Med bassrefleksvest og kjeks on the beach

[parafinoksen 2.0]

Flott artikkel om Kind of Blue:

Kind of Blue: how Miles Davis made the greatest jazz album in history

Kind of Blue is frequently cited as the greatest jazz album of all time. This is full story of how Miles Davis, Cannonball Adderley, John Coltrane, Bill Evans, Wynton Kelly, Paul Chambers and Jimmy Cobb made it

www.jazzwise.com

 

[Singh]

Bange anelser

Prøvde å ringe filialen til det multinasjonale selskapet som utlyser stillingen jeg nevnte over. Intet svar. Dvs. fikk melding om at telefonnummeret ikke eksisterer, og telefonnummeret hentet jeg fra selskapets nettsider. O-kei ... Google kan også fortelle at kontoret er stengt permanent. Stillingsannonsen er fremdeles aktiv, og fristen utløpet om to uker. Ja-ha ...

Jeg ringer det polske hovedkontoret i Warszawa. Kommer ikke lenger enn til damen på sentralbordet, som ikke vet noen ting og heller ikke kan sette meg over til noen som helst. Jeg bes kontakte dem på e-post. Adressen er [firmanavn på tre bokstaver] @ [firmanavn på tre bokstaver].pl. Det husket ikke damen utenat. Jeg ringer kontoret i Kraków. Heller ikke der vet noen en dritt om kontoret i Katowice (som er en storby og hovedstad i fylket jeg bor i).

Jeg gjør litt videre undersøkelser og finner en del medarbeidererfaringer på nettet. Mange av dem bekrefter det jeg frykter og husker fra bedriftskulturen i IBM. Lønnen ligger også lavere enn ellers i markedet, faktisk ikke stort bedre enn en butikkjobb. Jeg har nå skrevet en e-post og spurt om det er mulig å avtale en telefonsamtale. Så får vi se.

Satse på musikk i stedet?

Ei jente jeg kjenner fra musikkmiljøet her, kontaktet meg på Facebook for halvannet år siden og spurte om jeg kunne tenke meg å spille akustisk gitar i bandet Wandal. Et band som blander polsk folkemusikk og rock og henter inspirasjon fra den førkatolske polske hedningearven. De ser og høres sånn ut:

Dama jeg kjenner, er hun lærkledde med det dårlig skjulte puppestellet (se 1:40). Kan ikke si jeg identifiserer meg helt med verken musikken eller polsk hedningekultur, men jeg har i alle fall «avataren» klar:

Vis vedlegget 1069522​

Stein tøft, dette likte jeg godt. Må sjekkes ut mere, synes forøvrig du skal ta i mot tilbudet.

 

[parafinoksen 2.0]

Stein tøft, dette likte jeg godt. Må sjekkes ut mere, synes forøvrig du skal ta i mot tilbudet.

Gøy at det falt i smak! Tilbudet om bandmedlemskap er nok utløpt for en god stund siden, men jeg er nok ikke ekshibisjonistisk nok til å kunne hive meg på noe sånt ha-ha

 

[parafinoksen 2.0]

Old farts and old fart

Ble invitert på en privat jam session i dag, ca. tre kvarters kjøring fra meg, inn i den verste industritåka som er å oppdrive i Polen, vil jeg tro. Det var en gjeng godt voksne herremenn – jeg den yngste på 48 – og i lokalet luktet det gammel promp. Faktisk ganske fersk promp, når jeg tenker etter. Der hadde jeg ikke lyst til å bli kjempelenge, men jammen gikk det seg til, og det ble faktisk tre timer med mye artig spilling. Men jeg tror ikke jeg gidder dette for ofte. Og mens jeg husker det – heng tøyet ut til lufting.

