Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Proethifi]

Skjønner dem godt, etter mitt møte med hermeneutisk deduktiv metode ellerhvaf*endetnåhet

Har hatt ett fag med den metoden der, hvor jeg prøvde å kaste David Hume og empirisk vitenskaps teori imot den, fikk bare beskjed om å slette mitt innlegg om Hume i min oppgave…..

A Treatise of Human Nature - Wikipedia

en.m.wikipedia.org

 

[skranglefant]

Tror jeg fikk 2.5 på ExPhil høstsemesteret 1986. Da var det vel kun hele og halve karakterer og null desimalfnuttenutting derimellom. Trur eg.
Etter det har jeg aldri vurdert å nærme meg Blindern Har ikke engang tatt buss eller bane forbi stedet

Anfinn Stigens forelesninger i Chateau Neuf var likevel absolutt hørverdige.

 

[Proethifi]

Tror jeg fikk 2.5 på ExPhil høstsemesteret 1986. Da var det vel kun hele og halve karakterer og null desimalfnuttenutting derimellom. Trur eg.
Etter det har jeg aldri vurdert å nærme meg Blindern Har ikke engang tatt buss eller bane forbi stedet

Anfinn Stigens forelesninger i Chateau Neuf var likevel absolutt hørverdige.

Nasjonalbiblioteket

www.nb.no

Tvi tvi!

 

[skranglefant]

Nasjonalbiblioteket

www.nb.no

Tvi tvi!

Jeg har 2 bind. Slår jeg nb.bo ?

 

[Hønndjevelen]

Jeg har 2 bind. Slår jeg nb.bo ?

Så du tror bøker er som vinylplater?
Etter å ha lest den noen ganger er bokstavene så slitte at du må ha nytt X for å kunne nyte den som første gangen

 

[skranglefant]

Så du tror bøker er som vinylplater?
Etter å ha lest den noen ganger er bokstavene så slitte at du må ha nytt X for å kunne nyte den som første gangen

Du har ikke hørt om dobbeltalbum?

 

[Odd J]

Tror jeg fikk 2.5 på ExPhil høstsemesteret 1986. Da var det vel kun hele og halve karakterer og null desimalfnuttenutting derimellom. Trur eg.
Etter det har jeg aldri vurdert å nærme meg Blindern Har ikke engang tatt buss eller bane forbi stedet

Anfinn Stigens forelesninger i Chateau Neuf var likevel absolutt hørverdige.

Jeg startet også på exphil høsten 86. Vi satt nok på de samme forelesningene den gangen. Memories..

 

[xerxes]

Det er det helt sikkert, det er også nok av eksempler på neglisjert og underprioritert i de sentrale strøk på Østlandet. Spør alle som er avhengig av kollektivtransport, jeg har eksempelvis pendlet med Østfoldbanen en del år. En ren fryd hvordan alt går på skinner, selvsagt på bekostning av alle nordpå.

Da kan vi også nevne Vestfold-banen.
Trenger nye tog, skinner OG pålitelighet.

 

[weld77]

De fleste har vel fått med seg Elon Musk og DOGE i USA og det kan man jo tenke sitt om. Men hva om noe tilsvarende, i en mild variasjon, hadde skjedd her på berget? Nå har jeg aldri jobbet innen offentlig forvaltning, men jeg har stundom lurt på hva for eksempel en ansatt i Plan og Bygg i Oslo Kommune tenker når det er en reguleringssak om et boligkvartal i Oslo som er på andre eller tredje eller fjerde året. Enkelte saker tar nesten like lang tid som det tok å utkjempe andre verdenskrig. Finnes det noen refleksjon over "hva i helvete er det vi driver med?" eller tenker man i en slik stilling at man bedriver stor samfunnsnytte ved å trenere, innvende og saksbehandle, ta innspill fra berørte parter og i praksis trenere i det nær uedelige? Det er langt på vei en offentlig hemmelighet at når det nærmer seg fristen på 12 uker så sender de en eller annen merknad som gjør at fristen på 12 uker begynner på nytt (ellers kan de ikke ta byggesakgsgebyr som er etatens største eksterne finansieringskilde). Man trenger ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å se de åpenbare problemene her.

