Medisin og helse Corona

[Kane69]

Greit med et knippe korona-vaksinefakta midt i jungelen av blind lydighet på den ene siden og elleville konspirasjonsteorier på den andre.
Artikkelen er hentet fra Tidsskrift for Den Norske Legeforening.
"Studerer en de norske dataene i mer detalj, viser de en relativ økning i dødelighet blant fullvaksinerte unge på 13% fra 2022 til 2023.
For den eldste aldergruppen, hvor populasjonene av fullvaksinerte og uvaksinerte de to årene var mer stabil og derfor mer sammenlignbar, var økningen 41%. Dette er i tråd med engelske data som også over tid viser markert relativ økning i dødelighet blant vaksinerte uten annen forklaring enn fatale uønskede konsekvenser av koronavaksinen.
Uvaksinerte, særlig unge uvaksinerte, har derfor tatt et godt valg. Et svært godt valg."
Jarle Aarstad, Professor, dr.oecon.

Unge som avsto koronavaksinen, tok det beste valget

tidsskriftet.no

 

[Harry Stoteles]

Han er professor i innovasjon og entreprenørskap, med økonomi som forskningsfelt.

Jarle Aarstad - Høgskulen på Vestlandet

www.hvl.no

Han er sikkert flink med tall, men så er det nå en gang sånn at tall hører hjemme innenfor et forskningsparadigme og bør forstås ut fra det. De som har kompetanse på det medisinske forskningsparadigmet, kommer til motsatt konklusjon…

COVID-19 mRNA-vaccination and all-cause mortality in the adult population in Norway during 2021-2023: a population-based cohort study

Introduction Most countries worldwide have experienced excess mortality that coincides temporally with the COVID-19 mass vaccination campaigns. This has led to speculation on the potential long-term effects of the vaccines on mortality risk. Methods The study was designed as a retrospective...

www.medrxiv.org

 

[MML]

"Det de derimot forteller er at vaksinerte og uvaksinerte i utgangspunktet har svært ulik helseprofil"

 

[Dr_BASS]

så er vi i gang igjen, bare de riktige forskerne med riktig partibok får lov til å si noe, og hvis de så mye som antyder at det var noe muffins med enten opprinnelsen til dette liksom virus, effektiviteten til vaksinene eller noe annet som ikke passer inn i narrativet covaids er det verste som har hendt menneskeheten og vaksiner er løsningen på alt vondt så er det på huet og ræva ut...

 

[palmaris]

"Det de derimot forteller er at vaksinerte og uvaksinerte i utgangspunktet har svært ulik helseprofil"

Skulle jo teke seg ut om ein lækjar hadde peiling på dette .

 

[Harry Stoteles]

så er vi i gang igjen, bare de riktige forskerne med riktig partibok får lov til å si noe, og hvis de så mye som antyder at det var noe muffins med enten opprinnelsen til dette liksom virus, effektiviteten til vaksinene eller noe annet som ikke passer inn i narrativet covaids er det verste som har hendt menneskeheten og vaksiner er løsningen på alt vondt så er det på huet og ræva ut...

Hei sveis @Dr_BASS, jeg vet ikke om jeg har sagt det før men jeg har egentlig veldig sympati med det anarkistiske blikket ditt. For eksempel synes jeg representativt demokrati er problematisk, for det første fordi det opphøyer representantene fra vanlige borgere til borgere som har makt over andre, og for det andre fordi det representative demokratiet er sin egen verste fiende sånn vi ser USA sliter med nå om dagen.

Når det er sagt så har vi nå en gang det samfunnet vi har, og en ganske sentral del i det samfunnet er at vi har kunnskapshierarkier. Disse hierarkiene er knyttet opp til undervisningsinstitusjonene, og fungerer sånn: hvis du studerer litt, så får du noen studiepoeng (tidl. "vekttall"). Hvis du studerer mer, så får du en lavere grad (bachelorgrad). Studerer du enda mer, så får du en høyere grad (mastergrad). Studerer du enda mer, så får du forskerkompetanse (doktorgrad). Hvis du da fortsetter med å studere, så kan du oppnå professorkompetanse. Det kan ta alt fra tre år og oppover. Sagt på en annen måte:

Alle kan i prinsippet det samme etter grunnskolen. De fleste går videre til videregående.

