Det er flere sider enn den klipp og lim aktivismen som er dominerende i denne tråden, heldigvis. Her er en artikkel publisert i Aftenposten.
Hva vil Hizbollah gjøre nå?
BEIRUT/OSLO: Flere libanesere vil kvitte seg med Hizbollah. Det er en sikker oppskrift på borgerkrig, mener ekspert.
Publisert: 05.12.2024 23:08
– Finnes det noe annet sted i verden der en liten politisk gruppe kan dra hele landet inn i krig? spør Tony, en gullsmed i Beirut.
Han er én av flere libanesere som håpet at Israel skulle ta knekken på Hizbollah. Nå har partene inngått våpenhvile, og israelske soldater skal etter planen ut av Libanon.
Med det er befolkningen etterlatt til Hizbollah alene. Den Iran-støttede militsen splitter libaneserne. Noen mener gruppen kjemper en legitim kamp mot Israel. Andre, som Tony, anklager dem for å dra landet inn i unødvendige kriger.
– Vi vil at Hizbollah skal slutte med sine militære eventyr, sier Tony til Aftenposten.
Med våpenhvile og et svekket Hizbollah får libaneserne en pause fra krig.
– Men vi har ett dilemma, sier Hilal Khasan, professor i politikk ved Universitetet i Beirut.
Kvitte seg med Hizbollah?
Våpenhvilen er knapt en uke gammel. Begge parter anklager hverandre for brudd på avtalen, men våpenhvilen holder fremdeles.
– Hizbollah fikk juling av Israel. De er svært svekket, og det er en god ting for Libanon, sier professoren på telefon fra Beirut.
Han understreker: Militær og politisk makt går hånd i hånd. Nå risikerer Hizbollah å miste sin sterke posisjon.
Med det har libaneserne et dilemma, mener Khasan:
Frykten for borgerkrig vekker vonde minner i Libanon. Mange er fortsatt traumatisert av den 15 år lange borgerkrigen fra 1975 som kostet 150.000 liv.
Libaneserne er et splittet folk. Landet består av ulike religiøse grupper som alle vil ha så mye makt som mulig. Kristne, sunni- og sjiamuslimske libanesere har historisk sett vært i konflikt med hverandre.
Men sunnimuslimer og kristne har til felles at de hater Hizbollah. Det hatet er nå i ferd med å spre seg blant sjiamuslimer, mener Khasan.
Da begynner Hizbollah
virkelig å slite, sier Nicholas Blandford, seniorstipendiat ved Atlanic Councils Middle East program.
Mister de sjia, mister de alt
For å redde seg selv må Hizbollah handle raskt, sier Blandford.
Folk må få mat. Skoler og hus må gjenoppbygges. Dette må de gjøre
før sjiamuslimene vender dem ryggen.
Hizbollah er avhengig av støtte fra sjiamuslimene fordi militsens infrastruktur er i sjiamuslimske nabolag. Derfor har Hizbollah investert mye i velferd i sjiaområder. Slik har de «kjøpt» støtte.
Nå kan støtten svinne. For mange er det andre eller tredje gang hjemmene deres er sprengt i fillebiter fordi Hizbollah har trukket landet inn i krig, sier Blandford.
Nå vil Hizbollah trolig møte motstand når de prøver å gjenoppbygge militær infrastruktur i sine nabolag, ifølge Blandford.
– Hvis folk sier «nok er nok, vi er lei av krig», er Hizbollah ferdig. Det spiller ingen rolle hvor mye penger Iran sender; uten støtte fra sjiamuslimene mister de alt.
Han ser for seg to ulike scenarioer for Hizbollahs fremtid i Libanon.
Dialog eller mer vold?
Begge scenarioene risikerer å kaste Libanon ut i enda større kaos.
Det første er at et svekket Hizbollah kan bli tvunget til å delta i politisk dialog og bli mer kompromissvillig. Men det er også en risiko for at det kan oppstå maktkamp i Libanon når Hizbollah er mindre til stede.
Det andre, som Blandford anser som svært sannsynlig, er at Hizbollah ikke aksepterer å miste innflytelse. Føler militsen seg truet, kan de bruke økt vold mot kritikere for å beskytte sin posisjon.
Dette bringer oss tilbake til professor Khasans dilemma.
«Jeg stikker»
Både israelske og libanesiske tjenestepersoner mener det er fare for at Hizbollah bruker våpenhvilen til å bygge seg opp. Selv om Hizbollah er svekket, har libanesiske myndigheter sagt at de ikke har ressurser til å stoppe dem.
Dersom den libanesiske hæren ikke tar grep og hindrer Hizbollah på et vis, er det et spørsmål om tid før Israel og Hizbollah igjen havner i krig, mener Khasan.
Den libanesiske hæren kan dermed bli tvunget til å sette inn støtet mot Hizbollah. I tillegg kan mindre kristne og sunnimilitser komme til å kjempe mot Hizbollah, ifølge Khasan.
Ifølge ham kan den splittede libanesiske befolkningen finne sammen i ønsket om å fjerne Hizbollah.
Både Khasan og Blandford tror økende vold internt i Libanon er sannsynlig. Men om det utvikler seg til en borgerkrig er usikkert. Det som er sikkert, ifølge Blandford, er at mange libanesere sitter igjen med en tanke:
«Dette gidder jeg ikke mer. Jeg stikker fra Libanon».
www.dagsavisen.no
Kommer til å vare evig 
.
.