Bange anelser
Prøvde å ringe filialen til det multinasjonale selskapet som utlyser stillingen jeg nevnte over. Intet svar. Dvs. fikk melding om at telefonnummeret ikke eksisterer, og telefonnummeret hentet jeg fra selskapets nettsider. O-kei ... Google kan også fortelle at kontoret er stengt permanent. Stillingsannonsen er fremdeles aktiv, og fristen utløpet om to uker. Ja-ha ...
Jeg ringer det polske hovedkontoret i Warszawa. Kommer ikke lenger enn til damen på sentralbordet, som ikke vet noen ting og heller ikke kan sette meg over til noen som helst. Jeg bes kontakte dem på e-post. Adressen er [firmanavn på tre bokstaver] @ [firmanavn på tre bokstaver].pl. Det husket ikke damen utenat. Jeg ringer kontoret i Kraków. Heller ikke der vet noen en dritt om kontoret i Katowice (som er en storby og hovedstad i fylket jeg bor i).
Jeg gjør litt videre undersøkelser og finner en del medarbeidererfaringer på nettet. Mange av dem bekrefter det jeg frykter og husker fra bedriftskulturen i IBM. Lønnen ligger også lavere enn ellers i markedet, faktisk ikke stort bedre enn en butikkjobb. Jeg har nå skrevet en e-post og spurt om det er mulig å avtale en telefonsamtale. Så får vi se.
Satse på musikk i stedet?
Ei jente jeg kjenner fra musikkmiljøet her, kontaktet meg på Facebook for halvannet år siden og spurte om jeg kunne tenke meg å spille akustisk gitar i bandet Wandal. Et band som blander polsk folkemusikk og rock og henter inspirasjon fra den førkatolske polske hedningearven. De ser og høres sånn ut:
Dama jeg kjenner, er hun lærkledde med det dårlig skjulte puppestellet (se 1:40). Kan ikke si jeg identifiserer meg helt med verken musikken eller polsk hedningekultur, men jeg har i alle fall «avataren» klar: