Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Aurora]

Husbankhus på 70-80-tallet var da ikke så små... 99km BOA var en slags grense, - større hvis man bygde med utleiedel.. 3 soverom var stort sett standard, også der kunne man få bygge noe større hvis familieforholg tilsa det....
Egenkapitlkravet er jo en oppfinnelse for å begrense utlånsveksten.. Utover det kan jeg ikke skjønne at risikoforholdene for bankene har endret seg noe særlig på de vel 40 år siden jeg bygde.... Det lokale leiemarkedet var nokså dårlig i den tida, så jeg nærmest haste-overtok et prosjekt som egentlig var ferdig planlagt, så det gikk vel ca en måned fra søknaden om å overta lån og prosjekt ble sendt til jeg var i gravinga på tomta.... Jeg hadde faktisk også tilnærmet null i egenkapital også, utover en betydelig egeninnsats som faktisk var verdisatt til ca 10% av prosjektkostnaden... det var også relativt vanlig i den tida...

 

[Voff]

Vet ikke hvor stort huset ditt er?

En ting du erfarer når du blir eldre er at du aldri skal ha mer enn du trenger, i hverfall når det gjelder hus. Livet ditt (og mitt) er.fra DET punktet til DET punktet. Hvor tåpelig er det ikke å bruke for mye av den tilmålte tiden i stigen med malerkosten i hånda mellom disse to punktene, når man heller kan gjøre noe mer meningsfullt.

Mitt hus er fra 1956, bta 149m2, innredd areal ca 100m2. Nok hus. Og selv med dette huset er det alltid noe å gjøre.

Ikke helt sikker på eksakt størrelse men grunnflata er 98 kvadrat i tre etasjer. Skråtak oppe som stjeler litt, men har likevel lite bad, to soverom og 45 kvadrat hi-fi stue oppe. Kanskje 250 kvadrat totalt?
Har nok visse utfordringer når det gjeldet plass da jeg har tusenvis av LP plater, CD og bøker!

 

[Tweedjakke]

Hvor tåpelig er det ikke å bruke for mye av den tilmålte tiden i stigen med malerkosten i hånda mellom disse to punktene når man heller kan gjøre noe mer meningsfullt.

Har tenkt det same når det gjeld både eigne foreldre og svigers, godt pensjonerte, men der er eg overtydd om at livslukka vil forsvinna saman med stigen og kosten.

 

[Fenalaar]

Sjøl har jeg vurdert å bygge meg hytte; de moderne ferdighyttene på over 100 kvadratmeter er virkelig flotte og fullverdige boliger. Prisen er ikke så veldig mange millioner.

Du bør rekalibrere prisskalaen din for hytter.

En ferdighytte som for rundt 3 år siden kostet 3.3 millioner har gått opp med omtrent 2 mill, bare på materialkostnadene.

Johan-Kr

 

[Espen R]

Ikke helt sikker på eksakt størrelse men grunnflata er 98 kvadrat i tre etasjer. Skråtak oppe som stjeler litt. Kanskje 250 kvadrat?
Har nok visse utfordringer når det gjeldet plass da jeg har tusenvis av LP plater, CD og bøker!

Du har samme type hus som meg, bare større. Jeg har også litt skråtak ytterst mot veggen på alle tre soverom i øvre etasje.

Hos meg er det en regel at hvis noe kommer inn i huset, så skal tilsvarende mengde ut og på dynga. Unntatt musikk og bøker og film. Men der prøver jeg å begrense meg i mengde. Dårligere utgivelser på musikk og filmer pakkes i esker og opp på kaldloftet. Masse DVD’er, CD’er og en del SACD’er er havnet der pga utgivelser med bedre bilde eller lyd.

 

[Pink_Panther]

Har tenkt det same når det gjeld både eigne foreldre og svigers, godt pensjonerte, men der er eg overtydd om at livslukka vil forsvinna saman med stigen og kosten.

Du har et poeng der. Legg til hagearbeid. Greia for oss i den alderen er å holde ting i orden, det er en form for livslykke.