Etter at John F. Kennedy lanserte ideen om å sette en mann på månen tok det ca 9 år før Neil Amstrong gjorde det. Det er tre år raskere enn den raskeste byggingen av en høyspentlinje i Norge. fra ide til ferdig Neppe til noens overraskelse så jobber jeg innen området bank/finans/forsikring. Spesielt etter 2008 og finanskrisen så har vi blitt utsatt for en tsunami av reguleringer. Jeg kunne si antall ansatte i sjappa som på et gitt tidspunkt jobbet kun med en del av dette men ingen ville trodd meg så jeg lar være. Antall ansatte som jobber med å håndtere og/eller skape friksjon øker stadig og kostnadene ved dette dyttes i siste instans rimelig nok over på kundene.

Som nevnt ander steder så virker det, i alle fall tilsynelatende, at det i EU har synket inn en slags erkjennelse av at man som en sum av gode intensjoner har endt opp med å regulere ting til døde. 2/3 av bedrifter i EU oppgir reguleringer som det største hinderet for investeringer og satsinger (energipriser er nr 2). Om noe kommer til å endre seg her gjenstår å se - veldig mye av mulighetene til å trenenere er lovfestet og det er et tårn av muligheter for å forsinke en eventuell beslutning så det er ikke spesielt enkel materie å manøvrere i og det har over tid dukket opp et helt økosystem både i det offentlige og private som lever av og for nettopp slike hindringer og som ikke er spesielt hyppe på at noe skal endres.

Case in point: For snart fire år siden så fikk vi et varsel om at vi måtte bidra økonomisk til opparbeidig av fortau i gata her pga fortettelse. Det har vært en del bråk og klarging rundt dette og sakskomplekset fikk etter hvert politisk oppmerksomhet i Oslo. Nå etter fire år så har jeg fortsatt ikke den fjerneste anelse om hva som skjer. Skal vi betale vår andel? Blir det en ordning med kostnadsdeling der kommunen tar en del av regningen? Er selve kravet ugylding grunnet ymse formaltieter? Blir det en slags minimumsløsning istedenfor den maksimumsløsningen kommunen først foreslo (som hevdes umulig gjennoimføre) og så burtetter. Oslo kommune har altså brukt over fire år på ikke å klare å konkludere i det som må være en relativt enkel sak. Hvor mange kvinne- og mannetimer som er brukt på disse sakene aner jeg ikke, men det kan neppe være langt unna hva det ville koste å bare bygge fortuene i utgangspunktet.

 

[Poirot]

«Geir» fikk betalt for å kaste ball på kontoret i ni måneder

I boken «Vi med master» forteller nyutdannede om sine tragikomiske, første møter med arbeidslivet.

www.aftenposten.no

 

[weld77]

«Geir» fikk betalt for å kaste ball på kontoret i ni måneder

I boken «Vi med master» forteller nyutdannede om sine tragikomiske, første møter med arbeidslivet.

www.aftenposten.no

Jeg ventet lenge på at den boken faktisk skulle komme ut, noe den aldri gjorde. Fritt etter hukommelsen fordi forfatteren faktisk fikk seg en jobb. Linken din er fra 2017.

De fleste av mine kompiser jobber eller har jobbet innen offentlig forvaltning og de jobber betydelig mer og mer intensivt enn hva jeg selv gjør i det private. Når vi er på guttetur en oval weekend er jeg den eneste som ikke har med jobb-Pc. Samboeren min jobber også i staten og har en langt mer intensiv dag enn hva jeg har, hun kan også finne på å jobbe kveldstid og i helgene noe jeg mer eller mindre aldri gjør. Jeg kan slumpe til å jobbe litt kveld om noe skjer i USA-tid, men da er det typsik noen få minutter for å håndtere noe akutt, i helgen jobber jeg aldri.

Rent anekdotisk følger jeg et par forum og lignende i USA og det er en viss entusiasme for dette DOGE-opplegget selv fra folk som ikke har spesielt mye sansen for Trump. Det er mye historier fra folk som en eller annen gang har jobbet på et offentlig kontor uten egentlig å gjøre noesomhelst. Jeg er i utgangspunktet ganske skeptisk til folk som aldri har jobbet i det offentlige men er hellig overbeviste om at det er en feriekoloni befolket av udugelige ansatte, men det er også vanskelig å tro at alt som kommer frem fra folk som faktisk har gjort det er fri dikting. Jeg jobber i det private og det er mye rart der også, men det er i det minste ikke på skattebetalerenes regning.