På vei hjem satte jeg på musikk av en av de sentrale skikkelsene innen polsk jazz på 60-tallet, Krzysztof Komeda og albumet Astigmatic fra 1966. Bare tittelen (adjektiv utledet fra astigmatisme eller skjeve hornhinner) tyder jo på at dette er litt sære greier. Og det var det, men ikke ugjennomtrengelig eller ubegripelig. Til tider svingte det skikkelig, særlig tredje spor, Svantetic. Det lyder sånn:

Tomasz Stańko spiller på dette albumet, og jeg kan tydelig høre hvor han har røtter fra på platene han har utgitt på ECM. Som jazzinteressert og bosatt i Polen må jeg jo bare begynne å trenge ned i materien. Og hvor ille er egentlig den polske frijazzen? Kan man lære seg å like den?

 

[tkr]

Old farts and old fart

Ble invitert på en privat jam session i dag, ca. tre kvarters kjøring fra meg, inn i den verste industritåka som er å oppdrive i Polen, vil jeg tro. Det var en gjeng godt voksne herremenn – jeg den yngste på 48 – og i lokalet luktet det gammel promp. Faktisk ganske fersk promp, når jeg tenker etter. Der hadde jeg ikke lyst til å bli kjempelenge, men jammen gikk det seg til, og det ble faktisk tre timer med mye artig spilling. Men jeg tror ikke jeg gidder dette for ofte. Og mens jeg husker det – heng tøyet ut til lufting.

På vei hjem satte jeg på musikk av en av de sentrale skikkelsene innen polsk jazz på 60-tallet, Krzysztof Komeda og albumet Astigmatic fra 1966. Bare tittelen (adjektiv utledet fra astigmatisme eller skjeve hornhinner) tyder jo på at dette er litt sære greier. Og det var det, men ikke ugjennomtrengelig eller ubegripelig. Til tider svingte det skikkelig, særlig tredje spor, Svantetic. Det lyder sånn:

Tomasz Stańko spiller på dette albumet, og jeg kan tydelig høre hvor han har røtter fra på platene han har utgitt på ECM. Som jazzinteressert og bosatt i Polen må jeg jo bare begynne å trenge ned i materien. Og hvor ille er egentlig den polske frijazzen? Kan man lære seg å like den?

Spørsmålet er jo like mye: Må man virkelig lære seg å like polsk freejazz, og hvorfor må man det?

Mvh

 

[parafinoksen 2.0]

Spørsmålet er jo like mye: Må man virkelig lære seg å like polsk freejazz, og hvorfor må man det?

Du sier noe. Må man lære seg å like akkar eller aspik? Sannheten er at jeg er blitt nysgjerrig. Free-curious.

 

[parafinoksen 2.0]

Stemningsrapport fra feiring av Polens uavhengighetsdag

 

[Tweedjakke]

Stemningsrapport fra feiring av Polens uavhengighetsdag​

For nokre nek som legg uavhengigheitsdagen til midt i november.

 

[parafinoksen 2.0]

Siste før leggetid: Yo-Yo Ma, Stuart Duncan, Edgar Meyer og Chris Thile – Not Our First Goat Rodeo

Akustisk musikk i verdensklasse. Spennende komposisjoner – til tider litt «out there», men alltid med en forankring i amerikansk folkemusikk. Nydelig opptak.

 

[parafinoksen 2.0]

Er så fornøyd med dette. Klokkene er usannsynlig behagelige å ha på, og lyden er storveis, særlig med noen få dB opp i bassen i WiiM. Little Dot Mk V hodetelefonforsterker, som er en dual mono-konstruksjon, gjør også en super jobb, synes jeg. Mer enn nok kraft til å drive AKG-ene. Stram og punchy bass og topp kanalseparasjon. Hadde jeg kunne hatt denne lyden i stua ...​

 

[parafinoksen 2.0]

Spilles nå: Edgar Meyer, Bela Fleck og Mike Marshall – Uncommon Ritual

Mer – hva skal vi kalle det? – progressiv akustisk americana? Avantgardegrass? Redneck-flinkismusikk? Liker det, jeg.

