OMF
Æresmedlem
Litt usikker på det, hvorfor tjener kommunedirektøren i Sunnfjord mer enn statsrådene?I sakens anledning, et eksempel til etterfølgelse:
Litt usikker på det, hvorfor tjener kommunedirektøren i Sunnfjord mer enn statsrådene?I sakens anledning, et eksempel til etterfølgelse:
Du kan så si. Eksempelet jeg mente var det faktum at han takket nei til mer lønn. At han allerede tjener ALT for mye i sin nåværende posisjon, er IKKE et eksempel til etterfølgelse...Litt usikker på det, hvorfor tjener kommunedirektøren i Sunnfjord mer enn statsrådene?
Alle verdens tradinghus og investeringsbanker er sikkert interessert i å bli fortalt at de egentlig kunne spare milliarder av kroner på lønnsbudsjettet og like vel gjøre det tilsvarende bra. Innenfor slik virksomhet er inntekter svært personavhengig, og det vet alle involverte og langt på vei derfor har slike systemer blitt som de har blitt. I London og New York er det vanlig med signeringsbonuser i multimillionerklassen (da målt i dollar) for å lokke til seg folk dersom f.eks et hedgefond har lyst til å få kloa i en eller annen stjernetrader fra et annet sted.Og den tesen om at "de flinkeste" er så flinke at de fortjener disse summene, er og blir absurd.
I dette tilfellet kommer altså de svært store utbetalingene fordi det er dratt inn enorme inntekter til eieren, i dette tilfelle staten. Så staten må nesten velge om de (over tid) vil ha inntektene eller ikke - jeg tviler på de kommer til å ansette en gjeng pilkastede kvinnlige modeller i Düsseldorf og anta at inntektene vil være ca som før. At aksjeanalytikere i sum ikke slår markedet er for øvrig velkjent, men det er altså ganske fjernt fra hva en slik tradingavdeling driver med. Aksjer er et svært enkelt finansielt produkt (men ikke lett å analyser / spå fremtiden til), det er mye som handles som erbetydelig mer komplekst enn det.Dersom man skal være litt prinsipiell, så skal ingen "arbeidere" tjene flere titalls millioner hver, og kanskje spesielt ikke i en statseid bedrift. Hvofor? Fordi det strider i mot den modellen som skal sørge for fordeling av ressurser, i motsetning til opphopning.
Det har blitt gjentatt så mange ganger at det har blitt en sannhet, at toppledere og tradere av et eller annet slag skal ha astronomisk betaling, ellers virker de ikke. Jeg kjøper ganske enkelt ikke det narrativet.Alle verdens tradinghus og investeringsbanker er sikkert interessert i å bli fortalt at de egentlig kunne spare milliarder av kroner på lønnsbudsjettet og like vel gjøre det tilsvarende bra. Innenfor slik virksomhet er inntekter svært personavhengig, og det vet alle involverte og langt på vei derfor har slike systemer blitt som de har blitt. I London og New York er det vanlig med signeringsbonuser i multimillionerklassen (da målt i dollar) for å lokke til seg folk dersom f.eks et hedgefond har lyst til å få kloa i en eller annen stjernetrader fra et annet sted.
Jeg tipper også en av grunnene til at denne avdelingen ligger i Düsseldorf er tilgang på personell og et, las oss si "unorsk" lønnssystem.
I dette tilfellet kommer altså de svært store utbetalingene fordi det er dratt inn enorme inntekter til eieren, i dette tilfelle staten. Så staten må nesten velge om de (over tid) vil ha inntektene eller ikke - jeg tviler på de kommer til å ansette en gjeng pilkastede kvinnlige modeller i Düsseldorf og anta at inntektene vil være ca som før. At aksjeanalytikere i sum ikke slår markedet er for øvrig velkjent, men det er altså ganske fjernt fra hva en slik tradingavdeling driver med. Aksjer er et svært enkelt finansielt produkt (men ikke lett å analyser / spå fremtiden til), det er mye som handles som erbetydelig mer komplekst enn det.
