Det kan jo faktisk tenkes at om "han Stat" hadde tatt større ansvar for omsorgsdelen i kommunene, så hadde mange av de private barnehagene og omsorgshjem vært overflødige... bare en strøtanke, sånn utpå kveldinga...
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Du kan så si, men for alle som husker tilbake dit så er det ikke kun snakk om vilje, man skal ha evne til å gjennomføre også.
Selv Kristin Halvorsen har erkjent at hun aldri ville oppnådd full barnehagedekning uten private aktører. En sjelden erkjennelse fra den
kanten, det er ikke alltid nok å bare hive nok penger etter problemene.Hva blir det neste? At den økte nettleien - den som skal gå til sårt tiltrengte oppgraderinger av strømnettet - havner i lomma på eierne?? Det skulle tatt seg ut. Heldigvis skjer jo ikke sånt her i landet. Er det øremerket, så er det øremerket. Det var noen som sa det og vedkommende hørtes meget overbevisende ut.
Og heldigvis ligger ikke korrupsjon for oss nordmenn. Vi får mye gratis der og så slipper vi å kontrollere så mye.
Bonusene til direktørene for stort sett å sitte å se på forbruket er jo også øremerket.... så det så...
På direktørenes landsmøte spiller de DeLillos
Festen ække over
Det er kake igjen
Under bordet ligger ei jente
Hun er full
Men pen
Fikk en kort redegjørelse fra en noe desillusjonert kollega for noen år siden. Hun kommenterte floskelen "our employees are our most valuable asset", og
mente at i realiteten er prioriteringen:
1: aksjonærer
2: toppledelse
3: kunder
4: ansatte
Hun var en smule desillusjonert på det tidspunktet etter å ha sett med egne øyne hvilke drastiske besparingsgrep man var villig til å ta for å finansiere
utbytte til aksjonærer og godtgjørelse til CEO et al.
Eierne av nettselskapene er stort sett kommuner og fylkeskommuner….
Liste over norske nettselskap – Wikipedia
no.wikipedia.org
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Som Asbjørn er inne på beklager jeg å skuffe deg, men kraftnettet i Norge er i all hovedsak eid av steten og kommuner, til liks med produksjonskapasiteten. Det er ca 13% av det norske strømnettet som er i pravat eie, litt usikker på hvordan prosenten regnes, men tipper enheten er overført energi og ikke antall kilometer ledning eller noe slikt. Eksempel på en stor privat eier er Hydro (hvor staten eier 40%) og så er det en del industriparker rundtomkring hvor nettet er i privat eie.
Heilt klart.
Det er vanskeleg å overvurdera kor viktig (D)ARPA var for utviklinga av IT-sektoren i USA på 1970-talet (og med det, grunnlaget for mikroprosessoren og PC-revolusjonen på 1980-talet, og kommersialiseringa av Internettet på 1990-talet).
Her i steinrøysa er det vanskeleg å førestilla seg korleis suksessen Norsk Data kunne oppstått dersom dei ikkje hadde hatt umiddelbar nærheit til norsk forsking, (delvis statleg) industri, administrasjon (og forsvar), der dei kunne utvikla nye (innovative) teknologiar saman med kundane.
Det er også vanskeleg å førestilla seg at olje/gass hadde vorte like viktig for generell næringsutvikling i Noreg dersom vi ikkje staten strategisk hadde lagt dei føringane dei gjorde i 1971.
De ti oljebud – Wikipedia
no.wikipedia.org
(Eg har mistanke om at framstillinga i Lykkeland, der heltinna Anne Hellevik i møte med Statoil sel inn eit overprisa og risikabelt automatiseringsprosjekt med ein vag referanse til "det tredje oljebud" er kraftig forenkla, for å seia det mildt, men så er det også eit kostymedrama og ikkje ein dokumentar).
Det gjer at eg er litt skeptisk til å tru på at det hovudsakleg er skatteregimet og vilje til å ta risiko som stoppar norsk innovasjon. Det kan også vera at eg har fått 2010-talet litt opp i halsen, der ein kunne få inntrykk av at det mest disruptive og transformative ein kunne gjera var "å laga ein app". Det er mogleg eg tek feil, men BankID, kanskje den viktigaste årsaka til at Noreg er så langt framme i digitalisering av offentlege tenester, vart vel utvikla av temmeleg trauste aktørar?
