Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Dr_BASS

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.12.2013
    Innlegg
    5.470
    Antall liker
    2.281
    Sted
    Rælingen
    Torget vurderinger
    4
    Vi vet med 100% sikkerhet at Russland driver og "leker seg" med GPS signalene i nord. ( Selv om enkelte her inne tydeligvis synes at Putin er en grepa kar så er dette noe som ikke lenger kan benektes! )
    Det jeg lurer litt på er om ikke mye av disse "feilene" som oppstår på ulike områder faktisk er satt i scene av noen som vil oss vondt og som derfor "tørrtrener" til den dagen da de trår til for alvor? Dette er selvsagt helt private tanker og jeg har ikke lenger tilgang på opplysninger som kan bekrefte eller avkrefte slike mistanker.
    men det virker jo "litt påtagelig" at slike feil oppstår gang på gang med relativt korte mellomrom. Men det er udiskutabelt at vi ( Norge ) har vært utillatelig naive og trodd alt for godt om andre nasjoners intensjoner på mange områder.
    Med det vi kan se omrisset av når det gjelder mulig sabotasje på kommunikasjer, både transport av folk og informasjon er det jo virkelig interessant at Forsvarsministeren går ut og "avvikler" Plakaten på Veggen! Den var jo laget nettopp som en "back up" i tilfelle at kommunikasjonslinjene ble brutt. Hvordan det er mulig å time dette så inn i granskauen dårlig går laaangt over min fatteevne.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    15.966
    Antall liker
    12.578
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Husker godt "Plakaten... " - men det spørs hvor relevant den egentlig er i dag.. ...Kryptering har en annen dimensjon i dag, men det skal jo ikke frita folk fra å bruke vett og forstand..
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2

    Av Inge K. Hansen

    Dagens Næringsliv påpekte i en artikkel 30. oktober at kun to av Nordens 30 største børsnoterte selskaper i dag er norske. I 2008 var det syv. Equinor (daværende StatoilHydro) lå da øverst på denne listen. I dag er Equinor, som fortsatt er Norges største selskap, kun på syvendeplass.

    Denne listen viser at de svenske og danske bedriftseierne har skjønt at størrelse er avgjørende for å kunne utvikle sterk innovasjonskraft og bli anerkjent internasjonalt. De største selskapene i Sverige er i stor grad eid av familier. I Danmark er stiftelser store eiere. De svenske familiene og de danske stiftelsene har som eiere i årtier sørget for nødvendig innovasjon til at deres selskaper har kunnet ha en slik blomstrende utvikling.

    I motsetning til i våre naboland, er staten hovedeier i fem av de seks største selskapene på Oslo Børs. Den dominerende, statlige eierandelen i norsk næringsliv er hovedårsaken til innovasjonskrisen i Norge.

    Staten har absolutt ingen kompetanse på å drive med innovasjon direkte, slik de svenske familiene og de danske stiftelsene har bevist at de har. Derfor skal heller ikke norske politikere beskjefte seg med dette. De har imidlertid et helt avgjørende ansvar for å sørge for at næringslivets rammevilkår stimulerer til innovasjon. Denne viktige oppgaven ignorerer politikerne fullstendig.

    Tidligere hadde vi innovasjonsmotorer i norsk næringsliv som for eksempel Orkla og Storebrand. I nyere tid er det selskaper eiet av Kjell Inge Røkke, John Fredriksen, Johan Andresen og enkelte andre som har vært toneangivende på dette området. I dag har vi imidlertid ingen som kommer bak disse, som nasjon har vi ingen potensielle nye store flaggskip i underskogen.

    Mangelen på norsk innovasjonskapital er nå skremmende stor, markedet for dette er fullstendig tørt. Konsekvensene er allerede synlige på listen over Nordens største bedrifter. Men de kommer til å bli enda mer dramatiske dersom ikke våre politikere raskt innser at betydelig mer innovasjon som virkelig monner i den store sammenheng, er helt avgjørende for fremtidens næringsliv og arbeidsplasser. Da må politikerne bidra til å stimulere innovasjonskapitalen, og ikke drepe den, for å sikre den nødvendige størrelse også på norske selskaper.
    https://www.dn.no/kommentar/handel/...or-ta-seg-en-tur-i-vaskekjelleren/2-1-1737853
    I Danmark og Sverige topper de store næringslivsflaggskipene som Novo Nordisk, Lego, Carlsberg, AP Møller Mærsk, Ikea, H&M, Volvo og Spotify ulike omdømme- og popularitetsmålinger i befolkningen. Alle disse selskapene er internasjonalt anerkjente for sin sterke innovasjonsevne og -kraft.

    På tilsvarende norske målinger ligger de største norske selskapene som Equinor, Hydro, Yara, Telenor og DNB milevis nede på listene. Nordmenns stolthet av og tilhørighet til våre flaggskip er således dramatisk lavere enn danskenes og svenskenes.