En relevant innvending mot slikt er at den ansatte har en callopsjon på egen lønn. Ta masse risiko, går det inn så tjener en selv mye, går det åt helvete så er worst case kun fastlønnen og eventuelt at man mister jobben.
Trading er sånn sett ikke vesensforskjellig fra toppidrett, de som er best og kan dra inn mest pæng til eieren får potensielt veldig godt betalt. Om ikke eieren vil betale så kan man stikke til en konkurrent.Det har blitt gjentatt så mange ganger at det har blitt en sannhet, at toppledere og tradere av et eller annet slag skal ha astronomisk betaling, ellers virker de ikke. Jeg kjøper ganske enkelt ikke det narrativet.
So let them. Og finn noen nye talenter i stedet. På et eller annet tidspunkt må den sjuke trenden snu, da den i sin form ikke på noen måte er bærekraftig. Kullsviertroen på at goalgetteren er den eneste som gjør at laget vinner, er helt på trynet.Trading er sånn sett ikke vesensforskjellig fra toppidrett, de som er best og kan dra inn mest pæng til eieren får potensielt veldig godt betalt. Om ikke eieren vil betale så kan man stikke til en konkurrent.
Jeg kjenner en som etter en lang lederkarriere har tatt seg jobb på kundeservice i en amerikansk bedrift (i Norge). Vedkommende har aldri vært i nærheten av å ha dårligere arbeidsvilkår noensinne, har laveste lønn ever, samtidig som arbeidsoppgavene er utrolig komplekse. Behandlingen av de ansatte er under en hver kritikk (ingen fri til lege, tannlege, begravelse mmm, må si fra om man går på do(!!), osv. i det uendelige. De har ikke lov til å snakke om fagforeninger, og behandles som kveg, samtidig som de gis lønn lavere enn f.eks. en som sitter i kassa på Kiwi.Det med trua på at jo bedre de får betalt, dess bedre jobb gjør de, gjelder jo ikke bare div tradere... det er jo nærmest ei universell sjuke som for lengst også har bredt seg til offentlig forvaltning her i landet... en viss grad av prestasjonsbasert avlønning er i og for seg OK, men i en god del år har mantraet vært at "jobben er så vanskelig og problemene så mange" at disse folka stadig vekk fortjener 10-20% lønnsøkning, mens almuen som faktisk ofte er de som både sitter med fagkompetansen og også utfører jobben avspises med 2-3%.....
Det er selvsagt et relevant spørsmål, men så lenge noen ikke tror det så er det ikke et ekvilibrium at man har tariflønn fremforhandlet av LO heller akkurat. Ei heller så lenge eier/arbeidsgiver kan høste store inntekter fra å tiltrekke seg de antatt støste talentene.Spørsmålet er vel egentlig om de hadde gjort en dårligere jobb om de hadde fått feks halvparten i betaling.., men denne "sjuka" er nok så innarbeidet at det vel er omtrent umulig å snu... tilvarende ordninger er jo helt vanlige også for aksje og fondsmeglere...
Jeg har jobbet for amerikanske bedrifter de siste 15+ årene, og dette samsvarer ikke med mine erfaringer. Jo, det er mye som skal måles og følges oppJeg kjenner en som etter en lang lederkarriere har tatt seg jobb på kundeservice i en amerikansk bedrift (i Norge). Vedkommende har aldri vært i nærheten av å ha dårligere arbeidsvilkår noensinne, har laveste lønn ever, samtidig som arbeidsoppgavene er utrolig komplekse. Behandlingen av de ansatte er under en hver kritikk (ingen fri til lege, tannlege, begravelse mmm, må si fra om man går på do(!!), osv. i det uendelige. De har ikke lov til å snakke om fagforeninger, og behandles som kveg, samtidig som de gis lønn lavere enn f.eks. en som sitter i kassa på Kiwi.
Men de gjør en god jobb! Så lenge de gidder å bli der, selvsagt. Sykmeldings% er sky high. Surprise.