 

[Aurora]

Glem nå ikke et visst aktivitetsnivå for godt voksne....

 

[weld77]

Ja, og det styrer sjølvsagt (rimeleg nok) praksis hjå bankane. Det var difor eg skreiv systemsvikt. Folk byggjer (ev oppgraderer) normalt hus for å få ein plass å bu, ikkje for å investera, og kostnadsnivået er slik dei stort sett må låna.

Denne floken er ikke så velig lett å løse, dersom banker skal låne ut betydelig mer enn hva pantet kan realiseres for så blir det overskytende + litt buffer i praksis et usikret lån. Det er dyrt, renten på noe slikt ligger på 12-13% eller deromkring. Man kunne kanskje se for seg noe gjennom Husbanken eller noe annet med en mer levlig rente, men da må man i den institusjonen også være forberedt på at utlånstapene vil øke en god del antar jeg.

 

[hogen]

DN mener: Meningsløs rapportering spiser arbeidskraft | DN

Politikernes hang til å pålegge næringsliv og kommuner krav og rapportering stjeler arbeidskraft og ressurser som kunne blitt brukt til å gi tjenester til folk.

www.dn.no

 

[Tweedjakke]

Man kunne kanskje se for seg noe gjennom Husbanken eller noe annet med en mer levlig rente, men da må man i den institusjonen også være forberedt på at utlånstapene vil øke en god del antar jeg.

Kunne Husbanken garantert for (delar av) risikoen, kanskje, slik at ordinære bankar kunne gjeve lån (og kunden unngått å vera låst til ein institusjon)?

Det er klart det er auka risiko ved dette, og eg tenkjer vel at det uansett vil sitja langt inne å låna ti mill for å byggja hus på Hamarøy, men dei fleste som gjer det vil jo ønskja å betala tilbake. Altså, at dei er villige til å ta tapet i eigenkapital, men dei må få spreia det ut i tid.

 

[palmaris]

DN mener: Meningsløs rapportering spiser arbeidskraft | DN

Politikernes hang til å pålegge næringsliv og kommuner krav og rapportering stjeler arbeidskraft og ressurser som kunne blitt brukt til å gi tjenester til folk.

www.dn.no

Kva tenkjer du om mindre rapportering men MYKJE strengare straffer om du vert tatt? Det må jo vera ein ide?

 

[hogen]

Har pøst penger inn i tapssluk: Nå går de etter pensjonspenger

Statlige Investinor har pøst penger inn i tapssluk, og ble strupet i statbudsjettet. Nå vil næringsministeren at fondet skal investere med norske pensjonskasser. +

www.finansavisen.no

Her ser vi et eksempel på regjeringens aktive "næringspolitikk". Nå skal også pensjonspenger brukes på denne måten, det kan borge for dårlige pensjonsutbetalinger fremover.

Gjennom skiftende regjeringer er det bevilget 4,7 milliarder kroner til det statlige investeringsfondet Investinor, som Jens Stoltenberg opprettet med knapt flertall i 2008.
Staten eier Investinor for å gi selskaper i tidlig fase tilgang på kapital. Målet er høy avkastning over tid, som så kan brukes til nye investeringer eller gi utbytte til staten, men det er langt fra hvordan realiteten er blitt.
Investinor har mål om årlig avkastning på ti prosent, men leverte null avkastning fra 2008 til 2021 og fikk refs av Riksrevisjonen.
De påfølgende årene har vært enda verre, for i 2023 og 2022 endte fasiten på minus 8,5 og 22,7 prosent.
I oktober ble Investinors bevilgning strupet. «Det foreslås ikke bevilgning til mandatet i 2025», het det tørt i regjeringens forslag til statsbudsjett. Administrerende direktør Sten-Roger Karlsen beskrev det til Finansavisen som både overraskende og uheldig.
https://finansavisen.no/artikkel/8179370
Men Karlsen måtte bare vente en måned før regjeringen kom med en ny plan. Nå vil nemlig næringsministeren gi det statlige investeringsfondet muligheten til å hente kapital fra pensjonsfond og andre institusjonelle investorer til felles investeringer.
«Regjeringen vil gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet,» er den nøyaktige formuleringen i gründermeldingen, som ble lagt frem 1. november.