    Mens eierne av de store selskapene i våre naboland gjennom sitt innovasjonsfokus bidrar positivt også til deres popularitet i befolkningen, sørger norske politikere altfor ofte til det motsatte gjennom negative saker og uttalelser i media. Men selskapenes penger er de opptatt av å få gjennom maksimering av utbyttepolitikken.

    De store selskapenes manglende popularitet i befolkningen – som også er politikernes velgere – er trolig også en av hovedårsakene til politikernes manglende vilje til å imøtekomme næringslivets behov for utvikling og vekst.

    I så fall bør politikerne frem mot stortingsvalget om et snaut år – og deretter – i mye større grad lære av de svenske og danske suksessoppskriftene. Ellers kan vi om noen år forsvinne helt ut av Nordens topp 30-liste.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    15.966
    Antall liker
    12.578
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Når det vises til Røkke, Andresen og flere som store pådrivere for innovasjon, så hører vel det fortiden til.. i dag er de vel som onkle Skrue alle mest interessert i å bade i pengebingen og polere den første krona.... Ellers hadde det vært interessant med en oversikt over hvor mange norske selskaper som er solgt ut av landet i de siste par tiår, for at Skrue og Gråstein helst ville toppe bingen sin.. et eksempel jeg leste nylig er at alle de største fergeselskapene nå er eid av utenlandske investeringsselskap.. Innovasjonslyst er vel knapt et ord slike selskapers vokabular....
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.411
    Antall liker
    2.414
    Sted
    Bergen
    Og som også tidligere diskutert i denne tråden, eller kanskje det var i de andre norsk politikk trådene; kapitalistene elsker fast inntektsstrøm og intet gir mer faste inntekter en selskaper som betjener de offentlige tjenestene slik som veg, strøm, vann etc. Alle tjenester som skal leveres fast og som stort sett alle er enig om at det skal leveres, helt uavhengig av politisk ståsted (stort sett)
    Ref salg av lokale småkraftselskaper til utlandet, vindmøller på land ++++
    Og bare se til usa, hva er fellesnevneren til mange av de som får en post i t2.0? De eier, eller medeiere, eller har en plan om det, selskap som skal levere til USA, altså staten USA.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.670
    Antall liker
    14.282
    kapitalistene elsker fast inntektsstrøm
    Typiske kjøpere av den slags er først og fremst pensjonskasser og lignende. De er de som er mest glade i faste, stabile kontantstrømmer og trenger ikke spesielt mye kurskevinster på ting siden de uansett "aldri" skal selge. For eksempelvis Private Equity ser det ganske annerledes ut, der er caset gjerne å kjøpe selskaper med potensiale som er dårlig drevet, prøve å snu det rundt, eie det 5-7 år for så å selge det. I denne prosessen er det gjerne slaktet og delt opp og kvittet seg med masse ansatte. Til tider går også kvaliteten på produktet/tjenesten som levers over tid i dass. Lesse ned med gjeld inngår også typisk.

    Den enkleste måten å få en fast inntektsstrøm på er for øvrig å kjøpe (stats)gjeld. Da får man en helt forutsigbar nominell fremtidig kontantstrøm, men det er et par andre problemer med det så at man vil diversifisere er ikke så merkelig.

    Det er ikke noen særlig prinsipiell forskjell på et tysk pensjonsselskap som kjøper en vindkraftpark eller småkraftverk i Norge og det norske oljefondet som kjøper eiendom i London, New York eller Paris.

    Om nordmenn prinsipielt blir sure fordi utenlandske pensjonskasser kjøper eiendeler i Norge så er det veldig, veldig rart. Det er mer eller mindre hele forretningsideen til oljefondet. Om noe er børsnotert eller ikke er underordnet i så måte.

    De virkelig store kapitalforvalterene dere ute forvalter for øvrig midler på vegne av kunder. Grunnen til at de har et fjell av penger å investere er ikke primært fordi det sitter en slem skurk bak med et tårn av penger (selv om de gjerne er svært velstående..) men fordi de får enorme mengder kundemidler. Verdens største kapitalforvalter, Blackrock, forvalter ca 11500 milliarder dollar, altså 6-7 ganger oljefondets størrelse, men dette er ikke eierene sine penger. Selskapet i seg selv er verdt "kun" ca 150 milliarder dollar. Som et lite fun fact er største eier av Blackrock verdens nest største kapitalforvalter - Vanguard. Norges Bank er 12. største eier.
     
    Sist redigert:

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2

    Et skattekutt på hva høyresiden kaller «arbeidende kapital» -aksjer, næringseiendom og driftsmidler (for. eks maskiner), vil først og fremst være en gavepakke på 18,3 milliarder til de med aller mest fra før på bekostning av vår felles velferd. Skriver Arbeiderpartiet på sine nettsider.

    Jeg kjenner at sosialisten i meg blir sakte strangulert allerede ved ankomst til første komma i denne påstanden. Hva tenker Arbeiderpartiet her tro? Tenker jeg slenger med SV og Rødt også. Hva tenker dere om dette?

