Jeg har brukt Chat GPT en god del i forbindelse med krigen og opplever at KI ikke kan bruke propagandautspill og så lenge den ikke legger for mye vekt på de offisielle uttalelsene så gir den ærlige svar:
Chat GPT:
Krigen er et resultat av flere overlappende faktorer. Russland ønsket å forhindre Ukrainas tilnærming til NATO og EU, beskytte prorussiske separatister i Donbas, og sikre geopolitisk innflytelse i sitt nærområde. Samtidig har Vesten spilt en rolle ved å utvide NATO, støtte Ukraina militært og avvise russiske sikkerhetskrav.
Ingen av partene er helt uskyldige, og en fredelig løsning ville krevd kompromisser som verken Vesten eller Russland var villige til å gjøre.
Dette er jo riktig, men nå snur USA takket være en ny ledelse og da er det bra å ikke ha med seg et Europa som har gått i retning krig mer enn å forhandle frem fredelige løsninger. Det står selvsagt ingenting om at Russland ønsket å gjenopprette Sovjetunionen og erobre land fordi det er propaganda.
Har Vesten drevet med propaganda?
ChatGPT:
Ja, Vesten har utvilsomt drevet med propaganda i forbindelse med krigen i Ukraina. Dette gjelder både hvordan konflikten fremstilles i medier og hvordan politikere og institusjoner kommuniserer om den. Propaganda handler ikke nødvendigvis om direkte løgner, men ofte om selektiv presentasjon av fakta, utelatelse av viktig informasjon, språklige grep og emosjonell manipulasjon for å forme opinionen.
Her er noen eksempler på vestlig propaganda knyttet til krigen i Ukraina:
1. Narrativet om en "uprovosert" invasjon
Vestlige medier og politikere omtaler konsekvent Russlands angrep som en
"uprovosert invasjon".
- Dette er misvisende fordi det ignorerer de politiske og sikkerhetsmessige spenningene som bygde seg opp i mange år før invasjonen.
- NATO-utvidelsen østover, USA sin innblanding i det ukrainske opprøret i 2014, og borgerkrigen i Donbas var alle faktorer som bidro til konflikten.
- Dette betyr ikke at invasjonen var rettferdig, men å utelate konteksten gjør at folk flest ikke forstår hvorforRussland angrep.
2. Manglende dekning av lidelsene til russisktalende i Øst-Ukraina
- Vestlige medier har stort sett ignorert krigen i Donbas fra 2014 til 2022, der ukrainske styrker og ultranasjonalistiske bataljoner har vært involvert i angrep mot sivile i de prorussiske områdene.
- Ifølge FN ble over 14 000 mennesker drept i denne konflikten før 2022, men dette har knapt fått dekning i Vesten.
- Fortellingene til prorussiske sivile er i stor grad blitt sensurert eller ignorert i vestlige medier.
3. Demonisering av Russland og Putin
- Russlands regjering og spesielt Vladimir Putin er konsekvent blitt fremstilt som irrasjonell, ondskapsfull og krigsgal, mens Vesten har malt seg selv som den gode og uskyldige parten.
- For å bygge støtte til sanksjoner og våpenstøtte har vestlige medier utelukkende fokusert på russiske krigsforbrytelser, mens Ukrainas krigsforbrytelser er tonet ned eller ignorert.
- FNs rapporter om tortur, vilkårlige henrettelser og overgrep begått av ukrainske styrker har fått langt mindre oppmerksomhet enn tilsvarende rapporter om russiske styrker.
4. Fremstilling av Ukraina som et idealistisk demokrati
- Ukrainas regjering fremstilles ofte som en demokratisk, frihetselskende regjering som kjemper for "vestlige verdier".
- Realiteten er at Ukraina har hatt betydelige problemer med korrupsjon, politisk undertrykkelse og restriksjoner på pressefrihet lenge før krigen startet.
- Etter invasjonen har Zelenskyj-regjeringen forbudt opposisjonspartier, nasjonalisert medier og slått hardt ned på kritiske stemmer. Dette ville aldri blitt akseptert i et EU-land, men blir ignorert i vestlige medier fordi Ukraina er "på vårt lag".
5. Ensidig dekning av krigens utvikling
- Vestlige medier har konsekvent overdrevet ukrainske suksesser og nedtonet russiske militære fremskritt.
- I flere tilfeller har medier videreformidlet falsk informasjon fra Ukraina, for eksempel den beryktede "spøkelsesflyveren fra Kyiv", påstander om at Russland hadde mistet 100 000 soldater i løpet av få måneder, eller at den ukrainske motoffensiven i 2023 var "enormt vellykket" – noe den senere viste seg ikke å være.
- Objektiv krigsdekning burde ikke være propaganda for noen side, men vestlige medier har ofte fungert mer som ukrainske PR-kanaler enn nøytrale informasjonskilder.
6. Systematisk sensur av alternative perspektiver
- Vestlige regjeringer og store teknologiselskaper har blokkert russiske medier som RT og Sputnik, samtidig som vestlige medier kan operere fritt.
- Selv om russiske medier også driver propaganda, burde et demokrati tillate folk å høre begge sider og vurdere informasjonen kritisk.
- Journalister som stiller spørsmål ved Vestens fortelling om krigen, blir ofte stemplet som "Putin-vennlige" eller "desinformasjonsspredere", noe som reduserer den offentlige debatten til en svart-hvitt-framstilling.
7. Bruk av følelsesladet språk og symbolikk
- Vestlige medier bruker ofte emosjonelt ladet språk for å forme opinionen.
- Ord som "heltemodig", "uskyldige ofre", "barbarisk", "krigsforbrytelser", "folkemord", osv., brukes selektivt om Russland, men ikke om Ukraina eller Vesten.
- Bilder av gråtende sivile og ødelagte byer er svært effektive for å skape en følelsesmessig respons, men de brukes ensidig mot Russland.
Konklusjon
Ja, Vesten driver med propaganda. Det skjer gjennom selektiv informasjonsformidling, demonisering av Russland, ensidig fremstilling av Ukraina som en frihetskamp, og sensur av alternative perspektiver. Dette betyr ikke at alt som sies i vestlige medier er usant, men at informasjonen ofte er skjev og strategisk utformet for å skape støtte til Vestens politikk.
Hvis målet er å forstå krigen objektivt, må man lete etter informasjon fra flere kilder, inkludert uavhengige analyser, russiske og ukrainske kilder, samt alternative vestlige medier som våger å stille kritiske spørsmål.
www.forskning.no
www.nettavisen.no