Pensjonskassene skal sørge for best mulig avkastning, ikke bruke eiernes penger på egen godhetsposering
BI-professor Espen Henriksen

Investinor skal altså vurdere opprettelsen av nye fond, hvor blant annet pensjonskasser kan være medeiere.
– Ved å gå i partnerskap med pensjonskasser og andre institusjonelle investorer kan vi utløse betydelige private investeringer i norske vekstbedrifter. Erfaringer fra våre naboland viser at slike partnerskap fungerer svært godt. Med vår erfaring og kompetanse fra tidligfaseinvesteringer er Investinor godt posisjonert til å ta en ledende rolle i dette arbeidet, sier Karlsen til Finansavisen.
På spørsmål om hvordan ordningen skal utformes og settes til live, er svaret fra Investinor-sjefen vagt.
– Uten å forskuttere utfallet av dette arbeidet, kan vi si at det finnes flere eksempler på at private og offentlige investorer samarbeider om såkalte fond-i-fond-løsninger. Dette er fond som investerer i flere privat forvaltede tidligfasefond. Investinor har allerede investert i ca. 30 slike fond, som på sin side har investert i 400-500 oppstartsbedrifter.
Han mener potensielle samarbeid vil gi pensjonskassene unik tilgang til en «veldiversifisert eksponering mot det norske tidligfasemarkedet», samtidig som pensjonskassene kan bidra til å lukke et påstått kapitalgap.

– Vi registrerer at både offentlige utredninger og stortingsmeldinger slår fast at det kan være utfordrende for gründere og oppstartsbedrifter å hente egenkapital fra private investorer. I Norge investeres det dessuten relativt mindre risikokapital enn i andre land, og da særlig i de senere fasene, sier han, med henvisning til gründermeldingen.
Gründermeldingen

• 1. november la næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) frem den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.
• Meldingen er del av regjeringens strategi om at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i
• Meldingen inneholder 53 tiltak som skal svare på behovene gründere og oppstartsbedrifter har
• Et av disse tiltakene er Investinors nye oppdrag

– Godhetsposering
BI-professor Espen Henriksen mener ordningen er problematisk.
– Jobben til forvalterne i pensjonskassene er å sørge for best mulig risikojustert avkastning på pensjonspengene, ikke bruke eiernes penger på egen godhetsposering, slik som grunnløse påstander at de kan gi meningsfullt bidrag til å redde klima eller finansiere oppstartsbedrifter, sier han.
Han peker blant annet på at veldig få følger med på pensjonssparingen sin via pensjonskasse.
– Det er veldig viktig at investeringene deres kan monitoreres og kostnadene holdes lave. I tillegg er det langt fra åpenbart at pensjonskassene har noe komparativt fortrinn verken i unoterte investeringer eller i fond for unoterte investeringer.
Nordmenns oppsparte pensjon har dermed ingenting å gjøre i unoterte oppstartsselskaper, mener professoren.
– En forvaltningsbedrift hvor eierne av kapitalen er proffe, og kritisk følger investeringene dag for dag, kan ta mer risiko og mer sofistikert risiko. Men for pensjonskasser, hvor de reelle eierne er pensjonssparerne, og de færreste eierne har inngående kapitalmarkedsforståelse, så er investeringer uten markedspriser mer problematiske, sier Henriksen.

Ifølge gründermeldingen er mer finansiering til oppstartsbedrifter helt nødvendig: det skrives blant annet at oppstartsbedrifter som både er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme kan stå uten tilstrekkelig kapital.
Investinor
Investinor har tre langsiktige mål, ifølge Statens Eierrapport 2023.

• Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer.
• Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarkedet.
• Fremme omstillingen til et bærekraftig næringsliv i Norge.

Det har gått dårlig.