 

[Bx]

Jeg ventet lenge på at den boken faktisk skulle komme ut, noe den aldri gjorde. Fritt etter hukommelsen fordi forfatteren faktisk fikk seg en jobb. Linken din er fra 2017.

De fleste av mine kompiser jobber eller har jobbet innen offentlig forvaltning og de jobber betydelig mer og mer intensivt enn hva jeg selv gjør i det private. Når vi er på guttetur en oval weekend er jeg den eneste som ikke har med jobb-Pc. Samboeren min jobber også i staten og har en langt mer intensiv dag enn hva jeg har, hun kan også finne på å jobbe kveldstid og i helgene noe jeg mer eller mindre aldri gjør. Jeg kan slumpe til å jobbe litt kveld om noe skjer i USA-tid, men da er det typsik noen få minutter for å håndtere noe akutt, i helgen jobber jeg aldri.

Rent anekdotisk følger jeg et par forum og lignende i USA og det er en viss entusiasme for dette DOGE-opplegget selv fra folk som ikke har spesielt mye sansen for Trump. Det er mye historier fra folk som en eller annen gang har jobbet på et offentlig kontor uten egentlig å gjøre noesomhelst. Jeg er i utgangspunktet ganske skeptisk til folk som aldri har jobbet i det offentlige men er hellig overbeviste om at det er en feriekoloni befolket av udugelige ansatte, men det er også vanskelig å tro at alt som kommer frem fra folk som faktisk har gjort det er fri dikting. Jeg jobber i det private og det er mye rart der også, men det er i det minste ikke på skattebetalerenes regning.

Det er nok mye rart i de aller fleste store systemer.

 

[Tweedjakke]

Men hva om noe tilsvarende, i en mild variasjon, hadde skjedd her på berget?

Det er openbert noko riv ruskande gale, ikkje nødvendigvis med talet på tilsette, men med saksflyten. Det er jo ingen grunn, utover den openberre eigeninteressa i ein kvar byråkratisk institusjon, i å ha eit berg av saker «i behandling» til ei kvar tid.

Men det høyrest litt ut som dette kan vera eit slags stordriftsproblem, også?

 

[Hønndjevelen]

Det er nok mye rart i de aller fleste store systemer.

På en større industribedrift på mitt hjemsted fikk en kompis sommerjobb. Han fikk beskjed om å melde seg for formann "Jensen"
"Jensen" sa han ikke hadde bruk for han og ba han melde seg til noen andre.
Kompisen min gjorde stort sett ikke annet den sommeren enn å stemple inn, finne en rolig krok der han leste magasiner og halvsov.
Da tiden var over og administrasjonen ga ham oppgjøret ble han spurt om han var interessert å jobbe neste sommer også
Han hadde ingen negative bemerkninger fra noen og han hadde stemplet inn 'on time' hver dag.

 

[weld77]

Det er nok mye rart i de aller fleste store systemer.

Ja det er det definitivt. Jeg tror at de langt fleste som jobber i et eller annet system er både temmelig hardtarbeidende og pliktoppfyllende, men det er også et relevant spørsmål om selve systemet er konstruktivt. Jeg vet ikke hvor mange som har blitt ansatte i en eller annen variant av "bærekraftansvarlig" de siste 10 årene her i landet men jeg er veldig sikker på at vedkommendes fakiske output er i området "svært lav til ingen verdens ting". Det er et fint eksempel på en eller annen greie som bare oppstår uten at noen stiller speiselt mange spørsmål med hva som egentlig er vitsen og så baller det på seg og ingen vil jo være så bakstreverske at de er i mot bærekraft.