Jeg synes vel strengt tatt dette er blitt enda verre i offentlig sektor og synes vel det er en del stillinger som er veldig godt betalt - ref kommunaldirektøren som hadde 1,7 mil i en liten kommune.Jeg skal ikke uttale meg om tradere da det er en bransje jeg ikke har noen innsikt i, men i løpet av et arbeidsliv i privat sektor har det blitt temmelig åpenbart at det er et ikke ubetydelig innslag av nepotisme i fastsettelsen av ledergodtgjørelser og styrehonorarer. Styret bestemmer ledergodtgjørelsen og ledelsen utøver masse påvirkning i fastsettelsen av styrehonorarer, og de samme folkene sitter i stor grad på begge sider av bordet med aksjer som tyter ut av ørene. Så de klør hverandre på ryggen og kan gjerne øke både ledergodtgjørelser og styrehonorarer mens de sparker ansatte for å spare penger. At det kun ligger rasjonelle bedriftsøkonomiske hensyn bak de gallopperende lønnsforskjellene mellom ledelse og ansatte må de lenger ut på landet med, dette er bukken som passer havresekken.
Når det gjelder tradere og andre innen bank/finans som gjerne liker å bruke amerikanske/internasjonale titler så er det noe som fort blir lost in translation. I en typisk investeringsbank så har man, nedenfra og oppJeg skal ikke uttale meg om tradere da det er en bransje jeg ikke har noen innsikt i, men i løpet av et arbeidsliv i privat sektor har det blitt temmelig åpenbart at det er et ikke ubetydelig innslag av nepotisme i fastsettelsen av ledergodtgjørelser og styrehonorarer. Styret bestemmer ledergodtgjørelsen og ledelsen utøver masse påvirkning i fastsettelsen av styrehonorarer, og de samme folkene sitter i stor grad på begge sider av bordet med aksjer som tyter ut av ørene. Så de klør hverandre på ryggen og kan gjerne øke både ledergodtgjørelser og styrehonorarer mens de sparker ansatte for å spare penger. At det kun ligger rasjonelle bedriftsøkonomiske hensyn bak de gallopperende lønnsforskjellene mellom ledelse og ansatte må de lenger ut på landet med, dette er bukken som passer havresekken.
Tja, hva med fotballspillere? De bommer også ofte på målet med skuddene sine, men likevel er klubbene villige til å betale fantasisummer for å få de som er brøkdeler av en prosent bedre enn de nest beste. Alternativet ville kanskje være lik lønn for likt arbeid, i dette tilfellet å løpe rundt i shorts og sparke til en lærball, fra åttendedivisjon til Champions League, og at klubbenes eiere innkasserte eventuelle TV- og reklameinntekter selv. Er det mer rettferdig?Dersom man skal være litt prinsipiell, så skal ingen "arbeidere" tjene flere titalls millioner hver, og kanskje spesielt ikke i en statseid bedrift. Hvofor? Fordi det strider i mot den modellen som skal sørge for fordeling av ressurser, i motsetning til opphopning.
Og den tesen om at "de flinkeste" er så flinke at de fortjener disse summene, er og blir absurd. Husker tilbake til Aftenpostens test der pilkastende kvinnelige modeller slo aksjespesialistene i inntjening over en lengre periode med sine tilfeldige treff.
Jeg har ingen innsigelser mot lønnsforskjeller per se. Utgifter og inntekter må på en eller annen måte ha en sammenheng.Tja, hva med fotballspillere? De bommer også ofte på målet med skuddene sine, men likevel er klubbene villige til å betale fantasisummer for å få de som er brøkdeler av en prosent bedre enn de nest beste. Alternativet ville kanskje være lik lønn for likt arbeid, i dette tilfellet å løper rundt i shorts og sparke til en lærball, fra åttendedivisjon til Champions League, og at klubbenes eiere innkasserte eventuelle TV- og reklameinntekter selv. Er det mer rettferdig?
