www.nrk.no
Samme her, flere år siden vi kuttet ut gaver, de som fortsatt er barn i nærheten får enda, begrenser også mat innkjøpet, prøver å unngå og kaste mat, vi kan jo ikke annet enn å bli mett. Holder meg laaangt unna disse kjøpesenterne. Folk har det aller meste og denne pengebyttinga er bare tull synes jeg, man klarer å kose seg veldig godt uten.
Jag blir inte full i morron på det som er igjen på flaskan, jag kan lika godt supa det nu.
Neida.
www.nrk.no
Jada , itillegg er de fleste leilighetene registrert slik at han unngår eiendomsskatt og dattera er parkert i Sveits med 99% av kapitalen i B aksjer mens han beholder A aksjen som gir full styring..Neida.
Bustadkongen slepp skatt på massesal av bustadar
Regjeringa kalla skattegrepa til bustadinvestorane for «uønskt». I mellomtida har Ivar Tollefsen sitt selskap Heimstaden brukt grepet i sal av leilegheiter for 350 millionar kroner.
Det er fordi eiendomsskatt på bolig er pr boenhet og lignes individuelt og det er Oslo Kommune som har bestemt at det skal være et bunnfradrag og da må det rimelig nok gjelde noen som eier tusen individuelle boliger også. Uten bunnfradrag ville også Heimstaden måtte betale eiendomsskatt. Eventuell formueskatt lignes på ordinær måte, men den blir stort sett relativt lav siden disse er høyt gearet, altså høy belåningsgrad. Fritt etter hukommelsen da det var et tema så har ikke Oslo Kommune anledning til å behandle det på noen annen måte uansett hvor urimelig kommunen eller noen andre måtte mene det er - i så fall må skatteloven endres og det er opp til Stortinget. Dersom Stortinget over langt for eksempel ikke hadde valgt å særbehandle aktivaklassen bolig på omtrent enhver tenkelig måte så ville nok problemet vært betydelig mindre.
Jeg tipper en veldig liten del av oppdragsmengden til de mest skarpsnodde av sorten dreier seg om privat beskatning. Det er nok betydelig mer kompliserte skattespørsmål innenfor næringsliv - der er også variasjonen i sakenes iboende faenskap betraktelig høyere.
Rimelig nok?
For de nærmeste ungene i familien som fortsatt finner glede i å bokstavere seg gjennom eget navn og gleder seg til å åpne, så har vi noen pakker under juletreet. Men praktisk har vi ordnet det slik at jeg kjøper presangene til mine barn og pakker inn på vegne av søsken og besteforeldre, og mine søsken gjør tilsvarende til sine på vegne av meg og oss.
Jeg synes det er rimelig at Skatteloven gjelder for alle, også de man eventuelt ikke tåler trynet på. Det er neppe noen, kanskje med unntak av Asbjørn, som har skrevet flere innlegg enn meg om hvor store fordeler eiendom har i det norske skattesytemet og hvor bonk man synes det er.
Eg trur problemet på sett og vis nærast er ute av kontroll, særleg med prisane rundt dei store byane (Oslo spesielt). Altså problemet berre veks, samtidig som det er politisk sjølvmord å skulle gjera noko med det.
www.forskning.no
Organisert lodd, kake og dopapirsalg på døren derimot
Breddeidrett skal være nettopp det, og ikke en silingsmekanisme for de få promille som kan drive toppidrett.
www.tv2.no
Der jeg vokste opp hadde skolen svømmehall, fri adgang for elever noen ettermiddager i uka og lysløypa var tent fra snøen kom til den smelta.Det er også til stor bekymring at det begynner å koste ganske mye penger å drive med idrett, det stenger ute en del barn.
Barn får ikke drive med idrett: - For dyrt
Nye tall viser et mangfold av barn som ikke får delta i idretten på grunn av høye kostnader.
Var det noe det var mange av før i tiden så var det hoppbakker. Ingen bygd for liten, ingen hoppbakke for stor.
www.nrk.no
Det er vel ingen grunn til å ikke forsøke seg på en oppstart. Viktigst er å forstå at utsiktene er tøffe, i USA regner man med at 9/10 av førstegangs grundere mislykkes. Der er det større aksept for at man ikke kom i mål, mens det er større stigma ved en konkurs her.Noen får se til å forklare for disse blåøyde optimistene hvordan tingene egentlig henger sammen, og at norske
rammebetingelser umuliggjør enhver form for gründervirksomhet.
Rekordmange unge gründere i Norge: Guro Berntzen-Haziri lager evighetsbånd
Det har aldri vært flere gründere mellom 16 og 24 år i Norge. – Dette er kjempepositivt, sier Innovasjon Norge, som ser at trenden er i ferd med å snu.
Jeg kan se nokså mange, som f eks at det er vanvittig mye jobb for et høyst usikkert resultat.
"Alle" er enige om at det er arbeidskraft vi trenger og at folk bør stå lenger før de pensjonerer seg.
Hvis man er ung og smart, tenker stort og er litt klok, så er det bedre å prøve seg i Stockholm, London, USA …. egentlig en hel drøss med land der forutsetningene for å lykkes som tec grunder er svært mye bedre enn i Norge. Sånn har det vært i hele min levetid. Formueskatten sm diskriminerer nordmenn med business i Norge gjør det enda mere krevende.
På tide å normalisere en gradvis nedtrapping, tenker jeg.
Man hører jo gjerne om glanshistoriene. En kompis av meg hadde i sin forrige jobb en del personalansvar og slet en del med at enkelte karret seg fast til jobben, presumitvt i et mangel av noe annet å drive med. Generelt var gamalisene (altså ca 20 år eldre enn meg selv) ikke spesielt produktive, var mye borte og vanskelige å få tak i (ekstra feriedager osv) og det gikk stort sett relativt tregt i topplokket og ting tok tid. Jeg har null problemer med å skjønne at mye erfaring og dyp ekspertise på spesifikke områder til tider er gull, men det er ikke det samme som at det er gull å ha en flokk 70-åringer på arbeidsplassen.
Det varierer sikkert, men gamlisene er påskrudd der jeg er. Og det er jeg og.
Det er jo generelt litt varierende hvilket forhold man har til verdien av erfaring. Innimellom er det sikkert noen som har drukket litt vel mye av den nye vinen og mener at gamlisene er utdaterte, andre ganger er det gamlisene som ikke skjønner at de faktisk er håpløst utdaterte. Enten av egen erfaring eller hearsay i omgangskretsen vet jeg at begge deler faktisk eksisterer. En bekjent hadde for lenge siden en gammel sjef hvis mangefølelse og initielle reaksjon på noe stort sett alltid var det samme de konkluderte med etter lang tid og mye nedlagt arbieid. Sett utfra kunne mer eller mindre hele den avdelingen vært drevet på hans magefølelse og resultatet ville blitt det samme og de ørten ansatte var sånn sett helt overflødige. Han kunne gjort hele jobben med et par glass god vin og skumlesing av sakspapirene foran peisen hjemme på ren erfaring og faglig brilijans.
