Husker fra førstegangstjenesten at det sirkulerte en tjukk katalog med en haug med modellfly. Alle slags typer, i rimelig stor skala også.
Vet ikke hvor mange timer jeg siklet på ting i den.
Kommer ikke på hva den het, men den var nesten like populær som Aktuell Rapport-bladene.
Influensa sesongen er igang og leger og helsepersonell anbefaler folk å bli hjemme for ikke å spre sykdom.
NHO og andre ønsker at folk ikke skal sykmelde seg.
Hvem skal vi høre på?
Legene eller økonomene?
Mens vi trenger oss sammen på buss, bane og trikk, reiser varene våre altfor ofte alene. Det er ikke bærekraftig, verken for overfylte veier, miljøet eller bedriftenes økonomi.
www.tu.no
Det er jo et problem, men intet i forhold til at
Andre steder ikke har noen form for transport av pakker «nær deg»…
Energi lik varme til 1,4 millionar leilegheiter – eller straum til alle hyttene i Noreg – går rett til sjøs, etter at det ikkje blei stilt krav til Shell og co.
Ligger det ikke fortsatt ei hobbysjappe der (?). Husker jeg kjøpte min første Futaba 4-kanals radio der. 50 år siden (huff). Var på Norwegian modelleres senest i går for innkjøp av litt småtteri til julen.
Energi lik varme til 1,4 millionar leilegheiter – eller straum til alle hyttene i Noreg – går rett til sjøs, etter at det ikkje blei stilt krav til Shell og co.
Tillater meg å sitere Latentfreak i Strømpristråden (#10.968).Dette er hans svar på ovennevnte artikkel fra nrk.no..
"Bare å sjekke strømforbruket på Nyhamna, så forstår en at dette er tøys. Årsforbruket på strøm er mindre enn 2 tWh, så selv med 0 % virkningsgrad så går ikke regnestykket opp
Tipper de har sett på konsesjonen og regnet ut teoretisk varmemengde ifht maks temperatur og maks volum, og brukt en lav omgivelsestemp som referanse. Kan putte golfstrømmen inn i samme regnestykke og få ut så store tall at en kunne forsynt alle husstander og hytter på hele kloden - det hadde vært en heftig forside-artikkel!! "
Ligger det ikke fortsatt ei hobbysjappe der (?). Husker jeg kjøpte min første Futaba 4-kanals radio der. 50 år siden (huff). Var på Norwegian modelleres senest i går for innkjøp av litt småtteri til julen.
Hobbybransjen kom inn i en vanskelig periode når vi rundet år 2000. Small Size som lå på Lilletorget i Oslo sentrum fusjonerte med Hobbyland som lå på Ensjø. De kjøpte senere gamle gode Modell Hobby som lå i Skovveien. Men nå er alt dette historie.
Men over til noe helt annet
Når meningsmålingene ser slik ut i desember 2024 så må jo det bety at noe har gått galt i Norge. Eller er det bare nye generasjoner velgere som vil noe annet enn det vi er vant til fra de trauste politikerne som vi har vokst opp med ?
Many billionaires follow the same route, the reason being:
Smart Understanding of Money.
The Rich are Rich not just because they know how to make money.
They know how to use that as leverage.
PS: I have posted another note covering all key doubts on this.
Check it out if you have more questions
Let me break it down:
[1] Every big founder owns a major stake in their company.
And this is through equity in that company.
Now as we all know these are not liquid until you sell off the stocks (except for dividends).
But if you do, there are 2 issues:
- You pay capital gains and income tax on it.
- It looks bad for the company if the owner sells the stake continuously.
[2] But they have one option.
To borrow against their shares.
This simply means using these shares as collateral.
This way you are not taxed.
Since you are working with Debt.
[3] In an ideal situation.
Their stock price can go up, even faster than the loan rates.
Plus they have easier access to debt (at better rates).
So they can always use more Debt to pay off these loans.
[4] The core principle is that they will always be remunerated through shares and stocks.
And this is NOT WRONG.
It's just being smart with the cards you have been dealt.
[5] On top of this, almost everything can be offset as expenses for them.