Så kan en begynne å studere laveregradsstudier. Dette er innføring i vitenskapelige tenkemåter og metoder. Det fungerer som regel sånn at laveregradsstudier handler om generelle og grunnleggende tematikker, og en leser hovedsakelig lærebøker – litteratur om forskning – og i mindre grad forskningslitteratur (forskningsartikler og -bøker).

Hvis en da går videre til høyeregradsstudier, så vil en i større grad fordype seg i vitenskapelige metoder og lese forskningslitteratur, og i mange fagfelt vil en også gjøre et enklere forskningsarbeid som rapporteres i tekstlig form som en masteroppgave og ofte en muntlig prøve. Fordypning betyr her at en velger bort det aller meste en kunne fordypet seg i, og velger et smalt tema å jobbe innenfor.

De ekstra ivrige går så videre til doktorgrad og begynner å forske, og snevrer da inn enda mer. En lignelse jeg har lest en gang, er at forskning er som å fly over et landskap i noen år, så gå inn for landing et sted og begynne å grave med skje. Fordypning er nettopp det, å grave seg ned i én ting på en helt absurd konsentrert måte.

Så grunnen til at jeg trekker frem hvilke kvalifikasjoner han har, er at jeg vet at han har fløyet over et landskap som ikke er medisin i noen år, han har gått inn for landing et sted som ikke er medisin, og gravd med skje i 20-30 år i noe som ikke er medisin. Han skal tas på alvor hvis han har et poeng, og det har han jo forsåvidt også blitt siden han ble publisert i Tidsskriftet. Men jeg forbeholder meg retten til å vurdere de som har fløyet over og gravd med skje i medisin som mer kompetente til å si noe om medisinske problemstillinger, høyere enn de som ikke har det.

Jeg ønsker for eksempel at en kirurg som skal operere meg, er en som har fløyet over et medisinsk landskap og gravd i det med skje, fremfor en som har gjort det samme med innovasjon og entreprenørskap. Hvorfor skal kirurgi og annen medisin ha ulike krav?

 

[weld77]

Jeg ønsker for eksempel at en kirurg som skal operere meg, er en som har fløyet over et medisinsk landskap og gravd i det med skje, fremfor en som har gjort det samme med innovasjon og entreprenørskap. Hvorfor skal kirurgi og annen medisin ha ulike krav?

Jeg las en liten flik av det berget av artikler som ble spytt ut da covid var på sitt argeste, svært mye av dette var mer eller mindre ren statistikk, datanalyse med trekking av til dels oppsiktsvekkende konklusjoner det var - for å være diplomatisk - svært vanskelig å finne spesielt stor støtte for i det tilgjengelige tallmaterialet og til dels ganske åpenbar neddyssing av ting som ikke var helt en vogue (ref f.eks at dødligheten i Norge og Sverige til slutt ble stort sett den samme). Noen husker kanskje fortsatt Mats Gilberts sinnsvake påstand om at dødeligheten av covid var 7% - en matematisk kortslutning enhver burde være i stand til å se. Han var langtfra den enste, selv om det kanskje var det mest talentløse eksempelet. Skal sies at dette ikke var en artikkel, men rør fremsatt i kronikks og debatts form. Manglet ikke på de som mente at man måtte høre på han - han er jo lege og vet hva han snakker om osv.

Mye medisinske studier er jo metastudier, altså aggregering av mange andre relaterte studier da det ligger i sakens natur at det kan være krevende å gjennomføre studier med store nok populasjoner. Nå har jeg aldri gjort noen metastudie akkurat, men det fremstår jo som mer en statistisk øvelse enn en medisinskfaglig av sorten.

 

[Dr_BASS]

Hei sveis @Dr_BASS, jeg vet ikke om jeg har sagt det før men jeg har egentlig veldig sympati med det anarkistiske blikket ditt. For eksempel synes jeg representativt demokrati er problematisk, for det første fordi det opphøyer representantene fra vanlige borgere til borgere som har makt over andre, og for det andre fordi det representative demokratiet er sin egen verste fiende sånn vi ser USA sliter med nå om dagen.