    Tenker dere virkelig at dette vil gå på bekostning av vår felles velferd? Nei, dette er i så fall en gavepakke til vår felles velferd, og la meg prøve å forklare slik at oss sosialister kanskje forstår.

    Hjemme har jeg oppvaskmaskin, støvsuger, komfyr, vaskemaskin, plenklipper, høytrykksspyler, motorsag, kantklipper og diverse andre maskiner og utstyr. Dette har jeg kjøpt inn fordi jeg trenger det til å gjøre hus- og hagearbeid, eller å få livet mitt til å gå rundt på andre måter. Hvordan hadde vi reagert om det plutselig ble bestemt at vi hvert år skulle betale formuesskatt på dette?

    Dette er jo remedier vi trenger for å få livene våre til å gå rundt på en enkel måte. Så kan vi jo latterliggjøre det med å si: «Nei, da går jeg tilbake til ljå, vaskebrett, grue og kost.» Nei, beklager altså, men det kommer til å bli skattebelagt det også, fordi dette også kan regnes som maskiner og utstyr, selv om det ikke har motor.

    I dag må alle bedrifter betale formuesskatt på maskiner og utstyr de trenger for at noe skal produseres, uansett om bedriften går i pluss eller i minus. Altså, de må betale en ekstra skatt for at vi skal ha en jobb å gå til og kunne gjennomføre den. Det er det samme som at jeg skulle ha begynt å betale skatt hvert år på vaskemaskinen min og annet utstyr jeg trenger hjemme.

    Jeg eier også et hus. Det må jeg ha for å kunne bo i. Kall det gjerne en driftsbygning. Det må jeg betale eiendomsskatt for. Hvorfor? Ja si det. Hvorfor skal man det? Eiendomsskatten er den mest usosiale skatten som finnes, både for folk og bedrifter, og det synes nok bedriftene også. I hvert fall når norske bedrifter må betale den, mens utenlandske bedrifter slipper. Og hvorfor skal en betale formuesskatt på en fabrikkbygning? Den er jo helt nødvendig for å kunne drive en bedrift.

    Arbeidende kapital, forklaringen ligger egentlig i ordet. Det er en nødvendighet for å få drive næring, skape verdier og arbeidsplasser. Skape skatteinntekter til vår felles velferd. Skape varer som staten kan få inn merverdiavgift på, skape flere arbeidsplasser som også blir skattebelagt med arbeidsgiveravgift. Skape en arbeidsplass, der bedriftene for lenge siden har blitt pålagt å betale inn obligatorisk tjenestepensjon, som alle i arbeid drar nytte av når en pensjonerer seg.

    Hvorfor i all verden skal arbeidende kapital skattlegges?

    Arbeidende kapital er ikke en formue som blir tatt med til bortgjemte øyer eller til Sveits. Arbeidende kapital er høyst nødvendig for å kunne skape verdier og inntekter til staten. Den kapitalen er helt nødvendig for at bedrifter skal kunne investere i nye, og beholde gamle arbeidsplasser, og så vil sosialistisk side skattlegge dette videre og kaller redusering i tillegg en gavepakke til dem som har mest?

    Å ta bort formuesskatten på arbeidende kapital er å bevare arbeidsplasser og skape verdier.

    Å øke denne beskatningen er å rasere velferden og arbeidsplassene, og i mange tilfeller så går bedrifter konkurs. Konkurs er i seg selv en ren utgiftspost for staten, som må begynne å betale arbeidsledighetstrygd for arbeidsløse mennesker, mister skatteinntekter og går glipp av andre skatter og avgifter som allerede er pålagt.

    Det stilles jo også spørsmål om hvordan Høyre vil dekke inn et skattekutt på arbeidende kapital. Finn fram kalkulatoren din, Jonas, få gjerne med deg Trygve. Besparelsene ligger i ringvirkningene av bedriftene som går bedre grunnet skattekutt på arbeidende kapital.

    Når LO går ut og støtter store skatteøkninger på bedrifter, hvordan påvirker det LO sine medlemmer? Går bedriften i balanse, eller underskudd, så må skatten betales uansett. Arbeidsplasser til LO-medlemmer settes i fare. Kan bedriften i stedet bruke spart skatt til utvikling av produkt og bedrift vil det gi lik konkurranse mot utenlandskeide bedrifter i Norge. Arbeidsplasser blir tryggere fordi bedriften får mer muskler.

    Her ligger det jo an til at det er borgerlig side av politikken som driver sosialistisk politikk. Ikke rart Høyre har begynt å annonsere i Klassekampen.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.367
    Antall liker
    39.361
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    kapitalistene elsker fast inntektsstrøm og intet gir mer faste inntekter en selskaper som betjener de offentlige tjenestene slik som veg, strøm, vann etc.
    weld77 kommenterte dette ganske bra over, men bare for å legge på mine $0.02: Nei, ikke egentlig. Det er enkelt å prissette volatilitet i kontantstrøm som ekstra avkastningskrav, men investorer med liten kapasitet for risiko vil enten forsikre seg mot risikoen med derivater, plassere kapital i veldig kjedelige investeringer med lite volatilitet, eller en kombinasjon. Den mest «naturlige» eieren av en stor skogeiendom kan like gjerne være et livsforsikringsselskap som et sagbruk. Resultatet kan bli noe i retning av en statsobligasjon, en forutsigbar avkastning og pengestrøm hvert år.