Businesses have the leeway to offset their revenue before they declare profits.
Whereas Individual Salaried Class pays Tax Deducted at Source (so we have no such exceptions).
Note:
I am not saying that Ambani does this.
Just highlighting that this is a commonly known process that large businessmen employ to make smarter use of their income.
Debt leveraged smartly can help you massively.
But if you use it for unproductive spending (Bad EMIs), that could have repercussions.
What are your thoughts?
What other smart use of money have you noticed?
PS: If you found this post valuable, please consider reposting !
For more content like this, explore my LinkedIn page: Aravind Arul
Kan jo hende at det sakte men sikkert går opp for velgerne at den vante gjengen ikke alltid har AS Norge som pri 1. På den andre siden med Erna sin tankefrihet og EU sult er vel optimismen begrenset .
I Norge er det ikke lov å låne penger av aksjeselskapet du eier eller er medeier i. Eneste pengene du kan ta ut fra selskapet ditt er lønn eller utbytte.
conta.no
Og det som ikke fremgår i dette eksempelet er jo at man her lever på formue - og skyver skattebyrden foran seg. Det er jo ingen prinsipiell forskjell på om man låner disse pengene fra eget aksjeselskap eller fra en bank.
Nei. Alle slike «skattehull» er i praksis tettet. Med mindre du tror på retorikken til sosialistene.
Folk med høy inntekt/formue betaler i snitt ca 52% skatt av sitt forbruk. Det kan svinge fra år til år, fordi de noen år hever utbytte (52% beskattet) som de lever på i noen år, før nytt utbytte tas ut. Dette vrir sosialistene til at Norge har «nullskatteytere», men det er jo bare piss.
Utlånsforskriften, innført Solberg-regjeringen i 2021, begrenser privat lånopptak til ca 5 ganger inntekt. Ingen (beskattet) inntekt, intet lån.
Får man lån, med mulighet for avdragsfrihet, må man uansett betale renter (med inntekt beskattet 52%).
Så er det noen med store næringsformuer, som betaler lite skatt, men det er fordi de har (relativt) lavt uttak/forbruk. De lar verdiene stå i virksomheten, hvilket er prisverdig. Skjønt sosialistene vrir også det til noe negativt.
Utlånsforskriften, innført Solberg-regjeringen i 2021, begrenser privat lånopptak til ca 5 ganger inntekt. Ingen (beskattet) inntekt, intet lån.
Får man lån, med mulighet for avdragsfrihet, må man uansett betale renter (med inntekt beskattet 52%).
Dette har eg ikkje tenkt så nøye over (det er, til dei grader, uaktuelt for meg), men forskrifta opnar for å leggja reell betalingsevne til grunn, og også for ein viss grad av lånopptak med sikring i andre ting enn bustad.
Skattefri inntekt kan likevel medregnes dersom inntekten er dokumenterbar og stabil over tid.
Jeg har tre sønner, 20+- , ingen av de føler at venstresiden noensinne har sett de og de følger nok denne utviklingen når de skal stemme neste gang.
Finnes det menn under 50 som stemmer AP?
Men over til noe helt annet
Når meningsmålingene ser slik ut i desember 2024 så må jo det bety at noe har gått galt i Norge. Eller er det bare nye generasjoner velgere som vil noe annet enn det vi er vant til fra de trauste politikerne som vi har vokst opp med ? Vis vedlegget 1082914
Som sagt, finnes det ingen «skattehull» i Norge. Det er vel dokumentert av skatteadvokater i næringslivspressen, for de som leser sånt.
Man kan i sosialist-retorikkens navn konstruere eksempler på det motsatte, men det holder ikke vann ved nærmere ettersyn.
Helt konkret, er grensen for «skattefri inntekt» 70.000,-, hevet av Støre/Vedum til 100.000 neste år.
Så har man lotterigevinster. De er skattefrie. That’s it. All annen personinntekt er skattbar. I praksis med ca 52% for de størrelser som genererer misunnelse.
@Tweedjakke Hva slags «misbruk» var det du tenkte på? Kan du utdype det?