Det vet vi da men er de bedre ? Har ikke de og feite direktør lønninger til en haug direktører og en skog byråkrater som skal føs før det går en krone til nettet.
Og når det gjelder barnehager som er så lukrativt å drive med - da bør det da være et satsingsområde for kommunene for å spe på en slunken kommunekasse ?
Saken er at de er like dårlige til å drive som de er til å kontrollere de private.
En fordel å forholde seg til fakta når man skal konkludere for en hel bransje:
Det offentlige bruker ca 22 milliarder på tilskudd til private barnehager.
Det offentlige sparer ca 4 milliarder på denne ordningen.
Ordinære private barnehager tjener praktisk talt ingen ting. 80% av kostnadene er lønn. Gjennomsnittlig overskudd er kun 0,1% av omsetningen.
KILDE:Økonomi
Mer enn åtte av ti kroner som går til private barnehager, kommer i form av offentlige tilskudd. Her kan du lese mer om resultater og utbytte.
www.barnehagemonitor.no
———————
«Barnehagemilliardærene som flyttet til Sveits», var et enestående tilfelle. Randi og Hans Jacob Sundby var utrolig flinke, som på 20 år bygget opp en kjede med 240 barnehager i Norge.
SVENSK FLØTE
I tillegg investerte de i eiendom, ved å kjøpe opp husene og bygningene de drev i. De til sammen 137 eiendommene ble i 2020 solgt til et svensk eiendomsselskap, da renten var på sitt aller laveste, med en gevinst på 2 milliarder. Hvor fornøyd svenskene er med investeringen i dag, etter at renta har steget så mye, vites ikke.
Men verdt å notere seg at gevinsten kom fra Sverige, og ikke fra norske kommuner.
INTERNASJONAL VIRKSOMHET
Anno 2022 drev de 550 barnehager, flesteparten i utlandet, fordelt på: Finland, Sverige, Tyskland, Latvia, Dubai og Hongkong.
Etter at SV tvang den rødgrønne regjeringen til å doble formuesskatten, flyttet de norske eierne til Sveits. Jeg synes det er beklagelig at de særnorske formuesskattereglene gjør at store internasjonale virksomheter ikke kan eies fra Norge. På sikt går vi glipp av både skatteinntekter og kompetanse.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Tja, de har vel til salt i såret i ledelsen regner jeg med. Basert på mine bekjente i sjappa som er rimelig senior ansatte så tjener de generelt litt under hva de kunne fått andre steder, men helt greit etter norsk standard. Altså sånn ca konkurransedyktig, en av de har sluttet og gikk opp i lønn et annet sted.
Hva byråkrater har med dette å gjøre skjønner jeg ikke - de jobber i statsforvaltningen og ikke i nettselskapene.
Når du er offentlig eid er du vel en del av byråkratiet...
Vet det. Og man tar allerede sikte på rekordstore utbytter. Det stod i en nettartikkel en av de siste dagene. Så mye for oppgradering av nettet. Har ikke du skrevet mye om korrupsjon i Russland? Om hvordan man beredde grunnen for Trump i USA? Noen tanker om Light-versjonen vår? Om hvordan ting fort ser ut her om noen år når alle som har mulighet til det deltar i en felles skvis av folk?Eierne av nettselskapene er stort sett kommuner og fylkeskommuner….
Liste over norske nettselskap – Wikipedia
no.wikipedia.org
Kan ikke sammenlignes sier man da. Nei kanskje ikke - nå. Men det USA vi ser i dag kan heller ikke sammenlignes med det vi hadde i 1980. Man så overhode ikke for seg et land og folk så desillusjonert, fattig og rasende polarisert som det man har nå. Man så ikke for seg en så enormt formuende elite med nakkegrep på politikk, økonomi og ideologi som det man har nå. Det man så var et land som stod laglig til for plyndring. Og plyndring ble det. Congratulations, Mr President Reagan! Resten er historie.Sist redigert:Uutgatt19288
Gjest
Ja - det synes jeg du skal gjøre. I mange tilfeller har private aktører kunnet ta ut overskudd eller generere gevinst gjennom ordningen, selv om tilskuddene egentlig er ment å dekke selve barnehagedriften og sikre kvaliteten på tilbudet.