 

[parafinoksen 2.0]

Håper ikke det var min skyld

Her la jeg asfalt tidlig på høsten. På natta. Hvis jeg har gjort noe galt, legger jeg meg langflat.

 

[parafinoksen 2.0]

Mer ECM på vei inn

Vis vedlegget 1069883 Vis vedlegget 1069884 Vis vedlegget 1069885​

Da lå disse tre ECM-platene i postkassa. Sendt fra Italia 30. oktober. Akseptable priser, imøtekommende selger. Anbefalt (selger heter Rubber Soul Dischi).

 

[parafinoksen 2.0]

Et steg tilbake?

Har bestilt en helt ordinær, enkel kaffetrakter. En sånn en:

​

Vi har espressomaskin med innebygd kvern og melkeskumfunksjon, men under asfaltsesongen i Norge fikk jeg smaken på ujålete svart filterkaffe og har begynt å foretrekke det fremfor cappuccino. Skal det bli mer asfaltarbeid på meg, må jeg jo holde både arbeidsmusklene og kaffepreferansen intakt. Dessuten er jeg lei av å stå 20 minutter på kjøkkenet for å servere kaffegjester kopp for kopp. Nå blir det bulkproduksjon og TV-kanne!

 

[Tweedjakke]

Dette er vakraste traktaren eg har sett, Braun KF-20, mest kjent frå Alien. Her i oransje, passande for asfaltarbeid. Vakrare enn det meste av sånt espresso-snurrepiperi.

Eg har likevel på kjensla av at traktaren din (og min) lagar betre kaffi enn KF-20.

 

[parafinoksen 2.0]

Vis vedlegget 1073701

Dette er vakraste traktaren eg har sett, Braun KF-20, mest kjent frå Alien. Her i oransje, passande for asfaltarbeid. Vakrare enn det meste av sånt espresso-snurrepiperi.

Eg har likevel på kjensla av at traktaren din (og min) lagar betre kaffi enn KF-20.

Den var stilig! Tror ikke kona mi hadde godtatt den, men jeg kunne hatt den. Ellers ville jeg gjerne hatt en Moccamaster, men de blir litt for dyre. Pluss at de tar litt mye plass.

 

[parafinoksen 2.0]

Spilles nå: Anouar Brahem – Conte de l'incroyable amour

Nyankommet album, helt fra Italia. Flott plate fra en artist jeg har stor sans for. Kanskje ikke like sterkt album som The Astounding Eyes of Rita eller Blue Maqams, men flott uansett. Umiskjennelig Brahem.

 

[parafinoksen 2.0]

Spilles nå: Miles Davis – 'Round About Midnight

Litt klæssik jæss mens jeg kikker på klokka og trykker Oppdater på budappen. Hvor blir det av det nye kaffetrakteren min?!

Fin plate, dette, men sammenlignet med Kind of Blue føles den litt gammeldags.

 

[parafinoksen 2.0]

Spilles nå: Jacob Young – Evening Falls

Mer ventemusikk. Men nå er i alle fall trakteren på vei fra terminalen til pakkeautomaten. Har ikke drukket kaffe i dag for å spare ganen til den nye maskinen he-he

Fikk denne CD-en i går. Hørte på den på sofaen med hodetelefoner. Trenger noen flere gjennomlyttinger. Stillfaren musikk. Kanskje en liten smule ensformig? Er i alle fall topp besetning. Jeg oppdaget gitaristen Jacob Young i forbindelse med platene med Paolo Vinaccia og Bendik Hofseth, The Maze og Rathkes gate.