    Om man vil få kapitalen til å yngle ønsker man derimot å finne noe som gir en forutsigbar vekst i kontantstrømmen, helst fortere enn den generelle BNP-veksten. Strøm er sånn sett mer interessant enn f eks vann, siden elektrifisering er en makro-trend med økende volum. Et norsk elvekraftverk fra lenge før konsesjonslovens tid kan være trivelig business, selv om prisene svinger en hel del. Siden volatilitet vil gjenspeiles i økt avkastningskrav vil en risikovillig investor også foretrekke en pengestrøm som svinger mye heller enn en fast, kanskje til og med laste opp med ekstra risiko som mer fryktsomme investorer vil bli kvitt ved å være motpart i derivathandel. Den som intet vover intet vinner, finne balanse mellom grådighet og nattesøvn, osv.

    Om man kan generalisere vil jeg si at kapitalister har en viss risikovilje, men fremfor alt et bevisst forhold til risiko vs avkastning.
     

    Norwegianwoodpecker

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2007
    Innlegg
    1.561
    Antall liker
    2.718
    Sted
    Nordland
    Isfront i fryseren👀

    Er det uroen i Nidaros AP som får selv isbitene til å føle seg utfryst??
    IMG_4171.jpeg
    Sikkert noen som kan teorien, hvorfor renner vannet oppover i fryseren? Kjør teori🤠
     

    alipax

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.03.2003
    Innlegg
    1.435
    Antall liker
    405
    Sted
    Herja
    Torget vurderinger
    2
    ^
    Tilfeldig skvulping grunnet bevegelse i skroget rundt innfrysningstidspunkt!
     

    Ingeniøren

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.11.2007
    Innlegg
    4.395
    Antall liker
    1.239
    Sted
    Tranby
    Torget vurderinger
    7

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2
    Ser ikke noen forslag om å redusere antall papir tigere i kommunene....
    Det kan tildels kanskje gjøres andre prioriteringer også kanskje. I denne kommunen gir altså staten 50 millioner til Skrei-museet, mens kommunen selv kanskje må legge ned skoler. Prioritering: skole eller skrei-museum?

     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    15.966
    Antall liker
    12.578
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Dette er vel en glimrende illustrasjon på det tildels absurde samspillet mellom stat og kommune som er, - og ikke som det burde være...
    "Han Stat" deler ut milde gaver i hytt og gevær, men ta ansvar for distriktenes eksistens - nei det går ikke... da blir det kanskje inflasjon...??
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    11.289
    Antall liker
    8.716
    Torget vurderinger
    1
    Det kan tildels kanskje gjøres andre prioriteringer også kanskje. I denne kommunen gir altså staten 50 millioner til Skrei-museet, mens kommunen selv kanskje må legge ned skoler. Prioritering: skole eller skrei-museum?

    Skrei er primært en forskningsinstitusjon ikke et museum. Ligger under museum nord. Staten har gått inn med 162 millioner.

    Det er noe riv ruskende galt med politikken som føres. Dette er en kommune i et område med stor verdiskapning; milliardbeløp i fiskeri og turisme. Over 1 million turister besøker Lofoten årlig. I tillegg er Norge søkkrik men kommunen her er bankerott. Hva skjer?
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.367
    Antall liker
    39.361
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Skrei er primært en forskningsinstitusjon ikke et museum. Ligger under museum nord. Staten har gått inn med 162 millioner.

    Det er noe riv ruskende galt med politikken som føres. Dette er en kommune i et område med stor verdiskapning; milliardbeløp i fiskeri og turisme. Over 1 million turister besøker Lofoten årlig. I tillegg er Norge søkkrik men kommunen her er bankerott. Hva skjer?
    Tidligere lokalpolitikere fra AP og SP som ville trasse gjennom pengebruk uten tanke på konsekvensene, satset på at noen annen ville ta regningen? Det er en viss korrelasjon mellom rødgrønt lokalstyre og klippekort til robek, samme med kommuner med flere rivaliserende småsentra hvor alle vil ha sin del av alt, uansett innbyggerantall. Hvis lokalpolitikken tilsier at «hvis tettsted A får noe, så må tettsted B og C få det samme» er man nesten garantert fast plass.
     