Fra GPT:
Det er flere faktorer som har bidratt til at private barnehager kan ha hatt økonomiske fordeler, inkludert:
- Skattefradrag og tilskudd: Private barnehager mottar statlige tilskudd på samme nivå som offentlige barnehager, og i tillegg får de muligheten til å drive med overskudd. I noen tilfeller har private aktører i barnehagesektoren hatt store gevinster som kan ha blitt reinvestert eller tatt ut som profitt.
- Lavere driftskostnader: Noen private barnehager kan ha lavere driftskostnader enn offentlige barnehager, for eksempel ved å ha færre ansatte i forhold til antall barn, noe som kan gi dem bedre økonomisk handlingsrom.
- Stordriftsfordeler: Store private aktører innen barnehagesektoren har fått stordriftsfordeler som gjør det lettere å generere overskudd, særlig når de opererer med flere barnehager under samme selskap. Disse aktørene kan være mer fleksible i forhold til hvordan de tilpasser bemanning og organisering, noe som kan redusere kostnader og øke profitt.
I lys av dette kan det være grunn til å diskutere hvordan systemet kan bli bedre til å sikre at offentlige midler brukes på en måte som først og fremst kommer barna og deres familier til gode, i stedet for at private aktører potensielt får mer enn det som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet.
«I mange tilfeller»? Er det det eneste du kommer opp med? Har du ikke klikket på linkene i innlegget mitt og lest faktiske tall for alle private barnehager i Norge anno regnskapsåret 2022?
At private barnehager ikke har særlig oveskudd er jo en del av konstruksjonen... det som ikke brukes til lønn forsvinner i husleie og andre leiepunkter..
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Nei. Mener du at en brønnoperator for Equinor på plattform i Nordsjøen er byråkrat? Eller en høyspentmontør som henger 200 meter over en norsk fjord for Statnett er det?Uutgatt19288
Gjest
Litt hersketeknikk her, faller det deg tungt at du ikke har full oversikt? Det kan jo ikke gått deg forbi at finansieringen av Barnehageløfte har hatt noen utilsiktete konsekvenser. Derav debatten.
Fra GPT:
Ja, det er mulig å kvantisere hvor mange private aktører som har hatt store utbytter de siste årene, men informasjonen om dette er ikke alltid lett tilgjengelig, spesielt for mindre eller private barnehageaktører. De største aktørene er imidlertid ofte rapportert på i media og har offentlig regnskap tilgjengelig gjennom Brønnøysundregistrene og andre kilder. For å finne ut hvem som har tatt ut store utbytter, kan man analysere regnskapene til de store barnehagegruppene, som opererer på tvers av mange barnehager og får tilskudd fra det offentlige.
Her er noen viktige punkter å vurdere når man ser på private aktører i barnehagesektoren og deres utbytte:
1. Store private barnehagekjeder
Flere store barnehagekjeder har dominert markedet for private barnehager i Norge, og disse har ofte hatt betydelige økonomiske overskudd. Eksempler på slike aktører er:
- Barnehagekjeden Barnehagene AS (tidligere kjent som First Step Barnehage): Denne kjeden har vært en av de største i Norge, og eier mange barnehager over hele landet. Den har også fått en del medieoppmerksomhet for sine overskudd og utbytteutbetalinger.
- Espira Barnehager: Espira, som er en del av det større private selskapet Norske Barnehager AS, har vært en av de ledende aktørene på markedet. Dette selskapet har hatt høy lønnsomhet og store utbytter til eierne.
- PBL (Private Barnehagers Landsforbund): Selv om PBL ikke er en enkelt aktør, representerer det en stor andel av de private barnehagene i Norge. Mange barnehager i PBL-nettverket drives av private eiere som kan ta ut utbytte.
- Læringsverkstedet: Læringsverkstedet er en annen stor privat barnehagekjede som har hatt stor økonomisk suksess.
Større private barnehageaktører publiserer årsrapporter og regnskap som viser om de har hatt overskudd, og i tilfelle, hvordan dette overskuddet blir brukt. Det er vanlig at disse aktørene tar ut store utbytter, som ofte er en prosentandel av overskuddet etter at driftskostnader er dekket.
Eksempler på overskudd og utbytteutbetalinger fra store aktører de siste årene:
- Espira: I enkelte år har Espira hatt overskudd på flere hundre millioner kroner. En del av dette overskuddet har blitt utbetalt som utbytte til eierne.