 

[parafinoksen 2.0]

Første kopp kaffe med ny trakter fortært



Smaker helt fortreffelig dette. Bommet bare litt på kaffemengden; skulle hatt 1,5 måleskjeer per stor kaffe, ikke 2, så ble litt sterk. Men god. Trakteren er enkel i bruk, men litt klønete plassering av vanntanken som står på baksiden. Byggekvaliteten er helt ok og ikke mer enn forventet til et apparat i denne prisklassen (drøy tusenlapp hos Elkjøp). Plæstikk fæntæstikk, men den ser i alle fall fin ut. Og det som er så digg med traktere sammenlignet med espressomaskiner, er lukten av nytraktet kaffe som brer seg over hele leiligheten

Ellersmessig fant jeg denne plakaten på nettet:

​

Har både plata og er ECM-fan, så den måtte jeg jo ha.

 

[YesJens]

Spilles nå: Jacob Young – Evening Falls

Mer ventemusikk. Men nå er i alle fall trakteren på vei fra terminalen til pakkeautomaten. Har ikke drukket kaffe i dag for å spare ganen til den nye maskinen he-he

Fikk denne CD-en i går. Hørte på den på sofaen med hodetelefoner. Trenger noen flere gjennomlyttinger. Stillfaren musikk. Kanskje en liten smule ensformig? Er i alle fall topp besetning. Jeg oppdaget gitaristen Jacob Young i forbindelse med platene med Paolo Vinaccia og Bendik Hofseth, The Maze og Rathkes gate.

Vis vedlegget 1073870​

Veldig glad i dette albumet.
Åpningssporet er veldig bra til å lytte på plassering av instrumentene i rommet.
Særlig når man bruker hodetelefoner.
(Arbeidstittel på låten er
Jonny Mittskill)

 

[Tweedjakke]

Har både plata og er ECM-fan, så den måtte jeg jo ha.

Liker godt både ECM og ECM New Series. Det finst ei slags ECM-diskografi/historie som nesten hadde vore verd å kjøpa på grunn av tittelen åleine: “Between sound and space”.

Tyran Grillo: Between Sound and Space - An ECM Records Primer - ECM Records

In this deeply personal yet relatable book, a first of its kind, scholar and music journalist Tyran Grillo draws from his wealth of musical knowledge to expound the virtues of 100 albums from the influential ECM Records catalog that every listener should know about. Although designed as a...

ecmrecords.com

Har ikkje lese ho, så dette er ikkje ei kjøpsanbefaling. Men tittelen er nesten like god som den Richard Feynman (fysikaren)-boka: “The pleasure of finding things out”

 

[parafinoksen 2.0]

Liker godt både ECM og ECM New Series. Det finst ei slags ECM-diskografi/historie som nesten hadde vore verd å kjøpa på grunn av tittelen åleine: “Between sound and space”.

Tyran Grillo: Between Sound and Space - An ECM Records Primer - ECM Records

In this deeply personal yet relatable book, a first of its kind, scholar and music journalist Tyran Grillo draws from his wealth of musical knowledge to expound the virtues of 100 albums from the influential ECM Records catalog that every listener should know about. Although designed as a...

ecmrecords.com

Har ikkje lese ho, så dette er ikkje ei kjøpsanbefaling. Men tittelen er nesten like god som den Richard Feynman (fysikaren)-boka: “The pleasure of finding things out”

Ja, den kunne jeg tenkt meg. Ser at den er utsolgt fra forlaget. Får følge med på ebay.

 

[parafinoksen 2.0]

Tanker om estetisk akseptabel akustikkbehandling

Drodler litt rundt en løsning i denne retningen:

​

De svarte kvadratene representerer «hyllekasser» med 15 cm dybde. De tenker jeg å fylle med ca. 5–7 cm med lyst dempemateriale. Inni kassene, foran dempematerialet, tenker jeg å plassere for eksempel kvadratiske bilder, slik at fra kanten av bildet til rammen blir det ca. 5 cm. Muligens blir det mindre kasser og i så fall 4 x 4.

​

Fortsettelse følger.

Edit: Vurderer faktisk å bruke covere fra ECM-CD-er inni rammene Mange av dem er jo rene kunstverk.

 

[parafinoksen 2.0]

 

[parafinoksen 2.0]

Spilles nå: Fauré – Requiem

 

[parafinoksen 2.0]

Pakker på morrakvisten liker vi Ikke sant, @vipa?

 

[vipa]

Pakker på morrakvisten liker vi Ikke sant, @vipa?

Vis vedlegget 1074076​

Hiyaaa

 

[parafinoksen 2.0]

Ellersmessig fant jeg denne plakaten på nettet:

Vis vedlegget 1073919

​

Har både plata og er ECM-fan, så den måtte jeg jo ha.

Plakat og plakat, fru Blom. Postkort, fant jeg ut Den bestillingen ble kansellert.

Det her derimot, det hadde vært noe:

​

Tolv plakater fra ECM. 23,90 euro plus frakt.

Poster Bundle - ECM Records

Set of 12 DINA2 sized posters from ECM & ECM New Series. Included Artists / Album Motives: Keith Jarrett Trio: Somewhere Dino Saluzzi, Anja Lechner, Felix Saluzzi : Navidad de los Andes Duo Gazzana Anja Lechner / François Couturier : Moderato cantabile Keith Jarrett / Charlie Haden : Last Dance...

ecmrecords.com

 

[parafinoksen 2.0]

Liker høyttalerne mine, jeg

Et par enkle Troels Gravesen-konstruksjoner med Seas-elementer og delefilter med Jantzen-komponenter. Bygd av en kar her i Polen. Ekte palisanderfinér. Lettplasserte, lett last for Rega-forsterkeren, riktig størrelse for rommet både fysisk, estetisk og lydmessig. Akkurat passe oppløst, flott mellomtone, fin bass. Null lyttetretthet. En høyttaler jeg kjøpte usett og uhørt, men som klaffet godt.​

 

[Tweedjakke]

Tolv plakater fra ECM

Litt flaut, men eg liker Nik Bärtsch, eg.

 

[parafinoksen 2.0]

Litt flaut, men eg liker Nik Bärtsch, eg.

Ikke kjent med Nik Bärtsch, men skal ta en lytt i dag. Leste bare kjapt litt om ham og musikken. «Zen-funk»

 

[parafinoksen 2.0]

Spilles nå: Pat Metheny Group – The Road To You

På oppfordring fra yngste sønnen min på 10 år

 

[parafinoksen 2.0]

Akustikkpaneler m.m.

Disse var ikke dumme. De finnes i fargevalgene vist nedenfor og med tolv ulike mønster. Størrelse 100 x 45 x 5,5 cm.

Konstruksjonen er slik:
- lydtransparent trekk
- absorberende materiale
- resonerende materiale
- membranmateriale
- absorberende materiale
- MDF bakplate

Pris i Polen ca. 47 euro.

Hybrydowy panel akustyczny STX HPA1

Czas realizacji zamówienia 10 dni roboczych.

stx.pl

Ser at dette firmaet også produserer både høyttalere og forsterkere. Mon tro hvordan disse låter?

2380 euro for paret.

 

[parafinoksen 2.0]

Ikke kjent med Nik Bärtsch, men skal ta en lytt i dag. Leste bare kjapt litt om ham og musikken. «Zen-funk»

Spiller dette nå – veldig kult!

 

[parafinoksen 2.0]

Tøft!

Disse i rød pianolakk, tro?

Livet er for kort for beige, som en nabo av min mor en gang sa. Mon det? STX er et polsk firma som visstnok lager alt innomhus i Polen og leverer etter sigende ting og tang til andre produsenter. Høyttalere fra dem kan altså kjøpes uten fordyrende mellomledd. Må få lyttet til disse en gang. Fine spesifikasjoner. Ca. 1700 euro.

