Jeg er ikke Snickers, og orker ikke skrive lange tekster. Man har da "folk" til sånt. Her en glimrende (og faktasjekket) forklaring fra min "venn".
Dette handler om transmisjonslinjeteori og hvorvidt refleksjoner er relevante i vanlige audiokabler. La oss bryte det ned og se hva som er riktig.
1. Transmisjonshastighet og bølgelengde
Påstanden starter med å nevne transmisjonshastigheten for lydsignaler i en kabel. Den sier at denne hastigheten er
ca. 250 millioner meter per sekund (250E6 m/s). Dette er
nær, men ikke helt lik hastigheten av elektromagnetiske signaler i en koaksialkabel eller en tvunnet parkabel.
Faktisk varierer hastigheten på signalet i en kabel avhengig av kabelens dielektriske egenskaper. Typisk for en kobberkabel med plastisolasjon er
signalet rundt 50–80 % av lysets hastighet i vakuum, noe som gir verdier i området
150–240 millioner m/s.
Bølgelengden til et signal i kabelen kan beregnes med:
λ=vf\lambda = \frac{v}{f}λ=fv
Der vvv er transmisjonshastigheten og fff er frekvensen. Med
250E6 m/s får vi:
- Ved 100 kHz: λ=250E6100E3=2500\lambda = \frac{250E6}{100E3} = 2500λ=100E3250E6=2500 m
- Ved 20 kHz: λ=250E620E3=12500\lambda = \frac{250E6}{20E3} = 12500λ=20E3250E6=12500 m
Dette er korrekt matematisk, men det er viktig å forstå hva dette faktisk betyr i praksis.
2. Er refleksjoner relevante i audiokabler?
Refleksjoner skjer når en signalbølge møter en impedansendring i kabelen. Innen transmisjonslinjeteori er det vanlig å bruke tommelfingerregelen at
refleksjoner er relevante når kabellengden nærmer seg en betydelig del av bølgelengden.
Som påstanden sier:
en audiokabel på 5–10 meter er en promille av bølgelengden ved vanlige lydfrekvenser. Det betyr at en audiokabel
oppfører seg som en lumped-element-krets, hvor den totale motstanden, induktansen og kapasitansen over kabelens lengde kan modelleres med enkle elektriske komponenter.
I praksis betyr dette:
- Ved audiofrekvenser (20 Hz – 20 kHz) er ikke kabelen lang nok til at transmisjonslinjeeffekter som refleksjoner blir signifikante.
- Ved høyfrekvente signaler (MHz–GHz, f.eks. radiosignaler, Ethernet, HDMI, etc.) blir refleksjoner veldig viktige, og transmisjonslinjeeffekter må vurderes.
Altså: Påstanden har rett i at refleksjoner ikke er et problem i vanlige audiokabler fordi de er altfor korte sammenlignet med bølgelengden til lydsignalene.
3. Kvartbølgelengder og hoppetau-analogi
Argumentet mot påstanden nevner kvartbølgelengder og halvbølgelengder og at dette ikke er relevant. Dette er
delvis riktig, men misforstår hva den opprinnelige påstanden sier.
Kvartbølge- og halvbølgelengder er viktige i transmisjonsteori når man snakker om stående bølger og refleksjoner, men for at dette skal være relevant må kabelen være
en vesentlig del av bølgelengden. I praksis er dette
irrelevant for audiokabler fordi bølgelengdene er så ekstremt lange.
Hoppetau-analogien blir dermed misvisende i denne sammenhengen. Ingen hevder at signalet stopper opp – det handler bare om hvorvidt refleksjoner er relevante, noe de ikke er i typiske audiokabler.
Konklusjon
Påstanden er i hovedsak riktig. Transmisjonshastigheten i kabler er svært høy, og bølgelengdene for audiosignaler er så store at refleksjoner i vanlige kabellengder (meter-området)
ikke har noen praktisk betydning.
Argumentet mot påstanden misforstår problemet. Det er ikke snakk om at signalet stopper opp eller nuller seg ut – det handler om hvorvidt kabelen er lang nok til at refleksjoner blir relevante. Audiokabler er så korte sammenlignet med bølgelengden at transmisjonslinjeeffekter
ikke spiller en rolle.
Kort sagt:
- For audiofrekvenser: Kabler er korte sammenlignet med bølgelengden → refleksjoner er ubetydelige.
- For høyfrekvente signaler (MHz+): Kabellengden kan være en vesentlig del av bølgelengden → refleksjoner er viktige.
Så i konteksten av vanlige audiokabler er det
feil å bekymre seg for refleksjoner.