- First Step Barnehage (Barnehagene AS): I 2020 ble det rapportert at First Step hadde et overskudd på 40 millioner kroner, og en del av dette ble tatt ut som utbytte.
- Læringsverkstedet: Læringsverkstedet, som i stor grad drives av private investorer, har også hatt betydelige overskudd de siste årene. Dette har ofte blitt delt ut som utbytte til eierne, og disse tallene er tilgjengelige gjennom årsrapportene.
For å konkret kvantisere hvor mye private aktører har tatt ut i utbytte, kan man søke opp regnskapene til disse selskapene via Brønnøysundregistrene eller Proff.no, som gir tilgang til offentlige regnskaper for alle selskaper i Norge. Her kan du finne informasjon om:
- Totale inntekter og overskudd
- Utbyttebetalinger
- Kapitalisering og eventuell oppbygging av egenkapital
- Gå til Brønnøysundregistrene eller Proff.no.
- Søk på det aktuelle selskapet (f.eks. Espira, Læringsverkstedet, First Step Barnehager).
- Finn regnskapet for de siste årene (f.eks. 2021, 2022, 2023).
- Se etter linjer som viser "utbytte" eller "fordelt overskudd" for å få oversikt over hvor mye penger som er tatt ut som utbytte av eierne.
Når private barnehageaktører tar ut store utbytter, har det også blitt debattert i media, særlig i sammenheng med offentlige tilskudd og om ressursene i barnehagesektoren blir brukt riktig. Flere rapporter og artikler har belyst hvordan store overskudd og utbytteutbetalinger fra private barnehager kan være problematiske, spesielt når man ser på tilskuddssystemet som er ment å gjøre barnehageplasser tilgjengelige for alle.
Eksempler på dette kan være:
- Norske Barnehager AS (Espira), som har blitt kritisert for å ta ut store overskudd på tross av at de får offentlig støtte.
- Debatten som har oppstått rundt First Step Barnehage, som har hatt flere år med høy lønnsomhet og høye utbytteutbetalinger.
På bakgrunn av debattene har det også vært politiske forslag og tiltak for å bedre regulere barnehagesektoren og sikre at offentlige midler ikke går til privat profitt, men brukes til å styrke kvaliteten og tilgjengeligheten på barnehagetjenester. Dette har ført til diskusjoner om mulige endringer i hvordan tilskuddsordningene fungerer, og i hvilken grad private aktører skal ha lov til å ta ut overskudd fra offentlig finansierte tjenester.
Konklusjon
Det er klart at noen av de største private aktørene i barnehagesektoren har hatt stor økonomisk suksess, og i flere tilfeller har de tatt ut betydelige utbytter. Selv om den nøyaktige summen varierer fra år til år og fra aktør til aktør, kan man gjennom offentlige regnskap og medieomtale få en god oversikt over hvilke aktører som har hatt størst økonomiske gevinster. For den mest presise informasjonen, kan man søke opp regnskapene til spesifikke barnehagekjeder via Brønnøysundregistrene eller Proff.no.
https://borsen.dagbladet.no/studio/borsenstudio/608?post=172807?post=172811
Norske dagligvarebutikker har gått tomme for Lano-såpestykker som følge av en konkurs hos fabrikken som produserer produktet.
Det opplyser Orkla til Aftenposten.
- Såpen er utsolgt flere steder fordi vi på grunn av utfordringer i produksjon ikke har kunnet levere produktet som vanlig. Fabrikken der vi har fått produsert Lano fast håndsåpe gjennom mange år, er nå gått konkurs, skriver Anne Gjemdal i en e-post til avisa.
Hun forklarer at produksjonen vil overtas av en annen fabrikk, og at de håper vi å ha Lano fast håndsåpe tilbake i butikkhyllene før jul, dersom alt går etter planen.
Det sier jo (kanskje) litt om hvordan det går når man presser og presser prisene.
Karma ?LOL - det svaret fra chatteroboten er en salig blanding av omtrentligheter.
Hvis du bruker 2 minutter på å lese linken jeg postet, så finner du eksakte, økonomiske nøkkeltall for alle private barnehager i Norge.
Nøkkeltallene står i ingressen. Lettlest og forståelig for enhver:
Økonomi
Mer enn åtte av ti kroner som går til private barnehager, kommer i form av offentlige tilskudd. Her kan du lese mer om resultater og utbytte.
www.barnehagemonitor.no
Uutgatt19288
Gjest
Barnehagemonitor er utviklet og driftes av PBL, Private Barnehagers Landsforbund, og er neppe objektive.