For et eksempel i større skala så er det bare å se på Equinor. De skulle bli så grønne og fine at det ikke var måte på. Alle investrorer skjønte jo at dette var stupdumt og på siste kapitalmarkedsdag så kunne selskapet knappest nok snakke den grønne satsingen nok ned. Den skulle kuttes massivt fordi den ikke er lønnsom, noe den aldri har vært men tidsåden var en gang hva den var og man skulle late som om man skulle bli grønn. Dersom Equinor ble delt i en grønn og en brun del så måtte man være alvorlig hjerneskadet for å investerte i den grønne delen. Men så lenge hele verden later som de er opptatte av bærekraft og dets like så må man late som man er med på den dansen helt til virkeligheten banker på døren og man kan returnere til det man egentlig drev med.

 

[weld77]

Det er openbert noko riv ruskande gale, ikkje nødvendigvis med talet på tilsette, men med saksflyten. Det er jo ingen grunn, utover den openberre eigeninteressa i ein kvar byråkratisk institusjon, i å ha eit berg av saker «i behandling» til ei kvar tid.

Men det høyrest litt ut som dette kan vera eit slags stordriftsproblem, også?

En av mine bekjente har "byttet side" fra det offentlige til om ikke det private så i alle fall det mer markedsorienterte (vi er i elkraftsektoren her). Det er lett fascinerende å se hvor raskt synet på og forherligenlsen av "systemet" endret seg når vedkommende fikk se det fra den andre siden.

 

[MML]

De fleste har vel fått med seg Elon Musk og DOGE i USA og det kan man jo tenke sitt om. Men hva om noe tilsvarende, i en mild variasjon, hadde skjedd her på berget? Nå har jeg aldri jobbet innen offentlig forvaltning, men jeg har stundom lurt på hva for eksempel en ansatt i Plan og Bygg i Oslo Kommune tenker når det er en reguleringssak om et boligkvartal i Oslo som er på andre eller tredje eller fjerde året. Enkelte saker tar nesten like lang tid som det tok å utkjempe andre verdenskrig. Finnes det noen refleksjon over "hva i helvete er det vi driver med?" eller tenker man i en slik stilling at man bedriver stor samfunnsnytte ved å trenere, innvende og saksbehandle, ta innspill fra berørte parter og i praksis trenere i det nær uedelige? Det er langt på vei en offentlig hemmelighet at når det nærmer seg fristen på 12 uker så sender de en eller annen merknad som gjør at fristen på 12 uker begynner på nytt (ellers kan de ikke ta byggesakgsgebyr som er etatens største eksterne finansieringskilde). Man trenger ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å se de åpenbare problemene her.

Etter at John F. Kennedy lanserte ideen om å sette en mann på månen tok det ca 9 år før Neil Amstrong gjorde det. Det er tre år raskere enn den raskeste byggingen av en høyspentlinje i Norge. fra ide til ferdig Neppe til noens overraskelse så jobber jeg innen området bank/finans/forsikring. Spesielt etter 2008 og finanskrisen så har vi blitt utsatt for en tsunami av reguleringer. Jeg kunne si antall ansatte i sjappa som på et gitt tidspunkt jobbet kun med en del av dette men ingen ville trodd meg så jeg lar være. Antall ansatte som jobber med å håndtere og/eller skape friksjon øker stadig og kostnadene ved dette dyttes i siste instans rimelig nok over på kundene.

Som nevnt ander steder så virker det, i alle fall tilsynelatende, at det i EU har synket inn en slags erkjennelse av at man som en sum av gode intensjoner har endt opp med å regulere ting til døde. 2/3 av bedrifter i EU oppgir reguleringer som det største hinderet for investeringer og satsinger (energipriser er nr 2). Om noe kommer til å endre seg her gjenstår å se - veldig mye av mulighetene til å trenenere er lovfestet og det er et tårn av muligheter for å forsinke en eventuell beslutning så det er ikke spesielt enkel materie å manøvrere i og det har over tid dukket opp et helt økosystem både i det offentlige og private som lever av og for nettopp slike hindringer og som ikke er spesielt hyppe på at noe skal endres.