    Sist redigert:

    pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    5.937
    Antall liker
    4.221
    Torget vurderinger
    1
    Tre år etter Forsvaret solgte eiendommen, skal de nye eierne ha seks ganger så mye for den. Dette til tross for begrenset vedlikehold.
    Offentlige virksomheter kommer som regel til kort i næringslivet. Kjøper for dyrt og selger for billig. Dette er gammelt nytt.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2

    Dette gjelder selvfølgelig i enda høyere grad for Norge. Samtidig stikker regjeringen hodet i sanden (LO påstår til og med at den særnorske formuesskatten er et "konkurransefortrinn", utrolig nok) og påstår at det går veldig bra med norsk økonomi, mens sannheten er at Norge og hele Europa blir utkonkurrert og står i fare for å bli et museum.

    ..The problem is that the US is pulling ahead at a fast enough pace that fund managers could be forgiven for wondering if Europe is worth the bother. The gap in valuations between American and European stocks (in favour of the US, if that was not obvious) is nothing new to this year, nor even to this decade. But it has yawned wider since the US made such a startling success of its tech industry. Indeed, in September, former European Central Bank president Mario Draghi released a long and detailed report addressing the many and varied ways in which the EU had failed to keep pace with the US in terms of competitiveness, and financial market cohesion. The Draghi report, as it is widely known, is intended to be a galvanising force that brings about real and urgent change, boosting ambition and slashing the burden of regulation. This is, of course, a noble effort. But it does send an awkward signal. “Even the existence of the Draghi report tells you everything,” said Angus Parker, head of developed markets at USS Investment Management, at a Financial Times event this week. “OK, in the US we had the Inflation Reduction Act, we had the Chips Act, but the US hasn’t had to produce a Draghi report for growth.” .."
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.411
    Antall liker
    2.414
    Sted
    Bergen
    Læring er ikke lett
    Vi får snakke med en Kennedy så ordner det seg
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2

    Det er snakket endel om dårlig økonomi i mange kommuner. Her er litt om veldig dårlige vurderinger om investeringer fra andre kommuner. Det er ganske spesielt at de skal bruke fellesskapets midler på denne måten.

    Hva har selskaper som Magnora, Energeia, Vow Green Metals og Otovo til felles? Alle er grønne satsinger med kraftselskaper i ryggen.
    – Det var overraskende mange, sier Lars Sørgard, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).
    De siste årene har vært preget av en enorm inntjening for kraftselskapene. Gjennom nedbetalte kraftverk med lave produksjonskostnader kombinert med høye strømpriser, har selskapene generert historisk store overskudd.
    Det skaper et paradoks: Kraftselskapene, som ofte fremhever offentlig eierskap som viktig, har valgt å spekulere på børsen med kapital fra fellesskapets ressurser.
    Sørgard peker på problematikken:
    – Det er grunn til å være kritisk. Kraftselskapene tjener store summer på en felles naturressurs, samtidig som offentlig eierskap blir fremhevet som viktig. Da er det paradoksalt at de kan spekulere på børsen med fellesskapets verdier. Staten sentralt tar risiko på vegne av oss, for eksempel gjennom Grønt Industriløft med inntil 60 milliarder kroner. Når da andre offentlige aktører – slik som kraftselskapene – i tillegg tar risiko på våre vegne, kan den totale risikoen bli mer enn det som strengt tatt er fornuftig for samfunnet som helhet.
    Det offentlige eier i dag om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten for elektrisk kraft i Norge gjennom staten, kommuner og fylkeskommuner.

    Til tross for kraftselskapenes gode intensjoner, har flere møtt store tap. Eksempler inkluderer:

    • Vardar, som er eid av 18 kommuner i Buskerud og Asker kommune, investerte 35,7 millioner kroner i Vow Green Metals i mai 2024. Etter bare fire måneder er verdien nesten halvert til 15,3 millioner, noe som tilsvarer et tap på 20,4 millioner kroner.
    • Skagerak Energi, eid av Statkraft og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, gikk inn i samme selskap med 14,3 millioner kroner. Verdien har nå falt til 6,1 millioner kroner.
    • Eidsiva, eid av blant annet Oslo kommune og Åmot kommune, satset på Energeia-aksjer som har falt 55 prosent i år.
    Felles for investeringene er at det ikke er solgt én eneste aksje.
    Det er et mønster som også går igjen for Å Energi, der Statkraft og flere Agder-kommuner samt Drammen er eiere. Etter å ha kjøpt seg opp i solcelleselskapet Otovo, har verdien falt betraktelig etter at private investorer har trukket seg ut. Aksjen er ned 66 prosent bare i år.

    Den eneste positive investeringen Finansavisen kan finne er hos Hafslund, eid av Oslo kommune. Investeringen er Magnora, som har en totalavkastning, altså inkludert utbytter, på rundt 8 prosent så langt i år.
    – En farlig kombinasjon
    Fra før har Norge valgt å satse betydelig på det grønne skiftet. Gjennom Enova, Innovasjon Norge, Grønt industriløft og Siva går skattepenger til selskaper som jobber for en fornybar fremtid. Det totale beløpet er noe usikkert, men opptil 140 milliarder kan gå til ulike lån og subsidier til grønn omstilling, ifølge NRK.
    https://finansavisen.no/artikkel/8174549
    Sørgard mener det er på tide å ta en fot i bakken.
    – Vi bør spørre oss selv: Hvor mye ønsker vi å investere, og til hvilken risiko? Når kraftselskapene går inn i høyrisikoprosjekter på egen hånd med fellesskapets verdier, er det problematisk, sier NHH-professoren.. Han påpeker at kraftselskapene burde fokusere på sin primæroppgave, nemlig å sikre best mulig utnyttelse av vannkraften til samfunnets beste.