Tallene er objektive. Som det fremgår av kildehenvisningen, er dette offisielle regnskapstall hentet fra Utdanningsdirektoratet.
Tallene dokumenterer at norske privatdrevne barnehager i siste tilgjengelige regnskapsår (2022) hadde et overskudd på 0,1%.
Espira, og evnt andre sender jo noen kr til Sverige/utlandet, så da passer det jo at 0,1% ikke ser så voldsomt ut ?
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.479
- Antall liker
- 11.454
Objektive tall med noko attåt. BEgrepet "triksing med tall" er neppe ukjent.
Rike på private barnehager: Barnehageeier tjente én årslønn hver dag
Barnehagekjedene ble større og større. Så solgte de bygningene til utenlandske fond. Slik gikk det med barnehagebaronenes inntekter.
fagbladet.no
25 barnehageeiere tok ut 50 millioner kroner i utbytte på ett år
På ett år har 25 barnehageeiere tatt ut 50 millioner kroner i utbytte. – Vi burde heller diskutert kvalitet enn utbytte, sier styreleder i Private Barnehagers Landsforbund, Eirik Husby. Han og makkeren tok ut 5,8 millioner kroner i lønn og utbytte fra selskapet i 2015.
www.utdanningsnytt.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Når man eier bygningene selv er rentekostnaden en kostnad man har, om man har solgt de og leier tilbake så er leiekostnaden, vel leiekostnaden, men denne skal da også dekke eieren av bygningen sine gjeldskostnader.
Nå har jeg aldri vært barnehageinvestor/eier, men kan tenke med at caset er ca som følger (dette er ren synsing, men neppe veldig langt fra faktiske forhold).
1) man vet at man har en noenlunde stabil kontantstrøm inn fra foreldrebetaling og offentlig tilskudd
2) denne kontantstrømmen kan da, etter at kostnader som lønn og generell drift er betalt, brukes til å finansiere rentebetalinger
3) man kjøper så et bygg, eller kjøper/får en tomt og bygger et egnet lokale på den
4) ting tikker og går
Så tryner rentene og kontantstrømmen er plutselig bedre. Det driver da også opp verdien på virksomheten man har siden kontantstrømmen er den samme, men rentekostnadene går ned. Dette fenomenet gjør også at prisene på næringseiendom går opp, eller yielden ned om du vil, altså at kjøpere av slikt vil betale stadig mer for å motta en konstant kontantstrøm siden nåverdien av den øker når rentene blir lavere.
Hva gjør man da? Jo man realiserer verdiene ved å selge bygningene. Så kan man evt leie de tilbake om man vil drive videre. Vipps har man fått ut masse penger fra eiendomssalget, kontantstrømmen er ikke vesensforskjellig men man har lempet renterisikoen over på kjøper av eiendommene.
For meg fremstår det stort sett som et rent eiendomscase. Det er noen faktorer som har gjort det ekstra gunstig må man anta (billig/gratis tomt, gunstig finansiering) men det virker også som med en kombinasjon av hell og dyktighetet har klart å selge eiendom på tilnærmet optimalt tidspunkt til noen som da ender opp med å kjøpe på omtrent verst tenkelige tidspunkt, men slik er det jo innimellom. Det er profesjonelle aktører på begge sider av bordet så ingen har noen særlig grunn til å mene at de har blitt lurt.
Tillegg: Jeg har mistet litt oversikten, men kontorbygningen jeg sitter i har byttet eier 4 eller 5 ganger siden vi flyttet inn for litt over 10 år siden. Selv har jeg ikke merket noe til disse eierskiftene, leietaker, altså oss, har vært den samme hele tiden og det er jo oss, subsidiært andre som kunne tenke seg å flytte inn i lokalene som gjør de attraktive for investorer, ikke selve bygingen. Uten leietaker er den bare en utgiftspost.
Det kan virkelig ikke sammenlignes. At stat og kommuner tar utbytte fra nettselskapene er penger som går til felleskassen. Det er en delvis skjult skatteoppkreving. Korrupsjon er når noen urettmessig bruker stillingen de er betrodd til å berike seg selv. Store utbytter til eierne er nærmere et bevis på at det ikke skjer, siden pengestrømmen når de rettmessige eierne. I dette tilfellet er eierne stat og kommune. Du vet, politisk styring.