Når det er sagt så har vi nå en gang det samfunnet vi har, og en ganske sentral del i det samfunnet er at vi har kunnskapshierarkier. Disse hierarkiene er knyttet opp til undervisningsinstitusjonene, og fungerer sånn: hvis du studerer litt, så får du noen studiepoeng (tidl. "vekttall"). Hvis du studerer mer, så får du en lavere grad (bachelorgrad). Studerer du enda mer, så får du en høyere grad (mastergrad). Studerer du enda mer, så får du forskerkompetanse (doktorgrad). Hvis du da fortsetter med å studere, så kan du oppnå professorkompetanse. Det kan ta alt fra tre år og oppover. Sagt på en annen måte:

Alle kan i prinsippet det samme etter grunnskolen. De fleste går videre til videregående.

Så kan en begynne å studere laveregradsstudier. Dette er innføring i vitenskapelige tenkemåter og metoder. Det fungerer som regel sånn at laveregradsstudier handler om generelle og grunnleggende tematikker, og en leser hovedsakelig lærebøker – litteratur om forskning – og i mindre grad forskningslitteratur (forskningsartikler og -bøker).

Hvis en da går videre til høyeregradsstudier, så vil en i større grad fordype seg i vitenskapelige metoder og lese forskningslitteratur, og i mange fagfelt vil en også gjøre et enklere forskningsarbeid som rapporteres i tekstlig form som en masteroppgave og ofte en muntlig prøve. Fordypning betyr her at en velger bort det aller meste en kunne fordypet seg i, og velger et smalt tema å jobbe innenfor.

De ekstra ivrige går så videre til doktorgrad og begynner å forske, og snevrer da inn enda mer. En lignelse jeg har lest en gang, er at forskning er som å fly over et landskap i noen år, så gå inn for landing et sted og begynne å grave med skje. Fordypning er nettopp det, å grave seg ned i én ting på en helt absurd konsentrert måte.

Så grunnen til at jeg trekker frem hvilke kvalifikasjoner han har, er at jeg vet at han har fløyet over et landskap som ikke er medisin i noen år, han har gått inn for landing et sted som ikke er medisin, og gravd med skje i 20-30 år i noe som ikke er medisin. Han skal tas på alvor hvis han har et poeng, og det har han jo forsåvidt også blitt siden han ble publisert i Tidsskriftet. Men jeg forbeholder meg retten til å vurdere de som har fløyet over og gravd med skje i medisin som mer kompetente til å si noe om medisinske problemstillinger, høyere enn de som ikke har det.

Jeg ønsker for eksempel at en kirurg som skal operere meg, er en som har fløyet over et medisinsk landskap og gravd i det med skje, fremfor en som har gjort det samme med innovasjon og entreprenørskap. Hvorfor skal kirurgi og annen medisin ha ulike krav?

Joda skjønner dette svært godt, men mitt problem er at jeg ikke klarer å forstille meg at dersom man er dypt inne i det riktige miljøet klarer å være upartisk og komme frem til konklusjoner som kanskje ikke er så veldig populære. Dette er jo vist flere ganger i form av sponsorer / betalt forskning og ift "gutteklubben grei" og videre jobbmuligheter/karriere noe som jeg vil tro står veldig høyt for de som allerede har kastet bort 10år på skolebenken. Derfor er det forfriskende med andre stemmer og som kanskje kan ha litt andre innfallsvinkler på ting.
Jeg er også ikke noe fan av dobbeltmoral og det virker på meg som om man stort sett ser veldig enkelt på dette og sier at vaksinen er 100% trygg og effektiv, når det kommer materiale som viser andre ting kommer unnskyldninger som "ulik helseprofil" osv
Vi har alle forskjellige gener, forskjellig eksponering ovenfor ting gjennom livet m.m som gjør oss alle unike, enten får man ta hensyn til dette eller la være. Ikke plukke det som passer best til enhver tid. Og ja vet jeg også "plukker" det er jeg klar over, men det er så enkelt som at dersom ikke jeg (eller enkelte andre) sier noe, sier ingen noe.