Ikkje aktivt, men ein del av det vert jo generøst vidareformidla til HFS OT. Eg trur på at det er få, og mindre, hol, men eg tviler vel på at skatteadvokatane er dei første som ville fortalt om slike.
@Tweedjakke Hva slags «misbruk» var det du tenkte på? Kan du utdype det?
Det næraste vi kjem er kanskje dei som har levd på eit stadig større rammelån for å finansiera generell moro, men det er nok heller snakk om ei svakheit heller enn hol.
Best å forholde seg til norsk skattelovgivning når vi diskuterer norsk skattepolitikk. Amerikanerne får seile sin egen sjø.
Det næraste vi kjem er kanskje dei som har levd på eit stadig større rammelån for å finansiera generell moro, men det er nok heller snakk om ei svakheit heller enn hol.
Adgangen til å låne penger er en av menneskehetens store oppfinnelser. Liberaliseringen av bank-/kreditt vesenet på 80-tallet har vært en av de største velstandsdriverne i moderne tid, både for private og bedrifter. Endog også for det offentlige.
Lånte penger kan brukes til å investere i noe fornuftig, eller til forbruk, slik som ny bil eller høyttalere. Man får «skattefri» kjøpekraft. Men det er selvsagt kortsiktig, da lånet må betjenes med beskattede midler. What is not to like?
Ikkje aktivt, men ein del av det vert jo generøst vidareformidla til HFS OT. Eg trur på at det er få, og mindre, hol, men eg tviler vel på at skatteadvokatane er dei første som ville fortalt om slike.
Den amerikanske infografikken frå kasol.
Det næraste vi kjem er kanskje dei som har levd på eit stadig større rammelån for å finansiera generell moro, men det er nok heller snakk om ei svakheit heller enn hol.
Hvis du skulle være så heldig at du har 100 millioner liggende - så kan du skyte inn dette som aksjekapital i et aksjeselskap.
Så kan aksjeselskapet sette disse pengene i banken å få feks 3,2% rente (Samme som skjermingsfradraget) - altså 3,2 millioner.
Disse renteinntekten er skattbar inntekt for selskapet som de betaler 22% skatt på - og sitter igjen med et nettoresultat etter skatt på 2,5 millioner.
Disse pengene kan du utbetalt til deg selv som utbytte uten å betale utbytteskatt - altså netto utbetaling.
(Og det samme gjelder jo selvsagt om bedriften driver med vanlig virksomhet som genererer et overskudd).
Det er kun utbytte opp til skjermingsrenten som er skattefritt.
Grunnen til det (Altså hensikten med skjermingsfradraget) er at om du som privatperson - hadde satt 100 millioner i banken så hadde du også fått 3,2 mil i rente som du hadde betalt 22% skatt på - og sittet igjen med 2,5 millioner etter skatt. Og du skal jo ikke straffes for at du har investert pengene i et selskap.
Om du er grunder og har startet med veldig lite som har blitt mye verdt - så får du altså ikke dette skjermingsfradrag - det får du kun på pengene du har skutt inn.
Jeg har tre sønner, 20+- , ingen av de føler at venstresiden noensinne har sett de og de følger nok denne utviklingen når de skal stemme neste gang.
Finnes det menn under 50 som stemmer AP?
Man kan jo undres over "grunnfjellet" i de forskjellige partiene. Jaglands berømte 36,9 må jo ha vært en grense som de mente var i nærheten av grunnfjellet den gangen. Generasjonene født før krigen er nå borte og AP er godt under 20%. Er nok en sammenheng her.
Ja, det i den grad dette er eit hol, er det eit svært lite. Ikkje vesensulikt det ein har ved skattefritt uttak frå aksjesparekonto.
Men er ikkje dette “ubenytta skjermingsfrådraget” knytta til AS-et, og såleis vert ein verdi i seg sjølv? Meiner å sett at Stordalen har krangla i retten om det, eller kanskje eg blandar med det framførbare underskotet.