Helseplattformen var vel et slikt amerikansk Lego prosjekt der klossene ikke akkurat passet som hånd i hanske?Én av de tingene jeg likte best da jeg begynte å jobbe for min nåværende arbeidsgiver, er at jeg kunne slå opp min stillingsgrad og mitt uteksamineringsår i et Excel-ark og se eksakt hva som er min årslønn. Og Tekna-representantene har heldigvis klart å stå i mot press fra ledelsen om å innføre mer individuell godtgjørelse og insentivordninger etter amerikansk modell siden. Hos min forrige arbeidsgiver (amerikansk) var det mye mer av det, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett folk holde tilbake informasjon, feie tabber under teppet eller vegre seg fra å ta beslutninger av frykt for negative konsekvenser for egen lønnspose. Eller jobbfremtid hvis de var ansatt i USA eller Storbritannia. Det skaper en frykt- og konkurransekultur mellom ansatte som er ekstremt uheldig, i hvert fall i jobber som min hvor vi utvikler komplekse teknologiske systemer der et hundretalls mennesker arbeider med hver sin lille byggekloss som må fungere sammen med alle de andre for at systemet skal virke som tiltenkt. Og det tror jeg også er mye av nøkkelen til at norske bedrifter kan hevde seg i en bransje hvor konkurransedrillede indere og kinesere jobber dobbelt så mye og sikkert også er dobbelt så flinke med sin lille byggekloss.
Det er noen «yrker» som fungerer på den måten, inkludert skuespillere og rockestjerner, hvor noen få tjener absurd mye, mange tjener litt, og de fleste snarere har det som en mer eller mindre dyr hobby uten noen inntekter. Man kan selvsagt diskutere om f eks fondsforvaltere eller forretningsadvokater burde høre til i den kategorien, men det ser ut til at deres arbeidsgivere er villige til å betale som for rockestjerner. Interns og fullmektiger får heller jobbe hekken av seg mer eller mindre gratis for å få lov til å være i nærheten av de store gutta.Jeg har ingen innsigelser mot lønnsforskjeller per se. Utgifter og inntekter må på en eller annen måte ha en sammenheng.
Men har null respekt for lønn til fotballspillere i Champion's league, eller latterlige bonusordninger til ansatte i en bedrift. Jeg synes Josko Gvardiol fortjener sånn ca. samme lønn som Erling B. Haaland, for å si det på en annen måte. Om vi sammenligner det med ingeniører, så har de et lønnsområde som ikke skiller seg hårreisende mye på verdensbasis; norske og kinesiske er ganske billige, tyske og amerikanske er ganske dyre, men det finnes ikke et marked der ingeniørene kan flytte seg fra "goalgetterjobb" til "goalgetterjobb" og tjene flere hundre millioner, akkurat.
Jeg vet at det ER sånn, men jeg behøver uansett ikke mene at det er et godt og fornuftig system.Det er noen «yrker» som fungerer på den måten, inkludert skuespillere og rockestjerner, hvor noen få tjener absurd mye, mange tjener litt, og de fleste snarere har det som en mer eller mindre dyr hobby uten noen inntekter. Man kan selvsagt diskutere om f eks fondsforvaltere eller forretningsadvokater burde høre til i den kategorien, men det ser ut til at deres arbeidsgivere er villige til å betale som for rockestjerner. Interns og fullmektiger får heller jobbe hekken av seg mer eller mindre gratis for å få lov til å være i nærheten av de store gutta.
Når selv middelmådige fotballspillere, som aldri er aktuelle for utlandet, på nivå 1 eller 2 i Norge tjener flere millioner så har noe gått av skaftet.Jeg vet at det ER sånn, men jeg behøver uansett ikke mene at det er et godt og fornuftig system.
Jeg tenker at det får rekke at noen skuespillere og fotballspillere får et såpass kjent tryne at de kan skape seg ekstrainntekter på reklame for Evergood (Morgan Freeman, nei ikke George Clooney, der bruker de f... meg en lookalike!!) eller noe annet flott, men selve lønna bør begrenses, slik jeg ser det. Systemet er ikke på noen måte rettferdig, smart eller bærekraftig.