Nå får vi snart en ny runde (kanskje fugleinfluensa denne gangen) og vi må passe oss så vi ikke lar oss lure inn i massehysteri som det var under covaids.
Folk snakket seriøst om å stenge store menneskegrupper ute fra samfunnet, det var snakk om fengsel og brudd på menneskerettigheter.
Vi ble solgt en løgn og en "kur" som ikke nødvendigvis var så fantastisk som alle skulle ha det til, det må vi aldri glemme.
Frem til medisin blir non profit så kan man ikke ta det seriøst, fristelsen for å tjene penger er altfor stor og de aller aller fleste tenker på seg og sitt.

 

[Harry Stoteles]

Jeg las en liten flik av det berget av artikler som ble spytt ut da covid var på sitt argeste, svært mye av dette var mer eller mindre ren statistikk, datanalyse med trekking av til dels oppsiktsvekkende konklusjoner det var - for å være diplomatisk - svært vanskelig å finne spesielt stor støtte for i det tilgjengelige tallmaterialet og til dels ganske åpenbar neddyssing av ting som ikke var helt en vogue (ref f.eks at dødligheten i Norge og Sverige til slutt ble stort sett den samme). Noen husker kanskje fortsatt Mats Gilberts sinnsvake påstand om at dødeligheten av covid var 7% - en matematisk kortslutning enhver burde være i stand til å se. Han var langtfra den enste, selv om det kanskje var det mest talentløse eksempelet. Skal sies at dette ikke var en artikkel, men rør fremsatt i kronikks og debatts form. Manglet ikke på de som mente at man måtte høre på han - han er jo lege og vet hva han snakker om osv.

Mye medisinske studier er jo metastudier, altså aggregering av mange andre relaterte studier da det ligger i sakens natur at det kan være krevende å gjennomføre studier med store nok populasjoner. Nå har jeg aldri gjort noen metastudie akkurat, men det fremstår jo som mer en statistisk øvelse enn en medisinskfaglig av sorten.

Det er akkurat disse greiene her som det er vanskelig å få grep om dersom en ikke er innafor fagfeltet sjøl. Det er jo ingenting som er "ren statistikk", tall kommer alltid med forutantakelser og er ment å tolkes innafor en eller annet teoretisk kontekst. En teller jo alltid noe, med ett eller annet siktemål – tall som bare er tall er fryktelig lite interessant. Metastudier er statistiske øvelser, men en får jo gå ut fra at de gjøres på grunnlag av en eller annen vitenskapelig kompetanse. Sånt skal jo også avdekkes i fagfellevurderinger (som da ikke ble gjort på Gilberts tekst).

Det vanskeligste for en fagperson er ofte å vite hvor grensa for egen kompetanse går, nettopp fordi det tar tid å bli god på én ting og da glemmer man at de som er gode på noe annet, har brukt like lang tid på dét. En ser gjerne ikke like klart detaljene i et annet fagfelt.

Joda skjønner dette svært godt, men mitt problem er at jeg ikke klarer å forstille meg at dersom man er dypt inne i det riktige miljøet klarer å være upartisk og komme frem til konklusjoner som kanskje ikke er så veldig populære. Dette er jo vist flere ganger i form av sponsorer / betalt forskning og ift "gutteklubben grei" og videre jobbmuligheter/karriere noe som jeg vil tro står veldig høyt for de som allerede har kastet bort 10år på skolebenken. Derfor er det forfriskende med andre stemmer og som kanskje kan ha litt andre innfallsvinkler på ting.
Jeg er også ikke noe fan av dobbeltmoral og det virker på meg som om man stort sett ser veldig enkelt på dette og sier at vaksinen er 100% trygg og effektiv, når det kommer materiale som viser andre ting kommer unnskyldninger som "ulik helseprofil" osv
Vi har alle forskjellige gener, forskjellig eksponering ovenfor ting gjennom livet m.m som gjør oss alle unike, enten får man ta hensyn til dette eller la være. Ikke plukke det som passer best til enhver tid. Og ja vet jeg også "plukker" det er jeg klar over, men det er så enkelt som at dersom ikke jeg (eller enkelte andre) sier noe, sier ingen noe.