Antar det var dette du hadde lest:
Nettleien skyter i været: Milliarder går til utbytte
– Når nettleien i perioder utgjør den største delen av strømregningen til folk, så er det ganske provoserende.
www.nettavisen.no
Skagerak Energi om utbytte-kritikk: – Koblingen blir litt søkt
Folk reagerer på at nettleien øker, samtidig med at strømprodusenten Skagerak Energi betaler ut en milliard ekstra i utbytte til aksjonærene. Her svarer de på kritikken.
www.nrk.no
Eiere - Skagerak Energi
Skagerak Energis eiere er Statkraft Industrial Holding AS (66,62%) og kommunene i Grenland (33,38%). En god dialog med eiere og interessenter er viktig for selskapets utvikling.www.skagerakenergi.no
At billig elektrisitet til private aldri har vært et politisk mål i Norge er noe helt annet. Den politiske styringen har tvert i mot hatt som mål å øke strømprisene for å stimulere til energieffektivisering, og for å hente inn penger til stat og kommuner. Et eksempel på det er da liberaliseringen av strømmarkedet førte til lavere strømpriser rundt 1990. I løpet av et par år ble det «korrigert» gjennom å legge på nye strømavgifter som oppveide for prisfallet. Billig strøm til private vil man virkelig ikke ha, ihvertfall ikke når pengene like gjerne kan inndras til det offentlige og finansiere ymse budsjettforlik.
KaChing, sa Vedums statskasse.Sist redigert:
Nå er det altså dokumentert, gjennom dagens innlegg, at den norske modellen med ca 50% privatdrevne barnehager, sparer det offentlige for 4,3 milliarder i året.Espira, og evnt andre sender jo noen kr til Sverige/utlandet, så da passer det jo at 0,1% ikke ser så voldsomt ut ?
Samt at de praktisk talt ikke tjener penger (overskudd 0,1% i 2022). At enkelte tjener mye, mens andre går med tap, endrer ikke det faktum.
Utover dette må du og @Baard gjerne fortsette med forutintatte omtrentligheter og generaliseringer. Det er vi vant med i politisk polemikk, men de som setter seg inn i fakta vet altså bedre.
https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/on3rva/barnehageeierne-stikker-av-med-pensjonskronene
Virker ikke som om at dem har det så dårlig
Forresten, om man vil se et eksempel på helt ekte korrupsjon i Norge har nok Jacob Juel fortsatt rekorden ved å underslå ca et halvt års skatteinntekter.
Jacob Juel stjal én milliard kroner fra den norske statskassen. Etterpå ble han helt i Sverige.
Jacob Juel underslo statens penger tilsvarende halvparten av de norske skatteinntektene. Han rømte fra VIP-cellen på Akershus festning ved hjelp av et tau og stakk av til Sverige.www.aftenposten.no
Jacob Juel – Wikipedia
no.wikipedia.org
Korrupsjon i det norske embetsverket - Norgeshistorie
Korrupsjon gjennomsyret embetsverket i Norge på 1700-tallet. Også etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, var korrupsjon et problem.www.norgeshistorie.no
Men bør man selge inn fenomenet økt nettleie som 1.) øremerket til oppgradering av det samme nettet, noe som ville gjøre koblingen mellom formål og virkning forståelig og akseptabel. Eller 2.) det det da faktisk er, en skjult skatt som ikke går til formålet den ikke er solgt inn som, men til helt andre ting.
Man tar ikke utbytte på midler som er kommet inn som en direkte følge av et oppgraderingsbehov av strømnettet. Selv om det er mye mer innovativt og moderne å gjøre nettopp det. Frekkheten har ganske gode vilkår i dagens samfunn så lenge man klare å frigjøre seg fra gammeldagse begrep som anstendighet og ansvarlighet. Da går alt så meget bedre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Dette er regulert i huet og rævva, også hvor mye selskapene kan tjene over tid. NVE og RME setter sikkert stor pris på dine innspill til andre måter å organisere dette på. I tillegg er det hele som sagt offentlig eid stort sett så da er det vel rene kinderegget? Økt nettleie kommer av stort oppgraderingsbehov i nettet, samt større verdi av overføringstapet når prisene er høyere enn hva de var før. I tillegg får de mindre overføringer fra Statnett som de siste årene har ... trommevirvel... tilbakeført sine enorme inntekter til kundene, altså strømforbrukere, fordi de tjente altfor mye penger da flaskehalsinntektene var smått astronomiske og ikke realistisk ville klare å bruke dette på nettutbygging innen rimelig tid.