Fun fact (fra freakonomics): Om man tar all amerikansk toppidrett (football, basket, tennis, college-fottball younameit) og legger sammen størrelsen på denne "økonomien" så får man noe som er ca tilsvarende pappemballasjeindustrien i USA. Det er generelt et tynt lag på toppen med masse pæng og så dabber det veldig fort av nedover. Mye toppidrett i USA er for øvrig reinspikka kommunisme sammenlignet med hvordan det drives i Europa.Jeg vet at det ER sånn, men jeg behøver uansett ikke mene at det er et godt og fornuftig system.
Jeg tenker at det får rekke at noen skuespillere og fotballspillere får et såpass kjent tryne at de kan skape seg ekstrainntekter på reklame for Evergood (Morgan Freeman, nei ikke George Clooney, der bruker de f... meg en lookalike!!) eller noe annet flott, men selve lønna bør begrenses, slik jeg ser det. Systemet er ikke på noen måte rettferdig, smart eller bærekraftig.
Vi får se når ridderen med den røde capsen rir inn, men mye i USA er faktisk strengere regulert enn i Norge/EuropaFun fact (fra freakonomics): Om man tar all amerikansk toppidrett (football, basket, tennis, college-fottball younameit) og legger sammen størrelsen på denne "økonomien" så får man noe som er ca tilsvarende pappemballasjeindustrien i USA. Det er generelt et tynt lag på toppen med masse pæng og så dabber det veldig fort av nedover. Mye toppidrett i USA er for øvrig reinspikka kommunisme sammenlignet med hvordan det drives i Europa.
Det er veldig mange yrke der det ikkje er noko poeng å vera best, berre god nok. Kanskje det gjeld dei fleste (eg skulle trudd at rådmann og utdanningsbyråkrat var litt sånn, jf opplegget til diskusjonen).Hvis man skal finne den absolutt dårligste modellen å organisere det generelle arbeidslivet etter, så vil nok toppidretten være et naturlig punkt å starte.
Det ville det vært, ja.Når selv middelmådige fotballspillere, som aldri er aktuelle for utlandet, på nivå 1 eller 2 i Norge tjener flere millioner så har noe gått av skaftet.
Sjekk lønna til Vålerenga eller LillestrømDet ville det vært, ja.
Men realiteten er heldigvis fullstendig annerledes.
Krevde 50.000 kr. i måneden i 2. divisjon
<p><strong>KRISTIANSAND:</strong> Flekkerøy fikk sjokk av lønnskrav.</p>www.aftenposten.no
Minstelønna i OBOS-ligaen (hakket under toppen) lå på 4000,- / mnd (2022-tall), men det er ikke å anta at det er vanlig.
Raser over «uhørt» lønnsforslag: – Det er helt sinnssykt!
Stjørdals-Blink er på randen til konkurs og klubben har dermed kommet med et forslag om lønnskutt til spillerne. Forslaget får strykkarakter av fotballekspert Christian Gauseth: – Det er uhørt, sier han.www.nettavisen.no
Lønn i ToppserienTall fra 2021 viser at 74 prosent, 157 av nærmere 250 spillere i Toppserien, har proffkontrakter. Blant disse er snittlønnen 15.000 kroner
(2021-tall)
MERK: Selv om det ikke fremkommer her, så tror jeg dette gjelder kvinnefotball
Hvor mye tjener en spiller i Obos-ligaen?
Kan fortelle deg at en grei+ lønn i obos ligaen ligger på 350.000-500.000.18. sep. 2022
Enga og Lillestrøm er vel eller har vært "temporarily embarassed millionaires" som kommer fra eliteserien og har tenkt seg tilbake dit umiddelbart. Lillestrøm er for øvrig i Eliteserien i år, men vil rykke ned. Om de ikke kommer seg opp fort så blir nok ting justert etter hvert. Enga kuttet lønnsbudsjettet med 20-25% da de rykket ned for øvrig.Sjekk lønna til Vålerenga eller Lillestrøm
At Stjørdals blink og Flekkerøy ligger lavt er ikke overraskende.