I Norge er det ikke lov å låne penger av aksjeselskapet du eier eller er medeier i. Eneste pengene du kan ta ut fra selskapet ditt er lønn eller utbytte.
conta.no
Og det som ikke fremgår i dette eksempelet er jo at man her lever på formue - og skyver skattebyrden foran seg. Det er jo ingen prinsipiell forskjell på om man låner disse pengene fra eget aksjeselskap eller fra en bank.
Eksempelet her var å bruke aksjer i bedriften som sikkerhet for lån fra bank, ikke å låne direkte fra bedriften. Jeg tror det også er mulig i Norge, det har ihvertfall vært det, med omtrent samme skatteeffekt som beskrevet. Man tar ikke ut lønn eller utbytte fra bedriften, men lever godt på lånte penger. Om man eier en stor andel i en stor bedrift kan man fint leve i luksus på dette resten av livet og la boet balansere regnskapet en gang i fremtiden. Argumentet for formuesskatt er egentlig å sikre at dette ikke ender opp med et fullstendig skattefritak for eieren.
Men, to ting: For det første blir overskudd i bedriften skattlagt der, så formuesoppbyggingen i bedriften blir løpende inntektsbeskattet som overskudd. Hvis eieren i stedet hadde tatt ut lønn ville overskuddet blitt lavere og pengene i stedet beskattet som lønnsinntekt. Pengene er ikke skattefrie, men beskattes enten fra eierens venstre eller høyre bukselomme, riktignok med ulik sats og uten at det blir synliggjort på eierens navn og personnummer i skattelistene (som kanskje er det egentlige problemet).
For det andre tar man jo en betydelig personlig risiko ved å bruke denne muligheten. Man lever på lånte penger med eierandelen i bedriften som sikkerhet. Banken har en verdivurdering av denne som grunnlag for låneavtalen. Hvis bedriften plutselig begynner å tape penger og blir mindre verdt vil eieren komme i konflikt med sikkerhetskravet og må innløse eller refinansiere forbrukslånet på det minst passende tidspunktet man kan forestille seg.
Det betyr i praksis at denne muligheten kun er tilgjengelig for eiere av modne og stabile virksomheter, f eks Color Line, men ikke for oppstartsvirksomheter med usikre fremtidsutsikter. Det kan fort bli en billett til Luksusfellen. De får i stedet nøye seg med å ta beskattede utbytter for å betale formuesskatten med.
For privatpersoner kan man gjøre noe tilsvarende med rammelån eller boligkreditt. Da blir ikke formuesoppbyggingen beskattet som inntekt («husleie til seg selv»), og dessuten gunstig behandlet som skattbar formue. Man kan bruke den formuen som sikkerhet i rammelånet, f eks inntil 50 % av eiendomsverdien. Så lenge eiendomsverdiene stiger kan man også refinansiere med jevne mellomrom for å øke lånerammen. Ved behov kan man helt enkelt overføre mer penger fra lånerammen til brukskontoen.
Det er et lite økonomisk mirakel. Man trykker i prinsippet nye skattefrie penger til seg selv etter hvert som man behøver dem. Slik boligverdiene har utviklet seg i pressområdene kan dette også gi en kontantstrøm man kan leve ganske godt på. Skattemessig er dette enda gunstigere enn hva en bedriftseier kan gjøre. Tilbakebetalingen får arvingene ta seg av.
Ja, det i den grad dette er eit hol, er det eit svært lite. Ikkje vesensulikt det ein har ved skattefritt uttak frå aksjesparekonto.
Men er ikkje dette “ubenytta skjermingsfrådraget” knytta til AS-et, og såleis vert ein verdi i seg sjølv? Meiner å sett at Stordalen har krangla i retten om det, eller kanskje eg blandar med det framførbare underskotet.
Skjermingsfradraget gjelder pengene du har skutt inn - så det er jo kun knyttet til det selskapet du har skutt inn pengene i .
Dersom et selskap går minus flere år på rad - så har de jo kostnader de ikke får skattefradrag for. Altså om et selskap går 1 million i minus - så kunne de jo tjent 1 million mer uten å betale skatt. Slike underskudd akkumuleres - slik at de kan brukes om selskapet en gang begynner å gå med overskudd.
Da vil det også være slik at om selskapet kjøpes av et annet selskap - som går med overskudd - så vil de kunne benytte seg av dette fremførbare underskuddet.
