen innom Meny for å kjøpa.
Vi handlar stort sett, med nokre unnatak for brød, mjølk og frukt/grønt, inn stort ein gong i veka. Det trur eg gjeld mange småbarnsfamiliar. Det er interessant å sjå at midt oppi alt styret om daglegvarer på nett, så har ingen av standardkjedene kome med ei ordning der eg kan bestilla varene på måndag og henta dei kl fire på fredag, med tydeleg rabatt (slik at vi båe kan få fordelar av teoretisk meir optimal distribusjon). Når dei ikkje har gjort det, med alle dei ulike rabattordningane og kundeprogramma, så reknar eg med at det er fordi det ikkje er så mykje meir å henta der.Sist redigert:
Billig retorikk. Du forteller bare halve historien. Selvfølgelig prøver bedriften å øke overskuddet. Men i en markedsstyrt økonomi, med flere aktører, presser konkuransen prisen ned (og tilbudet opp). Ønsker du deg til Planøkonomi, så finner du den fortsatt i Nord-Korea og på Cuba. God tur!
Det er vel nokså riktig, så vidt jeg kan forstå. Mye av konseptet handler om kortest mulig tid fra bestilling til leveranse, høy gjennomstrømming og lite lager, i sin tur basert på bedre innsikt i hva konsumenten er i ferd med å bestille.
Det som fikk meg til å slutte å bestille derfra var et like begrenset vareutvalg som i en middels utplukket REMA eller Kiwi-butikk. Man har blitt vant til at netthandel tilbyr et langt større vareutvalg enn lokale butikker, riktignok på bekostning av lengre leveringstid. Når det er kjappere for meg å gå til de nærmeste butikkene fra alle tre kjeder for å se etter i hyllene blir det litt poengløst.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.651
- Antall liker
- 6.343
Snakker om billig retorikk, ingen voksne hjemme? Ønsker du uregulert markedsøkonomi finner du den i jungelen i Columbia og favelaen i Rio. God tur!
Det er vel omtrent bare Liberalistene og Tjen Folket som ikke skjønner at et fungerende samfunn må befinne seg et eller annet sted i mellom, og må ha en viss grad av samfunnsøkonomisk planlegging.
Næringslivets lobbyister kjemper for regler som skal beskytte dem og finner at disse fungerer best i land der de ikke må bestikke politikerne for å få vedtatt beskyttelsen som lov. Folk innbiller seg kanskje at lobbyistene er på Stortinget og i andre nasjonalforsamlinger for å fjerne regler. Da har man misforstått. Det siste næringslivet ønsker seg er uregulerte markedsøkonomier (slik mange hyperliberalister nå er i ferd med å oppdage). Brexit er vel et kjerneeksempel her, ekstremistene innen britisk næringsliv, som innbilte seg at det var EUs regelverk som hindret dem, angrer veldig på at de nå ikke er under EUs regulerende paraply.
Å, faen!
Financial TimesWhy Britain’s defence industry may regret BrexitEU plans to 'spend more, spend better, spend European' have rung alarm bells among UK executives..8 May 2024
DWUK-US: What's happened to their free trade deal?It was meant to be the jewel in the Brexit crown, but the United Kingdom has, so far, failed to sign a free trade agreement with the United States..8 Jul 2023
POLITICO.euHook, line and sinker: How Brexit betrayed the UK fishing industryThe industry fears Britain is effectively locked into the status quo. There is little appetite in London for radical unilateral action..22 Jun 2023
Business MattersBrexit dealt a 5% blow to the UK economy, says Goldman SachsThe UK economy is now 5 per cent smaller than it would have been if the nation had opted to remain within the European Union, as outlined by an evaluation....13 Feb 2024
‘I Was Taken Along on the Ride’: Fishing Merchant’s Regret at Voting Leave After Brexit Ruins his Business ‘Almost Overnight’
In an exclusive interview with Byline TV, Ian Perkes reveals why he would now vote differently in the EU Referendum if he could turn the clock back
bylinetimes.com
Konkurranse mellom flere selgere gir kunden bedre tilbud og lavere pris. Forstår man ikke denne elementære mekanismen, bør man ikke diskutere økonomi.
Det har jeg aldri sagt noen gang. Trodde du var forbi simpel stråmannsargumentasjon.
Og derfor er drosjemarkedet i Oslo helt perfekt?
Mange tilbydere, gode tilbud og lave priser?