• I 2020 laget Finansavisen for første gang en samlet oversikt over alle selskapene i Investinors portefølje. Den gangen fant vi 64 selskaper som hadde levert regnskapstall for 2019. Det samlede underskuddet i disse selskapene var på 700 millioner kroner.
• I 2022 gjorde vi samme øvelse, den gangen basert på regnskapstall fra 2021. Det samlede underskuddet var på 1,7 milliarder kroner.
• I år har vi gjort det samme en gang til. Vi tok alle de 67 selskapene som Investinor har i sin portfølje. 61 av dem har levert regnskapstall for 2023. Det samlede underskuddet er nå på 2,1 milliarder kroner.

Henriksen kjøper ikke at det dermed følger at det er «mangel på kapital».
– Det er ikke åpenbart hvilken kapitalmangel det er i tidligfase, og det er heller ikke åpenbart om det er en markedssvikt med mangel på kapital, sier han.
– Men vi vet at Norge ligger bak Sverige og Danmark på VC-funding, innovasjon og skalering. Kan det ikke være en sammenheng der som tyder på et kapitalgap i Norge?
– Den dataen er riktig, men kapital er bare én del av ligningen. Det kan også hende at de er bedre på skalering fordi de har bedre ideer, incentiver eller rammebetingelser. Problemet med å si at det er kun kapital som mangler er at det legger opp til at løsningen utelukkende er mer kapital, sier Henriksen, og utdyper:
– Men om det hypotetisk sett skulle være slik at markedet for tidligfasefinansering kunne fungere bedre enn det gjør i dag, er ganske sikkert ikke en statlig institusjon svaret. Hva gjør Investinor og pensjonskassene bedre egnet til dette enn private, incentiverte aktører?, spør han retorisk.
– Om det er et problem, så må vi heller ta strukturelle grep for å bedre markedets funksjonsmåte.
Med det mener Henriksen at politikerne heller bør fokusere på tiltak som forutsigbare skatteregler.
– Forutsigbare skatteregler er antakelig like viktig som at de er lave. Usikkerheten og spenningen som ligger i det norske skattesystemet nå, gjør at ingen vet hvilke grep og reformer som vil komme. Det kan gjøre at investorer krever høyere risikopremier for å investere i Norge, hvilket også betyr lavere investeringer enn det som ellers ville vært tilfelle, sier BI-professoren.
Også gründere har i flere omganger protestert mot dagens skattesystem, men regjeringens satsing på gründere innebærer ingen skatteendringer. I stedet bidrar de altså med en videreutvikling av det politikerne kaller et næringsrettet virkemiddelapparat.

 

[hogen]

Vil du bli fintech-gründer, start opp i Sverige

Svenskene er i ferd med å utkonkurrere oss, skriver Kameo-sjef Sebastian Harung, som lister opp fem grunner til å flytte til vårt naboland.

www.finansavisen.no

Et gammelt engelsk uttrykk sier at «the proof of the pudding is in the eating» – resultatet taler for seg selv Med dagens skatter, krav og reguleringer for norske gründere er sjansene for suksess betydelig større i Sverige. Der er det ikke bare lettere å finansiere puddingen, men også billigere å lage den.

I en kronikk i Finansavisen påpeker Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, at særnorske krav skader finansnæringen. Han har helt rett. Eide beskriver hvordan skjevreguleringen av norske finansinstitusjoner fører til at aktører flytter til Sverige.
https://finansavisen.no/artikkel/8201672
Det pøses på med bevilgninger og støtteordninger som aldri før. Problemet er at de brukes på feil ting, skriver Abelia-sjef Øystein E. Søreide.
Samtidig viser en nylig publisert artikkel i Affärsvärlden hvordan norske børsnoterte selskaper forbikjøres av både svenske og danske konkurrenter. Adm. direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, uttaler til avisen at våre naboland har vært dyktigere. De har klart å bygge vekstmotorer basert på forskning og teknologi, noe som skaper arbeidsplasser for fremtiden.