Det er dog en forutsetning for å bruke et slikt underskudd at oppkjøpet er gjort av forretningsmessige og ikke skattemessige årsaker, og her var vel ikke en gang Stordalen kreativ nok til å få gjennomslag - han kjøpte vel en holdingselskap som ikke hadde noe annet innhold enn fremførbart underskudd tror jeg det var.
Det er et lite økonomisk mirakel. Man trykker i prinsippet nye skattefrie penger til seg selv etter hvert som man behøver dem. Slik boligverdiene har utviklet seg i pressområdene kan dette fint gi en kontantstrøm man kan leve ganske godt på. Skattemessig er dette enda gunstigere enn hva en bedriftseier kan gjøre. Tilbakebetalingen får arvingene ta seg av.
Just precis, men styr unna alt som kalles «seniorlån». Det er dyrt & dårlig, grensende til åger og snylteri. Det holder i massevis med et helt vanlig rammelån som man administrerer selv.
Det er samme med dette påståtte «skattehullet» for bedriftseiere også, bare at formuen som bygges opp allerede blir skattlagt som overskudd i bedriften før den kan utgjøre sikkerhet i banken.
En av tingene de rødgrønne har fått til i løpet av perioden er å gjøre skatteplanlegging «great again». Det er mer lønnsomt å tilpasse seg hvordan skattesystemet fungerer og styre pengestrømmer «riktig» for å begrense skatten enn å bare fokusere på å drive lønnsomt og la skatten bli som den blir. Det skal de ha.
Just precis, men styr unna alt som kalles «seniorlån». Det er dyrt & dårlig, grensende til åger og snylteri. Det holder i massevis med et helt vanlig rammelån som man administrerer selv.
Her blir du veldig unyansert. Seniorlån er dyrere enn et rammelån, men det er fordi banken påtar seg større risiko. Se for deg to tilfeller, a og b. I tilfelle a tar et ektepar opp et seniorlån med månedlig utbetaling til den lengstlevende fyller 95 år eller havner i eldreomsorgen. Så blir boligen solgt og restverdien tilfaller låntager/boet. Banken tar på seg alt økonomisk ansvar basert på sikkerhet i boligen helt uten hensyn til låntagernes inntekt.
I tilfelle b tar ekteparet opp et rammelån med sikkerhet i boligen og belaster det månedlig på samme måte som de med seniorlånet og med avdragsfrihet.
Hvis den økonomiske situasjonen endrer seg for låntagerne. Det er ikke helt utenkelig at den ene ektefellen dør og den andre sitter igjen med hele ansvaret for lånet. I tilfelle a fortsetter banken de månedlige utbetalingene uten endring. I tilfelle b kan det det fort dukke opp krav om avdragsbetaling eller innbetaling av lånet hvis gjenlevende for eksempel er minstepensjonist og den felles inntekten reduseres kraftig. Da blir det billigere rammelånet fort et problem for gjenlevende ektefelle.
Begynner å koste og være skatteflyktning, både økonomisk og sikkert også venner og bekjente
Fra DN.no
Fredriksen skatteflykter fra London
John Fredriksen flytter fra London på grunn av nye skatteregler. Det skriver Finansavisen.
Ifølge avisen er årsaken til flyttingen at det innføres nye regler som gjør at utenlandske statsborgere bosatt i Storbritannia fra april neste år må skatte av all inntekt og formue, selv om den er opptjent i utlandet.
Hovedkvarteret til det private administrasjonsselskapet Seatankers skal allerede være stengt.
Fredriksen er kypriotisk statsborger, men har siden 2001 eid en eiendom sentralt i Chelsea i London som sin bostedsadresse.
OK, ser den, men nettopp fordi låntaker ikke bryr seg så mye om hva lånet egentlig koster (somebody else’s problem) er det lite trykk på betingelsene, og da blir det fort dyrt.
OK, ser den, men nettopp fordi låntaker ikke bryr seg så mye om hva lånet egentlig koster (somebody else’s problem) er det lite trykk på betingelsene, og da blir det fort dyrt.