Elementært min kjære Watson
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.651
- Antall liker
- 6.343
Det betinger at kunden er i en posisjon til å gjøre rasjonelle valg. Hvis du ligger påkjørt i veikanten med brukket fot så begynner du ikke å shoppe rundt etter den beste og billigste leverandøren av ambulansetjenester, for å ta et parodisk enkelt eksempel på de mange situasjonene hvor elementære markedsmekanismer ikke vil fungere. Markedsmodellen har ikke gitt USA bedre folkehelse enn sammenlignbare land med offentlig helsetilbud, for eksempel. Tvert om har de den dårligste folkehelsen i hele den utviklede verden (selv om et fåtall ultrarike kan kjøpe helsebehandling bedre enn noe vi kan drømme om). Og jeg vil mene at god folkehelse bør være det overordnede målet for en nasjons helsevesen, og ikke at noen få utvalgte kan kjøpe seg et behandlingstilbud overøst i luksus.
Å ri prinsipper og kjepphester uten en pragmatisk tilnærming til overordnede mål fører ingen vei hen. Forstår man ikke denne elementære mekanismen, bør man ikke diskutere samfunn.
Og hvem har sagt at de ønsker planøkonomi à la Nord-Korea og Cuba? Min simple stråmann hadde ingen annen funksjon enn å belyse din simple stråmann.Sist redigert:
Medisiner?
Selvfølgelig bør slike nød-tjenester utløses automatisk. I likhet med Brann, Politi og andre offentlige tjenester her i kongeriket. Trenger ikke tillegge meg noen stråmann her.
Du henger deg stadig opp i hva som ikke fungere i USA, når vi diskuterer norske forhold. En slags Whataboutism.
Det er jeg helt enig i. Hadde du noen spesielle i tankene?
Enig. Du tenker da på forfatteren av nedenstående vrøvl her, ikke sant?
Jeg vil tro at General Mills har konkurrenter? Dersom disse ikke har økt prisene kan du jo kjøpe ditt Cheerios lignende produkt fra dem isteden.@pedal
Om du mener det er vrøvl at:
"prinsippet for private bedrifter er å levere (høyest mulig) overskudd til eierne"?
Da håper jeg du holder deg langt unna næringslivet, forsåvidt med dine holdninger håper jeg du holder deg langt unna det offentlige også.
Merkelojalitet hjå forbrukar, indirekte prissamarbeid, monopolsituasjon (eller "preferential treatment") i forhandlarleddet er alt saman rusk i maskineriet for smithsk fri konkurranse.
Da passer det å minne om at Adam Smith var moralfilosof. Han skrev både:
Men også:
Smith var veldig klar over at fri konkurranse er nyttig for almen velferd, men også like klar over at det er en ustabil tilstand som krever en sterk sentralmakt for å kunne opprettholdes. De konkurrerende vil ha en egeninteresse av å avskaffe konkurransen. Boken, «An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations» er forbausende aktuell til å være skrevet i 1776.Sist redigert:
Kombinert med fri konkurranse vil dette i de fleste tilfeller gi bedre tjenester og lavere pris til forbrukerne enn det en situasjon med feks offentlig monopol vil gi.Det er vel fri konkurranse på medisiner i USA. Likevel er det så dyrt at folk dauer av medisin mangel. Folk tar for lite insulin fordi det koster ti ganger så mye som i Kanada. Markedet virker tydeligvis bra for noen.
Utsagn om "smithsk fri konkurranse" bør ettergås. Egentlig var han ikke tilhenger av uregulert, fri konkurranse, noe han gjorde veldig klart. De som i ettertid ville ha slik konkurranse har brukt Smith som berettigelse, omtrent slik "Fanden leser Bibelen".
For Smith var det viktig at man utgikk fra "moral sentiments", handlingene måtte styres av slike og han skrev en tykk bok om emnet. I tillegg skulle man inngå i det samfunnsmessige samarbeidet som skapte en nasjon, som en bidragsyter og ikke som en som kun trakk fordeler av dens eksistens. Man skulle prioritere innenlandsk handel og næringsutvikling over samarbeid med andre nasjoner. Profittmotivet var suspekt og allianser mellom aktører innen en bransje måtte motarbeides, da disse alltid ville falle uheldig ut for fellesskapet.
Til og med "den usynlige hånden" er blitt bevisst misforstått som berettigelse for fri handel, når den utledes av Smith fra de moralske imperativ som skaper god samhandling i et samfunn.
Noen utdrag fra hans verk:
Om profittmotivet som driver uhellige allianser.
Om prissamarbeid og konkurransebarrierer.
Om hva Smith egentlig mener med den usynlige hånden.
Å gå herfra til å tro at Smith var talsmann for fri og uregulert konkurranse er et avvik fra hva The Wealth of Nations egentlig handler om. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…