Leste en "backbencher" i Bodø hadde 5,5 mill
Nå har den norske rupien gått i dass vs USD, så sammenligningen er ikke like morsom lenger, men norsk dagligvarehandel pleide å ha større omsetning (223 milliarder NOK i 2023) enn verdens samlede musikkindustri (28 milliarder USD i 2023).Fun fact (fra freakonomics): Om man tar all amerikansk toppidrett (football, basket, tennis, college-fottball younameit) og legger sammen størrelsen på denne "økonomien" så får man noe som er ca tilsvarende pappemballasjeindustrien i USA. Det er generelt et tynt lag på toppen med masse pæng og så dabber det veldig fort av nedover. Mye toppidrett i USA er for øvrig reinspikka kommunisme sammenlignet med hvordan det drives i Europa.
Recorded revenues, ikke helt det samme som verdens musikk industri.Nå har den norske rupien gått i dass vs USD, så sammenligningen er ikke like morsom lenger, men norsk dagligvarehandel pleide å ha større omsetning (223 milliarder NOK i 2023) enn verdens samlede musikkindustri (28 milliarder USD i 2023).
Recorded music industry - global revenue 2023 | Statista
While the music industry revenue is still increasing year by year, the same can be said about the global recorded music industry revenue.www.statista.com
Det har på den annen side vært gjort en del forskning på aktiv forvaltning. Der klarer man ikke å finne holdepunkter for at det lønner seg, eller at noen er flinkere enn andre. Det går f.eks. an for en forvalter å ta større risiko enn mandatet tilsier - og da vil man jo slå sin indeks i oppgangstider, men når dette korrigeres for så finner man ikke i forskningen spor av forvalterdyktighet. Det har f.eks. vist seg å være null korrelasjon mellom hvilke aktive fond som slår sin indeks i år null og hvilke som slår det i år én. Men de fondene som har uflaks noen år på rad blir gjerne lagt ned, og de som har flaks noen år på rad blir hausset opp som superfond, og fondsforvalteren som superforvalter. Det er nå en gang sånn at hvis en haug med folk kaster terning mange ganger, så vil det være en god del som får mange 6-ere på rad, på ren slump. Nå kan det godt hende det finnes noe sånt som dyktighet i fondsforvaltning, men den kan ikke være svært stor når samfunnsøkonomi-forskere ikke finner den.Trading er sånn sett ikke vesensforskjellig fra toppidrett, de som er best og kan dra inn mest pæng til eieren får potensielt veldig godt betalt. Om ikke eieren vil betale så kan man stikke til en konkurrent.
Det kan jo hende at vedkommendes verdi for arbeidsgiver ligger nettopp der, siden det renommeet vil ha en betydelig markedsføringsverdi for å dra inn nye kunder. Om disse kundene senere får meravkastning eller ikke er kanskje mindre viktig.Det har f.eks. vist seg å være null korrelasjon mellom hvilke aktive fond som slår sin indeks i år null og hvilke som slår det i år én. Men de fondene som har uflaks noen år på rad blir gjerne lagt ned, og de som har flaks noen år på rad blir hausset opp som superfond, og fondsforvalteren som superforvalter. Det er nå en gang sånn at hvis en haug med folk kaster terning mange ganger, så vil det være en god del som får mange 6-ere på rad, på ren slump. Nå kan det godt hende det finnes noe sånt som dyktighet i fondsforvaltning, men den kan ikke være svært stor når samfunnsøkonomi-forskere ikke finner den.
