PLATESMAKING: Joan Armatrading – How Did This Happen and What Does It Now Mean?

I begynnelsen var Kari Bremnes. Og før Kari Bremnes var Joan Armatrading. Hva de var? Kari Bremnes og Joan Armatrading var uunngåelige artister i sine respektive epoker for oss audiofile mennesker som skulle lytte til våre anlegg, med dertil egnet musikk. Nå er de begge for så vidt aktive fremdeles, og produserer musikk også i 2024. Men tiden har på sett og vis løpt fra dem. Eller – har den egentlig det?

Selv om Joan Armatrading opprinnelig ble født i Basseterre i den karibiske øygruppen Saint Kitts og Nevis som også var engelsk koloni, flyttet hun til Birmingham i England som 7-åring. Hun dukket opp på musikkarenaen på 70-tallet, og for noen av oss var hun litt en HiFi-åpenbaring - en artist som serverte såpass god og gjennomført lyd at danske High Fidelity omtalte hennes utgivelser i panegyrisk ordelag, både på grunn av musikk og lydkvalitet. Fremdeles på 70-tallet.

Dette tiåret var hun en åpenbar singer/songwriter, med hovedvekt på akustisk musikk, dominert av vokal og akustisk gitar eller piano, Eller begge deler. Og selv om hun fikk gjennombrudd med album nr. tre og fire fra henholdsvis 1976 og 77, var også hennes andre album Back To The Night et veldig bra album, med mange låter som har blitt benyttet senere i konsertopptak. Og apropos livealbum – Steppin` Out fra 1979 er mitt desiderte favorittalbum av Joan Armatrading, et album som har mye av sitt låtmateriale fra mitt favoritt-studioalbum, Show Some Emotion fra 1977.

Selv om hun hadde en klar akustisk singer/songwriterprofil på 70-tallet, var det noe som endret seg etter hvert utover i 80-tallet og senere. Det startet vel egentlig så smått i 1980 på albumet Me Myself I. Litt mer hardtslående rocka profil på mange av låtene erstattet det mykere akustiske bildet, og bidro til å endre Joan Armatrading sin musikalske profil. Riktig for noen- ikke fullt så bra for andre....

Les hele platesmakingen i Audiophile.no

 

[alfegutt]

Tusen takk for flott artikkel

 

[Karl_Erik]

Tusen takk for flott artikkel

Tusen takk for hyggelig og motiverende kommentar

 

[alfegutt]

Det som er så flott med slike artikler, er at det får meg til å tenke meg om og høre på mer musikk

 

[Sgt Pepper]

Stemmer på Me Myself I

 

[steinost]

Dama har mange bra plater.
Første jeg kjøpte var Me Myself I.
Så hadde hun en EP med bare sanger på en side i 79
How Cruel.
Ganske bra den også.
Dama er jo nå godt over 70 år

 

[xerxes]

Stor fan siden «To the limit», som vel kom i 1978?

 

[steinost]

Første gang jeg hørte henne var nattrock på NRK natt til 1 mai tror jeg.
Likte henne med en gang, dyp flott stemme.

 

[Karl_Erik]

Første gang jeg hørte henne var nattrock på NRK natt til 1 mai tror jeg.
Likte henne med en gang, dyp flott stemme.

Kan det ha vært denne i 1980?:

 

[Frodm]

Steppin` Out ligger ikke på Qobuz, dessverre.

 

[HasseBasse]

Har alltid likt Joan Armatrading, og har det meste av, hva hun har gitt ut.
Av de er mine klare favoritter disse..... i denne rekkefølge

Og akkurat nå fannt jeg ut av, at "Me, Myself, I" er vekk/feilplassert
i hyllen. Faen..... når det SKULLE stå alfabetisk

 

[pedal]

^Flott konsertopptak med stjernemusikere!

 

[aiso]

Me Myself I er meget bra

 

[PederP]

Eg måtte rett og slett finne fram nokre plater og spele. Det går nok ikkje like lenge til neste gong som fra forrige.

 

[Karl_Erik]

Steppin` Out ligger ikke på Qobuz, dessverre.

Ikke på TIDAL heller. Tror det gjelder de fleste andre strømmetjenestene også

 

[lille hiawata]

Må spille litt Joan Armatrading suveren artist.

 

[Karl_Erik]

^Flott konsertopptak med stjernemusikere!

Ja, dette er Joan Armatrading på sitt aller beste.
Og jeg tror besetningen på denne konserten fra 1980 er mye av den samme som på Steppin' out fra 1979. Gitaristen skiller seg ut positivt, og det samme gjelder han som trakterer Hammond C3(?)