Case in point: For snart fire år siden så fikk vi et varsel om at vi måtte bidra økonomisk til opparbeidig av fortau i gata her pga fortettelse. Det har vært en del bråk og klarging rundt dette og sakskomplekset fikk etter hvert politisk oppmerksomhet i Oslo. Nå etter fire år så har jeg fortsatt ikke den fjerneste anelse om hva som skjer. Skal vi betale vår andel? Blir det en ordning med kostnadsdeling der kommunen tar en del av regningen? Er selve kravet ugylding grunnet ymse formaltieter? Blir det en slags minimumsløsning istedenfor den maksimumsløsningen kommunen først foreslo (som hevdes umulig gjennoimføre) og så burtetter. Oslo kommune har altså brukt over fire år på ikke å klare å konkludere i det som må være en relativt enkel sak. Hvor mange kvinne- og mannetimer som er brukt på disse sakene aner jeg ikke, men det kan neppe være langt unna hva det ville koste å bare bygge fortuene i utgangspunktet.

Jeg tror de fleste må være enig i at man bør redusere meningsløse jobber i det offentlige og at reguleringer er blitt stadig mer kompliserte, til dels selvmotsigende og enkelte ganger hemmende for det opprinnelige formålet. Slike problemer passer godt for omfattende utredninger og i vår del av verden, tverrpolitiske reformer. Det passer ikke for å gjøre vilkårlige kutt med motorsag som DOGE. I norske forhold ville dette bety å avslutte bistand på dagen, legge ned NAV og si opp ansatte da det er for dyrt osv. Nå er det jo litt andre forhold i amerikansk arbeidsliv enn det vi er vandt til her hjemme, men allikevel er det merkelig om dette ikke vil bety vesentlige redusert kvalitet på det offentlige som den vanlige amerikaner eller resten av verden vil merke godt. Mulig at en sjekk i postkassen på andelen av besparelsen vil bidra til å øke oppslutningen om kuttene, men slik de turer frem vil det overraske meg stort om man ikke snart heller får en reality check.

 

[Tweedjakke]

En av mine bekjente har "byttet side" fra det offentlige til om ikke det private så i alle fall det mer markedsorienterte (vi er i elkraftsektoren her). Det er lett fascinerende å se hvor raskt synet på og forherligenlsen av "systemet" endret seg når vedkommende fikk se det fra den andre siden.

Ja.

Det kan sjølvsagt vera noko i det du seier: alle som saka vedkjem (i tredje orden) skal høyrast, og det skal gjerne innom politisk nivå mange gonger. Dessutan er det uante klagemoglegheiter når alt ikkje går slik nokon av partane ønskjer seg.

Ta saka med eitt eller to dass på ein ørliten rutebåt i Nord-Trøndelag (eit par sider bak i tråden):

Sjøfartsdirektoratets krav om to toaletter kan stoppe ny hurtigbåt i Trøndelag

Den lille hurtigbåten «Metro Lekafjord» har bare ett toalett, men Sjøfartsdirektoratet krever to. Det kan stoppe selskapets planer for rutekjøring langs norskekysten.

www.nrk.no

Her er det tydelegvis klare (og rasjonelle) krav, men reiar ønskjer seg unnatak frå eitt (sikkert aktverdig grunn). Så utrustar dei båten i tråd med sine ønskjer, søkjer om dispensasjon og får nei. Frå starten av prosjektet til svaret kjem, er tida ca. eitt år. Om det kjem av ein ikkje kan søkja med utgangspunkt i planteikningar, men berre med ferdig båt, veit eg ikkje. Så, etterpå, når svaret ikkje er tilfredsstillande, så vert det klaga oppover, akkompagnert av oppslag i media om den byråkratiske firkantheita i direktoratet.

Når det skal akkederast på alt i det uendelege, er det ikkje rart at ting tek tid.

Edit:

Reaksjoner på at Sjøfartsdirektoratet krever to toaletter i hurtigbåten Metro Lekafjord i Trøndelag

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) må nå svare i Stortinget på hvorfor Sjøfartsdirektoratet krever to toaletter om bord i den lille hurtigbåten «Metro Lekafjord».

www.nrk.no

Edit:

Eit døme på kompleksitet: strandsona. Ingen skal «eigentleg» byggja der, men mange får lov berre dei spør på rett måte. Tydeligvis.

450 fotballbaner med strandsone forsvinner årlig

Strandsonen i Norge er under angrep. NRK kan nå avsløre at et område større enn en fotballbane er blitt nedbygd – hver dag – i 20 år.

www.nrk.no