Ikke uenig i forvaltningsbiten av dette, men en typisk tradingavdeling driver med veldig mye annet enn å vedde på om kursen på noe skal opp eller ned. Dette kommer delvis av at en slik sjappe har det som kalles deal flow, altså at det hele tiden går dealer gjennom butikken fra kunder eller for seg selv. Svært mye av inntektene kommer typisk fra håndtering av slikt og frekvensen på og mulighetene for å tjene på slikt stiger med økt volatilitet. I forvaltningsverdenen måler man typisk mer/mindreavkastning i forhold til en referanseindeks, innenfor mer tradingrettede opersjoner er det mye mer fokus på absolutte resultater uavhengig av markedet totalt sett gjør. Så lenge børsene stiger "hele tiden" er det omtrent umulig å ikke tjene penger, men man kan gjøre det dårligere enn f.eks en bred indeks (noe de fleste også gjør over tid, spesielt etter gebyrer).Det har på den annen side vært gjort en del forskning på aktiv forvaltning. Der klarer man ikke å finne holdepunkter for at det lønner seg, eller at noen er flinkere enn andre. Det går f.eks. an for en forvalter å ta større risiko enn mandatet tilsier - og da vil man jo slå sin indeks i oppgangstider, men når dette korrigeres for så finner man ikke i forskningen spor av forvalterdyktighet. Det har f.eks. vist seg å være null korrelasjon mellom hvilke aktive fond som slår sin indeks i år null og hvilke som slår det i år én. Men de fondene som har uflaks noen år på rad blir gjerne lagt ned, og de som har flaks noen år på rad blir hausset opp som superfond, og fondsforvalteren som superforvalter. Det er nå en gang sånn at hvis en haug med folk kaster terning mange ganger, så vil det være en god del som får mange 6-ere på rad, på ren slump. Nå kan det godt hende det finnes noe sånt som dyktighet i fondsforvaltning, men den kan ikke være svært stor når samfunnsøkonomi-forskere ikke finner den.
Jeg vil tro det er enda vanskeligere å skille seg ut som en dyktig trader i spot-markeder. De markedene må da være mye enklere å forholde seg til, rent infomrasjonsmessig, mao færre strenger å spille på hvis man skal skille seg ut som en ener.
Jeg er rimelig fornøyd med mitt indeks fond.Det kan jo hende at vedkommendes verdi for arbeidsgiver ligger nettopp der, siden det renommeet vil ha en betydelig markedsføringsverdi for å dra inn nye kunder. Om disse kundene senere får meravkastning eller ikke er kanskje mindre viktig.
De ansatte i styre og ledelsen i Helse Midt HF, kunne jo bare ha slått opp i wikipedia om EPIC, for å se hvordan nevnte program fungerte i andre land….Helseplattformen var vel et slikt amerikansk Lego prosjekt der klossene ikke akkurat passet som hånd i hanske?
De har i alle fall avbestilt årets bankett uten at det heller ble spesielt billig.De ansatte i styre og ledelsen i Helse Midt HF, kunne jo bare ha slått opp i wikipedia om EPIC, for å se hvordan nevnte program fungerte i andre land….
Epic Systems - Wikipedia
en.m.wikipedia.org
Ja, den gjengen der klarer stadig å overgå seg selv.De har i alle fall avbestilt årets bankett uten at det heller ble spesielt billig.
Helse Midt-Norge avlyste bankett for Helseplattformen – må likevel betale nesten en halv million
Helse Midt-Norge avlyste tidligere i høst en bankettmiddag for Helseplattformen. Til tross for at samlingen er nedskalert, må helseforetaket fortsatt betale nesten en halv million.www.tk.no
Helse Midt-Norge avlyste tidligere i høst en bankettmiddag for Helseplattformen. Til tross for at samlingen er nedskalert, må helseforetaket fortsatt betale nesten en halv million.
– På det tidspunktet hvor dette ble avlyst, var vi allerede langt over fristen for avbestillingsgebyret til hotellet, så vi hadde måttet betale for dette likevel. Nå holder vi oss budsjettmessig under det som er avbestillingsgebyret, så vi i alle fall får igjen noe for det, sier utviklingsdirektør Kathinka Meirik i sykehusforetaket til avisa.
Seminaret har et budsjett på 250.000 kroner. Samtidig må Helse Midt-Norge fortsatt betale hele avbestillingsgebyret på 450.000 kroner, bekrefter Meirik til Adressa.