Nå får vi snart en ny runde (kanskje fugleinfluensa denne gangen) og vi må passe oss så vi ikke lar oss lure inn i massehysteri som det var under covaids.
Folk snakket seriøst om å stenge store menneskegrupper ute fra samfunnet, det var snakk om fengsel og brudd på menneskerettigheter.
Vi ble solgt en løgn og en "kur" som ikke nødvendigvis var så fantastisk som alle skulle ha det til, det må vi aldri glemme.
Frem til medisin blir non profit så kan man ikke ta det seriøst, fristelsen for å tjene penger er altfor stor og de aller aller fleste tenker på seg og sitt.

Klart at det er med- og motvind i forskning også, inn- og utgrupper og alt sånt. Og medisin har alltid vært politikk, i større grad enn omvendt. Men det du presenterer her er litt mer konspiratorisk og svart/hvitt enn jeg tror det er grunnlag for. Blant annet tar moderne medisin alltid hensyn til epigenetikk som du nevner, for eksempel ved å ikke fokusere på det når det ikke er relevant. Sånne beslutninger krever det en del innsikt for å kunne ta.

 

[I_L]

Hei sveis @Dr_BASS, jeg vet ikke om jeg har sagt det før men jeg har egentlig veldig sympati med det anarkistiske blikket ditt. For eksempel synes jeg representativt demokrati er problematisk, for det første fordi det opphøyer representantene fra vanlige borgere til borgere som har makt over andre, og for det andre fordi det representative demokratiet er sin egen verste fiende sånn vi ser USA sliter med nå om dagen.

Jeg har også en viss sans for mye av anarkismens tankegods. Idéen om at systemet er ødelagt og at man kan bygge en bedre verden selv er unektelig på sitt vis sympatisk, selv om den er aldri så urealistisk. Og det har gitt grunnlag for masse aktivisme og sårt tiltrengt motmakt, så vel som levende lokalsamfunn som Blitz eller Christiania. Og man får ikke heller det representative demokratiets apati og likegyldighet. Så det er mye positivt i en slik grunnholdning.

Det jeg derimot har langt mindre sans for, er antivitenskap, konspirasjonsteorier, holocaustfornektelse og blind avvising av realiteter som ikke passer inn i det forhåndsdefinerte verdensbildet. Og idéen om at ens karakter defineres av det man er i mot og ikke det man er for. Det og kolportering av internettets mørke avkroker er ikke spesielt sympatisk.

 

[Asbjørn]

så er vi i gang igjen, bare de riktige forskerne med riktig partibok får lov til å si noe, og hvis de så mye som antyder at det var noe muffins med enten opprinnelsen til dette liksom virus, effektiviteten til vaksinene eller noe annet som ikke passer inn i narrativet covaids er det verste som har hendt menneskeheten og vaksiner er løsningen på alt vondt så er det på huet og ræva ut...

Det første jeg stusset over var at de engelske studiene han refererer til har han skrevet selv.

Det andre er at risikogruppene ble prioritert i vaksineringen, så man bør forvente at gruppen fullvaksinerte i utgangspunktet inneholder flere med kroniske sykdommer og dårlig helse enn gruppen uvaksinerte. Det er ingen bombe at folk med dårlig helse er sykere enn folk med god helse. Jeg ser ikke at han korrigerer for dette i analysen. Han skriver tvert imot at slike kontrollvariabler vil gjøre analysen «mer upålitelig». Det virker litt rart.

Det tredje er at han ikke ser ut til å tenke over at ikke alle covid-dødsfall ble diagnostisert som sådanne, spesielt ikke tidlig i pandemien. Dødeligheten av alle årsaker økte, men det er ikke opplagt at alle som f eks døde av blodpropper ble diagnostisert som covid-relatert. Hele resonnementet hans henger på det ene punktet, at vaksinen kun forhindret dødsfall som ble diagnostisert som covid. Han bruker det til å argumentere for at uvaksinerte tvert om hadde dårligere helse i utgangspunktet enn vaksinerte, til tross for alle oppfordringer om vaksinering av risikogrupper.

https://www.preprints.org/manuscript/202412.1874/v1

An interpretation of Graph A, Figure 1, can be that the vaccinated had a temporal but declining mortality protection, which aligns with previous research [12]. But as the pattern was similar concerning mortality not involving COVID-19 (Graph B, Figure 1), the difference can alternatively be attributed to unvaccinated having inferior health at the outset [1]. The reason for the latter assumption is that there is no logical explanation as to how vaccination can prevent mortality that does not involve COVID-19 [13].