To av mine favorittspor på Rockpalast-konserten er 3: Cool Blue Stole My Heart og 13: Tall In The Saddle.

 

[xerxes]

Ikke på TIDAL heller. Tror det gjelder de fleste andre strømmetjenestene også

Men på Spotify:

 

[Karl_Erik]

Men på Spotify:

Men dette er vel ikke albumet Steppin' Out?

 

[bluesbreaker]

J. A. har en stor katalog. Mer enn 20 studioalbum, flere live-album og nærmere 60 ep/singler.
Det meste er tilgjengelig på f eks Tidal.

Liksom @HasseBasse har jeg forlagt en LP et sted. Det gjelder The Key. Ellers er mine her:

Album nr. 3.og 4., "Joan Armatrading" , og "Show Some Emotion" , er de to jeg liker best.

For de som kjøper vinyl :
Jeg har hele 4 ulike eks. av "Joan Armatrading" Årsaken er at det er nokså stor forskjell på pressinger på disse utgivelsene. De bidro til Armatradings gjennombrudd. Solgte mye og kom i store opplag.
Typiske Nice Price-utgaver, kan være så som så. Dvs at de låter litt kjedelig, ullent og flatt i fht de gode. Antagelig presset med matriser som egentlig gikk på overtid.
Ha det i bakhodet når du kjøper brukt.
Prøv å finne en UK eller US 1.press.
Mastret av Doug Sax. Bedre blir det neppe.

Et alternativ kan være reutgivelsen fra Speakers Corner. (øverst i bunken min på bildet )
Mange mener den er den beste, men jeg føler at UK 1.er ett knepp varmere i lyden.
Litt smak og behag, men en Speakers Corner i ny tilstand er selvsagt å foretrekke framfor en slitt og uren førstepress.
En ærlig og flott artist. Litt sånn "Hel ved".
Hun fortjener fortsatt oppmerksomhet, så takk for initiativet.

 

[HasseBasse]

Årsaken er at det er nokså stor forskjell på pressinger på disse utgivelsene.

Om du har den, da prøv å sammenlikne den hollanske pressingen av "Show Some Emotion" med noen andre. Husker ikke av hvem eller på hvilket forum, en gjorde meg oppmerksom på dette. Resulterte i, at jeg solgte de andre 2 med det samme.
Det er denne:
https://www.discogs.com/release/9003569-Joan-Armatrading-Show-Some-Emotion
Denne hollanske er så himla mye bedre enn de fleste andre.
Bare litt natteinfo

 

[steinost]

Kan det ha vært denne i 1980?:

Store muligheter att det er den ja. Faan meg over 40 år siden og Osten hadde begynt i verktøymaker læra :=)

 

[bluesbreaker]

Om du har den, da prøv å sammenlikne den hollanske pressingen av "Show Some Emotion" med noen andre. Husker ikke av hvem eller på hvilket forum, en gjorde meg oppmerksom på dette. Resulterte i, at jeg solgte de andre 2 med det samme.
Det er denne:
https://www.discogs.com/release/9003569-Joan-Armatrading-Show-Some-Emotion
Denne hollanske er så himla mye bedre enn de fleste andre.
Bare litt natteinfo

Jepps.
Er klar over dette. Har bare en, og den er tysk. - MEN jobber med saken!

Det var kanskje her vi leste det, begge to.

Vinyl med spesielt gode og fete versjoner av pressinger t.o.m. 70-tallet

Temaet har selvsagt vært touchet før, men jeg prøver meg på en ny versjon. At enkelte pressinger skiller seg veldig ut fra andre, er ikke noe nytt. Jeg tenker ikke bare på førstepressinger, japanpressinger eller MOFI her, men kanskje spesielt på hvilket platepresseri som har gjort jobben...

www.hifisentralen.no

HiFi-sentralen, til nytte og glede.

 

[HasseBasse]

Det var kanskje her vi leste det, begge to.

Faen, som du husker bra
Det var jo presis den

 

[bluesbreaker]

Faen, som du husker bra
Det var jo presis den

Noe huskes og noe glemmes.
Inntil nå har det jevna seg ut, men jeg er redd glemmeboka snart blir et flerbindsverk.
Fant faktisk en Hollandsk en på en bruktbutikk nå i høst, men i såpass dårlig forfatning at det ikke var noe å ha.

 

[HasseBasse]

Fant faktisk en Hollandsk en på en bruktbutikk nå i høst, men i såpass dårlig forfatning at det ikke var noe å ha.

Det var trist. Hvorfor jeg hadde 3 på hyllen dengang har jeg ikke skyggen av peiling på, men nå er det bare den hollandske. Den var i uforskammet bra skikk, så er herligt tilfreds.
HØR SELV