Appro penger og staten, Øvrebekk ser på saken..
KOMMENTAR: Et samarbeid mellom politikere og næringsliv er ikke ensbetydende med at staten skal kaste penger etter dårlige prosjekter.
www.aftenbladet.no
«Jeg foreslår at vi kan være enige om at privat kapital er bedre til å plukke vinnere og til å rangere prosjekter enn politikere og økonomiprofessorer», skrev daværende næringsminister Jan Christian Vestre
i et debattinnlegg i DN i november 2023.
Han hadde da fått kritikk fra Magne Mogstad, professor ved
University of Chicago, Lars Sørgard, professor ved NHH, Torfinn Harding, professor ved UiS, og Kjetil Storesletten, professor ved
University of Minnesota og Universitetet i Oslo.
De advarte blant annet om risikoen for tilkaringsvirksomhet i forbindelse med at regjeringen hadde pekt ut batterier som en av næringene vi skulle satse på i Norge.
Enkelt forklart er tilkaringsvirksomhet at en bedrift bruker ressurser på å kare til seg fordeler eller subsidier i stedet for å bruke ressursene på å produsere eller utvikle noe som vil gagne hele samfunnet.
Pøste på
Men det virket ikke som Vestre helt hadde lyttet til seg selv. For batteriselskapene fortsatte å be om mer penger, og det fikk de. Selv etter at batteriprodusenten Freyr delte ut de 200 millionene de hadde fått fra staten til styre og ledelse gjennom store godtgjørelser, og så flyttet selskapet til USA.
I mars i fjor delte Vestre, gjennom Innovasjon Norge, ut til sammen 995 millioner i tilskudd til batteriselskapene Vianode, Morrow, Cenate og Beyonder.
Dette kom fra regjeringens Grønt industriløft, der de ga én milliard kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter. Regjeringen har gjennom dette grønne industriløftet valgt seg ut ni satsingsområder, blant annet havvind, hydrogen og batterier.
I desember ble det kjent at Morrow fikk 1,5 milliarder kroner i lån med «kommersielle betingelser» fra regjeringen og nåværende næringsminister Cecilie Myrseth gjennom Grønt industriløft.
Kommersielle betingelser betyr at det er lån med alminnelig risiko og rente som følger markedsrenten. Økonomer har tidligere sagt at det ikke er noen grunn til at staten skal drive med dette, dersom de har samme avkastningskrav som en privat investor ville hatt. Hvis de har et lavere avkastningskrav, handler det egentlig om subsidier.
Oppsigelser og flytting
Forrige uke ble det klart at
Morrow sier opp 50–60 ansatte, og at planene om en ny fabrikk utsettes.
Det ble også klart at det statlige selskapet Siva
har kjøpt Beyonders bygg i Sandnes for 255 millioner kroner, for å «støtte leietager [Beyonder] med å få frigjort midler».
Store deler av bygget står tomt, for selve produksjonen blir nå lagt til Kina.
Beyonder har hatt finansielle problemer over lang tid. Tidligere har selskapet annonsert planer om en større batterifabrikk med 2000 ansatte utenfor Haugesund, men dette er nå satt på vent.
I et intervju i DN i september sa Beyonder-sjef og tidligere Freyr-sjef Tove Nilsen Ljungquist at hun mener at staten må stille opp med mer penger til norsk batteribransje. Hun sammenlignet batteribransjen med byggingen av Bergensbanen og Norsk Jernverk.
«Dette handler om både geopolitikk, leveransesikkerhet og å bidra til at verden når sine utslippsmål», sa hun.
Klimamål og industri
Dette er et argument som blir brukt av mange, at blant annet batterifabrikker skal være med på å kutte klimagassutslippene i Norge. Men stemmer det?
Lars Sørgard, som var leder av Energikommisjonen,
sa i en podkast med Energi og klima at «i en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft for å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn industri. Enda mindre bør vi kaste penger etter den».
Han sa videre at det å rense eksisterende industri eller transportsektoren, kutter utslipp. Men at en ny batterifabrikk ikke gjør det. Tvert imot, at næringsministeren kaster penger etter ny industri som ikke er lønnsom, og som krever store mengder strøm på bekostning av andre industrier, kan virke mot sin hensikt.
Ny, lønnsom industri kan være med på å skape arbeidsplasser. Men det har ingenting å gjøre med å nå klimamålene.
Nødt til å lykkes?
«Det er en sånn rar debatt der ute om at aktiv næringspolitikk er noe dumt, og at det må vi gå bort fra», sa statsminister Jonas Gahr Støre på NHOs årskonferanse tidligere denne måneden. NHO har tidligere tatt til orde for mer støtte (subsidier) fra staten til sine medlemsbedrifter.
Ap gikk selv på 1970-tallet bort fra aktiv næringspolitikk etter at statlige investeringer økte med ti-gangen. Mange bedrifter fikk da store subsidier som ikke førte til noe, industriprosjekter feilet og dårlig styrte bedrifter ble holdt kunstig i live.
«Vi er nødt til å lykkes med batterier i verden i overgangen til fornybarsamfunnet, for kraft må lagres», sa Støre på Solamøtet.
Men kanskje det ikke er Norge som skal satse på batteriproduksjon. Norge har ikke hatt, og vil sannsynligvis ikke ha, forutsetningene for å bli en stor batteriprodusent. Andre vestlige land har også kommet mye lenger.
Plukke vinnere
Som Equinors konsernsjef sa på selskapets høstkonferanse i fjor: «Politikere kan støtte utvikling, men de kan også hemme den. Selv med gode intensjoner. Politikere bør ikke plukke vinnere og tapere når det er snakk om teknologi.»
Et ganske enkelt spørsmål politikerne som har pekt ut næringer de mener Norge skal leve av i framtiden, bør stille seg er: Hvorfor ønsker ikke det private kapitalmarkedet å investere i disse prosjektene? Og hvorfor er det staten som må «låne» ut disse pengene, ikke bankene eller privat kapital?
Et samarbeid mellom politikere og næringsliv er ikke ensbetydende med at staten skal kaste penger etter dårlige prosjekter.
www.dn.no