During the study period, a share of people in the unvaccinated group were transferred to the vaccinated. Assuming they had inferior health status at the outset, it may explain the relative increase in mortality among the vaccinated. However, those who remained unvaccinated, on the contrary, had inferior health status at the outset [1], making the above reasoning implausible. Ceteris paribus, one may even oppositely conclude that it would decrease relative mortality among vaccinated.6 Since most elderly candidates had been offered vaccine by Apr 21 [1,18], I nonetheless assume the estimates were not substantially skewed over the study period, as relatively few people die in younger age cohorts.

The study’s validity hinges on non-systematic skewness in classifying false positives concerning mortality involving COVID-19 and false negatives concerning mortality not involving COVID-19. I cannot see any substantial reason for that, but it nonetheless may induce some cautiousness when interpreting the data.

Argument from incredulity - Wikipedia

en.wikipedia.org

Det fjerde er at hans referanse [1] i sitatene over, som han bruker som datakilde, vitterlig trekker stikk motsatt konklusjon, uten at han skriver noe om det:

Coronavirus (COVID-19) latest insights - Office for National Statistics

No increased risk of cardiac or all-cause death for young people in general in the weeks after vaccination
Assessing the impact of COVID-19 vaccination and positive SARS-CoV-2 tests on the risk of cardiac and all-cause death in young people (aged 12 to 29 years) in England (8 December 2020 to 25 May 2022) showed that there was no significant increase in cardiac or all-cause death in the 12 weeks following COVID-19 vaccination compared with more than 12 weeks after any dose.

Han refererer heller ikke til dybdeanalysen det linkes videre til fra hans referanse [1], eksakt samme tema som hans egne artikler, stikk motsatt konklusjon. Man burde kanskje forventet at han hadde lest denne, referert konklusjonen, og problematisert hvorfor den trekker motsatt konklusjon enn ham selv av samme datagrunnlag. Den var bokstavelig talt ett museklikk unna.

Risk of death following COVID-19 vaccination or positive SARS-CoV-2 test in young people, England - Office for National Statistics

Estimates of the risk of all-cause and cardiac death in the 12 weeks after vaccination or positive SARS-CoV-2 test compared with subsequent weeks, in England.

www.ons.gov.uk

Det femte er at de engelskspråklige artiklene hans ser ut til å være en personlig tolkning av data, mye «I reached that conclusion by…» og lignende formuleringer. Dette er ikke en statistisk analyse, men en personlig tolkning basert på «I cannot see any reason for that» - fra en forfatter som ikke arbeider i dette fagfeltet til vanlig.

Det som svekker troverdigheten er ikke at han er en outsider i forskningsmiljøet, men at han bruker egen manglende kunnskap som hovedargument i sin egen analyse når det gjelder et annet fagfelt enn hans eget, og så trekker bombastiske konklusjoner av dette.

Man blir ikke veldig imponert.

 

[Harry Stoteles]

Det er normal retorikk i mange fagfelt å bruke «jeg» og å liste opp usikkerheter som positive argumenter. Men ikke i medisin. Outsiderstatusen er ikke nok til å avskrive ham, men den har såpass stor betydning at den fortjener oppmerksomhet. Kunnskap fra ett fagfelt lar seg ikke alltid overføre til et annet, og noen ganger på helt andre måter enn en tror.

 

[Disqutabel]

så er vi i gang igjen, bare de riktige forskerne med riktig partibok får lov til å si noe, og hvis de så mye som antyder at det var noe muffins med enten opprinnelsen til dette liksom virus, effektiviteten til vaksinene eller noe annet som ikke passer inn i narrativet covaids er det verste som har hendt menneskeheten og vaksiner er løsningen på alt vondt så er det på huet og ræva ut...