    Dagens eierstruktur, der enkelte kraftselskaper eies av opptil 18 ulike kommuner, gir stor beslutningsmakt til ledelsen, som ikke nødvendigvis er på linje med fellesskapets interesser. Sørgard mener dette åpner for en kultur der selskapene kan ta større risiko på vegne av eierne.
    – Eierne, som stort sett er kommuner, ønsker stabil og forutsigbar inntjening. Ledelsen, på sin side, kan tiltrekkes av høyere risiko for å oppnå vekst. Det er en farlig kombinasjon som kan føre til tap for kommunene og fellesskapet, forklarer Sørgard.

    – Kraftselskapene er i stor grad offentlig og kommunalt eide, og bidrar med store inntekter til fellesskapet. Vi er ikke kjent med at kraftselskaper har skapt egne forvaltningsorganer som gjør investeringer på vegne av innbyggerne. Dette er forhold som er opp til eierne i kraftselskapene, da det er de som rår over overskuddet i selskapet gjennom blant annet utbyttepolitikken, skriver Energidepartementet i en e-post til Finansavisen.

    Etter sviktende investeringer og høye tap, sammen med en svak kommuneøkonomi, har eierne våknet. Hos Å Energi har eierkommunene, etter gjentatte risikofylte investeringer, krevd handling. Dette resulterte nylig i at selskapet vedtok et ekstraordinært utbytte på én milliard kroner.
    Sørgard mener dette kan være et eksempel på at utbyttepolitikken er for liberal, og at kraftselskapene sitter igjen med en for stor bit av kaken.
    – Det er forståelig at eierne reagerer. Kraftselskapene har en samfunnsoppgave som bør handle om stabil og trygg inntjening fremfor spekulasjon. Nå påfører de befolkningen risiko, avslutter Sørgard.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2
    Enig med Farahmand her:ROFLMAO: Om det er nødvendig å svare Musk er at annet spørsmål.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2

    Tilgangen på risikokapital til norske innovasjonsprosjekter har stoppet helt opp, ifølge flere kjente profiler i norsk venturebransje. Tidligere var det relativt god tilgang på såkornkapital fra private investorer med risikovilje. De investerte bredt i lovende nystartede teknologi- og industriselskaper. Men nå, etter regjeringens mange skattepolitiske grep, har de samme investorene vendt ryggen til det norske innovasjonsmiljøet.
    En hel generasjon av oppstartsselskaper står i fare for å strupes av et marked som ikke lenger har investeringsvilje. Om vi sammenligner med finanskrisen, der investorenes frykt var global, kan dagens situasjon beskrives som en nasjonal selvskading — utført av politikere fanget i en ideologisk villfarelse.

    De fleste forstår at det faktiske resultatet er at «kaka» som skal fordeles blir mindre
    De nye skattegrepene, basert på ideologien om økt sosial omfordeling, har allerede utløst en kapitalflukt som har påført Norge store tap. De rødgrønnes ekstra skatter og avgifter vil ifølge regjeringen selv gi statskassen 27 milliarder kroner ekstra for perioden 2021–2025, men vi ser allerede nå at prisen samfunnet betaler vil bli betydelig høyere enn disse skatteinntektene.
    Privatinvestorer, venturekapitalister og erfarne forretningsutviklere har flyttet investeringene – og i mange tilfeller også seg selv – ut av landet. I praksis har de etterlatt et vakuum i det norske innovasjonsmiljøet, der gründere nå sliter med å finne kapital til å utvikle ideene sine. Setter vi det nye skatteregimet i perspektiv, er 27 milliarder lik Oljefondets fluktuasjon i tiden det tok å skrive dette debattinnlegget.

    Symbolpolitikken bak økte skatter og avgifter er sikkert ment å ha en viss folkelig appell, men det er kanskje på tide med en realitetssjekk når man ser oppslutningen på meningsmålingene. De fleste forstår at det faktiske resultatet er at «kaka» som skal fordeles blir mindre.
    https://finansavisen.no/artikkel/8177881
    Norsk næringsliv var i ferd med å bygge opp en ny generasjon av dyktige gründere og nyskapningsmiljøer, som med tilgang på risikokapital utviklet teknologier, bransjer og løsninger som skulle sette Norge på kartet. I stedet ser vi nå konturene av en ny type nedbygging i landet vårt – der nyskapning er blitt en aktivitet for spesielt interesserte, og regjeringen mener det er bærekraftig at morgendagens arbeidsplasser skapes i det offentlige byråkratiet.
    Regjeringspolitikerne kan gjerne klamre seg til troen på sitt feilslåtte skatteeksperiment, men resultatet er i praksis en vekstmodell i revers. Med høy kompetanse, tilgang på kapital og en godt utdannet arbeidsstyrke, var vi på vei til å dyrke frem selskaper som kunne hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Nå sitter ideologene passive og ser på at investeringsvillige investorer, og gründere trekker seg ut av landet.
    https://finansavisen.no/artikkel/8203108
    Resultatet blir at det etableres færre selskaper, det ansettes færre mennesker, og færre gode ideer blir realisert som nye produkter og tjenester ut i markedet. Dagens politiske styresett har skapt et investeringslandskap som ligner et uttørket jorde der avlingene har sviktet, i motsetning til den fruktbare marken vi så for noen få år tilbake.