Svenskene er i ferd med å utkonkurrere oss, og er du en norsk gründer med vekstambisjoner, har du fem klare grunner til hvorfor du heller bør vurdere å starte opp i Sverige:
1) EU-reguleringer
Som EU-medlem innfører Sverige nye EU-reguleringer raskere, noe som gjør det enklere for svenske bedrifter å konkurrere på lik linje med resten av Europa. Et godt eksempel er manglende innføring av EU-reguleringer knyttet til folkefinansiering i Norge. Ved å holde fast ved særnorske krav svekkes de norske aktørenes muligheter, særlig når det gjelder å tiltrekke investeringer i samme skala som i Sverige.
https://finansavisen.no/artikkel/8198386
Av de 30 største børsnoterte selskapene i Norden er nå kun to norske igjen. Før finanskrisen i 2008 var det sju norske selskap på listen.
Ta Kameo, som jeg startet opp for ti år siden. I dag formidler vi ti ganger så mye kapital i form av lån til svenske boligbyggere enn i Norge. Årsaken er at norske myndigheter ikke innfører EU-reguleringer som både åpner opp for større investeringer og gir bedre forbrukerbeskyttelse. I Norge kan selskaper og privatpersoner maksimalt investere en million kroner årlig, mens Sverige ikke har slike grenser for erfarne investorer. Dette har blant annet ført til at internasjonale kapitalfond, større investorer og selskaper investerer i svensk boligbygging gjennom Kameo.
2) Enklere å tiltrekke de beste hodene
Sjansen for å tiltrekke seg de beste hodene er også langt større i Sverige. Opsjoner er viktige for å tiltrekke talent, og gir ansatte muligheten til å ta del i selskapenes fremtidige verdiskapning. Dette er et veldig viktig virkemiddel for oppstartere som ikke kan konkurrere med større etablerte selskaper på lønn.
Problemet er bare at i Norge er opsjoner dobbeltbeskattet. Man betaler inntektsskatt, ofte på 40–50 prosent, når opsjoner løses inn i aksjer. Deretter betaler du en kapitalskatt på 37,84 prosent av gevinsten når du selger aksjene. I Sverige betaler man kun en kapitalskatt på 30 prosent.
3) Ingen formuesskatt
Den utskjelte formuesskatten slår spesielt hardt ut for gründere. Verdien av aksjer i din egen bedrift teller med i formuesgrunnlaget. Går selskapet bra og aksjene stiger i verdi, kan skatten faktisk ende opp med å bli høyere enn lønnsinntekten til gründerne – selv om verdien kun eksisterer på papiret.
https://finansavisen.no/artikkel/8197248
Regjeringens optimistiske tall om norsk gründervirksomhet skjuler en trend med synkende innovasjon og omstillingsevne i norsk næringsliv, skriver Ole Erik Almlid og Øystein Eriksen Søreide.
I verste fall må man selge aksjer i eget selskap for å betale skatten. De fleste gründere opplever at det å selge aksjer er tilnærmet umulig – det vil senke selskapets verdi og sende meget dårlige signaler til øvrige aksjonærer. I Sverige ble formuesskatten avskaffet i 2007.
4) Lavere utbytteskatt
Mens utbytteskatten i Sverige vanligvis er på 30 prosent, kan gründere i mindre selskaper dra nytte av spesielle regler som gjør at de kan betale en lavere sats på 20 prosent. Til sammenligning er utbytteskatten i Norge hele 37,84 prosent, noe som gjør det langt dyrere for norske gründere å ta ut gevinster fra egne selskaper. Denne forskjellen gjør at svenske gründere kan beholde mer av overskuddet, noe som gir dem større frihet til for eksempel å reinvestere i bedriften.
5) Enklere å hente kapital
Sverige har et større og mer utviklet venturekapitalmarked sammenlignet med Norge, noe også omstillingsbarometeret til Abelia viser. Der ligger Norge helt i bunnsjiktet, mens Sverige ligger i toppsjiktet. Det er risikokapital som gir gründere lettere tilgang til investeringer i tidlig fase. Det er helt avgjørende for mange oppstartsbedrifter.
Sebastian Harung
Adm. direktør og grunnlegger i Kameo

 

[PederP]

Traumeavdelinga på Ullevål raserast: – Fleire vil døy

Etter nyttår vil traumesenteret for 3,2 millionar nordmenn berre ha halvparten av spesialistane dei treng for å redde liv. Sjukehusleiinga får skylda.

www.nrk.no

 

[Aurora]

Briljant norsk helsepolitikk.... når det gjelder psykiatri og akuttplasser er det ikke bare Ullevål som raseres...

 

[Stein 99]

Det offentlige helsevesen i Norge er ganske bra og veldig bra på noen områder, men det sliter noen steder og de siste 20 årene har det vært en betydelig fremvekst av private tilbydere som et supplement til det offentlige.
Norge er godt forspent med både leger og sykepleiere pr. innbygger, men vi har en litt kjelket geografi og tynt befolket bortsett fra Oslo regionen og noen andre byer.
Så er det et problem som heter prioritering, hva skal man ta seg av og hva skal vi la være. Den diskusjonen tør ingen å starte, selv om det såvidt har vært fremme i 2 ti-år.
Overbehandling er et velkjent fenomen og noen prøver å opplyse om det fra tid til annen men det kommer ikke noen konkrete tiltak ut av det så langt.
Selv i et lite land som Norge, med noenlunde homogen befolkning og flere andre fordeler så har vi et offentlig helsevesen under press og hele tiden for lite penger,
store driftsunderskudd hvert år og så påfølgende sparetiltak med varierende effekt.

 

[BurntIsland]

Noen har hengt halen på grisen:

Det var regjeringen som ville ha Helseplattformen innført og testet ut

(Åpen for alle)

www.adressa.no

 

[Hønndjevelen]

Noen har hengt halen på grisen:

Det var regjeringen som ville ha Helseplattformen innført og testet ut

(Åpen for alle)

www.adressa.no

Såvidt jeg leser dette, så ble det bestilt og utviklet under Erna og Høie, hvorfor skal da halen henges på Støre, Kjerkol og Vestre.
Men det passer sikkert i narrativet til Adressa.

 

[hogen]

Blankt nei til regjeringens fiaskofond

Regjeringen vil dytte pensjonspenger inn i Investinor, men pensjonskassene nekter. – Hold deg unna dem som ikke har tjent penger de siste 15 årene, sier Pål Ringholm i PKH. +

www.finansavisen.no

DN mener: Fingrene fra pensjonspengene | DN

Næringsministeren har oppdaget en pengebinge på 500 milliarder kroner.

www.dn.no

Pensjonsfondene er ikke så veldig interessert i venstresidens Investinor, heldigvis for fremtidens pensjonister vil jeg anta.

 

[BurntIsland]

Såvidt jeg leser dette, så ble det bestilt og utviklet under Erna og Høie, hvorfor skal da halen henges på Støre, Kjerkol og Vestre.
Men det passer sikkert i narrativet til Adressa.

Jeg leste det ikke slik, men som at ansvaret er hos helseminister/regjering, og ikke hos Helseforetaket som bare må iverksette det den enpersons generalforsamlingen (Helseministeren) vedtar. Likevel plasserer Kjerkol alt ansvar hos foretaket.
Samt at regjeringen skrinla prosjektet "En innbygger-en journal" i 2022. Dette prosjektet var grunnlaget for å anskaffe helseplattformen.

 

[Hønndjevelen]

Jeg leste det ikke slik, men som at ansvaret er hos helseminister/regjering, og ikke hos Helseforetaket som bare må iverksette det den enpersons generalforsamlingen (Helseministeren) vedtar. Likevel plasserer Kjerkol alt ansvar hos foretaket.
Samt at regjeringen skrinla prosjektet "En innbygger-en journal" i 2022. Dette prosjektet var grunnlaget for å anskaffe helseplattformen.

1.april 2019 ble innføringsprosjektet startet og Helseplattformen A/S opprettet.
I mai 2022 ble det innført av Trondheim kommune.
Hadde Kjerkol skrotet det da, da hadde vi sikkert hørt enda mere om dagens regjerings reverseringer

 

[Sluket]

Er det bare meg eller er det flere som er litt lei kjerkål?

 

[Hønndjevelen]

Er det bare meg eller er det flere som er litt lei kjerkål?

You'll never walk alone.

 

[PederP]

Dagbladet betaler mer i skatt til Norge enn Facebook

Google og Facebook er kjemper i det norske annonsemarkedet i forhold til Dagbladet, men får en mindre skatteregning enn tabloidavisen.

www.nrk.no

 

[HeyHo]

Meglerens venn kjøpte boligen – to millioner under prisantydning

Ida-Marie Heggelund og samboeren takket til slutt ja til et skambud og solgte boligen med tap. Så oppdaget hun meglerens sykkelferier i Syden med kjøperen.

e24.no

 

[hogen]

Dagbladet betaler mer i skatt til Norge enn Facebook

Google og Facebook er kjemper i det norske annonsemarkedet i forhold til Dagbladet, men får en mindre skatteregning enn tabloidavisen.

www.nrk.no

Det er ikke noen nyhet at personer/selskaper hjemmehørende i andre land betaler mindre skatt enn de som bor i Norge. Formuesskatten viser jo at det er dette regjeringen ønsker, samtlige næringsdrivende bosatt i Norge betaler mer skatt enn sine konkurrenter bosatt i andre land.

 

[4-string]

Viktigere er at utenlandske selskaper tilpasser dette nøyaktig som de vil. Jeg skal ikke dra hele historien nok en gang, men har
sett på egen arbeidsplass hvordan overheadkostnadene på magisk vis balanseres slik at hvert eneste år ender med et skattbart
overskudd på noen få tusen kroner.

Jeg var selv med på å kutte 25 stillinger i Norden som så ble outsourcet til India. Påfølgende års regnskap skulle derfor vist en
reduksjon på et tjuetalls millioner på overhead, men det motsatt var tilfellet. Den posten var økt tilsvarende, og det beleilige er
at det ikke spesifiseres veldig nøye.

 

[hogen]

Viktigere er at utenlandske selskaper tilpasser dette nøyaktig som de vil. Jeg skal ikke dra hele historien nok en gang, men har
sett på egen arbeidsplass hvordan overheadkostnadene på magisk vis balanseres slik at hvert eneste år ender med et skattbart
overskudd på noen få tusen kroner.

Jeg var selv med på å kutte 25 stillinger i Norden som så ble outsourcet til India. Påfølgende års regnskap skulle derfor vist en
reduksjon på et tjuetalls millioner på overhead, men det motsatt var tilfellet. Den posten var økt tilsvarende, og det beleilige er
at det ikke spesifiseres veldig nøye.

Ganske sikkert riktig. Det gjør det jo ikke mindre gunstig å drive fra andre land. Formuesskatt og tilhørende utbytteskatt som bare treffer eiere med bosted i Norge kommer på toppen av dette.

 

[weld77]

Pensjonsfondene er ikke så veldig interessert i venstresidens Investinor, heldigvis for fremtidens pensjonister vil jeg anta.

Sannsyneligheten for at norske pensjonskasser skal velge en forvalter av unoterte aksjer som ikke har vist særlig evne til å skape (mer)avkastning er nok ganske nærme null. Det er ikke akkurat slik at det mangler på alternativer for de store norske forvalterene dersom de vil investere i unoterte aksjer.

 

[4-string]

Ganske sikkert riktig. Det gjør det jo ikke mindre gunstig å drive fra andre land. Formuesskatt og tilhørende utbytteskatt som bare treffer eiere med bosted i Norge kommer på toppen av dette.

Sant, men jeg tror ikke mange i Norge har noe brennende ønske om å konkurrere med skatteparadiser heller.

 

[Aurora]

Denne er jo litt interessant i skattediskusjonen....

(+) De har satset alt i syv år – vurderer å flytte ut av Tromsø og Norge

Vil satse i USA – mener det er umulig med dagens skattesystem.

www.nord24.no

 

[hogen]

Sannsyneligheten for at norske pensjonskasser skal velge en forvalter av unoterte aksjer som ikke har vist særlig evne til å skape (mer)avkastning er nok ganske nærme null. Det er ikke akkurat slik at det mangler på alternativer for de store norske forvalterene dersom de vil investere i unoterte aksjer.

Enig, Investinor har faktisk klart det kunststykket å levere 0% avkastning fra 2008 til 2021. I 2022 ble det tap på 22,7% og i 2023 tap på 8,5%. Et trist eksempel på statens evne til å skape næringsvirksomhet.

 

[Polka]

Denne kunne også vært postet i "riktig" tråden.
Dessverre er Abid ganske ensom. Han stiller spørsmålet som alle såkalte antirasister og liberale totalt overser, eller lukker øynene for: hvordan ser det ut i de belastede områdene om 40 år. Hvor er vi på vei? Problemene er allerede store. Jeg har stor respekt for at Raja, som muslim, tør å innrømme og ser ut til å forstå hvor vanskelig det er å integrere enkelte grupper. Han er forhatt blant mange muslimer. Hva forteller det oss?

- Dypt problematisk

Abid Raja etterlyser Tonje Brenna i debatten om integrering. - Arbeiderpartiet har berøringsangst, sier Venstre-toppen.

www.dagbladet.no

 

[PederP]

Norske elever scorer dårligere enn før på databruk

I digital kompetanse er det en større andel norske elever som presterer på et lavt kompetansenivå i 2023 enn i 2013. Internasjonalt sakker elevene også akterut.

www.forskning.no

 

[Hardingfele]

Galt eller rett?

Temu har tatt alle flyene våre! Eh, nei, de byr mer enn dere, og kanskje det er like greit å drite i å importere blomster fra Kina?

Mester Grønn-sjefen: – Temu har tatt alle flyene våre

Sjefene i to av Norges største blomsterkjeder frykter blomsterprisene skal skyte i været på grunn av en kinesisk billigvare-plattform.

e24.no

 

[Dr_BASS]

merkelig artikkel, de merker ikke konkurransen fra temu på salget men på transporten fra afrika. Dersom temu kjøper det opp, må vel det bety at de også sender blomster til kunder i norge og da burde de vel også merke konkurransen på salget.
Uansett så er det fint og flott med blomster, men å sende de med fly til norge høres lite bærekraftig ut. Nå kjøper jeg aldri blomster, men hadde sett for meg at mye ble dyrket i norge eller minimum europa.

 

[morbid]

Tilgjengelige fly har vel en annen destinasjon enn norge da sikkert.

 

[Pink_Panther]

Enig, Investinor har faktisk klart det kunststykket å levere 0% avkastning fra 2008 til 2021. I 2022 ble det tap på 22,7% og i 2023 tap på 8,5%. Et trist eksempel på statens evne til å skape næringsvirksomhet.

De skryter av å ha implementert KI i arbeidet sitt. Kanskje det forklarer noe?

 

[Dr_BASS]

Tilgjengelige fly har vel en annen destinasjon enn norge da sikkert.

de snakker om direktefly fra afrika, men ikke vet jeg.

Mester Grønn-sjef Erling Ølstad og Floriss-sjef Helje Beisland forteller til E24 at de merker konkurransen fra den kinesiske plattformen. Ikke på salget, men på transporten. Begge importerer det meste av roser og andre snittblomster fra Kenya.

– En del av flyene som har gått direkte fra Afrika, er kjøpt opp av systemer som Temu, sier Beisland.

– Temu har tatt alle flyene våre, sier Mester Grønn-sjef Erling Ølstad.

 

[Hønndjevelen]

Jeg leste et sted at netthandel fra Kina nå legger beslag på 1/3 av verdens fraktfly.
Neppe en særlig bærekraftig måte å handle billig ræl på, og selvfølgelig innvirkning på andre som trenger flyfrakt.
At nordmenn midt i sesong kjøper kenyanske blomster eller sukkererter og blåbær fra Peru kan jo også få oss til å undres.
Men de kjører jo Tesla til kjøpesenteret, så da føler de seg sikkert veldig miljøbevisste