Den aktuelle mannen fikk da i sannhetens navn lov til å ytre seg så det holder, til og med i et fagmagasin for et fag han ikke behersker. Å tro at saklig, etterprøvbar motargumentasjon = sensur, er jo fullstendig misforstått.

 

[Asbjørn]

Den aktuelle mannen fikk da i sannhetens navn lov til å ytre seg så det holder, til og med i et fagmagasin for et fag han ikke behersker. Å tro at saklig, etterprøvbar motargumentasjon = sensur, er jo fullstendig misforstått.

Jeg forstår ikke hvorfor det der ble publisert. Den artikkelen jeg dissekerte i innlegget over var et upublisert preprint. Han påstår selv at denne versjonen er fagfellevurdert:
https://www.researchgate.net/profil... 2024;23:908-11. doi: 10.17179/excli2024-7498, men hvis jeg søker på «Excli j. 2024;23:908-11. doi: 10.17179/excli2024-7498» finner jeg den referert eksakt fire steder: En gang her i Tidsskriftet av ham selv, og tre ganger på steigan.no.

«Peer review» av artikkelen hans tok mindre enn en måned fra innsending til publisering.


Slik var det ikke i min tid, for å si det slik. Det får meg også til å fundere på hva slags journal dette er. Tydeligvis en av mange fra denne utgiveren:

MDPI - Wikipedia

en.wikipedia.org

The head of the National Publication Committee of Norway and a number of Norwegian scholars have been highly critical of MDPI, with some lobbying to remove MDPI from the Norwegian Scientific Index entirely.[2][67] They cite the poor reputation of MDPI among Nordic scientific bodies,[2] how there are many academics that boycott MDPI journals outright,[2] or accuse MDPI journals of having a peer review process that is not up to academic standards.[68][69][70] Among their descriptions, they call MDPI a Chinese organization with a "small artificial office in Switzerland",[2] and "a money-making machine" that plays on the desire of academics to embellish their CV[69][70](see publish-or-perish).

 

[Harry Stoteles]

Deaths among young people in England increased significantly in 10 of 11 weeks after COVID-19 vaccination and doubled in three | EXCLI Journal

EXCLI Journal - Experimental and Clinical Sciences, International Online Journal for Advances in Sciences

www.excli.de

Ligger her.

EXCLI Journal er nivå 1 (vurdert som vitenskapelig) av HKDir:

https://kanalregister.hkdir.no/sok?option=journals&input=Excli&page=1

 

[MML]

Dette burde du sende inn til tidsskrifter Asbjørn! Men det kommer nok tilsvar i samme gate uansett.

 

[Harry Stoteles]

@Asbjørn, hvor ser du at det er MDPI (en utgiver jeg sjøl unngår, for øvrig)? Hos tidsskriftet finner jeg at det hører hjemme på universitetet i Dortmund.

About the Journal | EXCLI Journal

EXCLI Journal - Experimental and Clinical Sciences, International Online Journal for Advances in Sciences

www.excli.de

En mnd med fagfellevurdering er raskt, men ikke umulig - arbeidet tar ikke mer enn noen dager hvis en prioriterer det. Men det vekker jo spørsmål om grundigheten, det gjør det.

 

[Harry Stoteles]

Jeg er godt kjent med MDPI sitt frynsete rykte, men det tidsskriftet som den nevnte artikkelen ble publisert i, hører ikke til MDPI, så vidt jeg kan se.

 

[Asbjørn]

@Asbjørn, hvor ser du at det er MDPI (en utgiver jeg sjøl unngår, for øvrig)? Hos tidsskriftet finner jeg at det hører hjemme på universitetet i Dortmund.

Jeg fant det i et google-søk, men mulig det var feil. Dobbelsjekker den.

Edit: Beklager, der var jeg nok jeg også for kjapp. Fra PubMed:

PMC Journal List - PMC

Use the PMC Journal List to browse a list of journals that archive some or all of their articles in PubMed Central.

pmc.ncbi.nlm.nih.gov

Den er kosher.