    Norge er et lite land, og vi trenger risikokapital for å bygge nye virksomheter og hevde oss i den internasjonale konkurransen. Den politikken som nå føres, er et farlig spill med kapitalgrunnlaget for landets fremtidige verdiskaping. Risikokapitalen har alltid vært drivstoffet i oppstartsøkonomien. Uten den, vil ikke Norge klare å skape morgendagens arbeidsplasser. Fortsetter vi i dette sporet, vil landet stå igjen som en skygge av det samfunnet vi bygget i oljealderen. Spørsmålet politikerne må stille seg, er om vi virkelig har råd til skattemessige ideologiske eksperimenter. For snipp snapp snute, så er oljeeventyret ute.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.670
    Antall liker
    14.282
    Trenger ikke levere avkastning når ledelsen kan få bonusutbetalinger for kvinneandel, bærekraft og egne klimautslipp.


    Investinor har mål om årlig avkastning på 10 prosent, men leverte null avkastning fra 2008 til 2021, og i 2022 og 2023 endte avkastningen på minus 22,7 og 8,5 prosent.

    Ledelsen har likevel fått utbetalt bonus. Det er fordi Investinor har det de kaller et strategisk bonuselement med i beregningen, i tillegg til den finansielle prestasjonen. Her handler det ikke om avkastning, men blant annet ting som kvinnerepresentasjon i styrerom og ledelse, samt ESG-KPI-er og Investinors egne klimagassutslipp.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2
    Trenger ikke levere avkastning når ledelsen kan få bonusutbetalinger for kvinneandel, bærekraft og egne klimautslipp.


    Investinor har mål om årlig avkastning på 10 prosent, men leverte null avkastning fra 2008 til 2021, og i 2022 og 2023 endte avkastningen på minus 22,7 og 8,5 prosent.

    Ledelsen har likevel fått utbetalt bonus. Det er fordi Investinor har det de kaller et strategisk bonuselement med i beregningen, i tillegg til den finansielle prestasjonen. Her handler det ikke om avkastning, men blant annet ting som kvinnerepresentasjon i styrerom og ledelse, samt ESG-KPI-er og Investinors egne klimagassutslipp.
    Regjeringen inndrar altså svært mye risikokapital fra privat sektor, og bruker det på feks dette.. (og batterifabrikker og havvind)
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.670
    Antall liker
    14.282
    Regjeringen inndrar altså svært mye risikokapital fra privat sektor, og bruker det på feks dette.. (og batterifabrikker og havvind)
    Så langt er det meg bekjent ikke brukt noe særlig penger på havvind. Offentlig støtte er i form av garantipris og de aktuelle prosjektene kommer ikke til å produsere noe i dette tiåret.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.077
    Antall liker
    4.505
    Når det vises til Røkke, Andresen og flere som store pådrivere for innovasjon, så hører vel det fortiden til.. i dag er de vel som onkle Skrue alle mest interessert i å bade i pengebingen og polere den første krona.... Ellers hadde det vært interessant med en oversikt over hvor mange norske selskaper som er solgt ut av landet i de siste par tiår, for at Skrue og Gråstein helst ville toppe bingen sin.. et eksempel jeg leste nylig er at alle de største fergeselskapene nå er eid av utenlandske investeringsselskap.. Innovasjonslyst er vel knapt et ord slike selskapers vokabular....
    Andresens Ferd er ganske aktive med å finansiere startups, både av det kommersielle slaget og sosialt entreprenørskap. Jeg kan ikke huske å ha sett noe som likner vesentlig nyskaping fra Røkkes hånd, men han har bygget industri, det skal han ha. Når jeg tenker etter, så har vi svært få rikinger som har blitt rike på noe innovativt og teknologisk. Det handler nok mer om hva det er lettest å lykkes i Norge, enn motivene til de som bygger næring og formue.

    Hvis Olav Thon hadde vokst opp i California, så hadde han kanskje startet med skinn (som han gjorde i Norge) og endt opp med blue chips i stedet for eiendomsutvikling. Og så hadde han vært en av verdens 20 rikeste.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.670
    Antall liker
    14.282
    Jeg kan ikke huske å ha sett noe som likner vesentlig nyskaping fra Røkkes hånd, men han har bygget industri, det skal han ha.
    Aker eier 50% av Cognite, som riktig nok ble startet av Jan Markus Lervik (fyren bank mellom annet Fast Search and Transfer om noen husker de), men ellers er det mye oljeservice - som forsåvidt er teknologisk nok selv om det ikke primært er IT.