Kommunale avgifter er samme greia selv om det ikke mangler på folk som mener seg flådd når de stiger til dels mye grunnet mellom annet flere tiår med etterslep på vedlikehold og stadig mer behov for avløp grunnet kraftig regn etc. Men kan jo lurer på hvem man mener skulle betale for dette om det ikke var via kommunale avgifter?Hvis vi er enige om at nettleie skal gå til drift, vedlikehold og nødvendige oppgraderinger av nettet: hvordan og hvorfor er det da rom for å ta utbytte her? Pengene går sikkert til andre gode formål, men det har egentlig ikke så mye med saken å gjøre. Jeg vil tro at folk og bedrifter flest ser på det som en uting å skulle betale mer i nettleie enn det som trengs til formålet med den. Hvis 'tiår med etterslep på vedlikehold ' er reelt og ikke bare et påskudd er det ikke rom for utbyttetaking. Kraft-eierskapet er heller ikke likt fordelt og det er nok skjevheter i kommuneøkonomien som det er.
Og det bakenforliggende aspektet er at tilliten til staten/offentligheten avtar. Samfunnslimet vet du, Norges viktigste ressurs. Tar lang tid å bygge opp og kun et par tre tiår og rive ned.Sist redigert:
Såvidt jeg har lest så er eier ifølge EØS forpliktet til å ta ut et visst overskudd i forhold til egenkapitalen.
Noe med hvordan offentlige A/S kan oppføre seg i forhold til private.
Når en del av overskuddet investeres i oppgraderinger etc så stiger også egenkapitalen og overskuddet som taes ut.
Selvfølgelig er dette prokuratoriske grep, som for en del bare oppfattes som en skjult skattelegging
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.355
- Antall liker
- 3.794
Det ligger også noen insentiver inne for å drifte nettet uten avbrudd. Har man avbrudd, så får man avkorting i fremtidige inntekter. Har man lite avbrudd kan man rett og slett ta høyere pris, og tjene mer penger. Rett og rimelig. Det er slett ikke sånn at de setter ned prisen når det går bra. Heller motsatt.Med blårussens inntog organiseres mer og mer av det som var etater som offentlige A/S, og med regnskapsregler for A/S.
Selvfølgelig også med adm dir og styrer som ikke akkurat går på kommunal tariff.
Vi kan nok være enige om at staten og resten av offentlig sektor drar inn og omfordeler en for stor andel av det norske brutto nasjonalproduktet, enten inntektssiden er skatter, avgifter eller utbytte fra offentlig eide selskap. Det er hele 62 % av fastlands-BNP som går ut igjen som offentlige utgifter, godt smurt av at 23 % statsbudsjettet tas fra Oljefondet. Resten må tas inn på andre måter.
Det er likevel en himla forskjell på å si at det offentlige beslaglegger for høy andel av kaka vs å kalle det korrupsjon. Det er noe helt annet, og det blir ingen god diskusjon om man blander sammen politisk bestemte offentlige inntekter med privat snusk i den offentlige tjenesten. Da er man bare demagog og forsøker å rive ned tilliten med vilje.Sist redigert:Jeg vil ikke kalle det korrupsjon, men det er for meg en forskjell på om en offentlig tjeneste leveres til selvkost eller går med overskudd.
Uavhengig av om det overskuddet går tilbake til det offentlige
Forøvrig er i Spania ca halvparten av vannverkene privatisert. De lovte i utgangspunktet å levere billigere, etter noen år viser det seg at innbyggere med privat vann betaler omtrent dobbelt av der det fortsatt er offentlig eid.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Kommunal infrastruktur i Norge har vært drevet til langt under selvkost siden vedlikehold er neglisjert i laaaang tid og nå begynner regningen å komme her og der. Selvsagt på er ugunstig tidspunkt - ville vært langt billigere å fikse ting for la oss si ti år siden men lavere renter og før prisgaloppen på alt mulig.
Bra du ikke vil kalle det korrupsjon for det har eksakt ingensomhelst ting med korrupsjon å gjøre. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…