Technical Specifications:
System	2 way
Enclosure type	Bass-reflex
Peak Power	500 W
Music Power	300 W
Continous Power	150 W
Recommended amplifier power	30 - 300 W
Woofer	2 x 180 mm
Tweeter	1 x 104 mm
Nominal impedance	8 Ω
Sensitivity	90 dB (2,83 V / m)
Frequency response	32 Hz - 40 kHz (-10 dB)
Frequency response	39 Hz - 23 kHz (-3 dB)
Weight	~22 kg / 1pcs.
Dimensions (H x W x D)	950 x 195 x 300 mm (1010 x 270 x 300 mm with stand)

 

[parafinoksen 2.0]

Platefangst og hifi-besøk

Nok en tur til nabobyen Katowice i dag. Først en tur innom bruktsjappa jeg nevnte for noen innlegg siden, der jeg fikk med meg disse CD-ene:

Deretter bar det et stykke utenfor sentrum til en tysker jeg har blitt kjent med gjennom jam session-miljøet. En ung sjel på 64 som har slått seg ned i Polen, giftet seg med en flott polsk dame, driver med teater, voiceover, spiller bass, flyr radiostyrt helikopter m.m. Han er også hifi-interessert, og vi har lenge prøvd å få til et treff, og i dag klaffet det.

Han besitter et eldre, men godt anlegg: Accuphase E-205 og B&W 801 S2 (eller S3?) samt en av Denons eldre toppmodeller av CD-spillere. Jeg tok ikke bilder, men forsterkeren og høyttalerne ser i alle fall sånn ut:

Vi spilte masse forskjellig musikk, og jeg ante konturene av et veldig godt anlegg, men rommet ... Å, rommet. Med en etterklang som ikke lignet grisen. Vi snakker om ei stue på ca. 4x5 m, parkett på gulvet, store nakne flater, ikke gardiner, ingen små tepper, en liten sofa, store vinduer osv. I tillegg sto spisebordet mellom høyttalerne, så når vi satt i sofaen og lyttet, så jeg rett på enden av bordet.

Derfor var det vanskelig å få et skikkelig eller virkelig inntrykk av hvordan dette låt. Som jeg kunne høre, låt det klart og fint, god mellomtone og vokal, god basskapasitet, men jeg vil anta at disse høyttalerne hadde likt en langt kraftigere forsterker enn Accuphasen på 2x80 watt. Lydbildet var veldig klemt mellom høyttalerne, men det kan nok i stor grad skyldes plassering av både høyttalere og møbler. Bassen og mellombassen var også litt ullen. Irriterer meg når folk har så flott utstyr, og så får du ikke ut potensialet. Jeg ymtet innpå om kanskje han hadde vurdert litt tepper eller gardiner, men nei – han og kona likte det sånn. Belysningen var også fæl – kun ett lyspunkt, midt i taket. Det var derfor en del faktorer som gjorde at jeg rett og slett ikke kunne slappe av helt og nyte musikken. Men artig var det uansett. Var borte og skrudde litt på volumrattet på Accuphasen – du kjenner med en gang at dette er byggekvalitet.

Nå skal jeg imidlertid legge meg på sofaen og spille litt nyinnkjøpt musikk.

 

[parafinoksen 2.0]

Formiddagskaffen nytes med: The Cannonball Adderley Quintet – Mercy, Mercy, Mercy - Live at "The Club"

Hvis jeg måtte velge én saksofonist, måtte det vært Cannonball. Jeg liker det stillfarne, det litt eksperimentelle, men gleden, joie de vivre, som artister som for eksempel Cannonball og Dizzy har som et slags fundament i musikken, tiltaler meg veldig.

En god, hyggelig, trivelig, morsom, behagelig og bedagelig helg ønskes herfra.​

 

[parafinoksen 2.0]

Stemningsrapport fra en lat lørdag

Kommer visst ikke helt i gang med nødvendige sysler i dag. Foto er alltid gøy.

 

[parafinoksen 2.0]

Fra Katowice-turen i går:

Ministerstwo śledzia i wódki (Sild- og vodkadepartementet) – kjede med gastropuber i Polen