    Forventingene til Cognite var i sin tid skyhøye, men så langt har resultatene uteblitt

    Nytt kjempetap i Røkkes IT-juvel | Finansavisen

    I 2016 startet Kjell Inge Røkkes industrikonsern Aker opp IT-selskapet Cognite sammen med John Markus Lervik, som har bakgrunn fra Fast Search and Transfer.

    Cognite spesialiserer seg på løsninger innenfor industriell digitalisering, og med dataplattformen Cognite Data Fusion hjelper selskaper med alt fra oljeplattformer til kraftverk og industri til å overvåke, analysere og forbedre prosessene sine.

    IT-satsingen har imidlertid vært en kostbar affære, og legger man sammen underskuddet siden 2017 beløper det seg 1,6 milliarder kroner.

    I fjor økte Cognite omsetningen med 25 prosent til 1,1 milliarder kroner, men pengene fortsatte å fosse ut av selskapet. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på minus 299 millioner kroner, mens resultatet etter skatt utgjorde minus 503 millioner kroner.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2
    Så langt er det meg bekjent ikke brukt noe særlig penger på havvind. Offentlig støtte er i form av garantipris og de aktuelle prosjektene kommer ikke til å produsere noe i dette tiåret.
    Det har kanskje ikke brukt på mye ennå (bortsett fra på x antall millioner på utredninger etc), men ønsket og hensikten er ganske klar.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.001
    Antall liker
    2.579
    Torget vurderinger
    2


    " ..De bonuskriteriene er uvanlige, sier NHH-professor Karin Thorburn til Finansavisen.

    Thorburn er professor i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen og Wharton School of Finance i USA, og er flere ganger blitt trukket frem i verdenstoppen på området..."


    "..Thorburn, som også sitter i styret til det statlige fondet Argentum, er negativ til statens rolle som investor.

    – Det er ikke effektivt, det vet vi. Private aktører er mye bedre på å velge ut individuelle selskaper enn staten. Men i Norge vil man ikke at privatpersoner skal sitte med formuene, og hvis man først presser ut privat kapital må man løse det problemet. Noen må jo sitte på kapitalen, og da blir det staten.

    – Jeg mener det skaper en ubalanse i samfunnet. Sverige har en annen tilnærming, som skaper et entreprenørielt økosystem, der de som har gjort det bra kan fortsette å satse på nye selskaper. Det handler ikke bare om penger, men også erfaring, nettverk, og hvordan man utvikler selskaper.."
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.411
    Antall liker
    2.414
    Sted
    Bergen
    Interresant at disse skal forestå innkjøp av high tech krigsmaskineri
    Gutta får ta seg en tur ut i skogen og bruke litt mose å sånn, kanskje litt reinlav…. Nei forresten da kommer det en same Borch eller tilsvarende…
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.670
    Antall liker
    14.282
    Etter at DN har hatt en stor feature-sak og en del oppfølgingsartikler om arbeidsmengden og -forholdene for advokatfullmektiger i de store forretningsadvokatfiramene i Oslo har Advokatforeningen funnet ut at de skal se på forholdene.


    DN skrev i en dokumentar 25. oktober om et råkjør på gulvet for juniorene i de store advokatfirmaene. Advokatfullmektiger fortalte at de jobbet gjennom natten, jobbet 12 timer lange dager over lang tid og kollapset på jobb. Noen ble også syke av arbeidspresset.

    Advokatforeningen ved generalsekretær Merete Smith utalte etterpå at hun hadde «tillit til at firmaene har robuste systemer for timeføring og kontroll med at lovens grenser overholdes». Hun sa også at «De enkelttilfellene som DN har skrevet om er alvorlige, men det er ikke grunn til å tro at dette er normalen». Leder i Yngre Advokater, senioradvokat Liv Minde i Deloitte, uttalte i Advokatbladet at «På generelt grunnlag er det likevel grunn til å tro at det er ekstreme tilfeller som er trukket frem i DN».


    Med mindre man har levd under en torv lang inne i dypeste skogene på Hedmarken de siste 20 årene så må det ha vært nær umulig å ikke få med seg sånn ca hvordan dette er. Det har vært viden kjent lenge for enhver som har tangentielt forhold til denne bransjen via bekjente, som kunde eller noe annet så at Advokatforreningen fremstår som om dette var overraskende ser unektelig noe merkelig ut. Litt som da ledelsen i AP prøvde å innbille folk at de, som de enste i Norge, aldri hadde hørt noe om alle ryktene som svirret om Trond Giske.

    Noen i advokatforeningen leser DN, må man anta. Hvor det opp gjennom årene har vært flere saker om dette komplekset.
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn